Her er vi helt enige. Musikk(nytels)en er (for)målet og utstyret er verktøyet.
Enhver må/får så gjøre det beste ut av det innenfor sine praktiske og økonomiske rammer og deretter slå seg til ro med det. Det siste er viktig, men glemmes ganske ofte. Det er ikke bra for sinnsroen.
For egen del har jeg for lengst innsett og gladelig innfunnet meg med at jeg ikke vil ha et fullt symfoniorkester med realistisk lydstyrke i min stue. Det har hverken mine ører, min lille stue (4 x 4 m) eller mine naboer godt av. Et fullt symfoniorkester med høyst moderat lydstyrke er derimot fint. Ditto for andre ensembler m.m.
Forøvrig er hodetelefoner fint når man vil fri seg fra potensielle romproblemer. Det er rett og slett en annen måte å lytte til musikk på.
Apropos WATTs lytterom og akustisk romtilrettelegging:
På den ene side er jo dette fint fordi det (formodentlig) gir mulighet til å undersøke utstyrets maksimalytelse. På den annen side blir det lite realistisk i forhold til de aller fleste lesere som formodentlig har ganske ordinære rom, typisk stue eller kjellerstue. Heldigvis har WATT også skribenter som lytter under mer normale boforhold. Det gir flere syns- og innfallsvinkler. Dessverre er det vel sjelden begge romtyper benyttes for samme (test)omtale(?) Her er vel Fidelity flinkest i klassen(?)
Jeg savner vel dog fremdeles en
grundig beskrivelse av skribentenes lytterom, lydsignaturpreferanser og musikksmak som med fordel kan publiseres på vevsidene, f.eks. et sted under "
OM WATT".