orso i Munchen 2013
- Trådstarter Bjørn ("Orso")
- Startdato
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Går utifra dette også var Giya høyttalere og med noen gigantiske rørforsterkere. Låt vel hakket bedre enn det andre rommet med Giya, men imponerte ikke spesielt som jeg husker. Spørs om det ikke skyldtes litt for lite gode tiltak i rommet kombinert med en høyttaler som sprer mye til sidene. Flotte er de. Som og ha kunst i stuen disse skulpturene.
Innerst inne i en av fløyene befant blant annet Rockport seg med noe som virket som en ny modell. EAR elektronikk.
Til tross for lite rom, så låt dette bra. Stram og definert bass og åpen lyd med et snev av varme. Virker som EAR er fin rørelektronikk som kombinerer ren og åpen gjengivelse med et snev av farging uten at det vipper over til for mye.
Avantgarde sitt rom. Trio, basshorn og de nye aktive høyttalerne. Var innom rommet to ganger. Om morgenen da rommet var nesten helt tomt og lyttet til Trio med gode sitteplasser. Og senere da rommet var overfylt og ble stående på siden og lytte.
Om morgene var det altså Trio det ble spilt på. Virket som det var uten basshorna tilkoblet. Dette var kanskje det hornet jeg opplevde hadde mest "hornlyd". Og såpass at det irriterte meg til tross for flott dynamikk. Ikke så veldig imponert.
Senere da jeg ble altså stående på siden og fikk aldri seteplass. Hørte at noen kommenterte at de aktive ble utelukkende demonstrert uten basshornene. Tviler på at det var tilfellet da jeg var der da. Det opplevdes i alle fall som det var bass som fylte hele rommet. Ikke veldig definert og stramt, men god og deilig bass som var overalt. På de aktive spilte de da musikk uten vokal og mye bassgitar. Det var heftige saker. Senere koblet de opp Trio og da virket det som det trøkket enda mer. Og siden jeg lyttet til primært reflektert lyd, så merket jeg da ingen farging fra hornet.
Devialet med Magico høyttalere. Her var det bare musikk på ekstremt lavt nivå da jeg var innom. Det ble til at jeg snakket en del med en av deres representanter. Han la ut om de nye modellene. De hadde lavere forvrengning og låt litt bedre enn Devialet Premier. De hadde jobbet med forbedringen i et år. Og som sikkert flere har fått med seg, så er et nå fire modeller hvor eneste forskjell er antall watt og tilkoblingsmuligheter. Så nå er det mulig å få Devialet til langt lavere pris. Den minste modellen har 2x125W og det er jo ofte nok til mange høyttalere når vi snakker om klasse D. 4000 Euro koster den.
Marantz med legenden Ken Ishiwata. Her måtte jeg jo bare benytte anledningen til å slå av en prat.
Spurte litt om Marantz sin lydfilosofi og om det var lydmessig forskjell fra 7000 serien til 8000 serien av surround prosessoren. Jeg har nemlig selv en AV7005 i et surround oppsett. Ifølge Ishiwata så mente han de fleste hjem trengte litt farging fra elektronikken og det samme med mange opptak. Samtidig virket han enig med meg når jeg nevnte at god frekvensrespons og akustikk var tilstrekkelig. På spørsmålet mitt om hvordan de farget lyden, svarte han bare fra komponenter og "grounding". Og 8000 serien av AV prosessorer hadde lydmessige forbedringer i forhold til den rimeligere 7000 serien.
Videre til lytterommet til Focal. Her ble jeg sittende under demoen langt ute på siden på første rad og lyttet da hovedsakelig til en høyttaler nærmest i nærfelt. Det var i alle fall veldig bra. Stramt, klart og detaljert. Bra basstrøkk.
Sveitsiske Piega med fin og åpen diskantgjengivelse som minner litt om de beste elektostatene. Ellers på det jevne og ikke de mest komfortable lyttestolene.
Adam Audio. Et rom som også hadde mye folk. Svært rom som burde legge til rette for god lyd.
Fikk lyttet til passive Alpha fra Tensor serien. Det var i grunnen litt skuffende. Savnet sammenheng i øverste frekvensområdet og hadde ikke dynamikken og trøkket som de aktive jeg har hørt har hatt. Kan jo ha vært noen kanselleringer, men aktivt har som regel klare fordeler.
Videre til tyske ASW og det var i grunnen bedre uten at det imponerte sånn voldsomt.
Dette var helt greit nok.
YG måtte jeg også besøke et par ganger. Vet jo at disse måler bra. Likte de forsåvidt ganske godt. Åpne og fine med kurant bass. Tonalt så opplevde jeg de som hakket for lyse. Ble litt for kliniske.
Sony stilte ut høyttalere like ved med et rom med masse Vicoustic produkter. Det var ikke noe særlig.
TAD var en høyttaler jeg også hadde sett frem til å lytte til. De var i to rom og fikk hørt ulike modeller. Samme gjengivelse gikk igjen i alle oppsettene.
Dette var nok en liten skuffelse. Det låt forsåvidt oppløst, rent, klart og sammenhengende. Men det låt litt for lyst i disse rommene og jeg savnet også bassfundament og trøkk. Kan virke som de er tunet litt for lyst og slankt. Sikkert fint til studiobruk, men ikke til lytting. Det ble for kjølig og umusikalsk. YG og spesielt Grimm hadde også litt feil tonalitet IMO, men spesielt Grimm imponerte alikevel mer. Kanskje p.g.a. forventningene her var høye på forhånd. Jeg er glad jeg har aktive høyttalere hvor jeg kan endre på responsen og er ikke låst som med passive.
Her er forøvrig nærfelt måling og i rommet måling av TAD CR1 stativhøyttaler fra Stereophile.
Så til en lekkerbisker. Ikke i utseendet, men i ingeniør kunst. Japanske Silbatone Acoustics viste frem en gammel dame som ble produsert først i 1936 om jeg husker helt korrekt. Japanerne elsker jo horn. Dette er høyttalere med multicelle horn og W folded horn i bunn(?) og som strengt tatt krever mye større plass enn hva som var her. De er beregnet til å brukes til stadium o.l. med opp til 1500 mennesker. En større versjon hadde også Silbatone Acoustics og som er beregnet for 3000 mennesker. Den var for stor til å ta med.....
Så det er klart de ikke kom til sin rett her, men et lite inntrykk får man alikevel. Da vi åpnet døren til rommet, og de spilte en god innspilling med kvinne vokal så var det litt som om damen sto i rommet og sang. Meget realistisk! Og jeg klarte ikke å høre noe farging fra hornet her. Litt senere ble det spilt litt dårlig innspillinger. En rockelåt låt bra, men bassen kom ikke skikkelig frem slik man forventer av en slik gigant. De krever som sagt langt større plass.
Dermed var horn instinktet i gang og det var bare å fortsette. Livingvoice sin Vox Olympian. Igjen kjempe dynamikk og engasjerende å lytte til. Smalt sweetspot her også hvor sitteplass ble kritisk. Ikke døm en slik høyttaler hvis du ikke sitter on-axis! Foruten de forrige gigantene, så var nok dette den hornhøyttaleren som låt renest i mine ører. Var ikke mye av resonanse fra hornet her. Eneste plagsomme jeg i grunnen hadde å utsette på var noe i diskanten. Det var ikke helt sammenhengende, og jeg ville tro det skyldes bruken av en ekstra tweeter med rot i overgangen. Noen som forresten vet om dette er TAD horn og hvilke driver som brukes? Og hvor ligger delefrekvensen på den supertweeteren?
TAD og Vitavox S2, diskanten er en TAD ET-703.
Beste engelske møbelproduksjonsfinish. 2000 timer går med til å bygge et par. Perfekt til Yacht-markedet i Monaco, hvor de i sin tid ble introdusert.
Fra horn til linjekilde. Engelholm Solo med ni 6,25" bass/mellomtone elementer og en stor bånddiskant. Dette låt rett og slett ikke bra og var noe av det dårligste jeg hørte på messen. Og jeg forstår til dels hvorfor utifra det teoretiske uten å gå dypere i årsak. Lyden var enkelt og greit ikke sammenhengende og veldig rotete.
Så til et oppsett hvor man demonstrerte en multilyd prosessor. Målet var å skape god lyd for flere i rommet enn hva tradisjonell tokanals gjør. Så her brukte man senter og bakhøyttalere. Ved et tastetrykk så skiftet de fra stereo til flerkanals med to kanals kildematerialet. Høyttalerne var Focal. Prosessorene kunne også brukes til surround kildematerialet.
Jeg satt først i midten. Og da ble skiftet til multilyd, så hørte jeg lyden mest fra senteren uten at høyttalerne forsvant med et stort lydbildet og det hele ble mer rotete. På siden så fikk man riktig nok høre sentrert vokal i motsetning til vokalen på siden, men også her låt det hele egentlig mer rotete og ubehagelig. Jeg mener ikke dette er veien å gå dersom man ønsker større sweetspot. Da finnes det bedre løsninger som ikke introduserer så mye feil. Tilbake til det senere.Sist redigert:
- Ble medlem
- 02.05.2009
- Innlegg
- 6.404
- Antall liker
- 3.196
Ikke W-horn, men direktiv åpen baffel med 2 x 18" per side.
Det er en TAD 2002 driver bak snabelhornet.Sist redigert:Ttce-teams
Gjest
Utrolig nice tråd orso bare kom med bilderTtce-teams
Gjest
Di sony høyttalerene har jeg kunne tenkt meg og høre , di har fått utrolig god omtale runt omkring.YG måtte jeg også besøke et par ganger. Vet jo at disse måler bra. Likte de forsåvidt ganske godt. Åpne og fine med kurant bass. Tonalt så opplevde jeg de som hakket for lyse. Ble litt for kliniske.
Sony stilte ut høyttalere like ved med et rom med masse Vicoustic produkter. Det var ikke noe særlig.
Takk for korreksen og infoen.
Jeg hadde et spesielt ønske om å høre et tradisjonelt TAD horn. Og fikk bekreftet det jeg håpte på. Samtidig ble jeg ikke utifra denne seansen overbevist om at det er en fordel å hive på en superdiskant.
Fortsetter senere. En god del igjen, men nå kreves andre oppgaver.
Meget flott tråd orso!Så til et av de bedre oppsettet på hele messen. Canton demonsterte en av sine største modeller. Den demoen likte jeg da veldig forskjell musikk ble spilt for å demonstrere høyttalerne egenskaper til å takle all musikk. Selv norske duoen Kurt Nilsen, Espen Linn og Alejandro fikk prøvd seg på disse. Dette låt stort, åpent og med flott fylde og bass. Lydbildet satt overraskende bra i et såpass smalt rom. Tommelen opp for Canton.
Det at du deler litt av dine lytteopplevelser ved hvert anlegg (bilde) er meget flott og hyggelig for oss som ikke var der
Litt OT: Legg merke til elektronikken som Canton bruker...
gismoSist redigert:
- Ble medlem
- 04.03.2004
- Innlegg
- 8.700
- Antall liker
- 7.011
Dette er bra Orso!
Takk for flotte bilder og ærlig rapportering.
Artig lesning og fine bilder! Ser frem til fortsettelsen
Meget fin tråd orso..Og liker at du har en vinkling med litt humoristisk kritikk innimellom..
(Højtalerne kender jeg ikke, men jeg kan sætte navn på de fleste andre produkter.) EDIT: producenten bag højtalerne er nu fundet, og det er østriske Brodmann, og det med model VC 7Bra dere liker tråden. Pene bilder må dere se andre steder. Skulle gjerne også ha kommet med litt mer lytteinntrykk, men da måtte jeg ha gjort rett i etterkant samme dag. Kombinasjonen nettbrett og gammelt kamera gjorde at jeg ikke fikk den muligheten.
Etter Grimm Audio brukte vi litt tid på å få oversikt over en del rom hvor vi bare var kjapt innom og kartlegge det mest interessante for å komme igjen senere. Tok ikke bilder da bortsett fra et sveitsisk firma jeg ikke har hørt om før. Det låt slik det så ut. Nemlig en slank presentasjon som ikke fristet til noe videre seriøs lytting.
Aner ikke prisene. Ville tro at dette var ekslusive saker med tanke på finishen. Disse sto også utstilt i rommet og merket appelerer nok til en spesiell kundegruppe.
...
Som en anden allerede har skrevet, så er det en japansk TechDAS Air force one pladespiller. Nederst i racket står en CH Precision D1 (cd-afspiller). Forstærkerne er fra Viola Audio Laboratories, med hhv. den nye Crescendo pre og på gulvet står deres Symphony effektforstærker. Den sorte boks under pladespilleren, som nok enten er en del af pladespilleren eller riaa, kan jeg ikke sætte navn på, ligesom det er umuligt med kablerne.
Med det kendskab jeg har til ovenstående udstyr, er det en skam at læse, at højtalerne ikke var i samme kvalitet, og derfor ødelagde det samlede indtryk af lyden.Sist redigert:
- Ble medlem
- 23.04.2003
- Innlegg
- 7.426
- Antall liker
- 12.999
Takk for trivali reportasje så langt orso.Dette rommet var jeg to ganger innom. Litt fordi jeg forventet meg god lyd og måtte sjekke igjen. Veldig flotte. Ser at noen andre kommenterte det som veldig bra. Jeg kan ikke si meg enig i det. For meg låt dette kjedelig og tamt og imponerte heller ikke med flott overtonestruktur som de beste planar høyttalerne kan levere. Spesielt når man lytter til dynamiske greier og lytter umiddeltbart etterpå til slike elektrostater, så hører man de dynamiske begrensningene og mangel på dypbass og skikkelig fylde i lyden veldig tydelig. Rockefoten er dønn i ro.
Smaken er som baken, minst delt i 2
De itaienske Leonardo panelene er IKKE elektrostater, men "full range ribbon speakers" a la Apogee
Hadde du sjekket ville du oppdaget at den opplyste L`en nederst på hver side kun var et par lysdioder tilknyttet nettet med en tynn strømkabel.
Disse karene trenger POWER
Mangel på overtoner????...
En ting er vi skjønt enig om, og det er at man må flytte seg rundt i rommet på flere seter.
Jeg tror jeg satt over alt her inne, og likte særdeles godt hva disse panelene gjør.
Overtone døv som jeg er
Lawrence Audio var ukjent for meg. Ble spilt på den minste modellen da vi var innom. Det var ikke noe å rope hurra for. Jeg leser følgende på nettsiden nå: "the crossover is 1700Hz, 1.7kHz, 2.6kHz and 9kHz." Ja nettopp, og det var heller ikke helt sammenheng her oppover i frekvens.
Da var i grunnen absorbentene i rommet mer interessante. Pene rammer.
Så over til noe helt annet. Nemlig fulltoner. Det er ikke første gang jeg har møtt en transvestitt, men første hifi transvestitten jeg har sett var representert her. Passer vel greit da fulltoner også skiller seg litt ut fra mengden.
Først fikk vi en veldig kort demo av disse furukassene. Det var så kjapt at det var vanskelig å danne seg noe særlig inntrykk. Men låt det ikke vel resonant?
Så ble hele sittegruppen snudd 90 grader og vi fikk høre denne hvite stativhøyttaleren. Helt ok lyd må man vel si. Noe hardt i diskanten og selvsagt begrenset med bass nedover. Men selvsagt fritt for overganger som ikke hang sammen, noe messen hadde en del av.
Inès Adler er transe? jøss
Genelec hadde jeg forventninger til. Waveguide vet jeg jo kan låte flott noe også denne messen hadde vist. Her hadde man plassert flere modeller ved siden av hverandre og en skjerm viste hva som spilte. Slik demonstrerte de fra største til minste eller motsatt rekkefølge. Subene kunne også spille med på noen av modellene. Desverre var dette en liten skuffelse. Vet ikke om de slet veldig med bassen i rommet eller om høyttalerne rett og slett ikke har en skikkelig død kasse. Bassen sang med på alle modellene og det ødela for frekvensene oppover. Og de minste var litt som å høre en kjøkken eller mini PC høyttaler. Ikke akkurat noe slekkelyd.
Husker lite fra oppsettet under. Tror det var problemer med homogen og sammenhengende lyd oppove frekvens her også.
Onix elektronikk og noen høyttalere som ikke akkurat føler stort behov for finne ut mer av.
Auralic satte heller ikke dype spor i sjelen.
Litt tam og kjedelig lyd her.
Nola med dipoler i øvre frekvensområdet. Låt veldig åpent. Kan det være mangel på forvrengning fra kassen? Stereobildet satt dog ikke. Det var ganske utflytende og bassen var resonant med sitteplasser som hadde kort avstand til bakvegg.
Pene krukker. Lyden? Nja.
Egglestonworks høyttalere. Greit bassfundament hvis jeg husker riktig. Men igjen var det mangel på homogenitet oppover i frekvens. Totalt sett ikke noe som imponerte.
Så over til noe som endelig svingte og imponerte. Ser at BEF fra avforum ikke likte lyden fra dette. Både meg og kameratene opplevde derimot Ayon som noe av det bedre på messen. Noe hardt var det oppover i frekvens, men så spilte de også svært høyt i et mer eller mindre ubehandlet rom. Men for en herlig dynamikk, svært lydbildet som satt godt med flott detaljering og åpenhet og messens beste bassfundament selv om det var noe grums i rommet. En herlig fylde i nedre mellomtone og bassen med de to 15" låt fullstendig uanstrengt. Her var det ikke antydninger til anoreksi. Jeg smilte litt for meg selv med tanke på at jeg holder på å få bygget seks 15". For ingen tvil om at slikt membranaeralet gjør noe mindre høyttalere ikke kan. Jeg finner ikke disse høyttalerne på hjemmesiden til Ayon, men dette må vel også være en type ribbon diskant som var hornladet. Ayon var rett og slett skikkelig gøy å høre på.
- Ble medlem
- 07.11.2008
- Innlegg
- 3.009
- Antall liker
- 1.127
Hat's Off, orso!
Dette er vel en tråd som nærmest kvalifiserer som "sticky"?
Jeg er i alle fall ikke alene om å mene at dine betraktninger, og bilder, settes pris på!Nnb
Gjest
Fin rapport. Av de absolutt bedre jeg har lest av sorten.
Det er slike tråder som dette så gjør at jeg logger meg inn på hifisentralen hver eneste dag, bare synd at det ikke er mer enn en messe og to som blir dokumentert. Takker for en herlig tråd med masse bilder som er mer enn pene nok for meg!!
Det er også givende for meg og lese dine lytte inntrykk
Danske Gryphon hadde et noe mindre rom hvor de hadde utstilt flere høyttalere og masse elektronikk. Alt i svart utførelse. Det er noe litt mystisk med Gryphon. De spilte ingen musikk de gangene vi var innom. Man måtte bestille billett til deres få lytteseanser. Mener de hadde to for dagen. Det prøvde jeg meg på, men en av selgerne var opptatt i en samtale og jeg gav opp. På lørdag da jeg var innom igjen, så var det fult til alle seansene. Man kan vel si at de henviser seg til et spesielt publikum.
Pendragon sto utstilt på andre siden og noe som hadde vært artig og lytte til. Et høyttalersystem med dipolar båndelementer og separate basstårn med åtte 8" elementer.
Heldigvis finnes så mye på messen at Gryphon sin private og lukkete greie ikke ødela for gleden. Som f.eks Mola Mola og Lansche Audio. Her var det åpent og fritt land.
Litt kabelmystikk kommer man derimot ikke unna på en slik messe. Nesten alle utstillerne hadde gigantiske hageslanger. Noen med høyere tversnitt enn nettopp en hageslange. Litt morsomt at Mola Mola var koblet til dette. For de som ikke kjenner merket med fiskenavnet, så er dette nok et selskap som Bruno Putzeys har startet. Elektronikk som har som mål å slippe musikken mest mulig uhindret igjennom. EmmLabs var kilde i oppsettet.
Lansche Audio sin høyttaler bruker plasma diskant. Usikker på hvilke modell dette var, men antar at elementene rundt plasma diskanten var 8". Plasma diskant skal ifølge Lansche Audio være lynhurtig og ha meget lav forvrengning som ikke gir noe hardhet i lyden. Og jeg syntes også det låt veldig uanstrengt og behagelig i toppen her. Klasse D, som Mola Mola benytter seg av, låter ifølge mange umusikalsk, sterilt og for slankt. Dette systemet beviste i så måte det motsatte. Her var det veldig god fylde og fundament i lyden med en veldig oppløst og åpen, men samtidig behagelig og musikalsk fremføring. Det holdt en veldig fin tonal balanse. Etter Ayon seansen hvor vi hadde diskutert hvor viktig det var med store bass elementer for å få en virkelig uanstrengt bass, så viste Lansche Audio at det er mulig å få til med flere og mindre elementer også. Dette kom tett på Ayon i bassen og hadde messens nest beste bassfundament og fedme. Det er så viktig for at noe skal låte engasjerende. For lite nivå i mellom og øvre bass og det låter veldig fort kjedelig over tid.
Innmaten i Mola Mola. Her skjulte man ingenting. Hypex Ncore som man kan skimte.
Nordost hadde eget rom. Da vi gikk forbi dette på fredag, så hadde deres berømte mann med halvlangt hår demo. Jeg hadde ikke lyst til å gå innom å høre på hans kvantefysikk og eventuelt øking av volum for å skape forskjeller. Noe han har blitt avslørt for tidligere.
På lørdag tok vi derimot turen innom og det var tomt og stille der. De brukte noen Nola høyttalere og det låt helt greit.
Tannoy er et merke jeg har litt sansen for. Konsentrisk hvor diskanten sitter i midten av mellomtone/bass elementet og gir da en fasekorrekt gjengivelse. Det er også relativ høy følsomhet på de store høyttalerne til Tannoy.
Rommet til Tannoy var nok et hinder for skikkelig godlyd. Det var i motsetning til mye annet et veldig lite rom. Både kort avstand til sidevegger og i lengderetning slik det var satt opp. Og det var preget av noe hard og skarp lyd med trolig mye utstikkende både tidlige og sene refleksjoner. Samtidig så opplevese det som at høyttalerne har gode egenskaper med en homogen og dynamisk fremtoning. Jeg tror oppsettet brukte en Gryphon forsterker da jeg var der.
Nok et oppsett med elektrostater. Fine på noen områder da de skaper lite refleksjoner fra rommet, låter behagelige og sammenhengende. Men igjen ble dette vel tamt og kjedelig og setter ikke akkurat rockefoten i sving. Den gode sweetspoten var på bakerste rad i midten. Andre steder var det for lite diskant. Synes heller ikke de hadde den veldig åpne og luftige overtonestrukturen som de beste elektrostater har.
Seas elementer var godt representert på messen som med Joseph Audio. Her fikk vi veldig bra førsteinntrykk da vi gikk inn i rommet og sto på siden omtrent der jeg bilde fra. Engasjenerende og veldig åpent og klart. I sweetspot og på flere sitteplasser låt det derimot noe skarpt oppover og noe mer utydelig. Kort avstand til bakvegg uten tiltak kan ha vært en forklaring.
Honnør, Orso!
Dette var bra, sånt liker vi.
Og spesielt at du beskriver lytteinntrykk, ærlig og enkelt, akkurat som du opplever det.
Hvilken type er disse elektrostatene du viser?
Min erfaring og inntrykk er at elektrostater er best på nært hold, de mangler ofte totalenergien som skal til får å projisere dynamikk og liv til bakerste rad.
Men nå har ikke jeg hørt så mange av de store heller.
Magico var også representert. Her ble det lite lytting da kun spilte en låt og skulle fortsette 10 min etterpå. Jeg satte meg i midten foran, men ble "forvist" av en som muligens var en potensiell kjøper og hadde reservert en sang. Ble da sittende helt bak og der låt det noe resonant i bassen og vanskelig å danne seg noe klart inntrykk. Ene kompisen satt derimot på fremste rekke og kommenterte at lyden var tight og åpen.
Uansett så spør jeg meg selv hvor spennende egentlig en tradisjonell mindre kassekontruksjon kan være og hvorfor skal de være så dyre. Å lage en kasse som ikke låter noe, trenger jo ikke å koste ekstremt eller inneha helt spesielle materialer skal vi tro undersøkelser på dette. For meg blir dette noe som appellerer til de med tykk lommebok selv om det riktig nok er en god kassekontruksjon med relativt gode målinger.
Endelig en elektrostat som hadde virkelig oppløst og åpen overtoner. Martin Logan, en hybrid med et basselement i bunnen. Dette imponerte fra mellomtone og opp. Kan ikke si jeg var videre plaget av det litt grandiose lydbildet man får når avstanden til frontveggen ikke er større med en dipol som spiller like mye rett bak. Ikke helt korrekt, men heller ikke vanskelig å nyte musikken. Det kombinerte veldig åpen og detaljert lyd uten at det vippet over det analytiske og skarpe. Lav forvrengning og lite refleksjoner tenker jeg er årsak til det. Tidligerer synes jeg Martin Logan har vært tunet for mørkt med for lite diskant, men merket ikke det her. Lyden var også bra på flere sitteplasser, selv om vippe benken vi satt på nesten fikk flere til å falle av da de satte seg ned. Ble litt små fliring da.
Men så var det denne overgangen til bassen i bunnen da. Ser at skribenter skriver at det har blitt veldig forbedret på nyere modeller. Vel, her hang det ikke sammen IMO. Tenkte først at det kan jo skyldes en skikkelig peak i bassen som stikker seg ut, men tviler på at det var hele årsaken. Jeg spurt en kamerat etterpå hva han syntes uten å nevne egne inntrykk og han kommenterte foruten den fine overtonestrukturen "at det var noe rart med bassen og som at den ikke hang sammen med resten". Han har aldri hørt eller lest noe om hybridelektrostater før.
Oppover i frekvens synes jeg derimot dette var den beste elektrostaten på messen. Desverre fikk vi ikke hørt Magnepan. Så de kun utstilt i en av nedre hallene uten musikkavspilling. -
Laster inn…
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…