Hørte et program på P1 nå nettopp.
Dette var et rolig samtaleprogram om det å finne trøst i en svært vanskelig livssituasjon. Et sånt type program som omhandler dype menneskelig refleksjoner og tanker, og gjerne en dose filosofi også. Et type program du gjerne hører tidlig på en søndagsmorgen på NRK, eller et annet tidspunkt hvor det er veldig få lyttere. Slike gullkorn skal gjemmes bort og ikke være "synlig" i sendeflaten.
Kvinnen som fikk snakke i fred fortalte om sensommeren 2008 i sunndalsfjellene hvor hun lå i gresset utenfor den gamle familisetra og kjente den totale komplette lykken. Hun hadde alt, inkludert en fantastisk mann og kjæreste på 38 som elsket å gå i fjellene, som samtidig var en kjær familiefar, samt noen vidunderlige barn.
To uker etterpå var livet snudd på hodet for denne kvinnen som var lærer på ungdomsskolen. Ikke var hun religiøs.
Men da mannen hennes la ut på en fjelltur denne lørdag sensommerdagen i 2008 med overnatting til søndag, kjente hun en urolig følelse i kroppen bare timer etterpå. Denne urolige angstfylte følelsen ble bare sterkere og sterkere. Da søndags ettermiddag kom og mannen hennes ikke dukket opp som avtalt, bare det bekreftet noe hun visste; at det hadde skjedd noe. Resten av den ettermiddagen og kvelden skalv hun i hele kroppen. Hun hadde en total visshet om at hun aldri fikk se mannen sin igjen.
Mannen ble aldri funnet i fjellene. Teltet sto igjen.
Programmet omhandlet ikke mystiske ting og overtro, men om det å finne trøst.
Men her må Depnot konkludere med rene tilfeldigheter om kvinnens intuisjon. For hva slags "mystiske bølger" er det mellom kvinnen og mannen som vitenskapen ikke har avdekket? Og hvordan kunne kvinnen føle på en ulykkke som skulle skje i nær fremtid? Dette er fullstendig ulogisk i Gjestemedlems sinn. Derfor må han avfeie dette som rene tilfeldigheter og urasjonelle tanker fra kvinnens side. For hvis Gjestemedlem åpner opp for slike mystiske, uforklarlige ting, så åpner han samtidig opp for andre mystiske uforklarlige fenomener, som f.eks healing.
Dette var et rolig samtaleprogram om det å finne trøst i en svært vanskelig livssituasjon. Et sånt type program som omhandler dype menneskelig refleksjoner og tanker, og gjerne en dose filosofi også. Et type program du gjerne hører tidlig på en søndagsmorgen på NRK, eller et annet tidspunkt hvor det er veldig få lyttere. Slike gullkorn skal gjemmes bort og ikke være "synlig" i sendeflaten.
Kvinnen som fikk snakke i fred fortalte om sensommeren 2008 i sunndalsfjellene hvor hun lå i gresset utenfor den gamle familisetra og kjente den totale komplette lykken. Hun hadde alt, inkludert en fantastisk mann og kjæreste på 38 som elsket å gå i fjellene, som samtidig var en kjær familiefar, samt noen vidunderlige barn.
To uker etterpå var livet snudd på hodet for denne kvinnen som var lærer på ungdomsskolen. Ikke var hun religiøs.
Men da mannen hennes la ut på en fjelltur denne lørdag sensommerdagen i 2008 med overnatting til søndag, kjente hun en urolig følelse i kroppen bare timer etterpå. Denne urolige angstfylte følelsen ble bare sterkere og sterkere. Da søndags ettermiddag kom og mannen hennes ikke dukket opp som avtalt, bare det bekreftet noe hun visste; at det hadde skjedd noe. Resten av den ettermiddagen og kvelden skalv hun i hele kroppen. Hun hadde en total visshet om at hun aldri fikk se mannen sin igjen.
Mannen ble aldri funnet i fjellene. Teltet sto igjen.
Programmet omhandlet ikke mystiske ting og overtro, men om det å finne trøst.
Men her må Depnot konkludere med rene tilfeldigheter om kvinnens intuisjon. For hva slags "mystiske bølger" er det mellom kvinnen og mannen som vitenskapen ikke har avdekket? Og hvordan kunne kvinnen føle på en ulykkke som skulle skje i nær fremtid? Dette er fullstendig ulogisk i Gjestemedlems sinn. Derfor må han avfeie dette som rene tilfeldigheter og urasjonelle tanker fra kvinnens side. For hvis Gjestemedlem åpner opp for slike mystiske, uforklarlige ting, så åpner han samtidig opp for andre mystiske uforklarlige fenomener, som f.eks healing.