Sellitaverkene er stort sett kloner av ETA-verk, og er "drop-in replacements" for disse. SW200 er klone av ETA 2824-2, SW300 er klone av ETA 2892-A2 osv. Dette har vært omtalt tidligere i tråden, og Sellita har full anledning til å gjøre dette ettersom patentene på disse konstruksjonene forlengst er gått ut. De klokkemerkene som ikke har egenproduksjon av urverk, og som ikke lenger får kjøpe halvfabrikataverk fra ETA etter at ETA knapt tilbyr dette lenger, har ikke så mange andre valg enn å handle urverk hos Sellita. I hvert fall ikke på kort sikt og dersom de ønsker å merke urene sine med "Swiss Made".
Hva kvalitet angår, så vet jeg ikke mer enn hva jeg leste meg til en kveldstund på 'nettet. Konsensus later til å være at Sellita har gjort store fremskritt og at gangnøyaktighet og kvalitet generelt er nå ganske tett på ETA, spesielt når klokkeprodusenten gjør en skikkelig jobb med den siste finish, montering og justering. Men jeg har også sett nærbilder av Sellitaverk med åpenbart lavere kvalitet på maskineringen enn hva ETA leverer. Kanskje har det liten praktisk betydning, og er kun av estetisk interesse dersom urkassen er utstyrt med gjennomsiktig bakstykke.
Noen klokkemerkene er helt åpne med at de benytter Sellitaverk eller andre verk som ikke er egenproduserte, mens andre ser ut til å prøve å kamuflere dette mest mulig. Tag Heuer er vel i sistnevnte leir, og angir f.eks verket i Aquaracer til å være "Tag Heuer Calibre 5". Avhengig av produksjonsdato mm., kan Calibre 5 kan være enten ETA 2924-2 eller Sellita SW200. (pluss muligens en ekstra finpuss eller maskinering av Tag) Så enten mener Tag Heuer at forskjellen ikke er signifikant, eller så håper de at kundene ikke bryr seg. Jeg tipper at annenhåndsverdiene vil være høyere på klokkene med ETA-verk enn på de senere variantene med Seillitaverk, men det gjenstår å se.