Parallell/Seriekobling av mange drivere

[Pedal]

Hvordan kobler man mange drivere i en høyttaler?

Det er 3 prinsipper:

• Alle elementer i parallell
• Alle elementer i serie
• Gruppekobling (kombinasjon av parallell/serie - flere varianter avhenging av antall)

Et forsømt tema
Ovennenvte er allment kjent, men debatten går stort sett på det impedansmessige, som er enkel matematikk. Ingen som seriøst drøfter om det er hørbare forskjeller.

Det nærmeste jeg finner er en 2009-tråd her på Sentralen, hvor jeg luftet samme problemstilling, og fikk flere interessante svar.
LINK: https://www.hifisentralen.no/forumet/threads/merkelig-uttalelse-om-bi-wiring-av-h%C3%B8yttalere.32287/post-657209

Om parallellkobling kontra seriekobling: Tenk deg en linjekilde med 12 mellomtoneelementer (som mine). Med seriekobling vil det gå en leder til plussterminalen på det øverste elementet, og en leder til minusterminalen på det nederste elementet. Så vil det være "jumpers" mellom hvert element nedover, fra minus til pluss. Problemet her er at signalet må gjennom spolen i det første elementet, før det kommer til neste element, osv. I sum blir det en krets med 12 spoler i serie! En høyttalerspole er langt fra lineær, spesielt ikke når den "jobber". Signalet forringes jo flere elementer man har i serie. Normalt har de fleste høyttalere allerede en spole i delefilteret. Kombinert da med seriekoblede basser, så kan det bli "ille". Kjører man aktiv deling så er man jo kvitt delefilterspolen, forresten.

"Problemet" med å parallellkoble flere elementer er at impedansen halveres. De fleste elementer er 8 ohm. 2 i parallell blir 4ohm, hvilket er greit i de fleste sammenhenger. Men 4 stk gir kun 2 ohm, osv. Jo flere elementer jo vanskeligere belastning på forsterkeren. I mitt system løste jeg dette med spesialbestilte basselementer fra BEYMA (Tangen Audio-Video) på ca 20ohm. 7 stk i parallell blir da ca 2,86 ohm.
I mellomtonen er det 12 x 40ohm = 3.3ohm i parallell. Sist men ikke minst bruker jeg selvsagt Dynamic Precision effektforsterkere. De trekker det meste.

Mine linjekilder med hhv 12 og 7 elementer er således parallellkoblet fra høyttalerterminalen. Disse er dog koblet til forsterkeren med "kun" en kabel. Generelt tror jeg ikke dette med EMF er så ille imellom 2 like elementer. Jeg tipper dette mest er et hørbart problem i en typisk 2-veis høyttaler, hvor EMF fra bassen påvirker diskanten.

Har verden utviklet seg siden 2009? Er det noen her inne som har forsket på det lydmessige aspektet herom?

 

[The Shy]

Så lenge det ikke faller mye under 3,5 ohm så er parallell helt greit. Har selv brukt serie / parallell uten at det har ført til vansker. Enkelte elementer har for stor forskjell på fs. da kan vel seriekobling føre til enkelte problemer

 

[Pedal]

Så lenge det ikke faller mye under 3,5 ohm så er parallell helt greit. Har selv brukt serie / parallell uten at det har ført til vansker. Enkelte elementer har for stor forskjell på fs. da kan vel seriekobling føre til enkelte problemer

Ja, forutsatt at forsterkeren er kapabel, så ansees parallell som det optimale. Hvert element drives individuelt og direkte av forsterkeren.

Med seriekobling passerer signalet spolen i de andre elementene, og det akkumuleres forvrengning. Noen som har målt på dette?

 

[Kalle Klovn]

Jeg har brukt kombinasjon av serie/parallell i 4 par med linjekilder fra 9 til 20 elementer (pluss diskant). Jeg tror utfordringene med varierende fs etc er litt akademiske da man i praksis også jevner ut med flere elementer. Har brukt konfigurasjonene 3s*3p, 5s*4p, 3s*6p. Har ikke opplevd vesentlige avvik fra den ene til den andre høyttaleren. Samtidig så har jeg også delt disse i bunn slik at jeg i praksis har operert langt over fs. For basstårn har jeg brukt 2s*2p med kvalitetsdrivere (ScanSpeak 32w4878T00).

 

[na_X]

I gitarkabinetter så er gruppekobling blitt brukt i mange år, da også to forskjellige elementer montert i kryss for å få dybden fra det ene og sparkling highs av det andre og kombinere egenskaper så man får det beste av de to sammen.