Norge - et sted hvor lovløsheten rår?

[Roald]

Sharialover har vel ikke jeg nevnt, ikke har det noe med rettferdighet å gjøre heller. At du drar inn tvilsomme regimer som kvittet seg med meningsmotstandere er bare lavmål.
Vi lever i et demokrati og det er helt legitimt å mene at kaldblodige mordere gjerne med flere liv på samvittigheten aldri bør slippes ut.



Nå har jeg beveget meg rundt i store deler av verden på både på kveld og nattestid så jeg klarer meg helt fint, at jeg ikke liker edderkopper har heller ikke hindret meg å besøke steder der de er litt mer velvokst en artsfrendene i Norge.

Det handler om hvem man skal prioriter å hjelpe tilbake, som et velfungerende individ i samfunnet. Vi har tydeligvis ikke nok ressurser til å hjelpe både overgriper og offer, at jeg vil prioritere offeret får ikke meg til å sove dårlig om nettene.



Flørting med totalitære stater

Nok et bomskudd, hvor fritt er et samfunn om en økende del av befolkningen har blitt(blir) utsatt for handlinger som gjør at frykten hindrer disse å leve som normalt.


Og jeg mener unnskylde ikke analysere, det finnes ytterst få saker der lovbrud skjer i affekt. Selvpåført rus er ikke formildende og hvor den nedre grensen for å vite rett eller galt med tanke på intelligens vet jeg ikke noe om, men klarer du deg uten tilsyn er du vel over denne.


Mvh Roald

 

[Gjestemedlem]

Tidligere var samfunnet vårt mye mer basert på tillit, i dag sees man på som en idiot om man har tillit til sine medmennesker, det er nesten blitt sånn at det er lov å prøve seg, og er du så dum at du blir svindlet, så er det nesten nett til pass for naiviteten din.

Naive mennesker er alltif et lettere offer for kriminelle. Og noen ganer er folk så griske og lettlurte at jeg ikke har den helt store sympatien for dem. F.eks. om du blir lovet millioner på konto fra en Nigeriansk arveprins mor at han får disponere kontoen din en liten stund. Eller om man låner vekk kredittkortet sett til fremmede, eller skriver koden på minibankkortet ditt på baksiden med tusj.

Men svindlere som blir tatt skal jo alltid straffes selv om offeret er lettlurt. Men man kan unngå å havene i endel rissikositusjoner ved å opptre med litt aktsomhet.

Mye har endret seg de siste årene, hovedsakelig med bakgrunn i påvirkning utenfra. Samfunnet er blitt mye råere, forbrytelsene og volden grovere, politiet har ikke kapasitet til å ta seg av de småkriminelle for det er så mye alvorlig kriminalitet.

Man kan lett få inntrykk av dette hvis man spiser avisoverskrifter med hud og hår, men om det er noen realiteter bak det eller om de bare er blitt flinkere til å skremme folk er en helt annen sak. Jeg har inegn grunn til å tro at man han noen som helst større grunn til å føle seg utrygg nå enn i tidligere år og tider. grove episoder og vold har alltid forekommet og vil alltid forekomme. Du var neppe noe tryggere i Bergen om du gikk gatelangs for 400 år siden enn nå eller reiste på bydgedans på Knarvik i 70 årene etc.

Om jeg ikke akkurat setter pris på å bli overvåket så ser jeg ikke noe særlig alternativ, hvordan skal man forhindre terrorangrep uten å overvåke potensielle terrorister, hvordan skal man finne de potensielle terroristene uten å følge nøye med?

Vi kan jo også montere et overvåkningskamera i stuen sin slik at vi kan gå tilbake å sjekke hvis du blir mistenkt for å støtte terrorister eller ikke å betale NRk lisensens din en gang. Det er jo bare forbrytere som har noe å frykte, så enhver innvending fra din side mot dette er bare en innrømmelse av skyld som burde sende deg i fengsel for et eller annet unasett.

Jeg tror faktisk at mange ønsker strengere straffer og mer penger til politiet, hvor har du det fra at folk flest ønsker å ha det som i dag Deph?

Alle som har blitt utsatt for noe som helt hadde nok ønsket at forbryteren ble sendt til australia, halshugget eller sperret inne for evig tid. Og uansett hva straff en upopulær forbryter får vil det alltid være noen som konkurerer i å foreslå strengere straffer. Forståelig på et vis, men ikke noe man skal ta så seriøst. Vi har ett godt rettssystem i Norge, selv om alle systemer har feil og glipper. Å slippe til Stasi eller slike grupper som skal "passe på" alt og alle er mye farligere enn om en eller annen forbryter får et år eller ti mindre straff enn vi synest han fortjener.

Lever du i et fritt og åpent samfunn om du ikke lenger våger å gå ut på grunn av kriminalitet?

Hvis noen har klart å skremme deg slik at du ikke våger deg utendørs bød du heller vurdere andre kilder til informasjon eller andre måter å slappe av på.

Du trekker frem redselen for terrorister som en god grunn til å innføre et totalitært samfunn. Men går man den veien så har terroristene vunnet. Terrorens målsetning er ikke å forårsake mest mulig skader og ødeleggelser, men å skape frykt og fryktreaksjoner.

Jeg tror du gjør deg selv en mye større tjeneste ved å slappe litt av og ikke være så redd for den store farlige verden. Heller lese noe koselig og nyte det gode livet vi har her hjemme uten frykt, angst og paranoia som gir staten og politiet åpne fullmakter.

 

[Gjestemedlem]

Det handler om hvem man skal prioriter å hjelpe tilbake, som et velfungerende individ i samfunnet. Vi har tydeligvis ikke nok ressurser til å hjelpe både overgriper og offer, at jeg vil prioritere offeret får ikke meg til å sove dårlig om nettene.

Det at vi ønsker en rettsstat og en sikkerhet mot vilkårlig forfølgelse og urimelige straffer er ingen motsetning til å sette av ressurser til å hjelpe ofre for vold og kriminalitet. Jeg har stor forståelse for et ønske om å styrke denne delen og har all sympati for de som blir utsatt for noe fælt. Men det går fint an å hjelpe mennsker uten å oppføre oss som dyr ovenfor dem som bryter en eller annen lov.

Flørting med totalitære stater

Nok et bomskudd, hvor fritt er et samfunn om en økende del av befolkningen har blitt(blir) utsatt for handlinger som gjør at frykten hindrer disse å leve som normalt.

Det har ikke slått deg at du kanskje er litt lettskremt da? Eller at det er sterke interesser som prøver å skremme deg til å gi opp alle dine borgerrettigheter slik at staten of politiet blir så store og sterke og mektige at du som individ og enkeltmenneske ikke har noen som helt rettsikkerhet eller friheter igjen.

Noen er villige til å gi opp alt dette for å føle seg litt tryggere. Jeg er ikke det. Kanskje du burde gjøre noe kriminelt selv slik at du kan få bo i fengsel. Der inne er det nok trygt og godt og du blir passet på døgnet rundt.

Og jeg mener unnskylde ikke analysere, det finnes ytterst få saker der lovbrud skjer i affekt. Selvpåført rus er ikke formildende og hvor den nedre grensen for å vite rett eller galt med tanke på intelligens vet jeg ikke noe om, men klarer du deg uten tilsyn er du vel over denne.

Det finnes flere nyanser her i verden enn rett og galt. Og er man så firkantet i hodet at man har problemer med å forholde seg til dette er det like godt at man holder seg hjemme i stuen. Så kan man sitte fryktsomt bak dagens VG og forbanne alle de fæle menneskene som fyller by og land med elendighet. 8)

 

[Roald]

Ikke vits i å forsettet dette, du er som resten av venstresiden rett på dårlige hersketeknikker og person når løsingene ikke passer inn i ditt verdensbilde.

Jeg har vel brukt mer penger på reising enn jeg har på hifi, så spar meg for den nedlatende tonen om å sitte inne å forbanne alle de skumle ting ute i den store verden.

Så skremt du er for at storebror ser deg er jeg forundret over at du sitter på nett, håper du har klippet alle dine kredittkort, kastet mobilen og slipper å bruke bilen gjennom automatiske bommer.

At det finnes alternative løsninger er helt sikkert, men når de blir nevnt hagler jo skjellsordene alltid for å stilne debatten.



Mvh Roald

 

[Audiophile-Arve]

1. Ikke vits i å forsettet dette, du er som resten av venstresiden rett på dårlige hersketeknikker og person når løsingene ikke passer inn i ditt verdensbilde.

2. Jeg har vel brukt mer penger på reising enn jeg har på hifi, så spar meg for den nedlatende tonen om å sitte inne å forbanne alle de skumle ting ute i den store verden.

3. Så skremt du er for at storebror ser deg er jeg forundret over at du sitter på nett, håper du har klippet alle dine kredittkort, kastet mobilen og slipper å bruke bilen gjennom automatiske bommer.

4. At det finnes alternative løsninger er helt sikkert, men når de blir nevnt hagler jo skjellsordene alltid for å stilne debatten.



Mvh Roald

1. Litt sur i magen du også i dag, Roald?
2. Der ser ein kva desse charterturane kan føre til av haldningsskaping....
3. Det gjeld å kunne oppføre seg.
4. Og så skrike opp om dei hersketeknikkane som vert brukt. Ein av dei mest effektive er "god argumentering", men denne vert brukt i alt for liten grad...

 

[knutinh]

Jeg har reist litt - og jeg har bodd i flere steder i norge. Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg aldri har vært redd. Rett nok ville jeg ikke ha snakket for stygt til lokalheltene i bakgater i LA eller Mexico City. Men det gjelder også lokalheltene i hjembygda mi.

Det er ikke pr def samfunnets oppgave å kurere frykt. Det er samfunnets oppgave å straffe og forebygge kriminalitet uten at det går for mye utover borgerene.

Dersom du har irrasjonell frykt eller leser utelukkende VG og kommer til at det er for farlig å bevege seg utendørs så er det strengt tatt ikke noe samfunnet kan eller bør kurere med å innføre livstidsdommer.


Det er mitt inntrykk at vold i stor grad kan klassifiseres som enten 1)Familievold eller 2)Ute-på-byen-vold. Familievold er fælt men neppe et nytt fenomen. Fulle menn i 20-åra som frivillig slåss frivillig er ikke et stort problem for meg. Blind vold hvor en familiefar blir slått helseløs av ukjente på en lørdag formiddag får (rettmessig) veldig mye oppmerksomhet, men lite tyder på at dette er omfattende.


Jeg hadde håpt at denne diskusjonen kunne bli en litt mer reflektert og selvkritisk diskusjon rundt straff og kriminalitet. Hva håper og greier vi å oppnå? Hva er samfunnets plikter og rettigheter?

-k

 

[Slubbert]

Så skremt du er for at storebror ser deg er jeg forundret over at du sitter på nett.

Det går an å surfe via proxy. At du er komfortabel med at det sitter folk (eller maskiner) og samler inn og lagrer informasjon om hvor du til enhver tid er, hva du kjøper, hva slags nettsider du surfer på, hvilke hobbyer og interesser du har og annen privat informasjon - og tror ingen vil kunne bruke det mot deg - så er det din greie. Andre er av en annen oppfatning og bør ikke bli påtvunget invasjon av privatlivets fred gjennom lovhjemler og overvåking.

Og hvis du er så trygg på at overvåking og innsamling av privat informasjon ikke er noe problem; hvorfor debatterer du ikke da under fullt navn og legger ut adresse, telefonnummer, fødselsnummer, kontonummer og kredittkortnummer i signaturen under innleggene med det samme du er i gang?

 

[Roald]

Det finnes muligens andre som er på feil side av loven som også ønsker disse opplysningene. Jeg holder min sti ren og er ikke veldig engstelig.

Målet er å ha et fritt og tryggt samfunn, hvordan man oppnår dette og hvilke kompromiss man må godta for å oppnå dette for flertallet, vill jo være flytende.

2. Der ser ein kva desse charterturane kan føre til av haldningsskaping....

Jeg er nok ikke en av de som reiser i flokk, charterturer er ikke min greie.

Mvh Roald

 

[Honkey-Chateau]

Jeg har reist litt - og jeg har bodd i flere steder i norge. Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg aldri har vært redd. Rett nok ville jeg ikke ha snakket for stygt til lokalheltene i bakgater i LA eller Mexico City. Men det gjelder også lokalheltene i hjembygda mi.

Det er ikke pr def samfunnets oppgave å kurere frykt. Det er samfunnets oppgave å straffe og forebygge kriminalitet uten at det går for mye utover borgerene.

Dersom du har irrasjonell frykt eller leser utelukkende VG og kommer til at det er for farlig å bevege seg utendørs så er det strengt tatt ikke noe samfunnet kan eller bør kurere med å innføre livstidsdommer.


Det er mitt inntrykk at vold i stor grad kan klassifiseres som enten 1)Familievold eller 2)Ute-på-byen-vold. Familievold er fælt men neppe et nytt fenomen. Fulle menn i 20-åra som frivillig slåss frivillig er ikke et stort problem for meg. Blind vold hvor en familiefar blir slått helseløs av ukjente på en lørdag formiddag får (rettmessig) veldig mye oppmerksomhet, men lite tyder på at dette er omfattende.


Jeg hadde håpt at denne diskusjonen kunne bli en litt mer reflektert og selvkritisk diskusjon rundt straff og kriminalitet. Hva håper og greier vi å oppnå? Hva er samfunnets plikter og rettigheter?

-k

Har vært på fylla i byer både her og der, det eneste stedet jeg holdt på å bli drept, og var virkelig redd var i Oslo! Betegnende nok ble udåden utført av en som i prinsippet var der for å unngå bråk, nemlig dørvakta. Undertegnede er en blid fester, en ufarlig herre, jeg hadde kommet i skade for å klappe dørvakta kaeratslig på skulderen mens jeg med et fornøyd glis skulle til å si et eller annet om hvor trivelig livet var....

Nå vel. Tilbake til debatten. Det finnes individer samfunnet rett og slett er nødt til å verne seg mot, dessverre. Vi har ordnigner for dette, og selv om de ikke alltid fungerer etter intensjonene, kan vi gjøre lite annet i en demokratisk rettsstat. Det er noe med at det er en risk forbundet med det å leve, en hver må forsøke å finne sin balanse mellom gambliing og trygghet.
Et viktig poeng synes jeg er at vi må forsvare også det enkeltindivid som er forbryter; hans / hennes verdi som menneske skal ikke være lavere enn oss som mer eller mindre tilfeldig holder oss til den smale sti. Et annet poeng er at en urovekkende stor andel kriminelle, spesielt innenfor vold - ikke har opplevet annet enn straff fra de var bitte små! Alkoholiserte hjem, brutale foreldre, angst, fortvilelse, nederlag på nederlag... Og den dagen de er store nok til at raseriet og redselen finner sitt utløp svarer samfunnet med nok en straff. Det er i prinsipp storsamfunnet som ikke har gjort jobben ved å verne dette individet fra start. For øvrig er jo også beste løsning for potensielle ofre nettopp det å "reprogrammere" voldsutøver og andre kriminelle, vi ønsker ikke nye ofre! Så rehabiltering av ofre OG utøvere skal ikke være noen motsetning.

Honkey

 

[knutinh]

1. Åpner du for at noen etter et antall forsøk på rehabilitering viser at det ikke finnes håp?

2. Åpner du for at dårlige oppvekstvilkår skal være mer formildende omstendighet enn "dårlige gener"?

-k

 

[Gjestemedlem]

1. Åpner du for at noen etter et antall forsøk på rehabilitering viser at det ikke finnes håp?

Ja det finnes endel mennesker som rett og slett ikke kan slippes fri. Disse må forvares eller holdes under oppsyn.

Men dette gjelder jo på langt nær alle som dømmes for noe. Selv for alvorlige forbrytelser.

2. Åpner du for at dårlige oppvekstvilkår skal være mer formildende omstendighet enn "dårlige gener"?

Dårlige oppvekstvilkår kan være en forklaring men aldri en unskyldning, og sjelden en formildende omstendighet, med mindre vi snakker om så seriøse men etter f.eks. mishandling at det fører til psykiske sykdommer som gjør at personen ikke er strafferetslig tilregnelig. Men da må de som oftest tas hånd om på andre måter uansett.

Men noen ganger kan en forbryter ha tatt seg sammen og viser vilje til å forbringer og en evne til å leve et lovlydig liv. Da bør man ihvertfall vurdere å ta hensyn til dette i straffeutmålingene. Men dette gjelder jo mindre alvorlige saker da.

 

[knutinh]

Av og til kan det være fristende å tette det "psykolgiske hullet".

Mao, å gi to dommer/vedtak, en ut fra at vedkommende var/er tilregnelig, og en ut fra at vedkommende ikke er/var det. Som erstatter hverandre Dermed ville det være umulig å hevde seg sinnsyk i gjerningsøyeblikket, for så å bli plutselig frisk etter kort tids behandling.



Dersom en ung forbryter har begått "middels alvorlig" kriminalitet, men viser gode takter til å være på en smalere sti. La oss samtidig si at en objektiv analyse av vedkommende viser at ved å straffe ham så er sannsynligheten for at han faller tilbake til det samme mønsteret stort. Dersom han slipper straff er det sannsynlig at han fortsetter å møte opp på jobb og holder seg edru og voldsfri.

Hva er viktigst da? Samfunnets behov for hevn og avskrekking, eller hensynet til individets ve og vel (såvel som samfunnets framtidige ve og vel)?

-k

 

[Honkey-Chateau]

1. Åpner du for at noen etter et antall forsøk på rehabilitering viser at det ikke finnes håp?

2. Åpner du for at dårlige oppvekstvilkår skal være mer formildende omstendighet enn "dårlige gener"?

-k

1. Dessverre, ja. Det viser seg at enkelte er så traumatisert / ustabile at samfunnet må forhindre deres frie livsutfoldelse. Vi har forvaringsløsningen som alternativ her.

2. Vanskelig spørsmål, kansje burde det vært stilt motsatt? Det har vært eksempler på at folk har blitt gitt mildere straff grunnet lav IQ (les "dårlige gener"), og dette finner jeg rimelig. På den annen side finnes også de som til tross for at de ikke har kunnet forstå rekkevidden av sine handlinger, har blitt dømt hardt og brutalt i norsk rettsvesen, noe jeg ikke finner rimelig. På lik linje med at man ikke dømmer barn, for eksempel. Harde kår i barndommen kan ødelegge mennesker for godt, eller i det minste såpass at deres valg i livet blir grundig forkvaklet. Og det finnes grunner for å se på dette som formildende, men på dette punkt finnes vel knapt noen fasit.

Honkey

 

[Bjørn.H]

1. Jeg har reist litt - og jeg har bodd i flere steder i norge. Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg aldri har vært redd. Rett nok ville jeg ikke ha snakket for stygt til lokalheltene i bakgater i LA eller Mexico City. Men det gjelder også lokalheltene i hjembygda mi.

2. Det er ikke pr def samfunnets oppgave å kurere frykt. Det er samfunnets oppgave å straffe og forebygge kriminalitet uten at det går for mye utover borgerene.

3. Dersom du har irrasjonell frykt eller leser utelukkende VG og kommer til at det er for farlig å bevege seg utendørs så er det strengt tatt ikke noe samfunnet kan eller bør kurere med å innføre livstidsdommer.


4. Det er mitt inntrykk at vold i stor grad kan klassifiseres som enten 1)Familievold eller 2)Ute-på-byen-vold. Familievold er fælt men neppe et nytt fenomen. Fulle menn i 20-åra som frivillig slåss frivillig er ikke et stort problem for meg. Blind vold hvor en familiefar blir slått helseløs av ukjente på en lørdag formiddag får (rettmessig) veldig mye oppmerksomhet, men lite tyder på at dette er omfattende.


Jeg hadde håpt at denne diskusjonen kunne bli en litt mer reflektert og selvkritisk diskusjon rundt straff og kriminalitet. Hva håper og greier vi å oppnå? Hva er samfunnets plikter og rettigheter?

-k

1. Prøv Carl Johan på en fredags- eller lørdagskveld. Jeg er oppriktig betenkt de gangene jeg ser hva som foregår der. Det er heller ikke lenge siden en av mine nevøer som bor i Oslo ble slått ned der og ranet for over 18 000-. Det er mye vold utenfor utesteder rundt om i landet, gjerne ved og etter stengetid, og svært ofte rus relatert.

2. Dersom innbyggerne opplever mye frykt og angst, så er det et samfunnsproblem. Dermed bli det en oppgave for samfunnet å forebygge dette, gjennom de kanaler som finnes i samfunnet.

3. Frykt og angst er noe som bør stå høyt på samfunnets debatt agenda. Da er det f.eks. de ulike offentlige etaters plikt å informere om hvordan tilstandene er, hvor mye kriminalitet som foregår osv. Hvordan inntrykket av samfunnet er både innenlands og utenlands, er en vesentlig oppgave for det offentlige (og mange i det private, slik som turist næringen) å arbeide med. Feilaktige inntrykk og antagelser kan føre til negative konsekvenser, slik som i debatter om forbrytelse og straff hvor det gjerne framsettes krav om strengere straffer. Eller hvor vidt man kan føle seg trygg i hjemlige omgivelser og andre steder.

4. Vold forekommer, korrekt nok som "blind vold" (også gjerne kalt umotivert vold, men begge inntrykk er noe feilaktige da all vold har en motivasjon i noe, avhengig eller uavhengig av den som utsettes for det) og familievold, som antagelig er den mest utbredte formen for fysisk mishandling (samtidig som verbal vold er en del av det i form av ulike trusler framsatt) -og slett ikke noe som må avfeies med letthet. Mange barn og kvinner (og menn selvsagt) og eldre utsettes jevnlig for dette og lever under uverdige forhold.

Som sannsynlig er, foregår nok det meste av "blind vold" i rus påvirket tilstand og gjerne i helger, men også i ukedagene på kvelds- og nattestid forekommer dette, men gjerne mellom parter som er ruspåvirket. Da igjen, forekommer nok det meste av volden mot familiemedlemmer og kjærester/ektefeller. Voldtekt, er også vold, og forekommer helst av nære bekjente, venner og familiemedlemmer. Ofte også i forbindelse med rus. Dette er et omfattende samfunnsproblem, som det er viktig å bevisstgjøre befolkningen om.

Annen vold som også forekommer er, i forbindelse med kriminalitet. Det er gjerne der vi hører om skyteepisoder, gjengoppgjør og voldtekt og vold mot prostituerte. Denne volden er noe som ikke kun kriminelle utsettes for, men også vanlige samfunnsmedlemmer. Denne volden er det også viktig å gjøre noe med.

Annen vold som forekommer, er mobbing, noe som slett ikke er et ukjent problem i samfunnet. Mobbing er noe som både kan være fysisk så vel som psykisk. Dette er noe vi alle kan forhindre gjennom å oppvise gode holdninger og god adferd. Mennesker med psykiske problemer er også utøvere av vold, og dette må også tas på alvor. Denne volden er også vanskelig å "bekjempe", og her ligger det store økonomiske og fagmessige utfordringer for samfunnet.


Hilsen Bjørn

 

[Gjestemedlem]

Dersom en ung forbryter har begått "middels alvorlig" kriminalitet, men viser gode takter til å være på en smalere sti. La oss samtidig si at en objektiv analyse av vedkommende viser at ved å straffe ham så er sannsynligheten for at han faller tilbake til det samme mønsteret stort. Dersom han slipper straff er det sannsynlig at han fortsetter å møte opp på jobb og holder seg edru og voldsfri.

Hva er viktigst da? Samfunnets behov for hevn og avskrekking, eller hensynet til individets ve og vel (såvel som samfunnets framtidige ve og vel)?

Det er vel gjerne i slike saker at betingede straffer brukers, slik at hvis personen virkelig har forbedret seg så slipper han å havne i fengsel, men hvis han bryter vilkårene og gjør noe nytt straffbart må han sone hele straffen i kasjotten.

Samfunnet som sådan er heller ikke tjent med å holde folk innesperret lenger enn nødvendig. Det er svært kostbart å ha folk i fengsel, og at noen skal bo der resten av livet er som oftest helt unødvendig og ikke en pris som er verd å betale bare fordi noen engstelige besteborgerlige mennsker skal få en mindre ting å bekymre seg for. Da er det bedre å slippe ut en forbryter når tiden er moden og heller bruke disse pengene til å hjelpe dem som har blitt utsatt for kriminalitet, eller bruke dem på en måte som er mer forebyggende og dermed gir bedre målbare resultater i lengden.

Så superlange fengselsstraffer er generelt en samfunnsøkonomisk svært dårlig løsning.

 

[knutinh]

2. Vanskelig spørsmål, kansje burde det vært stilt motsatt? Det har vært eksempler på at folk har blitt gitt mildere straff grunnet lav IQ (les "dårlige gener"), og dette finner jeg rimelig. På den annen side finnes også de som til tross for at de ikke har kunnet forstå rekkevidden av sine handlinger, har blitt dømt hardt og brutalt i norsk rettsvesen, noe jeg ikke finner rimelig. På lik linje med at man ikke dømmer barn, for eksempel. Harde kår i barndommen kan ødelegge mennesker for godt, eller i det minste såpass at deres valg i livet blir grundig forkvaklet. Og det finnes grunner for å se på dette som formildende, men på dette punkt finnes vel knapt noen fasit.

Min påstand:
Mye kriminalitet har ingen opplagt "rasjonell" forklaring.

Dersom en borger har gjort noe som etter alle fornuftige kriterier er til skade for en selv, eller innebar en overhengende risiko for store konsekvenser for enn selv uten tilsvarende gevinst-mulighet så er det nærliggende å slutte at vedkommende er "dum" (merk hvordan disse kriteriene slår ut for terra-kommunene).

Dersom man anser at "dumme handlinger" er gjort av "dumme folk", og at "dumme folk ikke (fullt ut) innser alvoret i sine handlinger" så ville det gi endringer vi kanskje ikke er klar for?


Selv for borgere som tilsynelatende er sparsomt utrustet fra naturens side, evt er utsatt for grusomheter fra samfunn og familie som har ødelagt dem, så eksisterer det et legitimt krav fra samfunnet om beskyttelse, og et mer diskuterbart krav om "hevn" og "straff av preventive grunner".

-k

 

[knutinh]

Så superlange fengselsstraffer er generelt en samfunnsøkonomisk svært dårlig løsning.

Jeg har lest at en dødsdom (i snitt) er dyrere for USA enn å ha vedkommende på cella livet ut. Det strider med intuisjonen.

For Kina er selvsagt dødsstraff et vesentlig billigere alternativ.

-k

 

[knutinh]

1. Prøv Carl Johan på en fredags- eller lørdagskveld. Jeg er oppriktig betenkt de gangene jeg ser hva som foregår der. Det er heller ikke lenge siden en av mine nevøer som bor i Oslo ble slått ned der og ranet for over 18 000-. Det er mye vold utenfor utesteder rundt om i landet, gjerne ved og etter stengetid, og svært ofte rus relatert.

Man skal være forsiktig med å bruke egne erfaringer som ufarget og representative, men jeg har altså ikke hatt problemer hverken i Karl Johans gt eller noe annet sted. Selvsagt har jeg sett mye knuffing og jeg har fått tilbud om bråk. Men det har vært ved stengetid på byen eller i bygdehuset når frustrerte menn som ikke fikk seg noe skulle ha utløp for frustrasjonen. Ved å beholde roen så går det som regel over.

2. Dersom innbyggerne opplever mye frykt og angst, så er det et samfunnsproblem. Dermed bli det en oppgave for samfunnet å forebygge dette, gjennom de kanaler som finnes i samfunnet.

Men i likhet med frykt for edderkopper så kan man ikke tilfredsstille alle fobier.

3. Frykt og angst er noe som bør stå høyt på samfunnets debatt agenda. Da er det f.eks. de ulike offentlige etaters plikt å informere om hvordan tilstandene er, hvor mye kriminalitet som foregår osv. Hvordan inntrykket av samfunnet er både innenlands og utenlands, er en vesentlig oppgave for det offentlige (og mange i det private, slik som turist næringen) å arbeide med. Feilaktige inntrykk og antagelser kan føre til negative konsekvenser, slik som i debatter om forbrytelse og straff hvor det gjerne framsettes krav om strengere straffer. Eller hvor vidt man kan føle seg trygg i hjemlige omgivelser og andre steder.

Folk leser ikke rundskriv fra departementet. De leser VG eller Dagbladet og Se & Rør. Disse tre vet hvilke overskrifter som selger og hvilke som ikke gjør. Det frustrerer meg litt at ikke mangfoldet og kvaliteten på norske medier er høyere. Det frustrerer meg også at nivået på journalister er såpass lavt - i alle fall de gangene jeg selv har hatt faglig eller annen innsikt som lot meg se igjennom artikkelen.

-k

 

[Bjørn.H]

1. Prøv Carl Johan på en fredags- eller lørdagskveld. Jeg er oppriktig betenkt de gangene jeg ser hva som foregår der. Det er heller ikke lenge siden en av mine nevøer som bor i Oslo ble slått ned der og ranet for over 18 000-. Det er mye vold utenfor utesteder rundt om i landet, gjerne ved og etter stengetid, og svært ofte rus relatert.

Man skal være forsiktig med å bruke egne erfaringer som ufarget og representative, men jeg har altså ikke hatt problemer hverken i Karl Johans gt eller noe annet sted. Selvsagt har jeg sett mye knuffing og jeg har fått tilbud om bråk. Men det har vært ved stengetid på byen eller i bygdehuset når frustrerte menn som ikke fikk seg noe skulle ha utløp for frustrasjonen. Ved å beholde roen så går det som regel over.

2. Dersom innbyggerne opplever mye frykt og angst, så er det et samfunnsproblem. Dermed bli det en oppgave for samfunnet å forebygge dette, gjennom de kanaler som finnes i samfunnet.

Men i likhet med frykt for edderkopper så kan man ikke tilfredsstille alle fobier.

3. Frykt og angst er noe som bør stå høyt på samfunnets debatt agenda. Da er det f.eks. de ulike offentlige etaters plikt å informere om hvordan tilstandene er, hvor mye kriminalitet som foregår osv. Hvordan inntrykket av samfunnet er både innenlands og utenlands, er en vesentlig oppgave for det offentlige (og mange i det private, slik som turist næringen) å arbeide med. Feilaktige inntrykk og antagelser kan føre til negative konsekvenser, slik som i debatter om forbrytelse og straff hvor det gjerne framsettes krav om strengere straffer. Eller hvor vidt man kan føle seg trygg i hjemlige omgivelser og andre steder.

Folk leser ikke rundskriv fra departementet. De leser VG eller Dagbladet og Se & Rør. Disse tre vet hvilke overskrifter som selger og hvilke som ikke gjør. Det frustrerer meg litt at ikke mangfoldet og kvaliteten på norske medier er høyere. Det frustrerer meg også at nivået på journalister er såpass lavt - i alle fall de gangene jeg selv har hatt faglig eller annen innsikt som lot meg se igjennom artikkelen.

-k

1. Helt klart er det vanskelig og ikke uproblematisk å bruke seg selv som grunnlag for synspunkter, da en selv kan ha temmelig begrensede erfaringer, eller erfaringer som er av slik styrke at den overskygger andre. Men, vold er et problem i Norge, og det arresteres mange personer i de store byene hver eneste uke i forbindelse med fyll og bråk. Vold alene er en stor andel av de som bringes på stasjonene til Politiet. Mange bøtelegges for vold og særlig i helgene har politiet mye å gjøre. I tillegg er det en del vold som politiet ikke får befatning med.

En god regel er å holde seg unna slike steder siden det statistisk er større sjanse for å utsettes for vold der enn andre steder på slike tider på døgnet. Men, siden voldtekt/vold forekommer i det offentlige rom, så er det mange kvinner/jenter som føler frykt for å bevege seg utendørs kveldstid, og det er i seg selv frihetsberøvelse når man ikke føler at man bevege seg uten frykt å utsettes for overgrep på kvelds- og nattestid. Dette gjelder også gjerne eldre i de store byene.

2. Jeg synes i det hele tatt å dra inn edderkoppfobi inn i denne sammenhengen er fullstendig skivebom, siden det rett og slett blander "hummer og kanari". Fobi brukes både om kliniske fobier, "fobi" i misvisende form som er misvisende (begreper som homofobi, muslimofobi ol.). Fobier er ugrunnet og sykelig angst for visse situasjoner, fenomener, dyr, gjenstander eller lignende. Graden av angst er ulik, fra omfattende frykt til noe til lammende angst. Jeg synes å bruken av "fobi" er temmelig misvisende i denne debatten. Frykt, er det dekkende ordet.

3. Det offentlige må nå frem i media. Derfor må offentlige etater tilby informasjon og gå aktivt ut i mediene og i samfunnsdebattene for å informere og diskutere problemstillinger, i tillegg til de høringer som det offentlige foretar i forbindelse med lovendringer og kunnskaps innhenting. Det offentlige, eller media kan ikke nå frem til alle samfunnsmedlemmer, men har altså et ansvar (det offentlige informasjonsplikt) for å nå ut. Innbyggerne selv velger selv hvor vidt de ønsker å informeres og av hvem i de fleste tilfeller. Vil du ikke ha nyheter er det bare å la være å lese, høre og se dem i de ulike mediekanalene.


Hilsen Bjørn

 

[knutinh]

2. Jeg synes i det hele tatt å dra inn edderkoppfobi inn i denne sammenhengen er fullstendig skivebom, siden det rett og slett blander "hummer og kanari". Fobi brukes både om kliniske fobier, "fobi" i misvisende form som er misvisende (begreper som homofobi, muslimofobi ol.). Fobier er ugrunnet og sykelig angst for visse situasjoner, fenomener, dyr, gjenstander eller lignende. Graden av angst er ulik, fra omfattende frykt til noe til lammende angst. Jeg synes å bruken av "fobi" er temmelig misvisende i denne debatten. Frykt, er det dekkende ordet.

Mitt poeng var å vise at all frykt ikke nødvendigvis er velbegrunnet. I en populasjon vil noen individer fryktløst yppe bråk med b-gjengen (og svi for det). Andre vil ikke tørre å gå på butikken fordi de har hørt det kan være farlig. Samfunnet må bruke makt for å straffe og evt fjerne farlige individer, men kan rimeligvis ikke besvare enhver frykt med vilkårlig streng straffereaksjon mot mistilpassede individer.

Jeg tror vi egentlig er ganske enige - mhp akkurat dette i det minste


Forøvrig så er "optimaliseringsproblemet" i politi og rettsvesen å gi en rask og rettferdig straff til alle som har gjort noe galt, og å aldri være til hinder for resten av samfunnet. Dette koster sannsynligvis penger, ressurser og hjerneceller. Å straffe alle mistenkelige hardt koster ikke så mye, ei heller å se igjennom fingrene med alt. Jeg synes slike debatter ofte mangler tegn på at alle deltakere respekterer at det er en vanskelig problemstilling (men deretter må de gjerne kritiserer myndighetene for løsningen de har valgt)

-k

 

[Gjestemedlem]

En god regel er å holde seg unna slike steder siden det statistisk er større sjanse for å utsettes for vold der enn andre steder på slike tider på døgnet. Men, siden voldtekt/vold forekommer i det offentlige rom, så er det mange kvinner/jenter som føler frykt for å bevege seg utendørs kveldstid, og det er i seg selv frihetsberøvelse når man ikke føler at man bevege seg uten frykt å utsettes for overgrep på kvelds- og nattestid. Dette gjelder også gjerne eldre i de store byene.

Ja det er mye man kan gjøre selv for å minske sjangsene for å bli utsatt for noe kriminelt. Er man en ung og forsvarløs pike er det en god ide å ikke rave beruset og alene rundt i en mørk storbypark midt på natten kun iført bikini. Det burde selvsagt ikke være noe problem å gjøre dette, men hun utsetter seg selv for mindre rissiko ved å ta taxi hjem i stedet.

2. Jeg synes i det hele tatt å dra inn edderkoppfobi inn i denne sammenhengen er fullstendig skivebom, siden det rett og slett blander "hummer og kanari". Fobi brukes både om kliniske fobier, "fobi" i misvisende form som er misvisende (begreper som homofobi, muslimofobi ol.). Fobier er ugrunnet og sykelig angst for visse situasjoner, fenomener, dyr, gjenstander eller lignende. Graden av angst er ulik, fra omfattende frykt til noe til lammende angst. Jeg synes å bruken av "fobi" er temmelig misvisende i denne debatten. Frykt, er det dekkende ordet.

Ja det er en vesentlig forskjell. En forbi er en urasjonell og ulogisk frykt. Å være redd for at man kan havne i slosskamp på bydgedans eller bli ranet hvis man går alene midt på natten i skumle strøk er helt naturlig. Men når man hører om mennesker som er redd for å besøke sentrum av byen selv midt på dagen fordi de leser så mye skummelt i avisen, så grenser det til forbi. Om ikke annet så er frykten nå blitt en mye større problem enn sjansen for å bli utsatt for noe ubehagelig.

Man kan lett få inntrykk gjennom media at byen er utrygg og full av kriminelle gjenger og banditter og at det er best å holde seg unna. At det lurer voldtektsmenn bak hver søppelkasse eller at enhver drosjesjåfør venter på anledning til å rane deg og enhver kebabsjappe prøver å forgifte deg med råttent slakteavfall.

Selv om det ikke nødvendigvis er avisenes agenda å skremme folk eller danne et slikt bilde, er det ofte kun slike saker som har nyhetsverdi og som derfor likevel skaper inntrykket av at enden er nær. Og mange politikere vet å hause opp stemningen å slå politisk mynt på slik frykt og angst gjennom å tilby løsninger mot alt skremmende i form av ubegrensede midler til politi, fengsel, overvåkning, militære og til statlig kontroll av alle og enhver.

 

[Komponenten]

Tidligere var samfunnet vårt mye mer basert på tillit, i dag sees man på som en idiot om man har tillit til sine medmennesker, det er nesten blitt sånn at det er lov å prøve seg, og er du så dum at du blir svindlet, så er det nesten nett til pass for naiviteten din.

Naive mennesker er alltif et lettere offer for kriminelle. Og noen ganer er folk så griske og lettlurte at jeg ikke har den helt store sympatien for dem. F.eks. om du blir lovet millioner på konto fra en Nigeriansk arveprins mor at han får disponere kontoen din en liten stund. Eller om man låner vekk kredittkortet sett til fremmede, eller skriver koden på minibankkortet ditt på baksiden med tusj.

Men svindlere som blir tatt skal jo alltid straffes selv om offeret er lettlurt. Men man kan unngå å havene i endel rissikositusjoner ved å opptre med litt aktsomhet.

Mye har endret seg de siste årene, hovedsakelig med bakgrunn i påvirkning utenfra. Samfunnet er blitt mye råere, forbrytelsene og volden grovere, politiet har ikke kapasitet til å ta seg av de småkriminelle for det er så mye alvorlig kriminalitet.

Man kan lett få inntrykk av dette hvis man spiser avisoverskrifter med hud og hår, men om det er noen realiteter bak det eller om de bare er blitt flinkere til å skremme folk er en helt annen sak. Jeg har inegn grunn til å tro at man han noen som helst større grunn til å føle seg utrygg nå enn i tidligere år og tider. grove episoder og vold har alltid forekommet og vil alltid forekomme. Du var neppe noe tryggere i Bergen om du gikk gatelangs for 400 år siden enn nå eller reiste på bydgedans på Knarvik i 70 årene etc.

Om jeg ikke akkurat setter pris på å bli overvåket så ser jeg ikke noe særlig alternativ, hvordan skal man forhindre terrorangrep uten å overvåke potensielle terrorister, hvordan skal man finne de potensielle terroristene uten å følge nøye med?

Vi kan jo også montere et overvåkningskamera i stuen sin slik at vi kan gå tilbake å sjekke hvis du blir mistenkt for å støtte terrorister eller ikke å betale NRk lisensens din en gang. Det er jo bare forbrytere som har noe å frykte, så enhver innvending fra din side mot dette er bare en innrømmelse av skyld som burde sende deg i fengsel for et eller annet unasett.

Jeg tror faktisk at mange ønsker strengere straffer og mer penger til politiet, hvor har du det fra at folk flest ønsker å ha det som i dag Deph?

Alle som har blitt utsatt for noe som helt hadde nok ønsket at forbryteren ble sendt til australia, halshugget eller sperret inne for evig tid. Og uansett hva straff en upopulær forbryter får vil det alltid være noen som konkurerer i å foreslå strengere straffer. Forståelig på et vis, men ikke noe man skal ta så seriøst. Vi har ett godt rettssystem i Norge, selv om alle systemer har feil og glipper. Å slippe til Stasi eller slike grupper som skal "passe på" alt og alle er mye farligere enn om en eller annen forbryter får et år eller ti mindre straff enn vi synest han fortjener.

Lever du i et fritt og åpent samfunn om du ikke lenger våger å gå ut på grunn av kriminalitet?

Hvis noen har klart å skremme deg slik at du ikke våger deg utendørs bød du heller vurdere andre kilder til informasjon eller andre måter å slappe av på.

Du trekker frem redselen for terrorister som en god grunn til å innføre et totalitært samfunn. Men går man den veien så har terroristene vunnet. Terrorens målsetning er ikke å forårsake mest mulig skader og ødeleggelser, men å skape frykt og fryktreaksjoner.

Jeg tror du gjør deg selv en mye større tjeneste ved å slappe litt av og ikke være så redd for den store farlige verden. Heller lese noe koselig og nyte det gode livet vi har her hjemme uten frykt, angst og paranoia som gir staten og politiet åpne fullmakter.

Jeg tenkte ikke på Nigeria-svindel og den slags, men rett og slett at man kunne stole mer på folk før, man kunne gå fra hus og biler ulåst osv. Det kan man ennå her hvor jeg bor, men jeg var på besøk hos en venninne i Oslo, og hun bor i en rolig og fredelig del av byen, og om hun bare skulle ut på lekeplassen, 30 meter fra inngangen, så var det så mye styr med låsing at jeg ble helt stresset.
Folk hadde en høyere terskel for lovbrudd før vil jeg påstå, nå er ansvaret mer flyttet over på ofrene.

Å hevde at det ikke er mer kriminalitet nå enn før faller på sin egen urimelighet. Kvinner advares mot å gå alene hjem i byer som Oslo og Bergen grunnet stadig økende antall overfallsvoldtekter, politiet har ikke kapasitet til å ta seg av kjente gjerningsmenn i mindre alvorlige saker.
Skrev ikke avisene om drap og overfall før og… selvsagt gjorde de det, det er blitt mye mer av den alvorlige formen for kriminalitet de siste årene, det er forskjell på å bli et uskyldig offer og å havne opp i slagsmål på en bryggedans.

Du kan spare deg for den nedlatende tonen, det er ikke noe jeg innbiller meg når politiet advarer mot å gå alene ute. Hvilke andre kilder enn politiet synes du at norske kvinner heller bør høre på råd fra..?
Personlig så slapper jeg av, stort sett, men det irriterte meg ganske kraftig at jeg ikke tok sjansen på å gå gjennom Langeskogen en gang jeg gikk kveldstur alene i Bergen. Det er lett å si til folk at de ikke skal bekymre seg, men når bekymringen faktisk er vel begrunnet så snakker man mot bedre vitende.

“Ta taxi hjem“, jommen sa jeg smør, her har man virkelig lagt seg ned for overmakten, kvinner skal altså nærmest bli pålagt å bruke en masse penger på taxi, som strengt tatt ikke er trygt det heller, hvem vet hvilken person de setter seg inn i bilen til, fordi det ikke er trygt for dem å bevege seg ute, edru, fullt og anstendig påkledd, i deres egen hjemby. Gatene er altså lagt til rette for de kriminelle, og kvinnene bør holde seg unna… snakker om…

Jeg har vandret gatelangs kvelds- og nattestid i byer som København, Stockholm, Amsterdam og Helsingfors og følt meg fullstendig trygg, den byen jeg føler meg minst trygg i er faktisk Oslo, den byen er guffen, både dag og kveld.

Det er samfunnets plikt å sørge for innbyggernes sikkerhet. Når innbyggerne ikke lenger føler seg trygge så er det et problem. Vi kan ikke bare blåse av det, når antallet kriminelle øker må man også øke antallet politifolk, det bør ikke plage andre enn de kriminelle.

 

[Bjørn.H]

2. Jeg synes i det hele tatt å dra inn edderkoppfobi inn i denne sammenhengen er fullstendig skivebom, siden det rett og slett blander "hummer og kanari". Fobi brukes både om kliniske fobier, "fobi" i misvisende form som er misvisende (begreper som homofobi, muslimofobi ol.). Fobier er ugrunnet og sykelig angst for visse situasjoner, fenomener, dyr, gjenstander eller lignende. Graden av angst er ulik, fra omfattende frykt til noe til lammende angst. Jeg synes å bruken av "fobi" er temmelig misvisende i denne debatten. Frykt, er det dekkende ordet.

Mitt poeng var å vise at all frykt ikke nødvendigvis er velbegrunnet. I en populasjon vil noen individer fryktløst yppe bråk med b-gjengen (og svi for det). Andre vil ikke tørre å gå på butikken fordi de har hørt det kan være farlig. Samfunnet må bruke makt for å straffe og evt fjerne farlige individer, men kan rimeligvis ikke besvare enhver frykt med vilkårlig streng straffereaksjon mot mistilpassede individer.

I intervju-undersøkelser sier om lag 5 prosent av befolkningen at de har vært utsatt for vold eller trusler om vold i løpet av året. Denne andelen har vært stabil siden begynnelsen av 1980-tallet. http://www.ssb.no/norge/krim/ -se også http://www.tidsskriftet.no/index.php?vp_SEKS_ID=37979

Vold er et samfunnsproblem. Og frykt for å bli utsatt for vold er begrunnet. Og når store deler av befolkningen må endre eller ha et bestemt adferdsmønster for å bli utsatt for den har vi et samfunnsproblem. Dette er noe vi i fellesskap må erkjenne. Når vi erkjenner dette, må vi velge: vil vi at det skal være sånn eller hva kan vi forsøke å endre?

Når det gjelder kledsel og voldtekt (som jeg ser at noen andre drar frem med "bikini-eksempelet") vinner voldtas i dette landet selv om de er kledd i burka. Kvinner voldsutsatte i det norske samfunnet, og drepes oftere enn menn i Norge: http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/01/22/524553.html og http://www.vg.no/nyheter/innenriks/kvinnedrapene/artikkel.php?artid=184087 -om vold mot kvinner i nære relasjoner: http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd...ndlingsplan-Vold-mot-kvinner/3.html?id=217196 se også: http://www.redcross.no/Article.asp?ArticleID=4057

Avslutningsvis vil jeg trekke fram et utdrag fra det første avsnittet i Regjeringens handlingsplan "Vold mot kvinner" (Justis- og Politidepartementet): Det er en grunnleggende menneskerett å leve et liv uten frykt for eller erfaring med vold. Det er samfunnets ansvar å bidra til å forebygge vold og overgrep både på gaten, arbeidsplassen og i hjemmet. http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd...Handlingsplan-Vold-mot-kvinner.html?id=217193


Hilsen Bjørn

 

[Gjestemedlem]

Jeg tenkte ikke på Nigeria-svindel og den slags, men rett og slett at man kunne stole mer på folk før, man kunne gå fra hus og biler ulåst osv. Det kan man ennå her hvor jeg bor, men jeg var på besøk hos en venninne i Oslo, og hun bor i en rolig og fredelig del av byen, og om hun bare skulle ut på lekeplassen, 30 meter fra inngangen, så var det så mye styr med låsing at jeg ble helt stresset.
Folk hadde en høyere terskel for lovbrudd før vil jeg påstå, nå er ansvaret mer flyttet over på ofrene.

Joda, synd at man ikke kan la døren stå på vid gap uten noe hjemme midt i byen. Men det er en av godene man fremdels har ved å bo langt ute på landet. Man kan jo av prinsippielle grunner velge å la være å besytte seg ved å bruke dørlåsen. Men man må bare innse da at risikoen for å få ubudne gjester er noe større. Byene er fulle av dophoder som ikke får sin medisin på resept men som selv må skaffe seg penger til daglig bruk.

Å hevde at det ikke er mer kriminalitet nå enn før faller på sin egen urimelighet. Kvinner advares mot å gå alene hjem i byer som Oslo og Bergen grunnet stadig økende antall overfallsvoldtekter, politiet har ikke kapasitet til å ta seg av kjente gjerningsmenn i mindre alvorlige saker.

Jeg har tittet litt på statistikken for kriminalitet på SSB sin side for å se om det er en økende trend på kriminaliteten.

Antall lovbrudd pr. 1000 innbygger 2000 - 2006

Økonomisk kriminalitet 1,8 - 1,6
Annen Vinningskriminalitet 49,5 - 40,4
voldskriminalitet 5,3 - 5,5
seksualkriminlitet 0,6 - 0,8
Narkotikakriminalitet 9,1 - 9,0
skadeverk 6,4 - 4,8
annen kriminalitet 8,6 - 9,5

Det ser ut som om det er en nedgang eller stagnasjon i de fleste typer kriminalitet. Og iallefall ikke de store endringene som tisier at alt er blitt så mye mer forferdelig enn før. Annet enn at avisoverskriftene er blitt større.

Skrev ikke avisene om drap og overfall før og… selvsagt gjorde de det, det er blitt mye mer av den alvorlige formen for kriminalitet de siste årene, det er forskjell på å bli et uskyldig offer og å havne opp i slagsmål på en bryggedans.

Tallene viser ikke noe slikt.

Du kan spare deg for den nedlatende tonen, det er ikke noe jeg innbiller meg når politiet advarer mot å gå alene ute. Hvilke andre kilder enn politiet synes du at norske kvinner heller bør høre på råd fra..?

Jeg har da ikke snakket nedlatende om deg. Men jeg registrerer at endel mennsker sliter mer med angst enn det som er nødvendig og at det er noen som prøver å skremme dem unødig.

“Ta taxi hjem“, jommen sa jeg smør, her har man virkelig lagt seg ned for overmakten, kvinner skal altså nærmest bli pålagt å bruke en masse penger på taxi, som strengt tatt ikke er trygt det heller, hvem vet hvilken person de setter seg inn i bilen til, fordi det ikke er trygt for dem å bevege seg ute, edru, fullt og anstendig påkledd, i deres egen hjemby. Gatene er altså lagt til rette for de kriminelle, og kvinnene bør holde seg unna… snakker om…

Dette gjelder da ikke til bare kvinner. Jeg ville nok selv tatt taxi hjem eller til hotellet hvis jeg følte meg utrygg der jeg var. Hvis man heller velger å utsette seg for fare for å spare noen kroner i taxipenger så mener jeg man har feile prioriteringer. Det er også et helt vanlig råd rom gis til reisende til storbyer at om kvelden og natten bør man holde seg til opplyste gater og offentlige steder og ikke vandre for mye rundt på egenhånd der man ikke er kjent.

Jeg har vandret gatelangs kvelds- og nattestid i byer som København, Stockholm, Amsterdam og Helsingfors og følt meg fullstendig trygg, den byen jeg føler meg minst trygg i er faktisk Oslo, den byen er guffen, både dag og kveld.

Enig med det. Oslo er et rottereir jeg helst prøver å unngå så godt jeg kan. Jeg liker ikke den byen i det hele tatt og reiser mye heller også til de andre byene du nevner.

Det er samfunnets plikt å sørge for innbyggernes sikkerhet. Når innbyggerne ikke lenger føler seg trygge så er det et problem. Vi kan ikke bare blåse av det, når antallet kriminelle øker må man også øke antallet politifolk, det bør ikke plage andre enn de kriminelle.

Politi og spesielt synlig polit hjelper nok en god del på å holde fred i gatebildet. Det samme gjelder lukketider for uteplasser og det faktum at alle de fulle menneskene hives ut samtidig på gaten og skal inn i de samme taxikøene osv.

Problemet blir ikke løst bare ved å øke fullmakterne til stat og politi. Og kriminalitet vil det alltid være så lenge det er mennesker her. Og en viss kriminalitet må vi bare lære å leve med.

Avisene gjør mye mer for at folk føler seg utrygge enn de kriminelle.

 

[realist]

http://www.adressa.no/forbruker/bil/article1018743.ece

Nå skal det endelig bli slutt på den uhyrlige praksisen med at folk kjører sine veteranbiler til Sverige for å treffe sine likesinnede forbrytere. På tide!!

Eller kanksje slike byråkrater med slike kreative forsalg burde tvangssendes til Afghanisten som mineryddere, da gjør de i alle fall nytte for seg...

 

[Spiralis]

Men kjære realist det er da de som ser fordeler ved dette også. Denne kommentaren er sakset fra debatten på adressa.no i forbindelse med denne artikkelen:

"Topp forslag!!
Endelig tør SV og AP gjøre noe med disse selvdiggerne som kjører rundt i de glinsende amerikanske bilene som bruker mer enn 2 liter på mila. Nei få disse monstrene vekk fra veien og inn i garasjene slik at de kan glemmes. Til nød kan de stå i et museum som viser fortidens miljøgalskap! Hvorfor skal disse liksomcowboyene kjøre rundt i så store biler? Hvis alle i dette landet kunne bytte til Nissan Micra ville miljøet vinne mye! Man trenger ikke bil så stor som en buss for å kjøre matpakka, og på ferieturen til Sverige går det faktisk an å bruke tog eller å sykle, det kan faktisk kombineres. Tog til Østersund og så kan man sykle deromkring. Det må bli slutt på egoismen som gjør at alle skal kjøre bil, begynn å tenke på miljøet!
Av: Peter Pan"

Jeg er ikke enig med vedkommende, men sett fra hans ståsted har jo dette mening. Personlig tror jeg det er noen byråkrater som synes regelen med 30 år gamle biler er noe forferdelig og helst hadde sett at den ble fjernet. Det kan de ikke gjøre så da prøver de å gjøre det så vanskelig som mulig å ha en slik bil.

Jeg tror ikke et sekund at arbeidgruppen som kom med dette forslaget tenkte i de baner som "Peter Pan" gjør, men at det er flere vinklinger på dette må vi vel akseptere i et demokrati? I praksis har nok ikke CO2 fra hobbybiler noen som helst betydning, men i et land der symbolpolitikk har mer og mer å si....?!

At mange eiere av slike biler kommer til å bryte loven når dette innføres er jeg sikker på. Se bare på tidligere finansminister Kleppe som kjørte regjeringens tjenestebil til Sverige for å besøke svigermor. Regelen er at statens biler ALDRI skal kjøres i utlandet da de ikke er forsikret. Kleppe forsvarte seg med å si at han "regnet ikke Sverige som utlandet!". Mon tro om dette vil gå for en amcar entusiast også?

Uansett viser dette at om vi ikke har nok lovbrytere i dette landet så lager vi nye lover som skaper forbrytere!


Til MOD, jeg vet at sitater er "litt på kanten", men dette fra Peter Pan var ment som en illustrasjon på at det finnes mange meninger. På samme måte som man kan legge inn bilder som illustrasjoner i innlegg. Den eneste forskjellen er at dette da blir en "virtuell" illustrasjon. Bildet dannes oppe i hodet på den som leser! Om ikke annet bør du la nåde gå for rett pga kreativ begrunnelse! ;D

 

[Komponenten]

Jeg tenkte ikke på Nigeria-svindel og den slags, men rett og slett at man kunne stole mer på folk før, man kunne gå fra hus og biler ulåst osv. Det kan man ennå her hvor jeg bor, men jeg var på besøk hos en venninne i Oslo, og hun bor i en rolig og fredelig del av byen, og om hun bare skulle ut på lekeplassen, 30 meter fra inngangen, så var det så mye styr med låsing at jeg ble helt stresset.
Folk hadde en høyere terskel for lovbrudd før vil jeg påstå, nå er ansvaret mer flyttet over på ofrene.

Joda, synd at man ikke kan la døren stå på vid gap uten noe hjemme midt i byen. Men det er en av godene man fremdels har ved å bo langt ute på landet. Man kan jo av prinsippielle grunner velge å la være å besytte seg ved å bruke dørlåsen. Men man må bare innse da at risikoen for å få ubudne gjester er noe større. Byene er fulle av dophoder som ikke får sin medisin på resept men som selv må skaffe seg penger til daglig bruk.

Å hevde at det ikke er mer kriminalitet nå enn før faller på sin egen urimelighet. Kvinner advares mot å gå alene hjem i byer som Oslo og Bergen grunnet stadig økende antall overfallsvoldtekter, politiet har ikke kapasitet til å ta seg av kjente gjerningsmenn i mindre alvorlige saker.

Jeg har tittet litt på statistikken for kriminalitet på SSB sin side for å se om det er en økende trend på kriminaliteten.

Antall lovbrudd pr. 1000 innbygger 2000 - 2006

Økonomisk kriminalitet 1,8 - 1,6
Annen Vinningskriminalitet 49,5 - 40,4
voldskriminalitet 5,3 - 5,5
seksualkriminlitet 0,6 - 0,8
Narkotikakriminalitet 9,1 - 9,0
skadeverk 6,4 - 4,8
annen kriminalitet 8,6 - 9,5

Det ser ut som om det er en nedgang eller stagnasjon i de fleste typer kriminalitet. Og iallefall ikke de store endringene som tisier at alt er blitt så mye mer forferdelig enn før. Annet enn at avisoverskriftene er blitt større.

Skrev ikke avisene om drap og overfall før og… selvsagt gjorde de det, det er blitt mye mer av den alvorlige formen for kriminalitet de siste årene, det er forskjell på å bli et uskyldig offer og å havne opp i slagsmål på en bryggedans.

Tallene viser ikke noe slikt.

Du kan spare deg for den nedlatende tonen, det er ikke noe jeg innbiller meg når politiet advarer mot å gå alene ute. Hvilke andre kilder enn politiet synes du at norske kvinner heller bør høre på råd fra..?

Jeg har da ikke snakket nedlatende om deg. Men jeg registrerer at endel mennsker sliter mer med angst enn det som er nødvendig og at det er noen som prøver å skremme dem unødig.

“Ta taxi hjem“, jommen sa jeg smør, her har man virkelig lagt seg ned for overmakten, kvinner skal altså nærmest bli pålagt å bruke en masse penger på taxi, som strengt tatt ikke er trygt det heller, hvem vet hvilken person de setter seg inn i bilen til, fordi det ikke er trygt for dem å bevege seg ute, edru, fullt og anstendig påkledd, i deres egen hjemby. Gatene er altså lagt til rette for de kriminelle, og kvinnene bør holde seg unna… snakker om…

Dette gjelder da ikke til bare kvinner. Jeg ville nok selv tatt taxi hjem eller til hotellet hvis jeg følte meg utrygg der jeg var. Hvis man heller velger å utsette seg for fare for å spare noen kroner i taxipenger så mener jeg man har feile prioriteringer. Det er også et helt vanlig råd rom gis til reisende til storbyer at om kvelden og natten bør man holde seg til opplyste gater og offentlige steder og ikke vandre for mye rundt på egenhånd der man ikke er kjent.

Jeg har vandret gatelangs kvelds- og nattestid i byer som København, Stockholm, Amsterdam og Helsingfors og følt meg fullstendig trygg, den byen jeg føler meg minst trygg i er faktisk Oslo, den byen er guffen, både dag og kveld.

Enig med det. Oslo er et rottereir jeg helst prøver å unngå så godt jeg kan. Jeg liker ikke den byen i det hele tatt og reiser mye heller også til de andre byene du nevner.

Det er samfunnets plikt å sørge for innbyggernes sikkerhet. Når innbyggerne ikke lenger føler seg trygge så er det et problem. Vi kan ikke bare blåse av det, når antallet kriminelle øker må man også øke antallet politifolk, det bør ikke plage andre enn de kriminelle.

Politi og spesielt synlig polit hjelper nok en god del på å holde fred i gatebildet. Det samme gjelder lukketider for uteplasser og det faktum at alle de fulle menneskene hives ut samtidig på gaten og skal inn i de samme taxikøene osv.

Problemet blir ikke løst bare ved å øke fullmakterne til stat og politi. Og kriminalitet vil det alltid være så lenge det er mennesker her. Og en viss kriminalitet må vi bare lære å leve med.

Avisene gjør mye mer for at folk føler seg utrygge enn de kriminelle.

Interessant at du bare gikk tilbake til år 2000, det er tross alt ikke så lenge siden, og det skjedde en hopp da, hvorfor gikk du ikke tilbake til 1993?:

http://www.ssb.no/a_krim_tab/tab/tab-2007-02-21-01.html

Voldskriminaliteten har økt med ca 60 % og seksualkriminalitet med ca 65% siden 1993, synes du det er bagatellmessig?


Når man for noen år siden kunne lese at ikke-vestlige innvandrere var overrepresentert på voldtektsstatistikkene, trenger man ikke være Einstein for å forstå at hadde ikke de vært her, så hadde også antallet voldtekter vært betydelig lavere, det er tross alt ikke en kvote man skal fylle opp, de har ikke erstattet noen, de kommer på toppen.
Selvsagt er det naturlig å ta taxi i en ukjent by når man skal fra sted til sted, men det er noe annet i ens egen hjemby. Hva om man slutter på jobb kl. 2 om natten, skal man måtte ta taxi hjem hver gang, rett og slett fordi du ikke synes det er viktig å holde de kriminelle unna, fordi det er viktigere å ivareta de kriminelles rettigheter enn alle andres?
Vi har virkelig sunket dypt om vi aksepterer at lovlydige mennesker ikke kan ferdes trygt ute, og ikke gjør noe med det. Det er ikke snakk om å beskytte folk mot sin egen angst, men om å beskytte folk mot å bli utsatt for vold og overgrep, det er to totalt forskjellige ting kjære deg.

En viss kriminalitet må vi selvsagt leve med, men når man ser en dramatisk stigning, som jeg vil påstå vi ser ut i fra statistikken, da må det faktisk gjøres noe.

 

[cobra]

Så superlange fengselsstraffer er generelt en samfunnsøkonomisk svært dårlig løsning.

Må si meg enig i dette. Jeg har møtt en del folk i "fengslende" omgivelser. Både småkriminelle og folk på livstidsdom. Jeg tenker ofte når jeg har sett dem over tid at de ikke utvikler seg til det positive. Mange er fullstendig klar over hvordan de er, og hvordan de utvikler seg. Men de kan ikke se noen lys fremtid for seg selv. Har du vært i fengsel, skal det godt gjøres å finne seg jobb andre steder enn hos Frelsesarmeen. Og har du ikke jobb, må du motta sosialtrygd og bo på hospits (har møtt de som hadde klart å bli nykter i fengsels men som da de kom ut, ble plassert på hospits sammen med haugevis av narkomane. Gjett hva som skjedde...). De fleste ønsker å "byrja eit nytt og betre liv".
"WayBack" som det har vært en del reklamekampanjer for nå i det siste, er en mulighet de har for å komme seg tilbake til samfunnet. Men om de blir utstøtt av det samfunnet de prøver å komme tilbake til, hva skjer da? Om de blir regnet som "syke" fordi de har sittet inne, hvor stor sjanse har de for å komme seg ut av miljøet de er i? Hvor stor er sjansen for at de bryr seg om samfunnet som ser på de som en verkebyll på samfunnets rumpe, og som burde fjernes?
Jeg har hørt og sett mye hat i fengslene. Og det er ingen tvil hvor dette hatet kommer fra. De vet de har gjort noe galt og fortjener straff. Men de sier ofte det samme som Jeppe på Bjerget : "Alle sier 'Jeppe drikker', men ingen sier hvorfor Jeppe drikker!"
Kanskje en bør stille spørsmål om dette før noe skjer. Samfunnsøkonomisk er det beste løsningen. Da slipper vi alle økonomiske og menneskelige kostnadene av å heller bygge ut fengslene enn å sørge for at færreste mulig havner på skråplanet. At et ungdommelig feilskjær får konsekvenser for hele livet, både for forbryteren og offeret/ofrene. Så livsvarig fengsel ikke handler om fysiske murer i 21 år, men om "The wall". En usynlig mur som stenger for alle muligheter.
For å sitere en jeg møtte : "Når jeg kommer ut, er det enklere bare å ruse seg og stjele en bil og ha det gøy til en blir tatt, enn å forsøke å komme seg tilbake til et samfunn som gir f*** i meg."

Å se på mennsket bak handlingen i stedet for handlingen. Det er vel det det handler om.

De innsatte jeg har møtt setter pris på at jeg kommer. Fordi jeg "gidder å bry meg". Fordi de føler seg møtt som mennesker og ikke som innsatte. Eller forbrytere. Og da er det så mye enklere å sette ord på tankene. Og ikke minst : Få oppleve at det ikke bare er mor som bryr seg om dem.

 

[Slubbert]

Nei, dette var tider.

 

[Lille_Adam]

Det var det definitivt. Mon tro om vi også hadde sluppet sæggebuksene i bybildet om forbudet hadde fått bestå?

 

[Slubbert]

Det var det definitivt. Mon tro om vi også hadde sluppet sæggebuksene i bybildet om forbudet hadde fått bestå?

Ja det er egentlig for ille at Staten ikke uniformerer oss også.

 

[Lille_Adam]

Uniformer er fine ting. Drag på damene, lavere klesbudsjett, mindre mobbing i skolen, ække måte på hvilke fordeler de har. Dog bra du valgte de du gjorde, for jeg setter streken før Mao-dressen. Et sted går tross alt grensa.

 

[Gjestemedlem]

Interessant at du bare gikk tilbake til år 2000, det er tross alt ikke så lenge siden, og det skjedde en hopp da, hvorfor gikk du ikke tilbake til 1993?:

Flere grunnert til det.

1. Å bruke disse tallene underbygget mine argumeter best. Dette er jo nøkkelen til all bruk og forståelse av statistikk. Og tallene er jo korrekte da.

2. De viser også noe interessant i og med at det så ut til å være en topp på de fleste områdene i 2000 og at vi er inne i en nedadgående trend, siden alle årene etter det peker i samme retning. Og det er kanskje like interssant og se hvilken vei utviklingen går som å se på absolutte tall. Vi kan av disse tallene si at kriminaliteten er på vei nedover og har vert det i de siste 6 årene som er de mest interessante fordi de er de nermeste og viser den trenden vi er inne i akkurat nå.

Ser vi på tallene for all kriminalitet er på samme nivå i 2006 som i 1995, og hvis trenden fortsetter er vi kanskje tilbake på 1993 nivå innen få år.

Alt går meget bedre nu, med andre ord.

 

[Komponenten]

Interessant at du bare gikk tilbake til år 2000, det er tross alt ikke så lenge siden, og det skjedde en hopp da, hvorfor gikk du ikke tilbake til 1993?:

Flere grunnert til det.

1. Å bruke disse tallene underbygget mine argumeter best. Dette er jo nøkkelen til all bruk og forståelse av statistikk. Og tallene er jo korrekte da.

2. De viser også noe interessant i og med at det så ut til å være en topp på de fleste områdene i 2000 og at vi er inne i en nedadgående trend, siden alle årene etter det peker i samme retning. Og det er kanskje like interssant og se hvilken vei utviklingen går som å se på absolutte tall. Vi kan av disse tallene si at kriminaliteten er på vei nedover og har vert det i de siste 6 årene som er de mest interessante fordi de er de nermeste og viser den trenden vi er inne i akkurat nå.

Ser vi på tallene for all kriminalitet er på samme nivå i 2006 som i 1995, og hvis trenden fortsetter er vi kanskje tilbake på 1993 nivå innen få år.

Alt går meget bedre nu, med andre ord.

Gjestemedlem da!

Din slaur!! ;D

Du ønsker altså så sterkt at det du håper skal være rett at du er villig til å forfalske virkeligheten for å lure både deg selv og andre...uff og uff..

Hvor ser du en nedadgående trend??

De alvorlige sakene, som angår vold og overgrep viser da på ingen måte noen nedadgående trend. Volden stiger sakte men sikkert og seksualkriminalitet har variert litt, men har altså økt med 65% siden 93.

Og om vi hadde hatt tall for 83, hva tror du de hadde vist?

Om du synes at det er greit å sidestille trafikkkriminalitet, vinningsforbrytelser og all annen så kan du kanskje finne en variabel og ikke like drastisk utvikling, men dette er virkelig å ro seg ut på viddene, for man må da se forskjell på alvorlige og mindre alvorlige forbrytelser her.

Har du husket å ta på deg brillene? Jeg skjønner rett og slett ikke hvordan du leser disse tallene.


Alt går på ingen måte bedre nu... det er det mest naive jeg har lest på lenge..

 

[Gjestemedlem]

Du ønsker altså så sterkt at det du håper skal være rett at du er villig til å forfalske virkeligheten for å lure både deg selv og andre...uff og uff..

På ingen måte. Tallene er ekte og uforfalskede, jeg har ikke funnet på dette selv. Men som sagt, statistikk kan presenteres på mange mange måter alt etter hva man ønsker å påvise.

Hvor ser du en nedadgående trend??

Hvis det er vanskelig å få øye på skal jeg assistere med et lite diagram over utviklingen fra 1993-2006 som inneholder alle de tallene som ble oppgitt av SSB. Tallene viser krininalitet pr. 1000

 

[knutinh]

er vanskelig å få øye på skal jeg assistere med et lite diagram over utviklingen fra 1993-2006 som inneholder alle de tallene som ble oppgitt av SSB. Tallene viser krininalitet pr. 1000
...
La oss nu holde oss til fakta frue og ikke spekulere i slikt. På 1600 tallet viste de sikkert noe helt annet også da hver annen person slo hverandre i hel på gaten.

Kanskje du kan legge inn data for USA i samme plot?

http://historisk.wordpress.com/2007/09/15/voldskurven-i-et-historisk-perspektiv/

Arkivgraving nå. Fra Klassekampen 30. mai 2005:

Den alvorlige volden i dagens Norge er trolig like omfattende som den var på 1500-tallet, viser førsteamanuensis Ferdinand Næshagen i kommende nummer av Historisk tidsskrift.Sammenlignet med vår tid var middelalderen og 1500-tallet klart mer preget av vold, drap og knivstikking, sier tradisjonell tenking. Men er dette nødvendigvis rett? Nei, sier Førsteamanuensis Ferdinand Næshagen ved Politihøgskolen.

Den allmenne teorien blant voldsforskere og historikere har vært at voldsutviklingen fra 1500-tallet og fram til i dag har fulgt en slags L-kurve. Volden gikk kraftig ned i løpet av 1600- og 1700-tallet, for så å flate ut på et stabilt lavt nivå. L-kurven kan tilsynelatende underbygges med tall. Leser man sakfallslister fra 1500-tallet, viser de en drapsrate på 10 til 15 per 100.000 innbyggere per år. På 1900-tallet og i dag er tallene helt annerledes. De ligger nokså stabilt på knapt ett drap per 100.000. Ergo: Vi er langt mindre voldelige enn våre landsmenn på 1500-tallet.

Næshagen, derimot, hevder at voldskurven ikke ligner en L, men en U. Ja, det var en dramatisk nedgang på 16- og 1700-talet, men bunnen ble nådd rundt 1790. Siden har den gradvis steget igjen, og stigningen har trolig vært mest dramatisk etter Andre verdenskrig. Voldsforskerne har nemlig glemt å ta hensyn til ett vesentlig moment: Legevitenskapens enorme framskritt. - Det vi må ha klart for oss, er at de færreste drapsmenn har som intensjon å drepe offeret. De fleste drap kommer som resultat av mer eller mindre tilfeldig vold. Og i et moderne samfunn greier legevitenskapen å hindre at folk som blir utsatt for vold, dør som følge av skadene gjerningsmannen har påført dem.

(…)

… dagens drapsrater ville vært ti ganger høyere hvis vi hadde hatt den samme standeren på medisinsk hjelp i vid forstand som man hadde i 1940. Da regner han med effekten av dårligere veier, færre ambulanser, ingen helikoptre, færre og mindre kyndige leger, ingen munn-til-munn-gjenoppliving og ingen nødtelefon.

Næshagen mener også at den moderne forestillingen om at menneskene på 1500-tallet var i sine følelsers vold, er feil. - Jeg har altså regnet på sakfallslistene fra 1500-tallet. Det som blant annet avgjorde hvor store bøtene ble, var hva slags type vold gjerningsmannen hadde begått. Mange knivstikk eller økseslag ledet til høyere bøter. Listene viser at volden som regel var begrenset til ett knivstikk eller ett slag med øks. Folk var altså ikke så ukontrollerte da. Vi er trolig mindre kontrollerte i dag.

Her er kilden:
http://www.phs.no/upload/Forskningsrapporter/Naeshagen 3-05.pdf

-k

 

[Slubbert]

Neste skritt har kommet.

 

[ErosLoveking]

“We are not in a police state, we are in a democracy and people understand we are doing it for their safety. This will help make these places safe.”

yeah right....

 

[Spiralis]

Genialt, ingen politimenn risikerer å bli møkkete på hendene, eller få en blåveis i forsøk på å forsvare en eller annen stakkar som blir ranet. Hvis bildekvaliteten er god kan jo skurken bli identifisert og få sine 30 dager i buret etterpå, - etter at offeret er begravet!!

Jeg vil ha "live" politi i gatene!!

 

[Bjørn.H]

er vanskelig å få øye på skal jeg assistere med et lite diagram over utviklingen fra 1993-2006 som inneholder alle de tallene som ble oppgitt av SSB. Tallene viser krininalitet pr. 1000
...
La oss nu holde oss til fakta frue og ikke spekulere i slikt. På 1600 tallet viste de sikkert noe helt annet også da hver annen person slo hverandre i hel på gaten.

Kanskje du kan legge inn data for USA i samme plot?

http://historisk.wordpress.com/2007/09/15/voldskurven-i-et-historisk-perspektiv/

Arkivgraving nå. Fra Klassekampen 30. mai 2005:

Den alvorlige volden i dagens Norge er trolig like omfattende som den var på 1500-tallet, viser førsteamanuensis Ferdinand Næshagen i kommende nummer av Historisk tidsskrift.Sammenlignet med vår tid var middelalderen og 1500-tallet klart mer preget av vold, drap og knivstikking, sier tradisjonell tenking. Men er dette nødvendigvis rett? Nei, sier Førsteamanuensis Ferdinand Næshagen ved Politihøgskolen.

Den allmenne teorien blant voldsforskere og historikere har vært at voldsutviklingen fra 1500-tallet og fram til i dag har fulgt en slags L-kurve. Volden gikk kraftig ned i løpet av 1600- og 1700-tallet, for så å flate ut på et stabilt lavt nivå. L-kurven kan tilsynelatende underbygges med tall. Leser man sakfallslister fra 1500-tallet, viser de en drapsrate på 10 til 15 per 100.000 innbyggere per år. På 1900-tallet og i dag er tallene helt annerledes. De ligger nokså stabilt på knapt ett drap per 100.000. Ergo: Vi er langt mindre voldelige enn våre landsmenn på 1500-tallet.

Næshagen, derimot, hevder at voldskurven ikke ligner en L, men en U. Ja, det var en dramatisk nedgang på 16- og 1700-talet, men bunnen ble nådd rundt 1790. Siden har den gradvis steget igjen, og stigningen har trolig vært mest dramatisk etter Andre verdenskrig. Voldsforskerne har nemlig glemt å ta hensyn til ett vesentlig moment: Legevitenskapens enorme framskritt. - Det vi må ha klart for oss, er at de færreste drapsmenn har som intensjon å drepe offeret. De fleste drap kommer som resultat av mer eller mindre tilfeldig vold. Og i et moderne samfunn greier legevitenskapen å hindre at folk som blir utsatt for vold, dør som følge av skadene gjerningsmannen har påført dem.

(…)

… dagens drapsrater ville vært ti ganger høyere hvis vi hadde hatt den samme standeren på medisinsk hjelp i vid forstand som man hadde i 1940. Da regner han med effekten av dårligere veier, færre ambulanser, ingen helikoptre, færre og mindre kyndige leger, ingen munn-til-munn-gjenoppliving og ingen nødtelefon.

Næshagen mener også at den moderne forestillingen om at menneskene på 1500-tallet var i sine følelsers vold, er feil. - Jeg har altså regnet på sakfallslistene fra 1500-tallet. Det som blant annet avgjorde hvor store bøtene ble, var hva slags type vold gjerningsmannen hadde begått. Mange knivstikk eller økseslag ledet til høyere bøter. Listene viser at volden som regel var begrenset til ett knivstikk eller ett slag med øks. Folk var altså ikke så ukontrollerte da. Vi er trolig mindre kontrollerte i dag.

Her er kilden:
http://www.phs.no/upload/Forskningsrapporter/Naeshagen 3-05.pdf

-k

Dette stemmer nok antagelig veldig godt. Legevakta og sykehuset er utrolig kjekke ting (og veier, ambulanser og helikopter da...).


Hilsen Bjørn