P
parafinoksen
Gjest
Hva menes egentlig med at en høyttaler er lettdreven? Går det kun på virkningsgrad/følsomhet, eller er det flere faktorer som avgjør?
Jep Voldsomme fasedrej Eller Ophæng/spider på især bas. Ellers Trykkammer kontra Bas reflexHva menes egentlig med at en høyttaler er lettdreven? Går det kun på virkningsgrad/følsomhet, eller er det flere faktorer som avgjør?
.Som var ganske lettdrevene. Men spiste amper pga av dette.
Det første skjønte jeg ingenting av.Jep Voldsomme fasedrej Eller Ophæng/spider på især bas. Ellers Trykkammer kontra Bas reflexHva menes egentlig med at en høyttaler er lettdreven? Går det kun på virkningsgrad/følsomhet, eller er det flere faktorer som avgjør?
dB/1W/1m er jo virkningsgrad. Den er grei. Men det er altså ikke nok å bare se på det alene, skjønner jeg.Det er fyrst og framst eit spørsmål om kor mange dB som spelast på 1W på 1meters avstand frå høgtalaren. Grensa er sånn rundt 95 dB/Wm for kva som kan kallast lettdrivne. Tungdrivne er 85 dB og lågare, for å ta eit overslag. Så finnest det høgtalarar med ekstra stygge utfordringa når det gjeld impedanse og denslags..desse kan vere ei utfordring å drage for ein normal forsterkar, sjølv om dei eigentleg ikkje treng så mykje watt.
Jeg mener at have set flere test af at trykkammer højttalere er svære at driveDet første skjønte jeg ingenting av.Jep Voldsomme fasedrej Eller Ophæng/spider på især bas. Ellers Trykkammer kontra Bas reflexHva menes egentlig med at en høyttaler er lettdreven? Går det kun på virkningsgrad/følsomhet, eller er det flere faktorer som avgjør?
Er trykkammer eller bassrefleks mer lettdrevent?
Det er vel ikke akkurat normalen innen hifi? Snakker horn da?Livet begynner ved 115 dB/1W
Horn er også Hi FiDet er vel ikke akkurat normalen innen hifi? Snakker horn da?Livet begynner ved 115 dB/1W
Har hørt om både snabler og støttenner.Finnes det noe annet?
Selvfølgelig Men kanskje ikke normalen?Horn er også Hi FiDet er vel ikke akkurat normalen innen hifi? Snakker horn da?Livet begynner ved 115 dB/1W
Måten det beskrives på høres ut som at noen har konkludert altfor raskt med hva som skyldes hva.Er det noen som har kjennskap til om gjengivelsen av diskantområdet kan påvirkes av følsomhet? Jeg leste i en test av min amp at den med høyttalere med typisk følsomhet 86-88 dB kunne ha en liten tendens til "tørrhet" i diskanten, rett nok ikke nødvendigvis negativt. Men på et par Gustafsson med følsomhet 95 db var diskanten fløyelsmyk?
Jeg har lenge trodd at det er bassområdet som først lider når det blir tungdrevet, men det er kanskje ikke helt sant?
En lukket høyttaler er normalt regnet som enklere å drive, men det kan være mange faktorer som spiller inn.Jeg mener at have set flere test af at trykkammer højttalere er svære at driveDet første skjønte jeg ingenting av.Jep Voldsomme fasedrej Eller Ophæng/spider på især bas. Ellers Trykkammer kontra Bas reflexHva menes egentlig med at en høyttaler er lettdreven? Går det kun på virkningsgrad/følsomhet, eller er det flere faktorer som avgjør?
Er trykkammer eller bassrefleks mer lettdrevent?
Lyd er en funksjon av membranens areal og akselerasjon. Den totale akselerasjonen er stort sett upåvirket av opphenget så lenge det ikke totalt dominerer over motorens kraftfaktor i den grad at membranen i prinsippet bare er limt fast rett i chassis. Men når man designer en høyttaler og skal få denne til å gå litt nedover i bassen er man nødt til at opphenget tillater en viss bevegelse for den aktuelle massen. Dette regnestykket ender alltid med at opphenget er svært mykt i forhold til de kreftene som bidrar til å skape lyd. Med andre ord er oppheng i svært liten grad en parameter man regner med i denne sammenhengen.Jep Voldsomme fasedrej Eller Ophæng/spider på især bas. Ellers Trykkammer kontra Bas reflexHva menes egentlig med at en høyttaler er lettdreven? Går det kun på virkningsgrad/følsomhet, eller er det flere faktorer som avgjør?
Det er for såvidt ikke en bastant påstand fra anmelder, her: https://www.hifi-advice.com/blog/review/analog-reviews/amplifier-reviews/nuprime-st-10-power-amp/Måten det beskrives på høres ut som at noen har konkludert altfor raskt med hva som skyldes hva.Er det noen som har kjennskap til om gjengivelsen av diskantområdet kan påvirkes av følsomhet? Jeg leste i en test av min amp at den med høyttalere med typisk følsomhet 86-88 dB kunne ha en liten tendens til "tørrhet" i diskanten, rett nok ikke nødvendigvis negativt. Men på et par Gustafsson med følsomhet 95 db var diskanten fløyelsmyk?
Jeg har lenge trodd at det er bassområdet som først lider når det blir tungdrevet, men det er kanskje ikke helt sant?
Høyttalere med høy følsomhet låter ikke pr definisjon annerledes enn høyttalere med lav følsomhet, men det er mange fenomener som ofte følger bestemte prinsipper, og ett av dem er følsomhet. For eksempel låter en kompresjonsdriver i et horn litt annerledes enn en domediskant i baffel, men det skyldes helt andre ting enn følsomheten.
Jepp, ble avbrutt av annet:=)Du skrev.Som var ganske lettdrevene. Men spiste amper pga av dette.
Mente du «Som hadde ganske god virkningsgrad. Men spiste amper pga av [vanskelig last].»?
20 W er akkurat litt for lite til å spele anna enn nærfeltoppsett 40W - då snakkar vi. Standardoppsettet i Volda for hifiinteresserte studentar anno 1980 var ARC SP 6, D52 +LS 3/5A. Hugs at impedansen på desse høgtalarne er ganske sær.Rogers LS3/5A 83db/w - 15 ohm. Folk påstår dem er tungdrevne og jeg mener det motsatte. Spiller flott og fint med 20W.
-BB-
Virkningsgrad er en dimensjon, men også strømtrekket i form av elektrisk impedanse. Impedansen er en kompleks størrelse med en amplitude i ohm og en fasevinkel i grader. En høyttaler med 100 dB @ 1 W @ 1 m, konstant 16 ohm impedans og rent resistiv fasevinkel på 0 grader vil være ekstremt lettdrevet for hvilken fluevektsforsterker som helst. En høyttaler med 80 dB, impedanseminimum rundt 2 ohm og fasevinkler ned mot -60 grader krever et sveiseapparat for å drive til lydtrykk over hviskenivå. Begge de er hypotetiske tilfeller, og virkelige høyttalere ligger et sted i mellom på de forskjellige dimensjonene, men det illustrerer poenget.Hva menes egentlig med at en høyttaler er lettdreven? Går det kun på virkningsgrad/følsomhet, eller er det flere faktorer som avgjør?
Sikkert rigtigtLyd er en funksjon av membranens areal og akselerasjon. Den totale akselerasjonen er stort sett upåvirket av opphenget så lenge det ikke totalt dominerer over motorens kraftfaktor i den grad at membranen i prinsippet bare er limt fast rett i chassis. Men når man designer en høyttaler og skal få denne til å gå litt nedover i bassen er man nødt til at opphenget tillater en viss bevegelse for den aktuelle massen. Dette regnestykket ender alltid med at opphenget er svært mykt i forhold til de kreftene som bidrar til å skape lyd. Med andre ord er oppheng i svært liten grad en parameter man regner med i denne sammenhengen.Jep Voldsomme fasedrej Eller Ophæng/spider på især bas. Ellers Trykkammer kontra Bas reflexHva menes egentlig med at en høyttaler er lettdreven? Går det kun på virkningsgrad/følsomhet, eller er det flere faktorer som avgjør?
Det blir jo fort sånn, om membranene er tunge går driveren også i liten kasse og må ha mye effekt. Legger man da på et mykt oppheng vil ting raskt gå dit høna sparker. Blant annet vil DC-offset veldig raskt dominere, og da taper man hele driverens arbeidsområde.Sikkert rigtigtLyd er en funksjon av membranens areal og akselerasjon. Den totale akselerasjonen er stort sett upåvirket av opphenget så lenge det ikke totalt dominerer over motorens kraftfaktor i den grad at membranen i prinsippet bare er limt fast rett i chassis. Men når man designer en høyttaler og skal få denne til å gå litt nedover i bassen er man nødt til at opphenget tillater en viss bevegelse for den aktuelle massen. Dette regnestykket ender alltid med at opphenget er svært mykt i forhold til de kreftene som bidrar til å skape lyd. Med andre ord er oppheng i svært liten grad en parameter man regner med i denne sammenhengen.Jep Voldsomme fasedrej Eller Ophæng/spider på især bas. Ellers Trykkammer kontra Bas reflexHva menes egentlig med at en høyttaler er lettdreven? Går det kun på virkningsgrad/følsomhet, eller er det flere faktorer som avgjør?
Men når jeg husker tilbage på mine HiFi basser var de nemme at trykke ind med hænderne nærmest bløde. Dem jeg har nu ja der skal der ligge lidt kræfter i.
Det må have en Effekt
Klipsch RF-5 anyone...?Det er Hoffmanns jernharde lov: Høy effektivitet, dyp bass, kompakte kasser. Velg hvilke to du vil, men du kan ikke få alle tre i samme høyttaler.
Gamle Magnepanhøgtalarar (Tympany, til dømes) er dønn lineære i impedansen. Eg trur dei aller nyaste er det same med sine kvasi-banddiskantar, medan dei litt eldre, ekte banddiskantane er litt annleis.Virkningsgrad er en dimensjon, men også strømtrekket i form av elektrisk impedanse. Impedansen er en kompleks størrelse med en amplitude i ohm og en fasevinkel i grader. En høyttaler med 100 dB @ 1 W @ 1 m, konstant 16 ohm impedans og rent resistiv fasevinkel på 0 grader vil være ekstremt lettdrevet for hvilken fluevektsforsterker som helst. En høyttaler med 80 dB, impedanseminimum rundt 2 ohm og fasevinkler ned mot -60 grader krever et sveiseapparat for å drive til lydtrykk over hviskenivå. Begge de er hypotetiske tilfeller, og virkelige høyttalere ligger et sted i mellom på de forskjellige dimensjonene, men det illustrerer poenget.Hva menes egentlig med at en høyttaler er lettdreven? Går det kun på virkningsgrad/følsomhet, eller er det flere faktorer som avgjør?
Mer her: https://www.stereophile.com/reference/707heavy/index.html
Var det det faktum at høyttaleren ikke er liten, at den ikke spiller bass, eller at den ikke er i nærheten av 99dB virkningsgrd du siktet til her?Klipsch RF-5 anyone...?Det er Hoffmanns jernharde lov: Høy effektivitet, dyp bass, kompakte kasser. Velg hvilke to du vil, men du kan ikke få alle tre i samme høyttaler.