Dette er ikke et impedansematchet grensesnitt, så ideelt har man lav utgangsimpedans på kilden og høy inngangsimpedans på preamp. Tilsvarende mellom preamp og effektforsterker; lav utgangsimpedans på preamp og høy inngangsimpedans på effektforsterker. Da vil det ikke gå noe særlig strøm gjennom, bare et spenningssignal, og grensesnittet blir ikke spesielt følsomt for kabling og lignende detaljer.
Med en "passiv preamp" (anførselstegn fordi det jo ikke er noen forsterker inni, bare en inngangsvelger og en passiv volumkontroll) vil frekvensgangen gjennom avhenge av volumpot'en og egenskapene til kablingen. Motstanden i volumpot'en og kapasitansen i signalkabelen vil skape et førsteordens lavpassfilter (RC), og knekkfrekvensen vil avhenge av hvor volumkontrollen står, hva slags kabel som brukes, og hvor lang den er.
Det hele vil være ned -3 dB ved denne frekvensen:
Fordelen er jo at det ikke er noen aktive komponenter som kan skape støy og forvrengning, men inngangsimpedansen til "preamp'en" vil også avhenge av hvor volumkontrollen står. Da er det ikke noe merkelig i at kilden begynner å forvrenge når volumkontrollen passerer en gitt posisjon. Det skjer når inngangsimpedansen har blitt så lav at kilden ikke lenger greier å levere nok strøm. Du vil få minst diskanttap med en volumpot med lav verdi (f eks 10 kOhm), men da blir også inngangsimpedansen lavest og belastningen på kilden høyest, så den vil begynne å forvrenge tidligere enn med en volumpot med høyere verdi - som igjen vil gi mer diskanttap og kreve kortere kabler. Pick your poison.
Tilsvarende ting skjer på utgangen av "preampen", hvor utgangsimpedansen blir nokså høy. Da får man et nytt RC-filter som ruller av høye frekvenser, spesielt hvis det også er en inngangskondensator på effektforsterkeren, og overføringen blir ganske sårbar for innstrålt støy. Igjen blir frekvensgangen avhengig av hvor volumkontrollen står.
Hvis du har tenkt å demonstrere for deg selv og for mistenkte "kabelfornektere" at lyden endrer seg ved bytte av signalkabel, vil dette være en god mulighet til å gjøre nettopp det. Hvis du absolutt vil ha en sånn, men likevel ha noenlunde samme signal ut som inn, pass på at kilden har lav utgangsimpedans og kan levere nok strøm, for den blir nødt til å drive hele overføringen. Kilder med rør i utgangstrinnet er neppe en god match. Bruk også kortest mulige kabler, helst bare noen centimeter, med lav kapasitans og god skjerming hele veien. Høy inngangsimpedans på effektforsterkeren er heller ikke så dumt.
Edit: Det over gjelder for resistive volum-pot'er. Jeg ser at den Opera Consonance i stedet har en
trafo-basert volumkontroll, som delvis omgår problemet med volumavhengig inngangs- og utgangsimpedans. Derimot kan du oppleve at trafokjernen går i metning og tilfører forvrengning i stedet når signalnivået blir for høyt for den, spesielt i bassen. Den forvrengningen vil domineres av tredjeordens, så det vil være en viss kompresjon som kan oppleves som "dynamisk" (selv om den er det motsatte). Dessuten vil det jo være en induktans i de spolene, sånn at du også får et førsteordens høypassfilter (RL) i serie med signalet. Generelt vil en trafo-basert løsning få problemer med dyp bass. Om det er tilfelle her aner jeg rett og slett ikke. Audio-trafoer er et stort tema i seg selv. Grunnen til at de ikke brukes mer er at de er ganske problematiske komponenter som lett farger lyden en hel del.
http://www.opera-consonance.com/products/REFERENCE13.htm
http://www.6moons.com/audioreviews/opera/passive.html
http://www.jensen-transformers.com/an/Audio Transformers Chapter.pdf