Diverse Påstand: Dagens hi-fi låter hardt og klinisk

[janfrt]

Gammelt tema, men det er ikke uten grunn at det kommer opp igjen og igjen.

Selv har jeg skiftet inn og ut og skiftet igjen, forsterkere og høyttalere, platespillere, elementer og stifter, utskjelte CD-spillere, DACer og you name it i 40 år i utallige kombinasjoner. Her gjelder det å raske på før man blir dævvhørt!

I dag har jeg tre anlegg og alle kjennetegnes av at de består av en eller flere vintage-komponenter. De har blitt satt sammen gjennom prøving og feiling. Kona, barna, venner og andre har lyttet gjennom de forskjellige kombinasjonene og vi har kommet frem til kombinasjoner som så langt er vellykket. Men, det er bare å fortsette.

Poenget er å prøve seg frem hvis man har muligheten til det. Testresultater i form av målinger er kun veiledende.

Hearing is believing.

 

[Delle]

Om ikke annet så var ihvertfall nostalgien bedre før.

Mvh

 

[Voff]

Virkeligheten låter "hardt og klinisk". Jeg er ikke enig i ordbruken; si heller at det låter åpent og slankt. Hør på virkelig gode hodetelefoner, slik som f.eks Stax bedre, og hør hvordan bass høres når den ikke er farget av rommet. Det er forøvrig bare tull at man trenger digre høytalere for å få god lyd. For å få dyp bass ja, men svært få innspillinger har noe særlig under 50Hz. Mye av bassen mange koser seg med er resonanser og stående bølger. Dersom man foretar romkorreksjon vil nok mange forbauset over hvor likt "skoesker" selv store megahøytalere låter.
At mange foretrekker farget lyd er en annen sak, men nøytral lyd vil låte slankt i manges ører.

 

[janfrt]

Virkeligheten låter "hardt og klinisk". Jeg er ikke enig i ordbruken; si heller at det låter åpent og slankt. Hør på virkelig gode hodetelefoner, slik som f.eks Stax bedre, og hør hvordan bass høres når den ikke er farget av rommet. Det er forøvrig bare tull at man trenger digre høytalere for å få god lyd. For å få dyp bass ja, men svært få innspillinger har noe særlig under 50Hz. Mye av bassen mange koser seg med er resonanser og stående bølger. Dersom man foretar romkorreksjon vil nok mange forbauset over hvor likt "skoesker" selv store megahøytalere låter.
At mange foretrekker farget lyd er en annen sak, men nøytral lyd vil låte slankt i manges ører.

Som jeg skriver ovenfor, har jeg testet det meste. Men ikke anlegg i, la oss si 200 k-klassen og oppover. Her vil jeg kun uttale meg om HT og der er bedømmelsen veldig enkel: Jo større membran, jo bedre bass. Alt annet likt.

Nå kan jo dette uttarte seg til en kabeldebatt og det er jo ikke særlig lurt. Men, én ting kan vi vel være enige om: Jo større membran, jo mer luft forskyves.

 

[gut_man]

Virkeligheten låter "hardt og klinisk". Jeg er ikke enig i ordbruken; si heller at det låter åpent og slankt. Hør på virkelig gode hodetelefoner, slik som f.eks Stax bedre, og hør hvordan bass høres når den ikke er farget av rommet. Det er forøvrig bare tull at man trenger digre høytalere for å få god lyd. For å få dyp bass ja, men svært få innspillinger har noe særlig under 50Hz. Mye av bassen mange koser seg med er resonanser og stående bølger. Dersom man foretar romkorreksjon vil nok mange forbauset over hvor likt "skoesker" selv store megahøytalere låter.
At mange foretrekker farget lyd er en annen sak, men nøytral lyd vil låte slankt i manges ører.

At mye bass kan være stående bølger og resonanser kan jeg være med på, men at få innspillinger har særlig informasjon under 50Hz? Har du hørt en HT som har null output under 50Hz? Hvis svaret er ja og du foretrekker den foran alt av HT som leverer fullrange bass, lever vi på to vidt forskjellige planeter og du får ha meg unnskyldt.

 

[Voff]

At mye bass kan være stående bølger og resonanser kan jeg være med på, men at få innspillinger har særlig informasjon under 50Hz? Har du hørt en HT som har null output under 50Hz? Hvis svaret er ja og du foretrekker den foran alt av HT som leverer fullrange bass, lever vi på to vidt forskjellige planeter og du får ha meg unnskyldt.

Det er bare å måle frekvensinnholdet på vanlige innspillinger. Hva jeg sier er at man ikke trenger digre høytalere for at det låte bra; ikke hva som foretrekkes. Dersom du ønsker å flytte mye luft og få skjorta til å flagre ved 110db så stiller saken seg anderledes, men det er ikke et krav for at ting skal låte bra.
Saken er at de fleste som har store høytalere i normale rom har nettopp for mye bass pga av resonanser (og tro meg jeg har vært der fra IMF Reference Standard Professional Monitor i 10 kvadratmeter studenthybel til B&W 801 i normale stuer) og følgelig har dette som referanse. Digital romkoreksjon med flat frekvensgang som mål vil være en læksjon (for å sitere High Fidelity!) for mange. Du vil finne at skoeskene og de store høytalerne låter tilnærmet likt på 90% av kildematerialet.
Det meste av musikken er i mellomtonen.

 

[janfrt]

Her tror jeg Voff er littegrann på bærtur, eller ihvertfall på gyngende grunn.

I NYC, på Manhattan, var jeg hjemme hos en kar med ENORME HT i 1980. Bass-elementene var vel ca. 30" i diameter. Fantastisk lyd. Bløt og den deiligste bass jeg noensinne har hørt. Jeg er ikke homo, men det er de største og beste HT jeg noensinne har opplevet. Husker ikke hva de het. Det jeg tror, er at de var spesiallaget.

Var litt senere hjemme hos en annen kar med digre HT, også på Manhattan. Vi hadde med masse damer så ikke dette blir feil.

Helt himmelsk lyd. Og felles for alt: Stooore membraner.

Jeg har hatt (og har) en haug med HT, og det som vinner er membranstørrelsen. Når det gjelder bass.

 

[rock]

Har hørt nyere anlegg som ikke hører kald og klinisk ut bla. Electrocompaniet koblet opp mot focal høyttalere.
Er av de som liker store høyttalere, jo større jo bedre med store basselementer.

 

[gut_man]

Påstanden om at få innspilinger inneholder informasjon under 50Hz er ikke min, det er din Voff. Om jeg påstår at spøkelser finnes og at jeg har sett dem, ligger normalt sett bevisbyrden på meg. Ikke på dem som tviler på om jeg har sett (for ordens skyld så tror jeg ikke på spøkelser). Jeg tar for øvrig problemer med stående bølger og romproblemer på alvor i høyeste grad! Hverken IMF eller B&W 801 er mine bassreferanser, ei heller oppskriften på å få optimal bass. Du har et poeng i at ikke størst og mest vil løse ethvert problem og at dypbass ofte kan skape mer problemer enn den løser. Man må forholde seg til de begrensningene lytterommet representerer og jobbe ut fra det. Har man 10m2 til rådighet er det nødvendigvis ikke to 18" Velodyne av ypperste sort som er resepten for å få god bass. Man må jobbe MED rommet akkurat som man må forholde seg til fysiske lover for å få fornuftig lyd fra høyttalere.

 

[gut_man]

Her tror jeg Voff er littegrann på bærtur, eller ihvertfall på gyngende grunn.

I NYC, på Manhattan, var jeg hjemme hos en kar med ENORME HT i 1980. Bass-elementene var vel ca. 30" i diameter. Fantastisk lyd. Bløt og den deiligste bass jeg noensinne har hørt. Jeg er ikke homo, men det er de største og beste HT jeg noensinne har opplevet. Husker ikke hva de het. Det jeg tror, er at de var spesiallaget.

Var litt senere hjemme hos en annen kar med digre HT, også på Manhattan. Vi hadde med masse damer så ikke dette blir feil.

Helt himmelsk lyd. Og felles for alt: Stooore membraner.

Jeg har hatt (og har) en haug med HT, og det som vinner er membranstørrelsen. Når det gjelder bass.

Det er en god grunn for at jeg satser masse kronasje på at 10x16" vil bringe meg nærmere himmelsk bass-gjengivelse

 

[Zomby_Woof]

Litt enig med Håkon. Finnes nok helt sikkert masse godlyd på nyere hi-fi også. Men har sånn forkjærlighet for vintage. Men.....musikken var bedre på 70-tallet. Zeppelin, Stones, Deep Purple, Pink Floyd, Emerson, Lake and Palmer, Uriah Heep, Bob Dylan, Beatles, Allman Brothers, 10CC, Neil Young, Black Sabbath, Jethro Tull, The Who......Det var tider gitt

Snadderliste!

Enig, men det finnes heldigvis også nyere musikk.

Det finnes heldigvis nyere musikk, og dessverre nyere innspillinger.

 

[Zomby_Woof]

Voff har definitivt et poeng. Det er helt riktig at det meste av musikk ligger over 50 Hz. Åpen E på bassgitar er 41 Hz, eller deromkring. Åpen E spilles ikke akkurat hele tiden heller. Gitt et membranareal og et kassevolum må man velge mellom følsomhet og bassutstrekning. For hver oktav ekstra nedover øker kravet til fortlyttet volum med fire ganger (membranareal*xmax). Å velge bassutsrekning ser flott ut på målinger, men er ikke nødvendigvis bra for lydgjengivelsen med det meste av musikk.

Men det er klart. Er høyttalerne store nok kan man få begge deler.

 

[vredensgnag]

Voff har definitivt et poeng. Det er helt riktig at det meste av musikk ligger over 50 Hz. Åpen E på bassgitar er 41 Hz, eller deromkring. Åpen E spilles ikke akkurat hele tiden heller. Gitt et membranareal og et kassevolum må man velge mellom følsomhet og bassutstrekning. For hver oktav ekstra nedover øker kravet til fortlyttet volum med fire ganger (membranareal*xmax). Å velge bassutsrekning ser flott ut på målinger, men er ikke nødvendigvis bra for lydgjengivelsen med det meste av musikk.

Men det er klart. Er høyttalerne store nok kan man få begge deler.

Hei

Sant at det ikke er så mange toner under 50 hz, men det finnes betydelig informasjon under likevel.
Mozart fiolinkonsert.

Vis vedlegget 186863

Den plotten er vel ikke et godt eksempel på din påstand?

 

[Gizmo76]

Jeg tror det er flere innspillinger som låter tragisk, ikke utstyret..

 

[TrompetN]

Den plotten er vel ikke et godt eksempel på din påstand?

Redigerer.

 

[8x12_TOM]

3-D sliter jeg med på alle stereoanlegg. Aldri i virkeligheten, alltid med hifi, nytt eller gammelt. Det er forresten en deilig artikkel om stereoens problemer med akkurat dette i siste HFN (aprilnummeret). Jeg har i hvert fall fått noen svar etter å ha grublet over fargerike beskrivelser av 3-D og presis plassering av enkeltinstrumenter. Jeg har helt enkelt aldri hatt bedre enn en vag fornemmelse av plassering med hifi. Men i virkeligheten har jeg en veldig tydelig opplevelse av hvor lydene kommer fra. Hvis noen har lignende sjelekvaler, kjøp og les Keith Howards artikkel 'Binaural stereo: take two'.
.

Dette synes jeg er merkelig, har helt motsattsyn på dette. Det er lettere å se/høre instrumentplassering på anlegget enn i virkeligheten, noe jeg synes er greit for å skape illusjonen.
Har mange ganger lukket øynene på konsert for å oppdage att det man ser har veldig mye med hvor man mener lyden kommer i fra

 

[Ulf-B]

Voff har definitivt et poeng. Det er helt riktig at det meste av musikk ligger over 50 Hz. Åpen E på bassgitar er 41 Hz, eller deromkring. Åpen E spilles ikke akkurat hele tiden heller. Gitt et membranareal og et kassevolum må man velge mellom følsomhet og bassutstrekning. For hver oktav ekstra nedover øker kravet til fortlyttet volum med fire ganger (membranareal*xmax). Å velge bassutsrekning ser flott ut på målinger, men er ikke nødvendigvis bra for lydgjengivelsen med det meste av musikk.

Men det er klart. Er høyttalerne store nok kan man få begge deler.

Hei

Sant at det ikke er så mange toner under 50 hz, men det finnes betydelig informasjon under likevel.

Jeg moret meg nettopp med å slå av suben på arbeidsrommet - kjekt å ha noe å pusle med når jeg likevel sitter her og har en rolig dag på hjemmekontoret - og det blir stor forskjell, ja. Suben spiller opp til ca. 50 Hz - og når den slås av, får lyden en helt annen klangkarakter. På meg virker det som om denne bassen som blir borte - og som "egentlig ikke er der" - bidrar til at hele presentasjonen av musikken får en mye tynnere og mer pistrete klang.

Nå har jeg slått på suben igjen, og har satt på litt pianojazz fra nettradioen - og når jeg toucher lett borti basselementet på suben, er det lett å kjenne at den spiller - så det er opplagt noe musikkinformasjon der nede i de dypere regioner som er en del av en helhet. Jeg understreker at jeg ikke er noen bassfreak som er ute etter å skrelle av gammel maling eller flytte på husets vegger - subene mine er så lavt tunet at man knapt kan høre dem hvis jeg slår av hovedhøyttalerne - men jeg har kommet til at når jeg ikke har plass til store full-range-høyttalere her hjemme, er sub et helt uunværlig supplement. Selv om musikkteorien sier at det ikke er mange instrumenter som bidrar aktivt i dette frekvensområdet.

 

[8x12_TOM]

Det er stort sett informasjon under 50hz på alle plater. Det er bare det å få det fram forvrengningsfritt nok. My mebranareale hjelper på

 

[Sluket]

Må ikke glemme all sub-50 Hz info som ikke nødvendigvis er selve musikken, men info fra opptaksrom, akustikk, lyd fra "fot" osv. Uten alt dette blir det stusselig..

 

[Zomby_Woof]

@TrompetN: Jeg formulerte meg muligens uklart. Det jeg mener er ikke at det ikke er informasjon under 50Hz, men at det er mindre. Spesielt med tanke på store dynamiske utsving. Altså den slags utslag som 'stresser' en høyttaler.

@8x12_Tom: Jeg kan også ha slike solide 'pinpoint images' med hifi, men som regel av studiopanorerte enkeltelementer, aldri et helhetlig, troverdig og naturlig perspektiv. Når det gjelder musikk med et stort orkester i et akustisk levende lokale blir det naturligvis diffust i virkeligheten også. Men sånn i hverdagen, i trafikken og så videre. Jeg hører akkurat nå ganske tydelig hvor håntverkerne i korridoren står. Lyden av malekost mot vegg, malingsspann og sko mot gulvet, samtalene deres, klirring i nøkkelknipper og så videre, alt har en meget tydelig plassering.

 

[Zomby_Woof]

Må ikke glemme all sub-50 Hz info som ikke nødvendigvis er selve musikken, men info fra opptaksrom, akustikk, lyd fra "fot" osv. Uten alt dette blir det stusselig..

Helt klart. Poenget jeg prøvde å få fram er prioritering. Det er jo ikke alle som må.... Men heller solid gjengivelse av instrumentenes grunntoner på bekostning av subsonisk krydder enn omvendt.

 

[TrompetN]

@TrompetN: Jeg formulerte meg muligens uklart. Det jeg mener er ikke at det ikke er informasjon under 50Hz, men at det er mindre. Spesielt med tanke på store dynamiske utsving. Altså den slags utslag som 'stresser' en høyttaler.

@8x12_Tom: Jeg kan også ha slike solide 'pinpoint images' med hifi, men som regel av studiopanorerte enkeltelementer, aldri et helhetlig, troverdig og naturlig perspektiv. Når det gjelder musikk med et stort orkester i et akustisk levende lokale blir det naturligvis diffust i virkeligheten også. Men sånn i hverdagen, i trafikken og så videre. Jeg hører akkurat nå ganske tydelig hvor håntverkerne i korridoren står. Lyden av malekost mot vegg, malingsspann og sko mot gulvet, samtalene deres, klirring i nøkkelknipper og så videre, alt har en meget tydelig plassering.

Neida, synes det var forståelig. Ville bare presisere at man merker godt et kraftig fall i db på nærmest alle innspillinger under 30hz på grunn av trådens topic. Det er ikke uten grunn at mye av miksing i studio foregår med kutt ved 40-50hz, men for troverdig gjengivelse må man i min bok kompensere med festkul hvis man ikke har nok nivå under 50. Og der kan EN av forklaringene til trådstarters frustrasjon ligge.

 

[vredensgnag]

I USA snakker de om "pressurizing the room" - tenk på det som infrainformasjon som er der i tillegg til musikken. Tapesus, rillestøy, ambient sound fra opptaksstedet, bevisst tillagt ambient sound, osv. Mange savner dette når de spiller av et digitalt opptak, "musikken blir for ren, tonene oppstår fra intet," som en toneangivende anmelder sa det.

MEN - på vinyl er bassen et stort kompromiss, der det største kompromisset er at informasjonen er lagt til begge kanaler, som et monosignal, og det er ytterst begrenset hvor dypt den kan gå. Så vil man ha korrekt bassgjengivelse, med ulike betoning på hver kanal, bør man lytte til et digitalt signal, og til instrumenter som har bassinformasjon. Alternativt til kunstig skapt musikkinformasjon med ordentlig basspådrag - da finner man en del under 50Hz, selvsagt.
I akustisk musikk er det klart begrenset hva som er å hente "der nede," det reserveres gjerne til spesielle effekter.

I mine ører har de fleste anlegg en s-kurve. Altfor mye bass, til tider flat mellomtone, og for lite topp. Det siste fordi man er livredd "sibilanter," selv om akustisk musikk er fylt med dem. Sikkert også fordi det er her de fleste dårlig oppsatte anlegg blir avslørt.

At dagens anlegg "låter hardt og klinisk" skjønner jeg godt. De fleste opptak er digitale, så man har en meget sort bakgrunn. Musikken er gjerne overprosessert og ofte kunstig skapt, helt uten hensyn til naturlighet - så det som oppstår fra den sorte bakgrunnen har gjerne dårlige transienter, feil utklinging, osv. I tillegg brukes det ofte click-tracks og kunstige rytmespor som er monotone og altfor presise.

Pføy!

 

[Sluket]

Ja, men diskuteres det dagens UTSTYR som sådan, eller dagens INNSPILLINGER?

For en mengde penger er det i dag mulig å få grenseløst god lyd (utstyr)
For en anstendig sum penger kan en i dag få lyd en bare kunne drømme om for 30-40 år siden
For en fornuftig sum penger i dag er det fortsatt mulig å få relativt god lyd..
Alt var ikke bedre før, på utstyrsfronten i allefall. Gammal drit er og blir drit.

 

[Valentino]

"Pressurizing the room". Ja huff. Den som hadde plass til dipolbass også under 40 Hz...

 

[Bjørn ("Orso")]

Uniform respons gir mindre farging fra rommet og jevnere respons.
Uniform respons ned i frekvens krever størrelse.

Dagens kommersielle høyttalere er ikke laget med det i tanke. Dermed store kompromiss. Form følger ikke funksjon, men det handler om WAF og uteendet. Hjelper lite av det er brukt beryllium eller diamant når grunndesignet ikke er spesielt bra.

 

[TrompetN]

I USA snakker de om "pressurizing the room" - tenk på det som infrainformasjon som er der i tillegg til musikken. Tapesus, rillestøy, ambient sound fra opptaksstedet, bevisst tillagt ambient sound, osv. Mange savner dette når de spiller av et digitalt opptak, "musikken blir for ren, tonene oppstår fra intet," som en toneangivende anmelder sa det.

MEN - på vinyl er bassen et stort kompromiss, der det største kompromisset er at informasjonen er lagt til begge kanaler, som et monosignal, og det er ytterst begrenset hvor dypt den kan gå. Så vil man ha korrekt bassgjengivelse, med ulike betoning på hver kanal, bør man lytte til et digitalt signal, og til instrumenter som har bassinformasjon. Alternativt til kunstig skapt musikkinformasjon med ordentlig basspådrag - da finner man en del under 50Hz, selvsagt.
I akustisk musikk er det klart begrenset hva som er å hente "der nede," det reserveres gjerne til spesielle effekter.

I mine ører har de fleste anlegg en s-kurve. Altfor mye bass, til tider flat mellomtone, og for lite topp. Det siste fordi man er livredd "sibilanter," selv om akustisk musikk er fylt med dem. Sikkert også fordi det er her de fleste dårlig oppsatte anlegg blir avslørt.

At dagens anlegg "låter hardt og klinisk" skjønner jeg godt. De fleste opptak er digitale, så man har en meget sort bakgrunn. Musikken er gjerne overprosessert og ofte kunstig skapt, helt uten hensyn til naturlighet - så det som oppstår fra den sorte bakgrunnen har gjerne dårlige transienter, feil utklinging, osv. I tillegg brukes det ofte click-tracks og kunstige rytmespor som er monotone og altfor presise.

Pføy!

Skriver under på det meste her, men tror man må ta med dynamikk i regnestykket.
Min erfaring er at jo mer membranmatriale og dypbass anlegget besitter jo flatere frekvensgang kan man spille med og likevel få naturlig klang. Jo grunnere bass, så mer trenger man å kompensere med heving i bass.
Samtidig må romforsterkningen tas med. Jo mindre etterslep i bassen man har i rommet jo mer og større hestekrefter i bass trenger man.
Asymetrisk oppsett i store stuer med gipsvegger, vinduer og dører med lite membranareal tror jeg ikke er synonymt med naturlig gjengivelse.

 

[vredensgnag]

Kur mot hard og klinisk HiFi gjennomføres her - behandlingen gjentas daglig.

 

[Sluket]

"Kongen av Danmark" og grønn furunålsdrops... hmm... tør jeg antyde en eier noe over middagshøyden, aldersmessig.. Pene spillere ja.

 

[vredensgnag]

Dagens HiFi er da kun "klinisk og hard" om man ikke er bevisst at:

1. Det finnes jævlig mange dårlige innspillinger.
2. Det finnes en del rare bass-prioriteringer (som har avfødt merker som lefler med dem)
3. Innspillinger gjøres med syntetisk genererte instrumenter, fremfor gode (dyre) musikere.
4. Folk bruker masse penger på sprøyt, og funderer ikke over at det å flytte høyttalerne fem cm kan ha enorm innvirkning, og er gratis.
5. Loudness War har tatt knekken på dynamikken

Litt bevissthet rundt dette vil fikse mye.

(Joda, eieren er i en respektabel alder, og har tydeligvis begynt å gå i barndommen, etter i lang tid å ha vært i forkant med og promovert det seinaste nye innan det digitale.)

 

[TrondW]

Litt enig med Håkon. Finnes nok helt sikkert masse godlyd på nyere hi-fi også. Men har sånn forkjærlighet for vintage. Men.....musikken var bedre på 70-tallet. Zeppelin, Stones, Deep Purple, Pink Floyd, Emerson, Lake and Palmer, Uriah Heep, Bob Dylan, Beatles, Allman Brothers, 10CC, Neil Young, Black Sabbath, Jethro Tull, The Who......Det var tider gitt

Tilfeldig at du kun nevner band med mannlig vokal? ;-)

 

[Bartesam]

Kan jo trekke fram kvinnelige vokalister som Tina Turner, Sandy Denny, Ellen Foley, Aretha Franklin, Diana Ross, Maggie Bell, Janis Joplin, Joyce Kennedy og mange andre

 

[impulse]

Joda, det finnes en god del dårlige innspillinger, men det finnes en avsindig mengde dårlige avspillinger. Og mye som låter jævlig huggorm, kan faktisk falle på plass og låte svært bra etterhvert som man får bukt med vreng og annen dritt. Det tror jeg alle som har gjort store og vesentlige oppgraderinger har opplevd. Bare så det er sagt.

Ellers er jeg langt på vei enig med lista til Vreden.


Kudos for å ha fått usedvanlig god smak hva komponenter angår etterhvert, forresten.

 

[VilhelmW]

Det er mykje bra gammalt, og mykje bra nytt. Fordelen med det nye, er at du får garanti når du kjøper det. Fordelen med det gamle er at du betalar mykje mindre.
Uansett kva du satsar på, må tinga passe saman, så matching er utfordringa.

Densen gir "livstidsgaranti" til første kjøper! Man må betale frakt til importør i Norge, eller direkte til fabrikk i Danmark, og som vanlig dekkes ikke slitedeler ( f.eks. drivverk i cd-spillerene ). Jeg har svært god erfaring med serviceavdelingen til Densen. Det var dagens skryt....


Jeg er ikke enig med trådstarter. Du kan ikke generalisere sånn, uten å legge noen føringer på hva du snakker om. Jeg tror at valg av komponenter, kabler etc. har veldig mye å si - ikke minst må høyttalerne matche det øvrige utstyret. Hvis lydbildet oppleves som klinisk og hardt, er det kanskje strømtilførselen som er mer "forurensa" nå enn for noen år siden...

 

[ymir]

Hei

Når det gjelder strømtilførselen er den betydelig mere forurenset i dag.Tidligere var husholdning belastningen i all hovedsak
ren ohmsk,og noe TV,radio,kjøl og frys.

I dag har husholdningene opp til flere PCer,LED lys og lignende belysning,micro ovner,tannbørster,klokker i all elektronikk,
Sat.tunere,hjemmekino,varmepumper,trådløse nettverk,routere etc.

Hos meg er det ekstra ille,men kjente igjen same symptomene hos Audiofoni og Soundgarden,der Soundgarden var betydelig
mere berørt bare et lite kvartal unna,samt andre steder jeg har lyttet.

Netteiger har nå hatt måleutstyr stående over 1 år og siste utvikling kan muligens se slik ut.

Her litt fra svarbrev til Elklagenemda,noe jeg forstår at NVE vil pålegge netteiger og produsent.

Dersom denne saken skal undersøkes ytterligere med målinger anbefales det å foreta meget avanserte
målinger (forslagsvis med Elspec‐instrumenter) av trefase spenninger og strømmer både hos kunden, i
nettstasjonen som forsyner kunden og i 22/66 kV transformatoren.
Med vennlig hilsen
for SINTEF Energi AS
Helge Seljeseth

 

[Zomby_Woof]

Joda, det finnes en god del dårlige innspillinger, men det finnes en avsindig mengde dårlige avspillinger. Og mye som låter jævlig huggorm, kan faktisk falle på plass og låte svært bra etterhvert som man får bukt med vreng og annen dritt. Det tror jeg alle som har gjort store og vedentlige oppgraderinger har opplevd. Bare så det er sagt.

Ellers er jeg langt på vei enig med lista til Vreden.


Kudos for å ha fått usedvanlig god smak hva komponenter angår etterhvert, forresten.

Jeg er langt på vei enig med deg. Men jeg har litt lyst til å utvikle resonnementet litt for egen regning. Det er i min erfaring sånn at alle avvik fra det nytrale, eller ønskelige for den del, er kumulative. Dette i motsetning til den forslitte og etter min mening upassende klisjeen om at 'en kjede aldri er sterkere enn sitt svakeste ledd'. Jeg har førsøkt å ta det opp før, men dessverre fått det flåset bort. Det er ikke slik at vi jobber med briste eller bære, i de tilfellene vi gjør det snakker vi gjerne om utstyr som går i stykker. Jeg mener det er mer naturlig å bruke en analogi med linser plasser etter hverandre. Hver enkelt av dem påvirker lyset som kommer ut på den andre siden, enten de forstørrer, forminsker, fordreier, gir lystap eller filtrerer farger. Så går lyset til neste linse slik det passerte den forrige, og utsettes for en ny runde forandring. Med mindre det ligger en plan og en kontrollert utførelse bak vil dette i praksis føre til en ny tilfeldig endring, og en ny, og en ny. Til syvende og sist er det dette vi snakker om når vi diskuterter synergi. På noen områder kan vi påvirke sluttresultatet i ønsket retning, for eksempel kan vi balansere en platespiller med lys klang gjennom å bruke den sammen med en forsterker eller en høyttaler med mørk klang. På andre områder er det mye vanskeligere. Vi kan neppe belage oss på å utbalansere harmonisk forvrengning i en pickup ved hjelp av en høyttaler med like stor forvrengning i motsatt fase.

Vi snakker heller ikke bare om den delen av årsaksrekken som vi selv har, eller kan ta, kontroll over. Vi kommer inn og involverer oss på halvveien. Hvis man da har et opptak med store og uheldige artifakter på for eksempel romklang, vil vi ofte tjene enormt på å unngå ytterligere forsterkning av de samme problemene. På dette grunnlaget mener jeg at du ikke treffer klokkerent med påstanden om flere dårlige avspillinger enn innspillinger. Det er så langt jeg kan se en 100% riktig observasjon. Samtidig tror jeg opptaket er det opptaket er, ofte fortsatt langt fra optimalt, men at det bare opplevdes som dårlig fordi vi la enda et lag av samme sort på i vårt dårlige anlegg. Jeg mener forresten at Leif Ernstsen har ment noe lignende omkring harmonisk og intermodulasjon i et intervju med dere for mange år siden (det må i hvert fall ha vært et godt stykke tilbake i Audioutgivelsene). Tanken var i alle fall at signaler med harmoniske og intermodulasjoner er mer komplekse enn uforvrengte signaler. Dermed får det etterfølgende leddet enda flere frekvenser som potensielt intermoduleres og enda flere uønskede overtoner som det kan legges enda flere uønskede overtoner på.

Så, et godt opptak høres kanskje så mye bedre ut fordi det er en enklere oppgave for anlegget. Det samme gjelder nok også små band fremfor større orkestre, og enkle arrangementer fremfor komplekse arrangementer, enkelttoner fremfor akkorder, og så videre. Jeg tror forresten at vi har forklart messeutstillernes forkjærlighet for jazztrioer fremfor symfoniorkestre, og skjønnsangere med smørmyke stemmer, fremfor kjederøykende og piggtrådspisende rockere.

 

[Bjørn ("Orso")]

"Matching" er en avveie IMO. Er det noen som tror at x skal utligne y 100%?
Har man høyttalere som er for lys tunet, så bør man skifte høyttalerne. En "mørk" låtende forsterker ville ikke kompensere for det som stikker ut på en god måte.

 

[Zomby_Woof]

Jeg tror jeg er helt enig med deg også, et godt stykke på vei. Brede trender og tendenser kan nok kompensere for hverandre. Men som frekvensgrafene dine viser er det mye mer som skje i en høyttaler enn brede trender og tendenser. Det foregår så mye smått, lokalt, og tilfeldig, at man skal være mer heldig for å ende opp med en god balanse enn for å knalle inn 20 mill på vikinglotto.

 

[Audiophile-Arve]

Er vi litt ueinige, eller er det noko med meiningsnyansane?
Matching har fleire parametrar enn "lys" vs. "mørk" klang. Eigentleg bør ein ha høgtalarar og elektronikk så "gjennomsiktige" som råd, klangmessig. Men så kjem ting som høgtalarmatching til rommet (her er mange svært flinke, skjønar eg), effektforsterkarmatching til høgtalarane (ikkje så veldig vanskeleg, eigentleg), og endeleg forforsterkarmatching til effektforsterkar(ane) (kjøp same merke, og lev lukkeleg. Eller ta ein integrert forsterkar). Så langt bør ein hige etter perfeksjon, og anstrenge seg og lommeboka etter mi meining.
Så får heller signalkjeldene utagere med særpreg (no får eg sikkert Linnfolket på nakken.....garbage in-garbage out, hugsar de. Menmen...) Om alt er "perfekt", er eg redd vi får like mykje kontur som personen utanpå "Whish you were here"-albumet.

 

[Pesquera]

Dette er min påstand. Det meste av dagens utstyr (og musikk) låter hardt og klinisk. Alt var mye bedre før!

Som Høvdingen sier, så er temaet i tråden litt vagt og påstanden virker litt ubehjelpelig Tror det hadde det hadde virket opplysende på debatten om du fortalte litt mer hva slags anlegg du har/hatt og konkret hvilke erfaringer du har gjort deg.

Som du ser av signaturen, så er jeg ikke fremmed for gammelt materiell, men mine erfaringer er motsatte av dine, nemlig at lydgjengivelse aldri har vært bedre enn i dag. Og da mener jeg både absolutt og relativt.