Så lenge vi forholder oss til kjent elektroteknikk, så vil det være noen sånne utslag som de jeg viste i simuleringen over. Størrelsen på utslagene og eksakt plassering i frekvens kommer an på hvilket utstyr de er koblet til. Det som gir mesteparten av utslagene er seriemotstanden i høyttalerkabelen, kombinert med impedansen i hver ende. Så gir induktans og kapasitans litt finjustering oppå det.
Sammenlignet med andre dyre kabler har Nordost forholdsvis høy seriemotstand og høy induktans, men lav kapasitans. Det vil gi litt mindre nivå rundt impedansminimum, som regel et sted rundt 100-300 Hz, enn kabler med større tverrsnitt. Subjektivt er det et frekvensområde hvor for mye nivå gjør lyden "muddy" og udefinert, mens for lite nivå gjør at det låter "tynt" og uten "kropp". Samtidig vil den fremheve frekvenser rundt impedansmaksima, som ofte er et sted rundt 50-90 Hz (resonans i basselementet) og rundt 2000 Hz (resonans i diskantelementet). Subjektivt kan en mindre dempet diskantresonans virke mer "detaljert", eller kanskje litt "frempå" hvis det blir for mye. Samtidig vil den høye induktansen gi en liten resonant topp rundt 10 kHz og litt raskere avrulling over 12-15 khz enn kabler med lavere induktans. I den grad det gjør noen som helst hørbar forskjell, vil det tendere til å dra lydbildet "oppover" og gi det litt mer "dybde", "luft" og "utklingning". Men for meg som allerede har en eq-boks i anlegget, er ikke det forskjeller som er verdt å betale så mye som en krone ekstra for.
Jeg mener det er tålelig bra samsvar mellom de subjektive lytteopplevelsene som beskrives og rimelig godt forstått psykoakustikk ved mild eq i forskjellige frekvensbånd, også det at det oppleves litt forskjellig i forskjellige anlegg, for eksakt hva som skjer kommer fremfor alt an på impedanskurven i høyttalerene. Se på de simulerte kurvene mine et par innlegg høyere oppe, les denne:
http://productionadvice.co.uk/using-eq/, titt på impedanskurver som den nedenfor, og tenk litt. Dette er ikke høyere rakettforskning, akkurat.