Det er tragikomisk å se VGs redaktør stå frem og hevde at de ikke trykker tegningen for ikke å såre noens følelser
når begynte VG å tenke på annet enn opplagstall og hva de selv er mest tjent med?
Nå har selv NRK tatt til vet og velger å vise tegningene som illustrasjon i nyhetssaker.
Det hevdes at det er et fåtall av muslimer som reagerer alvorlig på tegningene, men det er vel heller et fåtall som faktisk støtter ytringsfriheten, det viste demonstrasjonene fra forrige runde hvor oppslutningen om demonstrasjonen noen muslimer arrangerte for ytringsfriheten var på 20-30 stykker mens demonstrasjonene mot tegningene var store og heftige både her til lands og andre steder.
http://pub.tv2.no/nettavisen/innenriks/article553032.ece
Å sammenligne islamister med barn er på en måte treffende, på en annen måte farlig. Barn kan man lede og styre, man kan forme dem i stor grad, man kan avlede og lokke. I barneoppdragelse sies det at klare grenser er viktig og ettergivenhet ødeleggende, fri barneoppdragelse viste seg å være et totalt feilspor. Det kan det være verdt å ta med seg også her, man må vise at man er bestemt, man må ikke gi etter når det er noe man ikke vil gi seg på.
Men islamister er allerede hjernevasket og formet, og da sliter man, da er det noe helt annet å skulle få de på andre tanker. Ettergivenhet sees på som svakhet, svakhet foraktes, dette er ikke veien å gå.
De er villige til å bruke alle midler for å nå sine mål, og det er ikke bare de selv det angår, de vil tvinge andre til å leve etter deres leveregler. Sånn sett er de litt som unger, de kan også være grusomme mot hverandre om de får frie tøyler.
Problemet er at det er ikke så få islamister som man prøver å overbevise seg selv om, radikal islam er på fremmarsj over alt, en undersøkelse fra England viste at de unge var verre enn sine foreldre, og dette gjelder da i stor grad de som er født og oppvokst i Europa.
Og hva er det med muslimer som gjør at så mange av de ikke tåler å såres? Er de mer sarte enn oss andre? Mangler de noe? Selvsagt prøver de seg og krever både det ene og det andre av oss, men er det rett å føye dem? Hvor langt skal de føyes, hva om noen blir såret av å bare få lov til å ha en kone, eller ikke får lov å steine sin ulydige datter? Eller hva som helst annet som måtte dukke opp av sårede følelser, er det dette som skal bestemme hvilke hensyn vi skal ta fremover?
Jeg mener nei. De må tåle at vi som ikke tror på deres gud og profet ikke setter disse over noe annet, at vi tuller med det som det passer oss. Om de ikke tåler dette så passer de ikke inn her, så enkelt er det.
Selvsagt kan man la være å trykke bilder av Muhammed. Vi kan la være å omtale alle andre saker som noen kan bli såret eller opprørte av også. Vi kan la være å skrive kritiske ting om SV og Frp, for da blir alltid noen sure, kanskje lei seg og. Det er ikke den ting vi ikke kan la være å skrive om. Men skal vi det?
Som Slubbert påpeker så er det voldtektsforbryteren og ikke det lettkledde offeret som skal ha det hele og fulle ansvaret og straffen. På samme måte er det de som utøver vold mot andre på grunn av en ytring som skal ha det hele og fulle ansvaret for sine gjerninger. Den dagen vi begynner å flytte på grensene her er vi virkelig ute og kjøre. Den dagen vi viser forståelse og aksepterer galskapen er vi også ute og kjøre.
Theo van Gogh, Salmdan Rushdie, William Nygård, Ayaan Hirsi Ali, Selbekk, de danske tegnerne, diverse avisredaktører også i muslimske land
listen er lang over personer som har fått smake islams vrede, det er kanskje på tide å sette ned foten snart, stå samlet og ikke gjemme oss bak noen få og modige.
Deph: Magazinet er en kristen avis, de skriver om saker som handler om religion i større grad enn de fleste andre aviser, det var da helt naturlig at de tok fatt i og omtalte saken med tegningene også. Skrev de noe harselerende og nedlatende den gangen? Omtalte de ikke bare som naturlig var hva som foregikk i Danmark? Tillegger du dem ikke meninger du tror de har?