Min egen fasit om hvor langt man kan dra reproduksjonen forandret seg etter et besøk hos Stig Erik Tangen. Hans rom og oppsett er bygget kompromissløst for å marginalisere anleggets påvirkning.
Hvis rommet får alle anlegg til å høres likt ut er det jo per definisjon helt elendig? Enten det er dempet eller ikke- dempet.
Man betaler da ikke masse penger for noe utstyr om ikke egenlyden til utstyret kommer frem?
Jeg har ikke jobbet med akustikken, men alle oppgraderinger i anlegget har vært hørbare. Selv om de er inkrementale hver for seg.
Off topic:
Jeg ser absolutt poenget ditt K Trygve. Personlig tror jeg det handler om at denne hobbyen kan deles opp i to hovedgrupper:
1. De som vil ha best mulig lyd.
2. De som vil høre opptaket mest mulig usminket.
Så er det mange grader i mellom. For meg låter Acuphase sine produkter alltid skikkelig Rolls Royce og synes også Sonus Faber er gode til å trylle lyd ut av de dyrere høyttalerne. Å ikke ville redusere disse til monitorverktøy skjønner jeg. Hvorfor skulle du det?
Mine komponenter har et godt utgangspunkt ved lav og riktig forvrengning, gode dynamikkegenskaper og bra headroom størrelsen tatt i betraktining. Hvis jeg tar en pause fra lydjaget vil de også spille bra i en relativt udempet stue.
Tror denne ”motsetningen” din mellom ”best mulig lyd” og ”ærlig lyd” er ganske kunstig. Når du har dyrere Sonus Faber/ Accuphase og slikt, så får du utstyr som får frem detaljene som billigere utstyr skjuler. Og også mer av alle hifigodene i Asbjørn sitt diagram. Med billigere utstyr, så hjelper det ikke å tweake med EQ/ akustikk/ etterklang og alt det der når kanskje 10-20 % av musikken forsvinner i anlegget før den kommer til høyttalerne.
Ser du er opptatt av minimonitorer. For eks de høyttalerne mine er laget av ”eksperter” (S Faber) som har hatt som jobb å lage noen av verdens beste høyttalere i tiår. De kan sitt fag bedre enn synserne på sentralen. Det betyr at de kan lage elliptiske 2PI- design, basert på inngående kjennskap til høyttalerdesign og akustikk, som gjør at høyttalerne blir like lettplasserte som minimonitorer og med bra nok utstyr ikke har noe problem med å forsvinne helt i lydbildet, selv om de ruver i stuen. Og, de kan stå nær sidevegg og, om nødvendig. Lettplassertheten til mine høyttalere er noe de som har ”peiling på det” dikuterer inngående på high-end-forum. Om frekvensgangen så ikke er 100%, så vil nok dette låte 100 ganger både mer realistisk, ærlig og livaktig enn et billiganlegg med aldri så perfekt frekvensrespons eller i et rom med aldri så perfekt akustikk. Bare å plassere i lyttetrekant, eventuelt tweake med helning/ toe-in det man orker og gidder og greier å høre forskjell på, huske tilstrekkelig avstand til frontvegg, og så er man i mål, med dette dyre utstyret. Og dyre kabler greier man og å høre forskjeller på ja, er det ikke perfekt? That`s it. Glem timer med justering av EQ og opphenging av alskens akustikkgreier. Man kan sikkert gjøre det og, men det spørs om man kommer så mye lenger.
Tror heller ikke du skal gruble så mye på at noen hifiparametre går ”på bekostning” av andre. Jeg har aldri opplevd at dersom jeg har forbedret noe i anlegget, som ved oppgradering av utstyr, så har andre ting blitt verre. Hvis noe har blitt bedre, så har det andre i hvert fall ikke blitt verre. (Sannsynligvis har det og blitt bedre men ikke så mye at man registrerer det bevisst)
