Det finnes en myriade av skrekkeksempler, MEN helsevesenet som sådant er slett ikke dårlig. Problemet er at det blir ikke bedre enn det nivået som leveres av den dårligste utøveren man treffer i en bestemt sak. Og man mangler helt klart systemer som "tar vare på" avvikene og sørger for at de ikke gjentas! Dette er det mest alvorlige delen av det, ikke at en 80 år gammel pasient feilbehandles. At 80 åringen feilbehandles er selvsagt ille for 80 åringen og hans pårørende, men det katastrofale er at denne 80åringen mest sansynlig ikke blir den siste som utsettes for akkurat det samme fra akkurat de samme folkene, og DET er utilgivelig!
Helsevesnet burde lære av luftfart der vi har rapporteringssystemer som sørger for at feil avdekkes og repareres uten at man nødvendigvis er ute etter å straffe noen. Når frykten for straff fjernes er det mye lettere å få avdekket hva som virkelig hendte. Folk forklarer seg sannferdig istedet for å justere forklarigen for å unngå straff. Et annet problem er de "politiske" ansettelsene som foregår i helseledelsene. Som "takk for jobben" vil jo enhver helsetopp avslutte ethvert intervju som dreier seg om feilbehandling eller kapasietesproblemer med: "Det var ingen fare for liv og helse". Den dagen helsebyråkratene frigjør seg fra politikerne og sier rett ut at "dette er det beste vi klarer med de tildelte midlene!" vil muligens noe skje. Men det vil neppe skje for en helsetopp som banner i kirken på slikt vis blir ikke gammel i jobben!
Dette ikke sagt for å forsvare "det bestående", men som et forsøk på å forklare..................
Forøvrig har jeg min egen lille skrekkhistorie om legers tro på egen ufeilbarlighet. Hjemme på perm fra førstegangstjeneste ble jeg veldig syk, influensasymptomer og ekstremt høy feber, opp mot 42. Legevakten ble tilkalt, kom så, konstaterte influensa/kraftig forkjølelse, skrev regning og skulle gå. Da ringte min storebror "Overlegen" helt tilfeldig. Han spurte min mor om det kunne være meningitt og hva legen hadde sagt om det. Legen ble spurt og svarte at det "går ikke meningitt i Trondheim nå!". Bror ber om å få snakke med legen og finner fort ut at han ikke hadde gjort noen undersøkelser i retning av meningitt, "da det ikke er nødvendig". Bror blir irritert og ber ham gå opp og sjekke dette, hvilket legen nekter. Legevaktlegen får da beskjed om at hvis han ikke gjør det vil broder bestille ambulanse og legge meg inn på sykheuset på egen "regning og risiko", og hvis det skulle vise seg å være meningitt ville han, i kraft av å være "innefor systemet" som overlege, forfølge saken hos helsemyndighetene til denne turnuskandidaten ikke fikk lov til å praktisere i Norge!! Det skremte gutten til å gå opp til meg igjen og han oppdaget at nakken min var stiv som en påle! Sykebil ble tilkalt, jeg mistet bevisstheten på vei ut i bilen, blålys til sykehus og der slår flaksen inn ved at mottakende lege akkurat hadde skrevet ferdig sin doktorgradsavhandløing om meningitt. Han visste hva han skulle gjøre og kastet ikke bort tid på prøvetaking men satte inn store mengder antibiotika umiddelbart. Jeg lå i koma i drøyt en uke før jeg våknet. I følge sykehuslegen hadde jeg overlevd på grunn av usansynlig flaks. Hadde jeg kommet til sykuset 20 minutter senere vill jeg ikke ha overlevd! Da ville infeksjonen ikke latt seg slå tilbake. Dere var altså kun tyve minutter fra å slippe mine tidvis provoserende sleivspark her inne!!
Men flaks er en grei "egenskap" å ha med seg i livet på de fleste områder.
Solskinnshistorien var da datter trynet på sykkel og kom inn til vårt lokalsykehus med store skader i munn og hake. Vi har selvsagt ikke den slags spesialister "på huset" normalt, men akkurat den dagen var det en svensk vikarlege som tok imot jentungen. Hun jobbet 6-8 timer for å rette opp disse skadene og det på en best mulig måte for å unngå arr og merker. Legen skulle egentlig reise tilbake samme dag men flyturen ble utsatt til neste dag og jentungen er i dag helt uten arr eller merker etter denne ulykken. Legen var en vikar som til daglig jobber på Karolinska i Stockholm som kjevekirurg. Som Sevrin Suveren sier: "Flaks!"
Men summen er faktisk det jeg startet med, helsevesenet er ikke bedre en de mennesker ( en spesialist på meningitt og en svensk kjevekirurg ) man treffer på. Totalt sett er det ikke så helt ille, men det ville ha gjort mye om man bare ville innrømme at feil skjer og at pasienter settes i fare på grunn av lite gjennomtenkte sparepakker og gigantomani. Hadde man så fulgt opp innrømmelsene med programmer for å kunne unngå gjentagelser av gamle feil ville vi kommet i mål.
