Overdempede rom

[knutinh]

knutinh, jeg spurte deg om du kunne refererre til noen målinger som påvisste at frekvensspesiikk etterklang ble justert av digital romkoreksjon, du sa du hadde det, og linket til en artikkel som tok for seg manipulasjon av tidlige refleksjoner

La meg si det slik:
Send meg en måling av impulsresponsen til det verste rommet du kjenner til så skal jeg vise deg hva som kan gjøres.

Du vi ikke forstå eller vil ikke lese artiklene som forklarer lineær systemteori? Er det ikke bedre å være ærlig og spørre enn å prøve å skjule huller i forståelsen med en offensiv tone?

All etterklang er mer eller mindre frevensspesifikk. All etterklang er også i praksis lineær og tidsinvariant. Hvorfor prøver du å skille ut spesialtilfeller når jeg allerede har regnet og gitt deg henvisninger på det generelle tilfellet?

du er klar over at det er en forskjell på tidlige refleksjoner og "etterklang"?

Faktisk.

-k

 

[hkl7]

All etterklang er mer eller mindre frevensspesifikk. All etterklang er også i praksis lineær og tidsinvariant. Hvorfor prøver du å skille ut spesialtilfeller når jeg allerede har regnet og gitt deg henvisninger på det generelle tilfellet?

Tolker du virkerlig utsagnet om "frekvensspesifikk romklang" i en sammenheng med romresonanser dithen at jeg da mener romklang over hele frekvenspekteret?

Dette blir for dumt

god natt

 

[Snickers-is]

Korreksjon "i hele rommet" har jo flere svakheter. I hovedsak er det snakk om rommets påvirkning som er ujevn, samt høyttalernes avvik fra det ideelle spredningsmønsteret.

Rent prinsipielt mener jeg de må angripes litt ulikt. Først må man danne et skille mellom sk koblede og sk ikke koblede frekvenser. Med koblede frekvenser mener jeg frekvenser som har lang nok bølgelengde til å i vesentlig grad nyttegjøre seg av omkringliggende flater.

Overgangsområdet mellom koblede og ikke koblede frekvenser er gradvis. Laves i dette overgangsområdet finner vi området der høyttaleren "tar med seg" hele rommet. Høyest finner vi området der høyttaleren i hovedsak bare "henter hjelp" av bakvegg, sidevegg eller gulv. En spredningskontrollert høyttaler vil i prinsippet ikke ta med seg disse nærliggende flatene. Imidlertid kan man ikke spredningskontrollere uendelig langt ned i frekvens. Om man spredningskontrollerer ned til 100-150Hz har man tatt med seg ganske mye.

Under grensa bør man kontrollere høyttalerens spredning adaptivt til rommet. Dette må gjøres aktivt med tanke på ulike roms ulike egenskaper. Målsetningen med spredningsstyringen i bassen må da være utjevning og minimum group delay. Disse to vil normalt sett gå hånd i hånd da romresonanser er ensbetydende med mer eller mindre forsinkelse. På den måten dekker man området for koblede frekvenser og kan da til slutt kjøre RK i bassen for å jevne ut responsen som da vil bli rimelig lik i hele rommet.

Over grensa bør man se etter løsninger som gir konstant begrenset spredning. Dette fordi disse frekvensene er gjenstand for romklang, og fordi overgangen kommer i et område der høyttaleren normalt sett vil jobbe sammen med nærliggende flater. Ved å ikke bare begrense, men gjøre spredningen konstant vil det diffuse refleksjonsmønsteret fra rommets etterklang dominere. Da vil man ha gevinst av en korreksjon gjort mht sweetspot også i resten av rommet.

 

[Snickers-is]

tangential modes aktiveres ved en vinkel som er mindre enn 45 grader

Det kommer an på rommets form, hvordan det...?

 

[hkl7]

Korreksjon "i hele rommet" har jo flere svakheter. I hovedsak er det snakk om rommets påvirkning som er ujevn, samt høyttalernes avvik fra det ideelle spredningsmønsteret.

Hvorvidt rommets påvirkning er ujevn kan vel nettop justeres med akustikkelementer?

Det kan selvsagt skapes nye problemer dersom man f.eks bruker tynn absorbsjon, eller plasserer absorbsjonen kun på en vegg eller lignende.

Når det gjelder avvik fra ideelt spredningsmønster så vil det kun opstå dersom man innreder feil.

En spredningskontrollert høyttaler vil i prinsippet ikke ta med seg disse nærliggende flatene. Imidlertid kan man ikke spredningskontrollere uendelig langt ned i frekvens. Om man spredningskontrollerer ned til 100-150Hz har man tatt med seg ganske mye.

Det var spesielt bass jeg siktet til somet problemområdet når det gjelder spredningskontroll.

I lysere frekvenser så er som regel frontvegg/bakvegg det største problemet ettersom flutter echo vil oppstå, det er veldig vanskelig å retningsorientere slik at lyd ikke treffer bakvegg.

Ved å ikke bare begrense, men gjøre spredningen konstant vil det diffuse refleksjonsmønsteret fra rommets etterklang dominere. Da vil man ha gevinst av en korreksjon gjort mht sweetspot også i resten av rommet

Jeg forstår det slik at du ønsker diffuse refleksjoner velkommen?

Jeg er også en tilhenger av litt diffuse refleksjoner i et lytterom,
når det er sagt så er det slik jeg har forstått det umulig å undgå flutter echo mellom reflekterende og pararell bakvegg/frontvegg med annet enn
akustik elementer ,eller andre fysiske tiltak som redirigerer lydbølgene i rommet

Det kommer an på rommets form, hvordan det...?

det vil i nesten alle tilfeller være mindre enn 45 grader eller deromkring?

Unntaket er vel med et veldig bredt rom, og høytalerene plassert tett slik at de vil sende lyden mot en langside.

Poenget mitt er at det er nærmest umulig å retningsorientere bass på en måte som ikke aktiverer tangentiale stående bølger samt axiale i lengderetning.

Det er temmelig mange områder med høyt lydtrykk/kanselering av stående bølger i et rom, så det er vanskelig å plassere seg slik at dette ikke er et problem.

På den måten dekker man området for koblede frekvenser og kan da til slutt kjøre RK i bassen for å jevne ut responsen som da vil bli rimelig lik i hele rommet.

Jeg har personlig god erfaring med instalasjon av egenlagde basstraps,
romkorreksjon er et området som jeg ser veldig interesangt som et suplement, og jeg kommer til å skaffe meg romkoreksjons software i fremtiden, trolig audiolense eller et annet tilsvarende program.

Etter å ha lest på diverse akustikk forum så er mitt inntrykk at romkoreksjon først og fremst et godt suplement til tradisjonell
akustisk utbedring, og de to metodene kan overlappe hverandre på en god måte.

 

[knutinh]

romkorreksjon går hovedsaklig på lydtrykk samt filtrering av lyd

ikke romklang, romklang er lyd som kommer etter hovedlyden og blander seg med det harmoniske innholdet som kommer senere, det er derfor umulig å ta bort på anlegget

Jeg lastet ned en trommeloop fra
http://www.freesound.org/data/3/sounds/3451__patchen__booba.wav
La oss kalle den x


Jeg lastet ned en impulsrespons fra:
http://www.cksde.com/p_6_250.htm
La oss kalle den h

Jeg konvolverte trommeloopen med impulsresponsen (det samme som konvolverbokser gjør når de påtrykker en romklangs-impuls).
y1 = x * h (der "*" brukes for konvolusjonsoperatoren, ikke multiplikasjon)

Jeg beregnet en invers impulsrespons ("korreksjon") med 40000 tapper og 20000 tapper forsinkelse.
hi

For å tydelig se "hva som skjer" så konvolverte jeg de to impulsresponsene. Dersom inverteringen fungerer så forventer vi en skarp "spiker" som tyder på at all farging i tid og frekvens er kraftig redusert:
h_tot = h * hi

 

[Snickers-is]

Hvorvidt rommets påvirkning er ujevn kan vel nettop justeres med akustikkelementer?

Det kan det selvsagt, jeg valgte å se bort fra det for å konsentrere meg om DRC.

Det kan selvsagt skapes nye problemer dersom man f.eks bruker tynn absorbsjon, eller plasserer absorbsjonen kun på en vegg eller lignende.

Man må jo forutsette at absorbsjonen gjøres korrekt ift oppgaven.

Når detgjelder avvik fra ideelt spredningsmønster så vil det kun opstår dersom man innreder feil.

Jeg snakker da om høyttalernes spredningsmønster. Det er sjelden korrekt.

Det er vel vanskelig å unngå tangentiale modes samt axiale modes i lengderetning i bassområdet?

Ja, med konvensjonelle bassystemer har man lite å stille opp med.

Jeg forstår det slik at du ønsker diffuse refleksjoner velkommen?

Ja, en kombinasjon av diffusjon og absorbsjon alt etter hva som passer til den totale etterklangstiden og med hensyn på frekvensen i det behandlede punktet. Ideelt sett bør man angripe de tidligste refleksjonene da dette gir inntrykk av et større rom.

Jeg er også en tilhenger av litt diffuse refleksjoner i et lytterom,
når det er sagt så er det slik jeg har forstått det umulig å undgå flutter echo mellom reflekterende og pararell bakvegg/frontvegg med annet enn
akustik elementer ,eller andre fysiske tiltak som redirigerer lydbølgene i rommet

For det første er flutterekko ganske avhengig av kildens og lytterens plassering. Ergo bør man plassere seg slik at probolemet ikke er for stort. Så bør man diffusere eller absorbere brorparten av energien på minst en av flatene.

det vil i nesten alle tilfeller være mindre enn 45 grader eller deromkring?

Unntaket er vel med et veldig bredt rom, og høytalerene plassert tett slik at de vil sende lyden mot en langside.

Da antar jeg du mener vinkel ift høyttalernes nullakse? Det kan jeg iofs være enig i, men litt asymmetri i forhold til rommet løser tangentiale modes. Forøvrig var det vinkel mot vegg jeg trodde du mente, men der vil jo veggene i hhv x og z-aksen summere til 90 grader så vinkelen blir mer eller mindre tilfeldig.

Poenget mitt er at det er nærmest umulig å retningsorientere bass på en måte som ikke aktiverer tangentiale stående bølger samt axiale i lengderetning.

Jeg skal skrive litt mer om dette senere. Tradisjonell retningsbestemmelse vil sjelden bringe en i mål, man må behandle hvert frekvensbånd unikt og variere høyttalernes egenskaper gjennom den delen av frekvensområdet der slike modes er aktuelle.

Det er også viktig å understreke at innen både en tangential og en axial mode rekker å bygge seg opp særlig mye vil man passere høyttalerne et par ganger til. Rent teoretisk kan et romkorreksjonssystem identifisere og behandle dette aktivt.

Det er temmelig mange områder med høyt lydtrykk/kanselering av stående bølger i et rom, så det er vanskelig å plassere seg slik at dette ikke er et problem.

Jeg tenker mer på at man må finne en plass der så få som mulig modes sammenfaller i frekvens og posisjon.

Jeg har personlig god erfaring med instalasjon av egenlagde basstraps,
romkorreksjon er et området som jeg ser veldig interesangt som et suplement, og jeg kommer til å skaffe meg romkoreksjons software i fremtiden, trolig audiolense eller et annet tilsvarende program.

Selvsagt, et perfekt rom med et perfekt anlegg kommer ikke utenom noen av delene.

Slik jeg har forstått etter å ha lest på diverse akustikk forum så er romkoreksjon først og fremst et godt suplement til tradisjonell
akustisk utbedring, og de kan overlappe hverandre på en god måte.

Romkorreksjonssystemet kan også gjøre en del hendige ting med selve høyttalerne.

 

[Bx]

bx, hardu noen nøytrale tester som påviser at frekvensspesifikk etterklangstid kan manipuleres uten å ødelegge lydbildet?

p.s jeg er ikke av den opfattelse at digitalromkoreksjon er et onde, jeg bare påpeker at det ikke tar alle problemområdene

Nei, jeg har ikke slike tester. Og skulle det dukke opp noen, så vil testresultatet være begrenset til den dypeste bass - der den akustiske koplingen mellom høyttaler og rom er nesten 100%.

Jeg har prøvd å påvise at Audiolense korrigerer effektivt i tidsdomenet, og håper jeg har lykkes med det 8)

Du mener altså ikke at teorien vil kompansere for flutter echo, lang resonanstid på individuelle basstoner o.s.v, eller harjeg misforstått?

Teorien vil kompensere for alt dette, men i praksis må man nok nøye seg med mindre.

------------

PS: Jeg er ikke av den oppfatning at god akustikk kan erstattes av et digitalt filter.

Men mange av de unotene som får folk til å akustikkbehandle lytterommet kan reduseres så mye med et digitalt filter at man blir strålende fornøyd. Dette gjelder i stor grad perspektivforstyrrelser fra tidligrefleksjoner og ujevn frekvensgang over hele båndbredden.

Det jeg liker best med demping er det lite skriverier om i akustikk vs dsp - diskusjonene. Det at man får bedre signal / støyforhold. Men mange synes å like et visst innslag av romklang, så dette er kanskje smak og behag.

Jeg tror det er praktisk talt umulig å få skikkelig bra lyd i rom med trøblete akustikk. Noen ganger må man til med fysiske inngrep eller nytt rom for å komme i nærheten av god lyd.

Og flutter echo skal ikke forsøke å eliminere digitalt. Da risikerer man å introdusere en "honk" i høyttaleren ;D

Hvis man skal oppnå den ultimate lydkvaliteten må man ha god akustikk og digital lydkorreksjon.

 

[Asbjørn]

Hvis man skal oppnå den ultimate lydkvaliteten må man ha god akustikk og digital lydkorreksjon.

Har vel aldri vært mer enig. Det skader heller ikke å forstå styrker og svakheter ved hver av delene, slik at man bruker riktig verktøy til riktig jobb. Da kan man komme ganske langt innenfor rammen av normale oppholdsrom og ekteskapelig harmoni.

 

[Valentino]

Kunne tenke meg digital frontveggeliminering for å ha god utsikt og god lyd samtidig.

 

[Snickers-is]

For utsikten sin del vil jeg tro det er et relativt stort marked for nabohuseliminering.

 

[KindOfBlue]

For utsikten sin del vil jeg tro det er et relativt stort marked for nabohuseliminering.

Og for riktig SPL sin del naboeliminering.

 

[Valentino]

For utsikten sin del vil jeg tro det er et relativt stort marked for nabohuseliminering.

Og for riktig SPL sin del naboeliminering.

Urbane strøk må være helvete.

 

[Lydolf]

Og flutter echo skal ikke forsøke å eliminere digitalt. Da risikerer man å introdusere en "honk" i høyttaleren

Flutterekko opptrer der man får to parallelle flater med "god" refleksjonsfaktor og passelig godt med absorbenter på de resterende flatene. Typisk eksempel er rom med vegger med bokhyller og/eller gardiner med litt tykkelse og områder av gulv uten tepper. I det teppefrie området opptrer det ofte klart hørbart flutterekko mellom tak og gulv (still deg der og klapp i hendene så hører du hvordan ekkoet "slår").

Paradoksalt nok kan derfor effekten reduseres på to måter:

- Man kan innføre dempning (absorbenter) på den ene eller begge av de reflekterende flatene.
- Man kan fjerne absorberende materialer fra noen av de andre flatene i rommet.

Dette siste kan gjøre at det blir så mye lyd som "danser rundt i rommet" at inntrykket av flutterekko blir drastisk redusert eller forsvinner helt. Hvorvidt den økte etteklangstiden man oppnår er gunstig eller ikke er en annen sak, men det er ikke sikkert at det er så dumt når det kommer til stykket. Det er nokså enkelt å prøve ut i alle fall.

 

[KindOfBlue]

For utsikten sin del vil jeg tro det er et relativt stort marked for nabohuseliminering.

Og for riktig SPL sin del naboeliminering.

Urbane strøk må være helvete.

Kort vei til konserter. Men det hender jeg savner å ha 600m til nærmeste nabo.

 

[Storebror]

Noen ganger er litt praktisk erfaring ubetalelig. Man kan lese til man blir grønn og gul på akustikkteori; når man hører god musikk via gode musikksystemer i et tilstrekkelig antall forskjellige rom, så får man et sett subjektivt opplevde opplevelser som er svært verdifulle for egen innfallsvinkel til dette med romakustikk. Tror jeg.

Når man leser om demping sånn-og-sånn så skulle man nesten tro at man ikke kan dempe/korrigere for mye. Når man lytter, så oppdager man fort at det kan man lett

Mvh Vidar P

Spennende tråd dette, som jeg dessverre synes har druknet litt i teknoprat. (Kanskje ikke noen bombe at den kommentaren kom fra meg...)
Når man går fra Vidar Ps "praktisk erfaring" til knutinhs "hvor mye dsp kan du?" så er spennet stort! ;D

Har selv hatt gleden av å få høre på eget identiske anlegg gammelt lite lytterom med tepper og akuplater, og i den nye stua med kun basstrapsene på plass. Å gå fra 70cm til 5m avstand til veggen bak lytteposisjon er noe man legger merke til......
Det er både gi og ta på dette, helt klart, men jeg er litt overrasket over at det jeg trodde var bænkers med akuplater og demping tilsynelatende ikke betyr like mye i dette større rommet....
Skal bruke litt tid på å lytte meg inn i rommet, og så skal jeg hente akuplatene som ligger i garasjen for å høre om de er velkomne her også.

Lykke til videre med matematikken gutter, hadde vært spennende om noen kunne legge ut egne målinger/erfaringer i tråden.

R

 

[knutinh]

Når man går fra Vidar Ps "praktisk erfaring" til knutinhs "hvor mye dsp kan du?" så er spennet stort! ;D

Jeg synes ærlig talt at jeg blir litt misforstått.

Saken er jo at noen gir uttrykk for å "kunne mye dsp" når de slett ikke kan det. Skal man se igjennom fingrene med feilaktige påstander eller er det greit å korrigere med henvisninger til relevante kilder? Er det bedre å si ting som er lettforståelig men feil, enn å si ting som er korrekt men krever tankevirksomhet?

For å snu på det, er det ikke synd at så mange kommer med påstander innen ting de ikke selv forstår?

Det gir meg fint lite personlig å pøse på med teori dersom den ikke har noen relevans. Ikke tror jeg at det å kunne ramse opp en masse teori i seg selv gir noe bedre utsikt til å "vinne" en eller annen tåpelig diskusjon heller (jfr Jeppe på Berget). Men når uenigheten er som størst så må man gå rett til kilden.

-k

 

[Asbjørn]

For å si det sånn, det er ingen stor overraskelse at man møter noe motbør heromkring hvis man først kritiserer andre for å mangle grunnleggende kunnskap og deretter viser at man ikke helt har skjønt forholdet mellom frekvens- og tidsdomenet. Da er det bare å ta frem popcornet.

Interessante observasjoner, forresten, Storebror. Du kan regne med en ny invitasjon til en lyttekveld når jeg har fått kontroll på "versjon 2.0", både akustisk og elektronisk. Så langt høres det lovende ut, men jeg tror det er en del mer å gå på. En vri, som ikke har noe som helst med denne tråden å gjøre, er at det tydeligvis er mulig å gjøre impulsmåling av romresponsen med DEQX også, og beregne korreksjonsfilteret ut fra det, heller enn bare bruke EQ for å korrigere frekvensgangen i bassen. Derimot har jeg ennå ikke funnet noen måte å få den til å ete opp førsteordensrefleksjoner på, så akustikkplatene fra Rockwool er på vei. Vi får sikkert se hvor mye som er "nok" og "for mye". Det virker som jeg har mer etterklangstid i mellomtone enn i både diskant og bass. Ideelt sett burde jeg ha mer absorbsjon i mellomtonen uten å absorbere mer diskant enn hva rommet allerede gjør, men heller bare spre diskantrefleksjonene veggimellom. Sannsynligvis ville noen RPG BAD Traps fungere enda bedre enn standard akustikkplater. Man kan jo tenke seg forskjellige DIY-varianter av de der. (Hva! Endte innlegget opp squarely on-topic?)

 

[Storebror]

Når man går fra Vidar Ps "praktisk erfaring" til knutinhs "hvor mye dsp kan du?" så er spennet stort! ;D

Jeg synes ærlig talt at jeg blir litt misforstått.

Saken er jo at noen gir uttrykk for å "kunne mye dsp" når de slett ikke kan det. Skal man se igjennom fingrene med feilaktige påstander eller er det greit å korrigere med henvisninger til relevante kilder? Er det bedre å si ting som er lettforståelig men feil, enn å si ting som er korrekt men krever tankevirksomhet?

For å snu på det, er det ikke synd at så mange kommer med påstander innen ting de ikke selv forstår?

Det gir meg fint lite personlig å pøse på med teori dersom den ikke har noen relevans. Ikke tror jeg at det å kunne ramse opp en masse teori i seg selv gir noe bedre utsikt til å "vinne" en eller annen tåpelig diskusjon heller (jfr Jeppe på Berget). Men når uenigheten er som størst så må man gå rett til kilden.

-k

Spøkefullt fra min side.

Enig i dine betraktninger.
Selv synes jeg det er mest interessant når folk som behersker teorien også benytter den i praktiske øvelser.
Jeg har lest mye "pjatt" om DEQX, men asbjo er den som har gjort dette produktet interessant for meg.
Hvorfor? Både ved å besøke han og se/høre i praksis, og ved at han kan tegne og fortelle om sine egne erfaringer.

R

 

[Storebror]

Interessante observasjoner, forresten, Storebror. Du kan regne med en ny invitasjon til en lyttekveld når jeg har fått kontroll på "versjon 2.0", både akustisk og elektronisk.

Gleder meg!
Har fortsatt ikke fått kjøpt den plata med gamle rockeren og vakre unge damen.....(gjenta gjerne hvem det var...)

R

Klarte jo ikke å holde meg lenge jeg da....... :-[

http://www.hifisentralen.no/forum/index.php/topic,19705.420.html

 

[Asbjørn]

Gammel rocker og vakker ung dame er en populær kombinasjon om dagen. De du tenker på er nok Chip Taylor & Carrie Rodriguez, f eks "Live from the Ruhr Triennale". Robert Plant & Alison Krauss er heller ingen dårlig match.

 

[Storebror]

Stemmer! Mener du spilte plata "Angel of the morning" ?

R

 

[Asbjørn]

Yep. Låta fins på EPen ved samme navn, sammen med live-opptakene fra Blå.

 

[Bx]

Lykke til videre med matematikken gutter, hadde vært spennende om noen kunne legge ut egne målinger/erfaringer i tråden.

Du skulle bare visst hvor viktig matematikk er for å frembringe god lyd ....

Jeg har lagt ut målinger og jeg har presentert erfaringer. Og så har det vært en del simuleringer og teori. Noe har vært personlige meninger på linje med andre her. Men mye har vært innrettet mot å rydde opp i feilaktige påstander som skyldes uvitenhet og bristende kompetanse. Og det ligger mye fakta, empiri og egne erfaringer bak som det ikke er plass til i denne tråden.

Så jeg går ut fra at det er de fremmede tanker som får rullegardinen til å gå ned her. Eller var det at du ikke likte konklusjonene.?

Hva lydkvalitet angår - og hva kost/nytte på hififronten angår - så er det et enormt uforløst potensial knyttet til DSP. Men det er lite kunnskap, mye misforståelser og mange "ufullstendige" løsninger der ute - og oppfatningen av DSP er svært unyansert hos en del - og ikke i tråd med hva som er teknisk og praktisk mulig. Men mange av Hifisentralens medlemmer er frontrunners . De kan mye men er allikevel nyskjerrige på nye ting. Sugne på kunnskap. Og best mulig lydkvalitet. Derfor tror jeg at jeg skal fortsette å "teoretisere" med målinger, simuleringer og forklaringer - selv om enkelte synes det er ubehagelig når nye tanker presser seg på.

Selv er jeg misjonær på dette lydkorreksjon. Jeg har sett lyset korreksjon hørt hva DSP kan gjøre med svært mange høyttaler- og akustikkproblemer. Og det er trolig enda mer å hente. Men knutinh misjonerer ikke DSP. Han er mer en talsmann for den frie, kritiske tanke. Når noen trekker lettvinte konklusjoner så reagerer Knut. Når vi to kjører omtrent samme argumentasjon i en tråd som dette - som vi har gjort ovenfor - ja så er det kanskje en grunn til å lese postene en gang til om rullgardinen gikk ned i første forsøk. Det vi snakker om er ikke mer teoretisk enn det andre snakker om i denne tråden. Det er bare litt nytt og annerledes.

 

[EngelholmAudio]

Jeg har lyttet på noen anlegg hvor eieren er svært opptatt av akustisk demping. Det er benyttet demping i tak og vegger samt bruk av difusere i hjørnene. Her er det snakk om et par oppsettinger i "normalklassen" og senest i den dyre ende, nærmere bestemt ca 1,5 mil, hvor til og med gulvet var dempet med "dempekasser". Selv om gjenngivelsen virker svært ren, linjær og resonansfritt, særlig i sistnevnte anlegg, er fellesnevneren etter min mening noe "tynt og innesluttet".

Jag känner igen vad du pratar om och skulle vilja kommentera mina erfarenheter kring tunnheten.

Akustik - och i synenrhet absorption/dämpning av mellanregister och diskant - påvkerar högtalarnas frekvensgång rätt påtagligt i lyssningsposition. Här är det med andra ord inte "idiotsäkert" att akustikbehandla. Högtalarna kan mycket möjligt vara tonerade till en annan akustisk miljö, därför låter det tunnt.

Observera att jag säger inte att du upplever fel, utan försöker komma med en förklaring till varför du hör det jag också hör i vissa lyssningsrum!

Från mitt och Svanå's håll kör vi på en linje där högtalarna inte skall påverkas nämnvärt av akustiktilltagen - anläggning skall bara bli bättre, ta hjälp av rummet istället!

Ett lysande exempel är silverrummet i Florida, USA. Det är företaget TheSoundExperience som inrett ett level 3 rum (helt i silverfärg). Se länk:
http://www.engelholmaudio.com/tmp/akustik/spannons.pdf

Här finns bland annat tjugo stycken V4 men också fyra st V6 samt en custom-made basfälla för rummets grundfrekvens (på 30 Hz). Till detta kommer 8 m^2 Golden Horn och sex st polycylindrar á 1200*250*1800 mm. Efterklangen i denna typ av rum går inte direkt att koppla till Sabins formel...Mer om det nån annan gång!

Efterklangsfältet som bredbandigt sänks till ca 15dB i förhållandet till direktljudet ger hjärnan en chans att upptäcka alla detaljer, transparens, ambience, mm som förhoppningvis finns på inspelningen. Denna smala zon kallas för spaciousness och ligger mellan uppfattningen av combfiltereffekter och där reflexerna blir ohörbara.

In- och avspelning går att göra i samma rum utan att rummets efterklang förändrar inspelningen. Detta öppnar upp en unik kedja där inspelning och ev mixning och uppspelning i hemmet kan göras under likartade akustiska förhållanden. Inspelningsrum av världsklass får man på köpet!

Eftersom maskeringseffekten är minimal och förmågan att registrera detaljer ,ambience mm beydligt högre än rum med mjuka absorbenter är de perfekta för F/E och A/B tester!

Tilläggas kan att beställaren har möjlighet att införa mjuka absorbenter eller få en del av diffusormodulerna vridbara (absorbent på baksidan). Detta för att personliga preferenser, högtalarkonstruktion och inspelning kan kräva detta. Detta är dock på bekostnad av detaljer, ambience mm, enligt våra öron men också det stora flertalet som lyssnat och jämfört!

Andra som forskat och producerat AES papper om detta är bla Don Davis, Floyd Toole och nu senast Siegfried Linkwitz.

Ett sista tillägg är att denna typ av rum verkligen passar perfekt även för multichannel-setup (/dvs hembio, multikanals SACD, etc).

 

[hkl7]

Hei Knutinh, jeg må rett og slett sette meg mer inn i lesning av den type grafer du poster og dsp (jeg er vant til rt60 samt vanlige tester med pink noise som viser hvilken "room modes" som er dominerende), mine poster om dsp var basert på informasjon jeg har lest av akustikere , dette var også grunnen til at jeg ba om nøytrale grafer, rett og slett fordi jeg ikke er istand til å
fortolke de matematiske ligningene, dette burde ha kommet bedre frem.

Jeg snakker ikke uten erfaring på akustikk området , jeg har akustik- regulert flere av mine egne lytterom opp igjennom tidene, hatt erfaring med å spille piano i mange akustikk regulerte rom/studioer, samt brukt endel tid
med å jobbe i lydstudioer ( er selvfølgelig også klar over at det er forskjellige kriterier, lytterom/studio)

Flutterekko opptrer der man får to parallelle flater med "god" refleksjonsfaktor og passelig godt med absorbenter på de resterende flatene

Flutter echo opstår uavhengig om man har absorbsjon på resterende flater

På et vanlig bad så hører man masser av flutter echo, og det er lite absorberernde flater her

Paradoksalt nok kan derfor effekten reduseres på to måter:

- Man kan innføre dempning (absorbenter) på den ene eller begge av de reflekterende flatene.
- Man kan fjerne absorberende materialer fra noen av de andre flatene i rommet

Sistnevnte stemmer ikke med noe av det jeg har lest, eller erfart.

P.S til Knutinh, det gjikk litt fort i svingende når vi diskuterte, jeg har full respekt for dine dybdekunnskaper om dsp og er ikke av den opfattelse at du maskerer budskapet med unødvendig avansert matte.


Har en hektisk uke foran meg, så jeg kan ikke svare på eventuelle
som har med argumentasjon jeg har fremsatt på en stund.

 

[Storebror]

Du skulle bare visst hvor viktig matematikk er for å frembringe god lyd ....

Tviler ikke på det, selv salige Duelund var jo mattegeni

Og det ligger mye fakta, empiri og egne erfaringer bak som det ikke er plass til i denne tråden.

Respekterer det

Så jeg går ut fra at det er de fremmede tanker som får rullegardinen til å gå ned her. Eller var det at du ikke likte konklusjonene.?

Mer at det er vanskelig å relatere grafene/tallene til lydopplevelser. Siste setningen er unødvendig forresten, egne konklusjoner basert på egne erfaringer betyr mer enn de jeg kan lese meg til.

Hva lydkvalitet angår - og hva kost/nytte på hififronten angår - så er det et enormt uforløst potensial knyttet til DSP. Men det er lite kunnskap, mye misforståelser og mange "ufullstendige" løsninger der ute - og oppfatningen av DSP er svært unyansert hos en del - og ikke i tråd med hva som er teknisk og praktisk mulig.
- selv om enkelte synes det er ubehagelig når nye tanker presser seg på.

Min avventende holdning er basert på hva jeg hittill har hørt. DEQX er det mest lovende jeg har hørt, dog ikke i eget anlegg.
Coplands løsning ble for halvhjertet og lite fleksibel, digital inn bør være et minstekrav.

Det er bare litt nytt og annerledes.

Spennende er det også, og fremtiden vil jeg tro/spå.

R

 

[Asbjørn]

You haven't heard anything yet... ;D

 

[Storebror]

Noen inntrykk fra min anlegg-tråd.
Lekte litt med akuplatene i går og i dag.



DAG 1

Alle fire platene på plass i førsterefleksjonspunkter.
Diana er noe dauere enn jeg har lært å kjenne henne den siste tiden....
Lydbildet er mer presist, men er også frarøvet noe "mellom instrumentene".
Hele inntrykket er litt klemt, og avstumpet. Overrasket? JA!
Bassen trer frem og er større og mer boomete, dette tyder på ujevn demping.
Merkelig at det funket så godt i lillehula.
Hadde forventet at lyden skulle tre frem fra veggene og fremstå som mer frigjort, men det gjorde den ikke.
Det mangler også på rasp og livaktighet.

Tar bort platene på sidene.
Det låter friskere og mer åpent. Tidligere erfaringer i lillerommet var at lydbildet kollapset og det ble til en klump på midten.
Dette skjedde ikke her, rommet ekspanderer sideveis uten at det oppleves som betydelig mer rotete og ufokusert i lydbildet.
Det spruter og lever mer, utstemmngen er et faktum.

Alle platene borte
Vivino-brødrene er Slippin' and Slidin'.
Men pokker! Fraværet av platene bak bidrar i positiv retning til at 3d blir mer realistisk og det uten å miste nevneverdig presisjon.
Dvs det jeg mister i presisjon er ikke farlig når jeg vinner såpass i størrelse og opplevd 3d.
Lyden ekspanderer også i høyderetningen, fra strek mellom høyttalerne til "gulv til tak" for å overdrive.
Sannsynligvis var lillerommet såpass problematisk at platene var nødvendige "onder", mens det i denne stua er grei akustikk og dermed ikke like nødvendig?
Denne lille fredagsleken har vært interessant.
Taco er fast takst på fredag, men i dag ble det en kamel også.
Jeg liker det additive i refleksjonene i rommet!

Det gir mer opplevd liv og låter mer realistisk, samt at musikken "spruter" mer.
Akuplater anyone?

Dette ble litt unyansert for humorens skyld.
Klart det er positive sider ved platene også, men at jeg må tygge litt kamel angående platenes fortreffelighet er en realitet.
Jeg er nok heldig og har fått til førsterefleksjonene på sidene inni peisen og med blomster og persienner.
Tror også at tykkere plater demper lengre ned lineært og kan gi bedre resultat.
Må sjekke ut dette nøyere på sikt, men foreløpig lever jeg plateløst litt til.



DAG 2

Platene satt rett ved høyttalerne for å knekke førsterefleksjonene i spranget

I dag fikk Buddy Guy æren av å spille inn i platene.
Anna Leeeeeeee, synger Buddy og følgene inntrykk fester seg:
- Allerede før jeg har trykket play er det lett å høre at noe skjer i rommet. Bakgrunnstøyen senkes og det føles roligere i rommet, man kan jo faktisk kalle det dempet. Satt i sweetspot er det omsluttene "sort". Play trykkes ned på fjernkontrollen:
- Det er lettere å oppfatte hvert enkelt element i lydbildet, de står frem på egenhånd og dukker opp fra det sorte intet.
- På nytt trer bassen noe frem og oppleves litt boomete. Dette tror jeg er relatert til at etterklangen i bassen som er moderat til lite dempet med basstrapsene nå er såpass forskjellig dempet fra de høyere frekvenser at de stikker seg ut.
- Det er avstressende å høre på siden lydbildet virker så forenklet.

Jeg begynner å få mer taket på hva det er som skjer. Tørt er er god beskrivelse på hvordan det oppleves. Musikken får ikke lov til å leve/klinge fra en tone til neste. Denne korte etterklangen gjør at det oppleves som om hver enkelt utøver på scenen får sin lille spotlight utdelt, og samspillet med de andre artistene blir ikke avdekket. Bort med akuplatene så blir det mer lys på hele scenen og livet mellom utøverne blir bedre beskrevet, samt at det lever, klinger og "spruter" mer av musikken.

Det ser ut som asbjo er inne på gode ting i sin mad-tråd. En justering av etterklangen slik at den er mer uniform gjennom frekvensspekteret har jeg tro på. Jeg tror også det til og med kan være en fordel å justere ihht musikk-slag. Live med mer etterklang, og Steely Dan med mindre?

I mitt gamle lille rom hadde jeg ikke muligheten til å velge slik jeg nå gjør, da ble det akuplater som den klare vinner.
Plateløst ble bare rot og gjalling. Heldigvis er det lett å anbefale folk å prøve dette selv, b-b-b-b-billig er det!


TANKER I ETTERTID

Jeg vil tro det uansett er fordelaktig å gjøre noe med førsterefleksjonene, men kanskje Engelholm/Svanå sin måte beholder mer av lyden fra høyttaleren enn det vi gjør med absorbsjon?
At andre, tredje, fjerde refleksjon låter mer likt som første dersom det diffuseres?

R

 

[Lydolf]

Flutterekko opptrer der man får to parallelle flater med "god" refleksjonsfaktor og passelig godt med absorbenter på de resterende flatene

Flutter echo opstår uavhengig om man har absorbsjon på resterende flater

På et vanlig bad så hører man masser av flutter echo, og det er lite absorberernde flater her

Paradoksalt nok kan derfor effekten reduseres på to måter:

- Man kan innføre dempning (absorbenter) på den ene eller begge av de reflekterende flatene.
- Man kan fjerne absorberende materialer fra noen av de andre flatene i rommet

Sistnevnte stemmer ikke med noe av det jeg har lest, eller erfart.

Det er riktig som du sier at bad gjerne har flutter-ekko. Problemstillingen i en stue er at flutter-ekko blir veldig hørbart når situasjonen er som beskrevet, dvs. at det primært er to motstående flater som er uten absorbenter, mens de øvrige er med absorbenter. I slike tilfelle kan effekten oppleves som redusert ved at den "vannes ut" med andre refleksjoner. Den blir ikke borte, bevares, men effekten kan bli mindre prominent. Og det er vel det det handler om?

En slik løsning kan være atskillig mer konevennlig enn mange andre løsninger. Det er ikke alltid det passer med en takplate i kledelig skumgummigrått eller et tykt gulvteppe der det helst skulle ha ligget et (akustisk "sett").

 

[Lydolf]

det er fysisk umulig å eleminere room modes i bassområdet med høytalere,
bassbølger oppfører seg ikke direktivt på samme måte som høyfrekvent lyd
dessuten spres bass til alle kanter av høytalere
(b.l.a grundet difraksjon, kanten av høytalerene bidrar til et bøyningspunkt for bassbølger)

dette er selvsagt ikke et faktum høytaler produsenter fremhever,
de foretrekker at konsument har blå øyet tro på at anlegget kan kompansere for rommet



når det gjelder romkorrigering så korrigerer det lydnivå på de tonene som stikker seg ut, men de vil fortsatt ringe lenger i rommet, dette er en unaturlig manipulasjon av lydbildet

derfor bør romkorrgering brukes i sammenheng med naturlig akustik regulering

Jeg kan garantere at ingen av dere vil foretrekke
lenger etterklang spefifikt til individuelle toner
(det kan godt henne at noen foretrekker mer etterklang i noen frekvensspekter, men da vil det være over et bredt området, og ikke slik at toner "stikker" seg ut)

Diffraksjon er først og fremst en problemstilling som er merkbar ved midlere og høyere frekvenser.

En høyttalers direktivitet er i hovedsak en geometrisk problemstilling. Så lenge bølgelengden er vesentlig større enn høyttalerelementets diameter vil høyttaleren være rundtstrålende. Når bølgelengden begynner å bli sammenliknbar med diameteren begynner høyttaleren å bli direktiv.

Bowers & Wilkins bruk av kevlarelement i mellomtonen på en del av deres modeller kan i denne sammenheng være interessant (for dem som interesserer seg for slikt, altså). Det viser seg nemlig at kevlarelementets aktive del minsker etterhvert som frekvensen stiger. Elementet har derfor tilnærmet konstant direktivitet (som heldigvis er en ganske lav direktivitet) over hele sitt arbeidsområde. Dette bidrar til at sweet spot er bredere enn for mange andre løsninger.

Diskantelementer er små av to grunner; de må ha en lav bevegelig masse for at det skal være rimelig lett å bevege dem fort nok (20.000 ganger pr sekund og fortere) og direktiviteten skal holdes lavest mulig, lengst mulig oppover i frekvens. At de ofte er kuppelformet er primært for å gjøre dem stivest mulig. De skal jo helst fungere som stempler de fleste av dem.

Diffraksjon i høyttalersammenheng opptrer der lydbølger treffer skarpe kanter, men er i praksis merkbar først og fremst for bølgelengder som opplever kanten som "stor i størrelse" i forhold til seg selv. Derfor er dette i stor grad en diskantgreie. Det som skjer er at det dannes en en ekstra lydkilde ved kanten. Man kan observere fenomenet ved å betrakte havbølger som treffer skarpe kanter på en molo o.l.

Denne lydkilden ved kanten er ikke helt i takt med musikken og vil derfor bidra til å tvære ut impulslyd, gjøre diskanten mindre OK å lytte til og forøvrig kludre til opplevelsen av rom under avlyttingen.

En vanlig kur er å bruke filt eller annet materiale rundt diskantelementet for å drepe lydbølger som har tenkt seg ut til kanten av kabinettet. Enkelte høyttalerfabrikanter putter diskantelementet i et eget hus med runde kanter for på den måten å dempe problemet (da får de ofte også en bedre vibrasjonsisolering fra bassen med på kjøpet)

Rom-modi og etterklangstid er noe alle rom er belemret med. Det som er finest er å ha rom-modi så jevnt fordelt oppover i frekvens som mulig. Det finnes regnearkprogrammer (macro'er) som kan hjelpe til med å spesifisere gode forholdstall mellom lengde, høyde og bredde av et rom. Etterklangstiden bør være så jevn som mulig (som funksjon av frekvensen). Det regnes som viktigere enn dens absolutte verdi. Riktignok oppleves rom med lang etterklangstid som lite intime, så den bør nok være i den kortere ende av skalaen.

En frekvensrespons med dype daler inni mellom er å foretrekke fremfor en med store topper. Digitale romkorreksjonssystemer jakter derfor primært på toppene. Det hører med her at dype daler ofte skyldes "destruktive" refleksjoner (i motfase) som ikke lar seg fjerne ved å pumpe mer energi inn i systemet.

Ekkofrie rom er ikke noe ideal i denne sammenheng, det svarer mest av alt til å bo i en snehule eller et riktig velfylt kleskott. Høyttalere for hjemmebruk er designet for bruk i praktiske rom, man søker for eksempel å ta hensyn til det bassløftet som følger av at man befinner seg i en slags orgelpipe når man sitter i sin stue.

Forøvrig er den menneskelige hørsel usedvanlig tolerant og kan venne seg til det utroligste. Før man går seg altfor vill blant dempningsløsninger og helmholz-resonatorer i sin søken etter nåleskarpe perspektiver og solistplasseringer kan man kanskje gå litt mer på konsert? Fortrinnsvis konserter av type "unplugged", dvs med uforsterkede mekaniske musikkinstrumenter som gitar, fiolin, klaver, trompet, kontrabass osv. Når man er på slike konserter kan man av og til få seg en liten overraskelse; fokus er ikke veldig godt (men det hjelper oss veldig at vi kan se musikerne), impulslydene har overraskende avrundede kanter (hvis man ikke sitter veldig nær musikerne da), og etterklangsfeltet kan være veldig signifikant. Sibilanter (s-lyder) er sjelden skarpe (som de ofte er på mange plateinnspillinger), men de kan være overraskende tydelige.

Ivor Tiefenbrun, mannen bak Linn Products, har uttrykt det omtrent på denne måten: "Hvis det svinger så er det en god lydgjengivelse". Verre behøver det ikke å være.

 

[hkl7]

Det er riktig som du sier at bad gjerne har flutter-ekko. Problemstillingen i en stue er at flutter-ekko blir veldig hørbart når situasjonen er som beskrevet, dvs. at det primært er to motstående flater som er uten absorbenter, mens de øvrige er med absorbenter

Problemet jeg hadde med utsagnet er at det ble skrevet at flutter echo
opptrer når fire ut av seks flater er absorbert, dette er rett og slett feil.

Hadde det vært skrevet at "flutter echo kan i visse tilfeller opptre med en uheldig karakter dersom fire ut av seks flater er dekket med absorbsjon, og de to flatene som ikke er absorbert utgjør dimensjonen med størst problemer"

så hadde jeg ikke hatt noen problemer med det.

Flutter echo oppstår ikke som en følge av at fire ut av seks flatr er absorbert,

Det er like mye flutter echo direkte mellom de to flatene det er snakk om uavhengig av om de resterende flatene er absorbert, flutter echoet kan ha en mer definert "pitch" som følge av at de resterende fire flater er absorbert, men det er avhengig av dimensjonering, det at"pitchet" er mindre definert kan like gjerne være negativt, flutter echo d.v.s metalisk etterklang på ulike frekvenser kanselerer ikke problemet pr definisjon, det kan fremheve problemet og det kan maskere med utydeligheter i andre frekvenser.



Hovedproblemet med flutter echo er mellom front og bakvegg, dersom disse veggene er blant de fire som er absorbert så kan faktisk løsningen som er nevnt ha en helt annen positiv effekt samenlignet med et opsett med front/bakvegg "bar", samt resterende flater dekket med absorberende materiale.

I eksemplet over så menes "positiv effekt" i en isolert sammnheng mot flutter echo, en løsning med så mye absorbsjon vil skape problemer på andre områder, og er ikke er ikke å anbefale imo.



Et annet viktig aspekt er at et hvor rom hvor fire ut av seks flater
er absorberende rett og slett et veldig uvanlig scenario, og vil være resultatet av man systematisk har brutt med lett tilgjengelige råd andgående akustikk regulering.

 

[hkl7]

Ivor Tiefenbrun, mannen bak Linn Products, har uttrykt det omtrent på denne måten: "Hvis det svinger så er det en god lydgjengivelse". Verre behøver det ikke å være.

Ja, selvfølgelig.

Det å "svinge" er jo resultat av at timen trekkes/pushes i forhold til hoved puls, dette er utrolig små timing variasjoner og man kan lett miste følelsen av at en bassist "pusher"timen f.eks dersom attacket i lyden blir udefinert som følge av dårlig akustikk,slik at man ikke opfatter timing forskjellen mellom de ulike instrumenter.

Ikke dermed sagt at man ikke kan ha store lytteopplevelser under forhold som ikke er perfekt, men det hjelper ofte at musikerenes intensjon opfattes av lytteren.

De subtile små endringene i musikken er ofte det som gjir musikken intensitet og fremdrift, den bittelille forsinkelen som Glenn Gould kan ha i begjynnelsen av en frase kan være den utløsene faktor for "chills" nedover ryggraden.

 

[Lydolf]

En liten redigering måtte til her ettersom du rakk et innlegg mens jeg skrev mitt eget. Når blir det en tydeligere sammenheng (forhåpentligvis).

Problemet jeg hadde med utsagnet er at det ble skrevet at flutter echo
opptrer når fire ut av seks flater er absorbert, dette er rett og slett feil.

Vi er ikke uenige, det kan bare se slik ut.

Selvfølgelig er ikke flutter-ekko noe som oppstår bare i situasjoner der fire flater er absorberende og to ikke. Problemet er at det blir lett så fryktelig hørbart også for personer som i liten grad vier problemstillingen oppmerksomhet når situasjonen er sånn.

En situasjon med absorpsjonsmateriale på fire flater behøver ikke være noe annet enn vegger med gardiner og bokhyller og slunkent med tepper på gulvet.

 

[hkl7]

En situasjon med absorpsjonsmateriale på fire flater behøver ikke være noe annet enn vegger med gardiner og bokhyller og slunkent med tepper på gulvet

for å elimenere problemet i disse dimensjoneneså må det vær absorberende materialet på størstedelen av flatene.

Et annet aspekt er at to dimensjoner ofte vil tilføre problemer med flutter i samme frekvensområdet, og i slike tilfeller så vil fjerning av absorbsjon fra en av flatene forsterke problemet.


Skal man fjerne flutter så er den sikreste metoden etter min mening å fjerne problemet , ikke å tilføre andre problemer som maskerer inntrykket ved at "flutter tonen" blir mer en slags "ugjevn mettalisk etterklang"

Man fjerner prblemet med absorbssjon eller diffusjon, eventuelt en god plasering av to bokhyller fyllt med bøker på en måte slik at det blir store dybdeforskjeller ved overflaten, en bokhylle fungerer som en semi diffusor (sprer ikke like effektivt, men har effekt),
Bruker man absorbsjon så er det en fordel at man bruker "broadband" slik at man ikke "vrir" karakteren på etterklangen i rommet ytterligere.

Broadpand paneler er som regel tykke akustikk elemnter laget av tettpakket rockwool/glava, gjerne 10cm tykke.

Et helt bart lytterom vil som regel ha lenger etterklang i bassområdet, det er ingen grunn til å fremheve denne forskjellen til det ekstreme.

Dette er grunnen til at det frarådes å bruke tynne akustikkplater av rockwool/ skum på større flater enn førsterefleksjoner ,første refleksjoner dempes med ca 3m2 absorberende materiale, og vil ikke ha en dramatisk effekt, dempning av første refleksjoner er et sikkert tiltak dersom sideveggene er nærme.

Etter min opfattelse er det en fordel å vise moderasjon med bruken av absorbsjon, og beholde endel reflekterende flater, dette er selvsagt en smaksak og et veldig subjektvt element.

 

[hkl7]

Diffraksjon i høyttalersammenheng opptrer der lydbølger treffer skarpe kanter, men er i praksis merkbar først og fremst for bølgelengder som opplever kanten som "stor i størrelse" i forhold til seg selv. Derfor er dette i stor grad en diskantgreie. Det som skjer er at det dannes en en ekstra lydkilde ved kanten. Man kan observere fenomenet ved å betrakte havbølger som treffer skarpe kanter på en molo o.l.

Godt du fikk rettet opp dette, jeg står fremdeles ved utsagnet om at
det er umulig å elimenere problemer i bassområdet i mindre rom med høytaler design, de fleste polar responser i bassområdet vil vise mye større spredning i bassområdet, det er umulig å få basslyd dirigert i en rett linje rett ut av høytaleren, og i tillegg så har bassbølger en tendens til å "rette seg ut" mellom to pararelle vegger selvom de skulle treffe litt skrått.

Jeg sier ikke at høytaler design er uvesentlig for "room modes", men at det er urealistisk å tro at det vil eliminere probemet, rett og slett fordi det vil aktiveres stående bølger i minst en dimensjon .

 

[hkl7]

Forøvrig er den menneskelige hørsel usedvanlig tolerant og kan vende seg til det utroligste. Før man går seg altfor vill blant dempningsløsninger og helmholz-resonatorer i sin søken etter nåleskarpe perspektiver og solistplasseringer kan man kanskje gå litt mer på konsert?

På en konsert med 200 tilslkuere så er det 200 akustikk elementer i salen

Mennesker absorberer lyd over et brett frekvensspekter.

nåleskarpe perspektiver og solistplasseringer kan man kanskje gå litt mer på konsert

Akustikk regulering som vil bedre opffatelsen av Solistplassering/ steroperspektiv omhandler hovedsaklig behandling av førsterefleksjoner, dette er kun et av feltene innenfor akustikk regulering.

 

[Vidar P]

Forøvrig er den menneskelige hørsel usedvanlig tolerant og kan venne seg til det utroligste. Før man går seg altfor vill blant dempningsløsninger og helmholz-resonatorer i sin søken etter nåleskarpe perspektiver og solistplasseringer kan man kanskje gå litt mer på konsert? Fortrinnsvis konserter av type "unplugged", dvs med uforsterkede mekaniske musikkinstrumenter som gitar, fiolin, klaver, trompet, kontrabass osv. Når man er på slike konserter kan man av og til få seg en liten overraskelse; fokus er ikke veldig godt (men det hjelper oss veldig at vi kan se musikerne), impulslydene har overraskende avrundede kanter (hvis man ikke sitter veldig nær musikerne da), og etterklangsfeltet kan være veldig signifikant. Sibilanter (s-lyder) er sjelden skarpe (som de ofte er på mange plateinnspillinger), men de kan være overraskende tydelige.

Ivor Tiefenbrun, mannen bak Linn Products, har uttrykt det omtrent på denne måten: "Hvis det svinger så er det en god lydgjengivelse". Verre behøver det ikke å være.

Utrolig presist sagt Lydolf; mine fulleste og mest stående ovasjoner.
Jeg er så enig at jeg vet ikke hvilket bein jeg skal stå på

Mvh Vidar P

 

[hkl7]

Forøvrig er den menneskelige hørsel usedvanlig tolerant og kan venne seg til det utroligste

Spørsmålet mitt er: ville folk ta et slikt argument for god fisk i en diskusjon om kabler, dersom jeg hadde sagt at "det spiller ingen rolle, fordi jeg har hatt en stor musikk opplevelse på en konsert hvor
kablene som ble brukt var ubalanserte , og strakk seg over lange avstander"

Ergo, kjøp det billigste du finner, det kan godt koste rundt 30.-, noe slikt.

Husk at øret kompenserer for resten!

"Anlegget spiller heller ingen rolle reelt, dersom du har nok Heineken innabords."

 

[KindOfBlue]

Tja, sannheten er at øret/hjernen kompenserer for det utroligste.

Her er en bok som jeg sterkt anbefaler til alle musikkelskere:

http://musicophilia.com/