Formueskatten er ødeleggende for mulighetene til å lykkes med nye selskaper internasjonalt. Gründere må selge selskapet for å betale skatt.
storehaug.no
Jeg ble skattelagt for en teoretisk verdi av 250 millioner som jeg aldri så
La meg gi deg nok et enkelt eksempel fra virkeligheten; I Active24, et av de oppstartsselskapene jeg deltok i oppbyggingen av, erfarte jeg hvilket utslag formuesskatten ga i praksis. Selskapet sto foran en internasjonal lansering i 15 europeiske land. Vi hadde lykkes å få inn 625 millioner kroner til å finansiere satsningen. Selskapet hadde en omsetning på 8 millioner kroner og et underskudd på 18 millioner, men
forventningene var store. De var så store at profesjonelle investorer verdsatte disse til over
2 milliarder kroner. Jeg eide fortsatt en betydelig andel av selskapet, men var i likhet med de andre gründerne bundet på hender og føtter og kunne ikke selge én aksje før mange år senere. Lett å forstå fra en investors perspektiv, men ikke
forstått av de som utformer skattepolitikken.
Ved siste emisjon var aksjekursen 100 kroner pr aksje. Mine aksjer var verdt svimlende 250 millioner kroner. Så stupte aksjemarkedet og i løpet av kort tid var aksjen omsatt for en tyvendedel. Promblemet var todelt; Jeg så lite til mine 250 millioner, men ble skattelagt for den verdien Skatteetaten mente selskapet var verdt ved årsskiftet.
Gründerne får ofte sjokk. De burde kanskje visst bedre, men i sin streben etter å lykkes, er fremtidig skatt sannsynligvis det siste de tenker på. Skatteregningen kommer og det eneste aktiva gründeren har igjen er sine aksjer.
Forhandlingsposisjonen er svært dårlig,
for aksjene har stupt i verdi og avtalene som er inngått tillater deg ikke å selge aksjer. Når avtalene gjøres med skarpsnodde internasjonale advokater er det også en annerledes kynisme enn den vi kjenner fra små norske forhold. Hva skjer? Alternativet til personlig konkurs,
for kemneren er ingen enkel kreditor, er å få i stand en avtale om salg av aksjer for å dekke inn skatten. Merk at dette er like relevant om
aksjekursen ikke har falt i
verdi.
Resultatet av dette er i praksis at gründeren er tvunget til å selge aksjer, ikke for å berike seg selv, men for å betale skatt på en teoretisk forventet verdi. I mange tilfeller blir tragedien komplett når gründeren må ta opp lån med pant i hus og aksjer for å kunne betale formuesskatten på en
formue som i de aller
fleste tilfeller
aldri blir realisert.
I begge tilfeller er det hverken innovasjonsfremmende eller egnet til å beholde gründere i Norge med norsk eierskap.
Fant ikke dato på artikkelen men antar det samme gjelder fortsatt
Gjelder ikke mange men det er jo grundere som er fremtiden