Asbjørn skrev:
Skotter friterer det meste. Prøvde du "Deep fried Mars bar"? Rett og slett en vanlig Mars- eller Snickers-sjokolade dyppet i frityrrøre og frityrstekt. Det burde ikke forundre noen at Skottland ligger nokså høyt på statistikken for hjerteanfall.
På den svenske Västkusten fins noe de kaller langos. En slags frityrstekt pizzabunn med assortert fyll oppå, gjerne sånt som har bodd i sjøen, men nå med majones både over, under og mellom. Visstnok opprinnelig en ungarsk greie. Jeg har ennå ikke prøvd.
Jeg er ikke glad i Mars i utgangspunktet, så det smakte jeg ikke. Men haggis med poteter spiste jeg to ganger, og det falt i smak. Så liker jeg da også finka (lungemos), så det er kanskje ikke så rart. Den svensk/ungarske greien virker aldeles uspiselig for meg. Nei takk!
Deph: Søtt + salt er da både klassisk og anerkjent over hele verden. Friskheten fra ananasen balanserer saltheten fra salamien perfekt, og heldigvis er jeg ikke alene om å mene det. Jeg synes det er litt mannfolk-klisje å hate det, selv om jeg avskyr ananas i de fleste andre sammenhenger. Sett bort fra når du kjøper den fersk på gaten i et land der de gror, delt opp av en kyndig selger med machete. Nydelig og friskt siden de landene stort sett er ganske varme. Maiskorn, derimot, kan ikke forklares med balansen mellom søtt og salt. Det er bare nasty.
Sardiner på pizza har jeg bare smakt en gang. Det var på settet til en reklamefilm jeg jobbet på. Merkelig, men jeg overlevde. Det vil si at jeg faktisk klarte å spise et stykke uten store problemer. Sardiner passer best med god olje og nykvernet pepper.