Nynorsk i ungdomsskolen?

Nynorsk i ungdomskolen burde vært

  • eneste norske målform

    Stemmer: 0 0.0%
  • hovedmål for alle

    Stemmer: 0 0.0%
  • hovedmål evt. sidemål, som i dag

    Stemmer: 0 0.0%
  • frivillig

    Stemmer: 0 0.0%
  • Eg fattar ikkje kva du seiar, kan du spørja på nynorsk?

    Stemmer: 0 0.0%

  • Totalt antall stemmer
    1
G

Gjestemedlem

Gjest
erato skrev:
Tøv. Det er ingen problemer med å forstå sidemålet selv om man ikke hsr lært det. Og det går begge veier. Å legge opp til den typen spåkkrig du legger opp til, vil bare gjøre oss til Belgia.
Det er vel heller slik at man skaper et kunstig skille i landet ved å dele inn folk i flere "likeverdige" språk, selv om alle er helt inneforstått med at det er norsk som er norsk, og nynorsk kun lever på kvoteringsregler, tvang i skolen og som distriktspolitisk virkemiddel.

Bedre da å ha ett felles skriftspråk for oss alle, så får folk snakke sine dialekter. Og de som vil skrive på underlige mål kan gjøre det "på sin egen fritid".
 
N

nb

Gjest
Gjestemedlem skrev:
Nei overhodet ikke. Det er ikke mer meningsløst enn at samiske elever må lære seg norsk også. Så "nynorskelever" må belage seg på å lære norsk, mens vanlige elever ikke skal behøve å lære nynorsk eller samisk med mindre de velger det selv.
Hva er en vanlig elev? Hva er norsk? Det er to offisielle skriftspråk i Norge - bokmål og nynorsk - begge sorterer under det som gjerne kalles "norsk" og de aller fleste skjønner begge deler temmelig bra bortsett fra noen få ord hvor mange som skriver bokmål til daglig nok vil ha enkelte problemer. Norge har - noe uvanlig - ikke et normert talemål. Det finnes ingen korrekt måte å snakke på i Norge, det er opp til den enkelte å snakke som man vil, også f.eks i NRK.
 
G

Gjestemedlem

Gjest
nb skrev:
Hva er en vanlig elev?
En som har bruker vanlig norsk som skriftspråk og ikke en av minoritetsvariantene som samisk, urdu eller nynorsk.

Hva er norsk?
Det du kaller bokmål. Et begrep jeg ikke har noe til overs for. Norsk er et bedre ord. Å kalle norsk for bokmål er som å kalle nynorsk for fjøslatin. Helt unødvendig og degraderende.


Det er to offisielle skriftspråk i Norge - bokmål og nynorsk - begge sorterer under det som gjerne kalles "norsk" og de aller fleste skjønner begge deler temmelig bra bortsett fra noen få ord hvor mange som skriver bokmål til daglig nok vil ha enkelte problemer.
Ja deri ligger problemet. Det er mer enn tilstrekkelig med ett.

I uformelle sammenhenger som her på HFS f.eks. er nynorsk bare berikende, og noe jeg hilser velkommen. Men i offisielle sammenhenger, skolegang og administrasjon så bør man holde seg til ett skriftspråk, norsk. Så får det heller være opp til lingvistene og språkrådet om man vil akseptere ett og annet låneord fra nynorsken der det er hensiktsmessig.


Norge har - noe uvanlig - ikke et normert talemål. Det finnes ingen korrekt måte å snakke på i Norge, det er opp til den enkelte å snakke som man vil, også f.eks i NRK.
Det er helt ok, og bare flott. Kjekt at folk snakker dialektene sine, selv om det ikke alltid er like greit å forstå. Fortsett gjerne med det. Jeg snakker utelukkende Bergensk, selv i møte med østlendinger og svensker som av og til sliter med det.

Men skriv nå på norsk, og ikke et eller annet som ligger dialekten nær, med mindre det er ment å skulle representere tale.
 

baluba

Æresmedlem
Ble medlem
18.02.2009
Innlegg
24.485
Antall liker
15.017
Sted
Kopervik og Bergen
Torget vurderinger
1
Synd farfar er død. Han var chief på dampskip fram til sekstitallet, og begynte som fyrbøter på tyvetallet. Dessverre rekker ikke snåsafonen min så langt enda, men gi meg litt tid... ;D
 

BT

Æresmedlem
Ble medlem
13.10.2005
Innlegg
21.457
Antall liker
6.882
Største poden min klaget nylig i sterke ordelag over at han måtte lære nynorsk. Han skulle ha siste tentamen i 10. Det er også hans svakeste fag. Så jeg forklarte ham at han burde ikke bruke energi på noe han ikke kan gjøre noe med, og i stedet bruke energien på å gjøre det godt på tentamen. Etter litt surmuling fant han ut at han skulle gjøre det. I går fikk han den tilbake med så bra resultat at han sannsynligvis går opp en karakter i faget. Etter at Høyre tok opp saken fortalte jeg ham at han kunne jo melde seg inn i Unge Høyre for å få muligheten til å gjøre faget valgfritt, men den satt visst lengre inn. ;D
 

Birdman

Hi-Fi freak
Ble medlem
29.01.2005
Innlegg
2.828
Antall liker
10
HC skrev:
Matte er et teoretisk fag, hvordan kan man gjøre det praktisk?
Bruk av konkretiseringsmateriell (terninger, byggeklosser, målbånd etc.) og byggeprosjekter (der f.eks. matematisk problemløsing står sentralt) er et par eksempler.
 

Audiophile-Arve

Æresmedlem
Ble medlem
28.11.2002
Innlegg
21.135
Antall liker
8.662
Sted
Kysten, Nordvestlandet, argaste nynorskdistriktet
Torget vurderinger
0
Gjestemedlem skrev:
nb skrev:
Hva er en vanlig elev?
En som har bruker vanlig norsk som skriftspråk og ikke en av minoritetsvariantene som samisk, urdu eller nynorsk.

Hva er norsk?
1. Det du kaller bokmål. Et begrep jeg ikke har noe til overs for. Norsk er et bedre ord. Å kalle norsk for bokmål er som å kalle nynorsk for fjøslatin. Helt unødvendig og degraderende.


Det er to offisielle skriftspråk i Norge - bokmål og nynorsk - begge sorterer under det som gjerne kalles "norsk" og de aller fleste skjønner begge deler temmelig bra bortsett fra noen få ord hvor mange som skriver bokmål til daglig nok vil ha enkelte problemer.
2. Ja deri ligger problemet. Det er mer enn tilstrekkelig med ett.

3. I uformelle sammenhenger som her på HFS f.eks. er nynorsk bare berikende, og noe jeg hilser velkommen. Men i offisielle sammenhenger, skolegang og administrasjon så bør man holde seg til ett skriftspråk, norsk. Så får det heller være opp til lingvistene og språkrådet om man vil akseptere ett og annet låneord fra nynorsken der det er hensiktsmessig.


Norge har - noe uvanlig - ikke et normert talemål. Det finnes ingen korrekt måte å snakke på i Norge, det er opp til den enkelte å snakke som man vil, også f.eks i NRK.
Det er helt ok, og bare flott. Kjekt at folk snakker dialektene sine, selv om det ikke alltid er like greit å forstå. Fortsett gjerne med det. Jeg snakker utelukkende Bergensk, selv i møte med østlendinger og svensker som av og til sliter med det.

4. Men skriv nå på norsk, og ikke et eller annet som ligger dialekten nær, med mindre det er ment å skulle representere tale.
1. Tøv!
2. Tøv!
3. Og korleis skulle du halde denne rikdomen i hevd om språket vart tatt vare på gjennom skuleopplæring og gjennom bruk? Tøv, dette også!
4. Og det var?
 

BT

Æresmedlem
Ble medlem
13.10.2005
Innlegg
21.457
Antall liker
6.882
Så og si all matematikken vi lærer har praktiske bruksområder.
 

Audiophile-Arve

Æresmedlem
Ble medlem
28.11.2002
Innlegg
21.135
Antall liker
8.662
Sted
Kysten, Nordvestlandet, argaste nynorskdistriktet
Torget vurderinger
0
Gjestemedlem skrev:
nb skrev:
Hva er en vanlig elev?
1. En som har bruker vanlig norsk som skriftspråk og ikke en av minoritetsvariantene som samisk, urdu eller nynorsk.

Hva er norsk?
Gløymde visst denne:
Vanlege elevar brukar ikkje norsk. Norsk er eit minoritetsspråk. Bokmål også. Elles er du i mindretal du også, og burde tenkje litt på å bygge alliansar no etter kvart.
Slutt å tøve!
 
N

nb

Gjest
Gjestemedlem skrev:
Bedre da å ha ett felles skriftspråk for oss alle, så får folk snakke sine dialekter. Og de som vil skrive på underlige mål kan gjøre det "på sin egen fritid".
Undervisning i to skriftsprål er ingen fanesak for meg - det åndelige forfallet har uansett nådd slike høyder at det neppe spiller noen rolle. Om man er ute av stand til å sette pris på noe på nynorsk så er man sannsynligvis for dum til å lære seg det også, da er det kanskje like greit å slippe.

Litt OT, men bare litt: Pappa praktiserte regelen om at dersom en elev hadde møtt til timene og oppført seg sånn noenlunde greit, så fikk vedkommende karakteren 2 selv om prestasjonene på ingen måte forsvarte en slik karakter. Han mente at dersom en elev ikke er i stand til å bestå et fag på videregående, så var verken eleven, skolen eller samfunnet som helhet tjent med at eleven måtte ta et år om igjen, ta faget som privatist eller på annen måte karre seg til en ståkarakter i norsk - hovedmål eller sidemål. Da var det bedre for alle parter at vedkommende fikk bestått og kom seg videre i livet.
 
G

Gjestemedlem

Gjest
Audiophile-Arve skrev:
3. Og korleis skulle du halde denne rikdomen i hevd om språket vart tatt vare på gjennom skuleopplæring og gjennom bruk? Tøv, dette også!
Det kan være en del av skolegangen for den som ønsker det. På linje med drama, fotografi og volleyball. Bruken må gjerne vedvare, jeg ønsker på ingen måte nynorsken død. Men man kan se på den som et kulturelt innslag, en berikelse på samme måte som god musikk eller en artig tegneserie. Men det er viktig å skille mellom dette og formell bruk. Tvangsdirektiver om bruk i offentlighet, skole og media er bra trist og fjerner mye av den godviljen som ellers kunne vørt utvist.

Jeg tror også at man gjerne vil oppnå en større grad av kulturell rikdom om man i stedet for nynorsk hadde brukt tiden på fransk, tysk eller kinesisk.
 

LMC

Æresmedlem
Ble medlem
03.08.2006
Innlegg
25.352
Antall liker
14.519
Sted
Drøbak
Torget vurderinger
47
sitat nb:
Om man er ute av stand til å sette pris på noe på nynorsk så er man sannsynligvis for dum til å lære seg det også, da er det kanskje like greit å slippe
sitat slutt

dette har vel neppe noe med dum eller smart å gjøre?

mvh
Leif
 
P

Parelius

Gjest
LMC skrev:
sitat nb:
Om man er ute av stand til å sette pris på noe på nynorsk så er man sannsynligvis for dum til å lære seg det også, da er det kanskje like greit å slippe
sitat slutt

dette har vel neppe noe med dum eller smart å gjøre?

mvh
Leif
Det er kanskje riktig, men hva har det med å gjøre da? Hva en har lyst til?
 
N

nb

Gjest
LMC skrev:
dette har vel neppe noe med dum eller smart å gjøre?
For de som på prinsipielt grunnlag avviser alt som er på nynorsk er det det i min bok. Det er ikke så veldig mange av de, men de finnes. Ville jo være mer logisk da å la være å forholde seg til engelsk, den jevne nordmann behersker og skjønner nynorsk MYE bedre enn engelsk uansett hvor ubrukelig vedkommende måtte være i nynorsk.

Så ja:Dum.

Å ikke ville bruke av skolens tilmålte tid til å undervise i to målformer er et helt legitimt standpunkt jeg på mange måter er enig i selv.
 
P

Parelius

Gjest
Er det en viss instrumentalistisk forståelse av språk som er enerådende her?

(Det hele kompliseres selvfølgelig når en drar inn forholdet mellom snakket og skrevet språk, men så langt kan det virke som alle argumenter har røtter i en instrumentalistisk forståelse. Språk er bare et kommunikasjonsmiddel. Det er det selvfølgelig, men er det alt?)
 

Audiophile-Arve

Æresmedlem
Ble medlem
28.11.2002
Innlegg
21.135
Antall liker
8.662
Sted
Kysten, Nordvestlandet, argaste nynorskdistriktet
Torget vurderinger
0
nb skrev:
Gjestemedlem skrev:
Bedre da å ha ett felles skriftspråk for oss alle, så får folk snakke sine dialekter. Og de som vil skrive på underlige mål kan gjøre det "på sin egen fritid".
Undervisning i to skriftsprål er ingen fanesak for meg - det åndelige forfallet har uansett nådd slike høyder at det neppe spiller noen rolle. Om man er ute av stand til å sette pris på noe på nynorsk så er man sannsynligvis for dum til å lære seg det også, da er det kanskje like greit å slippe.

Litt OT, men bare litt: Pappa praktiserte regelen om at dersom en elev hadde møtt til timene og oppført seg sånn noenlunde greit, så fikk vedkommende karakteren 2 selv om prestasjonene på ingen måte forsvarte en slik karakter. Han mente at dersom en elev ikke er i stand til å bestå et fag på videregående, så var verken eleven, skolen eller samfunnet som helhet tjent med at eleven måtte ta et år om igjen, ta faget som privatist eller på annen måte karre seg til en ståkarakter i norsk - hovedmål eller sidemål. Da var det bedre for alle parter at vedkommende fikk bestått og kom seg videre i livet.
...noko han ganske sikkert hadde gode poeng i, men slik karakterpraksis slepp ein ikkje unna med i dag.
 

BT

Æresmedlem
Ble medlem
13.10.2005
Innlegg
21.457
Antall liker
6.882
Bytt ut nynorsken med filosofi, så hadde vi skjønt mindre av hva Audiophile-Arve snakker om og mer av Parelius.
 
C

Cyber

Gjest
Gjestemedlem skrev:
Audiophile-Arve skrev:
Er det ikkje like meiningslaust med bokmål for innbyggjarane i dei 114 nynorskkommunane våre?
Bør ein dele landet i to?
Nei overhodet ikke. Det er ikke mer meningsløst enn at samiske elever må lære seg norsk også. Så "nynorskelever" må belage seg på å lære norsk, mens vanlige elever ikke skal behøve å lære nynorsk eller samisk med mindre de velger det selv.
Dette er jo vås. Alle kan forstå nynorsk med ganske stor letthet og de får ordene man må slå opp eller spørre om er jo bare en berikelse å bruke hodet på. Jeg synes ikke alltid nynorsk var så stas på skolen, men er glad en kan litt av det i dag.

Jeg synes din versjon av Norge, Deph, er en fattig versjon, både kunnskapsmessig og kulturmessig. En slags ensretting der man skal luke ut alle som har et ønske om å skrive noe annet en bokmål, alle som har en tro i religiøs retning osv... Jeg blir trist av å tenke på en slik utarming av samfunnet og at folk prøver å drive det i en slik retning. Vi har rom for flere slags meninger, tro og måter å leve på. Det som det handler om er å ha respekt for hverandre, ha forståelse for hverandre og å gi hverandre rom til å leve det livet man ønsker - så sant det oppfyller de to første punktene.

I skolen er det jo mange elever som ikke fatter hvorfor en skal lære ting som blir gjennomgått, men en ser jo bildet klarere når man blir eldre og kan trekke noen sammenhenger.
 
V

vredensgnag

Gjest
Jeg tror også at da man trakk opp målsetningen om at landet skulle være tospråklig, etter at de to leirene måtte gi tapt med tanke på at kun den enes språk skulle gjelde, så tok man ikke tilstrekkelig hensyn til manglende fonem i språkformene øst for fjell og sør for måne i dette landet.

Folk i Osloregionen har vanskelig for å dekode nynorsk fordi dette har flere fonem - bl.a. en lyd vi kun deler med mongoler, hard kj/ki, som er blitt til soft shh - shhiino. I tillegg er det overgangslyder for vokalproduksjon som også er ukjente for bokmålsører.

Slike grunnlyder tilegner barn seg når de er små, og de blir en viktig del ikke bare av hvordan man snakker, men også hvordan man skiller ordlyder når man lytter. Har du ikke lært fonemene, er det et helvete å tilegne seg dem når du blir voksen (nesten umulig om du ikke har meget godt gehør fra naturen av).

Dette er årsaken til at franskmenn kløner på engelsk, osv. Den norske wiki-artikkelen om fonemer er som vanlig meget kortfattet, men den engelske er opplysende: http://en.wikipedia.org/wiki/Phoneme

Dermed er bokmålssnakkende, og spesielt de som er vokst opp på Østlandet, direkte handicappet når det gjelder å dekode nynorsk; og de har heller ikke hele fonemapparatet de trenger for å snakke nynorsk ordentlig. Det er latterlig små nyanser det er snakk om, men de er avgjørende for "riktigheten" i det man sier; og forståelsen av det man hører.

Et enkelt eksempel, i forhold til engelsk, er vanskene nordmenn har med si tHe, og ikke Deh - dvs. å få tungen sin mellom tennene, noe vi ellers ikke gjør på norsk, så den manøvren har ikke tungen lært seg, og den må bevisst innstuderes for at ens engelsk ikke skal avsløres i en engelsktalendes ører.
Vi har også andre tungestillinger i munnen ved lydproduksjon enn hva engelsktalende har, og om man ikke har skjønt dette (gjelder begge veier) så får man aldri til ordlyden. Det er derfor vi syns engelskmenn og amerikanere snakker norsk så rart - de bruker tungen sin feil i forhold til oss, og dermed blir lyden ikke den rette, selv om de tror de sier det rett. Det oppstår harmoniseringer i den engelsktalendes munn pga hvordan luften passerer forbi tungen, fordi tungen er et annet sted på den lyden enn i en norsktalendes munn.

Vi skiller heller ikke mellom enkelt-V og dobbelt-W på norsk, det er samme lyd, og dermed går vi rundt i USA og snakker om Wykings og We, i stedet for Vikings og We. Og amerikanere har til og med tennene sine litt lenger ut på leppen enn vi har når de/vi sier V.

Så spørsmålet er om man ikke i tillegg har stilt spesielt østlendinger en umulig oppgave når man ba dem dekode nynorsk. Fonemapparatet de har gir dem faktisk belegg for påstanden om at de ikke forstår hva den nynorsktalende sier - og det er ikke direkte vrangvilje, men at man ikke har redskapene som skal til for å skille ordlydene rett.
 
V

vredensgnag

Gjest
Språkrådet har bagatellisert dette, fordi det er språkpolitisk betent, men det er ingen bagatell. "Det enkle og samlande" som det oppfordres til her er en bastardisering av begge målførene - nynorsken frarøves sine rike nyanser (og de er enormt mye rikere enn bokmålets), mens man prøver å legge nynorsken så tett på bokmålet at bokmålsfolket skal forstå den.
Legg merke til at det refereres til nynorsk "normalmål" med 14 diftonger, antallet i egentlig nynorsk er enda høyere - men selv "normalmålet" vil de rane for diftonger.

I ein del tilfelle viser ortografien kva slags uttale den avspeglar, bl.a. ggj i bryggje og kj i tenkje; meir uklart er det i ord som taket, bakken, veggen – der skrivemåten vel gir rom for alternativ uttale. I dei første eksempla må ein likevel tru at skrivemåten avspeglar ein "mjuk" uttale, som får stadig svakare støtte i norsk talemål.
Mens bokmålsuttalen bygger på 9-vokalsystemet (pluss diftongar), er talet på vokalfonem i nynorsk "normalmål" 14 (pluss diftongar) ifølge Olav T. Beito: Nynorsk grammatikk, s. 34. Da reknar ein med "åpne" vokalar, t.eks. åpen i (ein mellomting mellom i og e), åpen y (ein mellomting mellom y og ø) osv. Dette må vere ei uttalenorm som både er pedagogisk uheldig og urealistisk, fordi det nærmast er uråd å lære folk til å bruke eit meir komplisert vokalsystem enn dei har, og fordi svært få nordmenn har eit slikt vokalsystem i talemålet. Etter mitt syn kan det ikkje vere tvil om at det er mest fornuftig å sette det enkle som norm – det har størst mulighet for å samle.
Diftongane er eit problem for mange, t.eks. i uttalen av ord som greitt, nøydde, greidde. Kva som er best av lang diftong (som nøyde, greide, og kort vokal (som nødde, gredde – som faller sammen med kort e-lyd og ø-lyd), er uvisst, men i alle fall minkar det stort på dialektar med kortdiftongar.
Disse problema trenger likevel ikkje bety så mye – bortsett frå skrivemåten med j i tilfelle som leggje, tenkje – dersom "autoritetane" blir samde om å gå inn for det enkle og samlande framfor det kompliserte.


http://www.sprakrad.no/Toppmeny/Pub.../Arkivet/Eldre/Nynorsk_skriftspraak_og_talem/
 
N

nb

Gjest
Noen av de argeste nynorsktilhegerene er også sprø som knekkebrød. En veninne av meg oiet og bar seg over at hun kun fikk eksamen på bokmål på universitetet, men hun godtok uten å blunke at stort sett alt av undervisningsmateriell var på engelsk. Den bagatellen at hun i noen tilfeller knapt visste hva fagterminologien var på noen form for norsk var ikke til hinder for å innta et slikt standpunkt.
 
G

Gjestemedlem

Gjest
cybervision_ skrev:
Dette er jo vås. Alle kan forstå nynorsk med ganske stor letthet og de får ordene man må slå opp eller spørre om er jo bare en berikelse å bruke hodet på. Jeg synes ikke alltid nynorsk var så stas på skolen, men er glad en kan litt av det i dag.
Jojo, det er klart man forstår nynorsk med mindre man med vilje bruker kronglete ord. Men slik er det vel på norsk også. Men jeg føler meg på inge måte beriket om noen sender meg et skjema på nynorsk eller tvinger elever til å bruke tid på det mot sin vilje.


Jeg synes din versjon av Norge, Deph, er en fattig versjon, både kunnskapsmessig og kulturmessig. En slags ensretting der man skal luke ut alle som har et ønske om å skrive noe annet en bokmål, alle som har en tro i religiøs retning osv... Jeg blir trist av å tenke på en slik utarming av samfunnet og at folk prøver å drive det i en slik retning.
Statsfinansiert løgn og overtro for vi ta i en annen tråd. Jeg snakker heller ikke om å luke bort nynorsk, det står selvsagt folk fritt til å bruke det og skrive det så mye som man ønsker. I bøker, aviser og på nettet. Det jeg ikke har noe til overs for er kvoteringsregler, tvang i skolen som en slags respiratorhjelp til målformen. Hvis den ikke klarer å stå på egne bein uten å måtte bruke tvang så har den heller ikke livets rett, og hvis den lever videre uten kvoteringer, tvang og direktiver .. ja så trenger man dem heller ikke.

Hvis tvang og utarming er de eneste to alternativene du ser for deg så forstår jeg at verden ser vanskelig og trist ut.


Vi har rom for flere slags meninger, tro og måter å leve på. Det som det handler om er å ha respekt for hverandre, ha forståelse for hverandre og å gi hverandre rom til å leve det livet man ønsker - så sant det oppfyller de to første punktene.
Skal ikke krangle på det. Men i Norge i dag er det slik at man neppe kan få en studieplass hvis man ikke godtar den påtvungne nynorsken i skolen. Hvor er respekten for valg og ønsker da? Det er som å tvinge folk til å være medlem av en kirke eller moske for å få stemmerett.

Nå har jeg ikke noe i mot obligatoriske fag, men da skal de være begrunnet i noe annet enn påtvungen kulturell tilhørighet, og rene språkpolitiske hensyn. Vi har heldigvis fjernet den obligatoriske kristendommen i skolen for dem som ikke er religiøse eller henfaller til andre trosvarianter, og vi bør gjøre det samme i norskopplæringen. Greit å lære om nynorsk, for å forstå den. Men ikke tvinges til å ta del i den. Tvungen nynorsk er ikke anderledes enn tvungen Urdu. I Oslo er det sikkert flere norske som har Urdu som målform enn nynorsk...


I skolen er det jo mange elever som ikke fatter hvorfor en skal lære ting som blir gjennomgått, men en ser jo bildet klarere når man blir eldre og kan trekke noen sammenhenger.
Ja man kan ikke overlate til barn å selv bestemme sin undervisning. Det krever formynderi. Men med dette hviler det også et ansvar, og hvis man benytter anledningen til å tvinge folk inn i kristendom eller nynorsk så begår man et overtramp. Et ufattelig stort svik i det første tilfelle, og et mye mindre i det andre. Men likevel et misbruk av den overordnede ansvar man har påtatt seg.

Barna begynner med valgfag på ungdomsskolen og fortsetter med valgene i stor grad på videregående. Med dette har man allerede innført prinsippet om at de har en viss selvråderett og valgmuligheter. Denne muligheten bør også gjelde for om man ønsker undervisning i nynorsk eller om man heller vil bruke denne tiden på noe helt annet. Gjerne innen norskfaget, der nynorsk kan være ett av flere fordypningsvalg.
 
C

Cyber

Gjest
Gjestemedlem skrev:
cybervision_ skrev:
Dette er jo vås. Alle kan forstå nynorsk med ganske stor letthet og de får ordene man må slå opp eller spørre om er jo bare en berikelse å bruke hodet på. Jeg synes ikke alltid nynorsk var så stas på skolen, men er glad en kan litt av det i dag.
Jojo, det er klart man forstår nynorsk med mindre man med vilje bruker kronglete ord. Men slik er det vel på norsk også. Men jeg føler meg på inge måte beriket om noen sender meg et skjema på nynorsk eller tvinger elever til å bruke tid på det mot sin vilje.


Jeg synes din versjon av Norge, Deph, er en fattig versjon, både kunnskapsmessig og kulturmessig. En slags ensretting der man skal luke ut alle som har et ønske om å skrive noe annet en bokmål, alle som har en tro i religiøs retning osv... Jeg blir trist av å tenke på en slik utarming av samfunnet og at folk prøver å drive det i en slik retning.
Statsfinansiert løgn og overtro for vi ta i en annen tråd. Jeg snakker heller ikke om å luke bort nynorsk, det står selvsagt folk fritt til å bruke det og skrive det så mye som man ønsker. I bøker, aviser og på nettet. Det jeg ikke har noe til overs for er kvoteringsregler, tvang i skolen som en slags respiratorhjelp til målformen. Hvis den ikke klarer å stå på egne bein uten å måtte bruke tvang så har den heller ikke livets rett, og hvis den lever videre uten kvoteringer, tvang og direktiver .. ja så trenger man dem heller ikke.

Hvis tvang og utarming er de eneste to alternativene du ser for deg så forstår jeg at verden ser vanskelig og trist ut.


Vi har rom for flere slags meninger, tro og måter å leve på. Det som det handler om er å ha respekt for hverandre, ha forståelse for hverandre og å gi hverandre rom til å leve det livet man ønsker - så sant det oppfyller de to første punktene.
Skal ikke krangle på det. Men i Norge i dag er det slik at man neppe kan få en studieplass hvis man ikke godtar den påtvungne nynorsken i skolen. Hvor er respekten for valg og ønsker da? Det er som å tvinge folk til å være medlem av en kirke eller moske for å få stemmerett.

Nå har jeg ikke noe i mot obligatoriske fag, men da skal de være begrunnet i noe annet enn påtvungen kulturell tilhørighet, og rene språkpolitiske hensyn. Vi har heldigvis fjernet den obligatoriske kristendommen i skolen for dem som ikke er religiøse eller henfaller til andre trosvarianter, og vi bør gjøre det samme i norskopplæringen. Greit å lære om nynorsk, for å forstå den. Men ikke tvinges til å ta del i den. Tvungen nynorsk er ikke anderledes enn tvungen Urdu. I Oslo er det sikkert flere norske som har Urdu som målform enn nynorsk...


I skolen er det jo mange elever som ikke fatter hvorfor en skal lære ting som blir gjennomgått, men en ser jo bildet klarere når man blir eldre og kan trekke noen sammenhenger.
Ja man kan ikke overlate til barn å selv bestemme sin undervisning. Det krever formynderi. Men med dette hviler det også et ansvar, og hvis man benytter anledningen til å tvinge folk inn i kristendom eller nynorsk så begår man et overtramp. Et ufattelig stort svik i det første tilfelle, og et mye mindre i det andre. Men likevel et misbruk av den overordnede ansvar man har påtatt seg.

Barna begynner med valgfag på ungdomsskolen og fortsetter med valgene i stor grad på videregående. Med dette har man allerede innført prinsippet om at de har en viss selvråderett og valgmuligheter. Denne muligheten bør også gjelde for om man ønsker undervisning i nynorsk eller om man heller vil bruke denne tiden på noe helt annet. Gjerne innen norskfaget, der nynorsk kan være ett av flere fordypningsvalg.
Det handler jo ikke om tvang eller utarming, men at barn ikke er i en posisjon til å ta de valgene og de må tas for dem av voksne. Det er ikke mange barn som hadde lært seg multiplikasjonstabellen om ikke man ble drevet til det.
 
N

nb

Gjest
Hvor stor andel av norskfaget opptar sidemål nå om dagen egentlig? (Spør i total uvitenhet her)
 
G

Gjestemedlem

Gjest
cybervision_ skrev:
Det handler jo ikke om tvang eller utarming, men at barn ikke er i en posisjon til å ta de valgene og de må tas for dem av voksne. Det er ikke mange barn som hadde lært seg multiplikasjonstabellen om ikke man ble drevet til det.
Matematikk, naturfag, norsk, engelsk, gymnastikk, samfunnsfag - nyttige og viktige obligatoriske fag.

Volleyball, strikking, nynorsk, friluftsliv, vevskultur - greie valgfag, som alle kan være nyttige og givende hvis de sammenfaller med elevens interesser og fremtidsplaner.

Litt nynorsk bør være en del av norskundervisningen, som gammelnorsk, diktanalyse og genreforståelse. Men det som blir feil er å lage egne fag og eksamener av dem. Når man har fått en introduksjon til målformen så burde man være i stant til å ta valget om dette er noen man vil fordype seg i eller ikke.

Tvungen nynorsk skaper rett og slett problemer for mange elever som er til varig skade for dem, og det må da være viktigere å unngå enn å misbruke dem i en språkpolitisk maktkamp.

Nynorsk kan være både gøy og artig å lese. Av og til kan jeg ta meg i å like det til og med. Men det ender ikke det at jeg vil fjerne tvangen i skoleverket. For man sprer ikke glede og berikelse ved å bruke tvang og sanksjoner.
 

baluba

Æresmedlem
Ble medlem
18.02.2009
Innlegg
24.485
Antall liker
15.017
Sted
Kopervik og Bergen
Torget vurderinger
1
Noen som husker den nydelige oversettelsen av Moliere-serien som gikk på NRK for nesten en mannsalder siden?
Flere slike, takk (jfr. Parelius spørsmål om hva språket faktisk er).
 
N

nb

Gjest
baluba skrev:
Noen som husker den nydelige oversettelsen av Moliere-serien som gikk på NRK for nesten en mannsalder siden?
Flere slike, takk (jfr. Parelius spørsmål om hva språket faktisk er).
Du som er litt hobbyitaliener burde, om du ikke allerede har gjort det, se på de to ulike gjendiktingene som finnes av Dantes "Gudommelige komedie" - den ene ved Henrik Rytter/Sigmund Skard og den andre ved Magnus Ullaland.
 

baluba

Æresmedlem
Ble medlem
18.02.2009
Innlegg
24.485
Antall liker
15.017
Sted
Kopervik og Bergen
Torget vurderinger
1
nb skrev:
baluba skrev:
Noen som husker den nydelige oversettelsen av Moliere-serien som gikk på NRK for nesten en mannsalder siden?
Flere slike, takk (jfr. Parelius spørsmål om hva språket faktisk er).
Du som er litt hobbyitaliener burde, om du ikke allerede har gjort det, se på de to ulike gjendiktingene som finnes av Dantes "Gudommelige komedie" - den ene ved Henrik Rytter/Sigmund Skard og den andre ved Magnus Ullaland.
Den siste kjenner jeg ikke til. Etter at jeg sluttet på universitetet i alle fall. Sikkert vakkert, for gjendikting av latinspråk fungerer ofte best på nynorsk. Den serien jeg sikter til var en fransk dramaserie om Molieres liv. Nydelig gjendiktig/oversetting.
 
N

nb

Gjest
baluba skrev:
Den siste kjenner jeg ikke til. Etter at jeg sluttet på universitetet i alle fall. Sikkert vakkert, for gjendikting av latinspråk fungerer ofte best på nynorsk. Den serien jeg sikter til var en fransk dramaserie om Molieres liv. Nydelig gjendiktig/oversetting.
Den siste er den som er hardcore. Hele sulamitten, fikk pes for komplisert språk mener jeg å huske. Også på nynorsk, forresten.

Ser ut som jeg husket riktig - fra norske Wikipedia

Oversettelsen av italienskprofessor Magnus Ulleland fra 1993-1996, er derimot komplett.[3] Ulleland har oppgitt enderimene, men beholdt versefoten/rytmen. Teksten er igjen på nynorsk, den er svært tro mot innholdet, men den er blitt kritisert for at ordvalg og formuleringer kan gjøre den noe tunglest. Ullelands svar på kritikken er blant annet at alle ordene han har brukt kan finnes i norsk riksmålsordbok.[4]
 

baluba

Æresmedlem
Ble medlem
18.02.2009
Innlegg
24.485
Antall liker
15.017
Sted
Kopervik og Bergen
Torget vurderinger
1
nb skrev:
baluba skrev:
Den siste kjenner jeg ikke til. Etter at jeg sluttet på universitetet i alle fall. Sikkert vakkert, for gjendikting av latinspråk fungerer ofte best på nynorsk. Den serien jeg sikter til var en fransk dramaserie om Molieres liv. Nydelig gjendiktig/oversetting.
Den siste er den som er hardcore. Hele sulamitten, fikk pes for komplisert språk mener jeg å huske. Også på nynorsk, forresten.

Ser ut som jeg husket riktig - fra norske Wikipedia

Oversettelsen av italienskprofessor Magnus Ulleland fra 1993-1996, er derimot komplett.[3] Ulleland har oppgitt enderimene, men beholdt versefoten/rytmen. Teksten er igjen på nynorsk, den er svært tro mot innholdet, men den er blitt kritisert for at ordvalg og formuleringer kan gjøre den noe tunglest. Ullelands svar på kritikken er blant annet at alle ordene han har brukt kan finnes i norsk riksmålsordbok.[4]
Relativt ny i min verden, altså. Komplett? Det var da voldsomt!
Jeg regner med at du så den serien da den gikk på TV.
 

BT

Æresmedlem
Ble medlem
13.10.2005
Innlegg
21.457
Antall liker
6.882
Audiophile-Arve skrev:
BT skrev:
Bytt ut nynorsken med filosofi, så hadde vi skjønt mindre av hva Audiophile-Arve snakker om og mer av Parelius.
Dersom du ikkje skjønar Parelius, kjem det av at du er så gammal at du ikkje har hatt RLE, men KRL.
Jeg skjønner naturligvis alt, jeg tenkte mer på ungdommen... ::)
Jeg har hatt verken RLE eller KRL. Kristendom, derimot...
 

norcad

Hi-Fi freak
Ble medlem
28.02.2006
Innlegg
1.262
Antall liker
22
Jeg hadde kristendomskunnskap, er det enda lenger siden?
Jeg fattet ikke vitsen med Nynorsk når jeg selv gikk på ungdomskolen, og gjør det fortsatt ikke. Selvfølgelig kom jeg opp i Nynorsk til eksamen og selvfølgelig ble det min dårligste karakter.
Min sønn ser ut til å ha arvet den innstillingen / egenskapen etter sin far og det får han IKKE kjeft for, men full forståelse.

Hva i all verden skal man med et sidemål?
 

Audiophile-Arve

Æresmedlem
Ble medlem
28.11.2002
Innlegg
21.135
Antall liker
8.662
Sted
Kysten, Nordvestlandet, argaste nynorskdistriktet
Torget vurderinger
0
nb skrev:
Hvor stor andel av norskfaget opptar sidemål nå om dagen egentlig? (Spør i total uvitenhet her)
I barneskulen går det stort sett på å gjere seg kjende med sidemålet. Det lesast, og svært lite tekst produserast.
I ungdomsskulen er det typiske sidemålsopplegg (ut frå læreverka) for tida representert med eit kapittel mellom andre.
Det tidsmessige er altså lite sett ut frå at det skal haldast eksamen i sidemål. Norskfaget har fått eit betydeleg innslag av "alt mogleg", sjølv om det planmessig kan og bør ligge andre stadar. Data-etikette kunne t.d. leggjast til RLE i større grad, spør du meg.
 

Haavard

Hi-Fi freak
Ble medlem
30.11.2002
Innlegg
7.177
Antall liker
2.304
Sted
Lena
Torget vurderinger
1
På min skule brukar vi 1 time til nynorsk i 9. og 10. klasse.
Dette er for lite sett i forhold til det eksamen krev.
Eg ser at ein del Oslo skular har integrert nynorsk i RLE faget, kjøper inn RLE bøker på nynorsk, skriver nynorsk notatar på tavla og elles. Dei har svært gode resultat samanlikna med andre skular.

Håvard
 

LMC

Æresmedlem
Ble medlem
03.08.2006
Innlegg
25.352
Antall liker
14.519
Sted
Drøbak
Torget vurderinger
47
slå sammen RLE og nynorsk og gjerne diktanalyse("oppvridning av våt klut") og gjør det hele valgfritt ;D
mvh
Leif
 

Haavard

Hi-Fi freak
Ble medlem
30.11.2002
Innlegg
7.177
Antall liker
2.304
Sted
Lena
Torget vurderinger
1
LMC skrev:
slå sammen RLE og nynorsk og gjerne diktanalyse("oppvridning av våt klut") og gjør det hele valgfritt ;D
mvh
Leif
Du må gjerne ikke like nynorsk, men RLE faget er eit av dei viktigaste fagene i norsk skole. Det er en myte at det handler bare om religion og kristendom. RLE gir læreren en fantastisk mulighet til å diskutere alle vanskelige problemstillinger i samfunnet vårt. Gjøre elevene til samfunnsborgere vi har bruk for. RLE er forebyggende i forhold til mobbing, rasisme og ekskludering av samfunnet.

Men RLE kan også være det store hatfaget i skolen. Lærerens kompetanse er viktig.
Jeg vil slå et slag for RLE faget.

Håvard
 
Topp Bunn