Interessant korleis Ap kjem til å spela dette. Ap har unekteleg ein tradisjon å vera arrogante andsynes støtteparti, og dei veit at det kjem til å sitja svært langt inne for SV, R og MDG å ikkje stø Aps statsbudsjett (= fella regjeringa) dersom dei vert pressa. Sp har kanskje litt friare tøyler, men også der vil det sitja langt inne å ikkje stø Ap til slutt.
Dei fire småpartia gjekk alle til val på «heller Støre enn Listhaug», samtidig som det ikkje akkurat mangla på lovnader om å «bruka makta» heller.
Interessant korleis Ap kjem til å spela dette. Ap har unekteleg ein tradisjon å vera arrogante andsynes støtteparti, og dei veit at det kjem til å sitja svært langt inne for SV, R og MDG å ikkje stø Aps statsbudsjett (= fella regjeringa) dersom dei vert pressa. Sp har kanskje litt friare tøyler, men også der vil det sitja langt inne å ikkje stø Ap til slutt.
Dei fire småpartia gjekk alle til val på «heller Støre enn Listhaug», samtidig som det ikkje akkurat mangla på lovnader om å «bruka makta» heller.
Også interessant hvordan småpartiene angriper dette, snakker de i sammen eller kjører de solo på sakene sine, noe er de jo enige om men det kan bli rot hvis ting ikke henger ihop. Uansett så blir det mange møter utover. Usikker på om jeg stoler på Vedum...
Ser i forslaget til statsbudsjettet at regjeringen dessverre mener alvor med skattelotto for unge. 40.000 unge skal trekkes tilfeldig ut og få en skattelettelse. Koster en halv milliard.
Virker som om det hele er en håndsrekking til partifeller ved økonomisk institutt på UiO som gjerne vil ha noen forskningsmidler. Virkningen av skattelettelser på arbeidstilbud er det forsket på i flere år, så svaret kjenner vi. Senker du skatten 10% øker arbeidstilbudet med i underkant av en prosent.
Ser i forslaget til statsbudsjettet at regjeringen dessverre mener alvor med skattelotto for unge. 40.000 unge skal trekkes tilfeldig ut og få en skattelettelse. Koster en halv milliard.
Virker som om det hele er en håndsrekking til partifeller ved økonomisk institutt på UiO som gjerne vil ha noen forskningsmidler.
Virkningen av skattelettelser på arbeidstilbud er det forsket på i flere år, så svaret kjenner vi. Senker du skatten 10% øker arbeidstilbudet med i underkant av en prosent.
Er det? Det har i min voksne levetid vel aldri skjedd at skatt på nonelunde normal inntekt har blitt satt opp eller ned med 10% fra et år til et annet, alt annet like så at man kjenner på svaret dette har jeg ikke umiddelbart så lett for å godta. Dessuten er vel ikke spørsmålet det ønskes svar på arbeidstilbudet, men hvor vidt folk faktisk i større grad veldig å jobbe, evt at jeg misforstår hva du mener med "arbeidstilbudet" (hvor mye av sin arbeidskraft folk tilbyr?)
I det hele er jeg rimelig sikker på at man i Norge bruker veldig mye midler på ting man ikke vet om funker eller ei. Eksempelvis kan man se på hva som skjer med fødelstallene til tross for at småbarnsforeldre etter internajonal standard får øst penger og goder over seg, men for Norges del er fødselstallene stort sett som ellers i den vestlige verden give or take litt. Det ligger i sakens natur at innen det store området "offentlige skatter, fradrag og støtte" så er det gjennomført svært få, om i det hele noen, kotrollerte eksperimenter. Fra politisk side virker det primært som at man først bestemmer seg hva som fører til hva, for deretter å lage argumentasjonsrekken etterpå.
Eksempelvis kan man se på hva som skjer med fødelstallene til tross for at småbarnsforeldre etter internajonal standard får øst penger og goder over seg, men for Norges del er fødselstallene stort sett som ellers i den vestlige verden give or take litt.
Det interessante var kanskje åra frå 1985-2009, der vi låg temmeleg høgt oppe i Europa, og det vart forklart med at jau, det kom av den politiske prioriteringa av fødselspermisjon og barnehagar som for alvor byrja på 1980-talet. Eg trur jo det kan ha noko føre seg, men det forklarar ikkje det temmeleg jamne raset frå 2009 (1,98) til 2023 (1,4). Vi ligg likevel godt over td. Spania, som låg på 1,12 i 2023.
Kva desse ekstra faktorane er, hadde vore interessant å vita. I utgangspunktet kunne ein jo tru det hadde noko med sentralisering å gjera (når folk flytter sentralt, får dei ofte litt dårlegare plass og dessutan får dei meir jobbar med meir prestisje), men når vi ser på Oslo vs fylket mitt (M&R) ser vi at kurvene følgjest åt nesten som jernbaneskinner. Til og med favoritt-utkanten, Finnmark, følgjer same kurveforma.
Du har likevel at eit poeng når du peikar på at vi har ein tendens til å tru at ting er betre i Noreg (straumprisane, som du ofte dreg fram) og forklara det med måten vi gjer ting på, når vi i det store og heile stort sett følgjer internasjonale tendensar.
På mitt eige fagfelt, historie, er denne "metodiske nasjonalismen" ein ganske stor blindsone. Vi forklarer eitkvart ved å visa korleis norske føresetnader skapte slike og slike årsakssamanhengar, helst utan å sjå over grensene. Der viser det seg at andre føresetnader på magisk vis skapte nesten akkurat dei same resultata.
På mitt eige fagfelt, historie, er denne "metodiske nasjonalismen" ein ganske stor blindsone. Vi forklarer eitkvart ved å visa korleis norske føresetnader skapte slike og slike årsakssamanhengar, helst utan å sjå over grensene. Der viser det seg at andre føresetnader på magisk vis skapte nesten akkurat dei same resultata.
I en av årets store snakkiser, "Landet som ble for rikt" er dette tatt ut i det absurde. Stort sett all skyld legges på oljefondet men forfatteren nevner ikke med et ord at Norge i all hovedsak følger samme tendes som resten av Europa når det kommer til produktivitetsutvikling og lignend. Resten av den vestlige verden har altså "oppnådd" det samme helt uten noe som minner om et oljefond.
Nå skal visstnok fradraget på 25k i stuiegjed kuttes fra litt over halvparten av kommunene som var med i ordningen, og da kun gjelde de som flytter helt ytterst på den nøgne Ø. Jeg har ikke sett tallene, men dette er en av tingene jeg har vanskelig for å se for meg har særlig effekt. At noen skal ta en såpass stor beslutning som å velge bosted og kanskje endatil etablere seg med alt det medfører fordi man får en engangsutbetaling på 25.000 kroner har jeg svært vanskelig for å se, spesielt da dette er snakk om folk med typisk lengre høyere utdannelse og et i alle fall potenstielt ganske stort arbeidsmarked å ta av.
Som muligens nevnt før er jeg midlt fascinert over at en antagelse som svært sjelden er gyldig på individnivå (flytte til et sted for 25k, velge å få barn fordi barnetrygden er sånn og sånn osv) plutselig skal gjelde på populasjonsnivå. Styre & stell kan umulig vite hva effektene av litt mer eller litt mindre av ditt og datt faktisk er. I løpet av de siste 10-15 årene har også foreldrepermisjonen blitt utvidet en god del - utrolig nok siden det knappest har vært noen som har bedt om det, men politikere var vel for feige til å kutte mors del for å gi gar mer tid / plikttid så da ble det som det ble.
Er det? Det har i min voksne levetid vel aldri skjedd at skatt på nonelunde normal inntekt har blitt satt opp eller ned med 10% fra et år til et annet, alt annet like så at man kjenner på svaret dette har jeg ikke umiddelbart så lett for å godta. Dessuten er vel ikke spørsmålet det ønskes svar på arbeidstilbudet, men hvor vidt folk faktisk i større grad veldig å jobbe, evt at jeg misforstår hva du mener med "arbeidstilbudet" (hvor mye av sin arbeidskraft folk tilbyr?)
I det hele er jeg rimelig sikker på at man i Norge bruker veldig mye midler på ting man ikke vet om funker eller ei. Eksempelvis kan man se på hva som skjer med fødelstallene til tross for at småbarnsforeldre etter internajonal standard får øst penger og goder over seg, men for Norges del er fødselstallene stort sett som ellers i den vestlige verden give or take litt. Det ligger i sakens natur at innen det store området "offentlige skatter, fradrag og støtte" så er det gjennomført svært få, om i det hele noen, kotrollerte eksperimenter. Fra politisk side virker det primært som at man først bestemmer seg hva som fører til hva, for deretter å lage argumentasjonsrekken etterpå.
Det er allerede godt dokumentert hva effektene av en endring i f. eks. skatter eller avgifter har å si for arbeidstilbudet. Se for eksempel en NOU fra Stoltenbergs egen regjeringstid. Her har de selv beregnet effekten av skatteendring og tilsvarende NOU 2012: 16 - regjeringen.no
Ja, med arbeidstilbud menes i denne sammenhengen om hvorvidt folk finner det formålstjenlig å jobbe versus det å motta dagpenger eller AAP. Fra mange år i Nav har vi ofte sett at bare kompensasjonsgraden er høy nok, synker villigheten til å jobbe; les sykepenger.
At noen skal ta en såpass stor beslutning som å velge bosted og kanskje endatil etablere seg med alt det medfører fordi man får en engangsutbetaling på 25.000 kroner har jeg svært vanskelig for å se,
Det gjeld vel pr. år i inntil tre år, så då vert det litt meir. For Nord-Troms og Finnmark gjeld ein eigen sats (er den også tidsbegrensa?), og i tillegg eit eige frådrag for dei som er lærarar i grunnskulen. I tillegg er det viss enno ei ekstra ordning for lærarar som tek utdanninga på normert tid og faktisk tek jobb som lærar.
For dei som sit med HP-kalkulatoren¹ og reknar heim ulike livsval, byrjar det å nærma seg ganske lukerative ordningar, iallfall dersom dei er normale tilsette i offentleg sektor. Eg gjer ikkje det, i beste fall reknar eg på ting og tang i etterkant, stort sett til min eigen irritasjon.
Auken i barnetrygd, og dei temmeleg låge satsane for barnehage, saman med brillestøtte, støtte til tannregulering osb. er meir velkomen støtte til dei som allereie har teke det valet. Eg ante faktisk ikkje kva satsane for dette var før vi fekk første barnet. Men det er klart at dersom alt dette hadde vore kjempedyrt, så hadde vi sannsynlegvis tenkt oss litt meir om vidare (kanskje; kona meiner at vi, særleg eg, har «grunnlaus optimisme» som livsfilosofi)
¹ Dette er sjølvsagt ikkje kritikk av HP; eg har stor sans for både HP og RPN. Eg bruker til og med Excel i eit knipetak.
Det gjeld vel pr. år i inntil tre år, så då vert det litt meir. For Nord-Troms og Finnmark gjeld ein eigen sats (er den også tidsbegrensa?), og i tillegg eit eige frådrag for dei som er lærarar i grunnskulen. I tillegg er det viss enno ei ekstra ordning for lærarar som tek utdanninga på normert tid og faktisk tek jobb som lærar.
oki, da er det i alle fall noe mer lukrativt. Men man kan se for seg fire grupper, grovt sett en slik ordning kan funke for. Vil man hjem/til utkant-Norge uansett så er ordningen ikke veldig relevant for beslutningen må man anta.
- de som er fra sin lokale variant av gokk og teller på knappene om man skal flytte hjem, en eventuel grulrot i så måte er langt mer verdt i etableringsfasen, er man godt etablert i mer sentrale strøk så er kostnaden ved å flytte hjem mye høyere.
- noen som vil til en eller annen utkant, teller på knappene og bikker over grunnet en slik ordning
- folk som bevisst melker systemet, tar noen år for så å stikke
- ditto, men som velger å bli fordi livet skjer eller en annen grunn.
Ordningen har vel eksisistert i såpass kort tid at det er vanskelig å vurdere effekten av den, vil jeg tro. Det vil uansett være problematisk siden det er et lass av individuelle og andre faktorer som avgjør en slik beslutning, så hva tallene ville vært uten ordningen i samme tidsrom er vanskelig å vite. Man må nesten spørre folk om i hvilken grad noe slikt var en utløsende faktor og en slik undersøkelse vil uansett være notorisk upresis må man anta.
Ja, med arbeidstilbud menes i denne sammenhengen om hvorvidt folk finner det formålstjenlig å jobbe versus det å motta dagpenger eller AAP. Fra mange år i Nav har vi ofte sett at bare kompensasjonsgraden er høy nok, synker villigheten til å jobbe; les sykepenger.
Ikke at jeg betviler det funnet, men det er i så fall mildt interessant at en del av det offisielle Norge (NAV) sitter på mye data om slikt over lang tid, mens en annen del av det offisielle Norge (politikere) hardnakket hevder at alle egentlig ønsker å jobbe og sykepenger/AAP og lignende her ufrivillig og et resultat av at det har gått en ille på en eller annen måte.
Du kan helt sikkert dette mye bedre enn meg, men mener å ha sett at dersom man legger sammen andel arbeidsledige, folk på ymse permanente eller midlertidige støtteordninger på tvers av land så får man et tall som ikke varierer allverdens avhengig fra nasjon til nasjon, den store forskjellen er fordelingen på ulike kategorier innad i landene. Norge har eksempelvis, sammenlignet med mye av verden, over lang tid oppsiktsvekkende lav arbeidsledighet, men like oppsiktsvekkende høye tall på f.eks sykelønn og uføretrygd sammenlignet med f.eks Sverige - et land man i utgangspunktet skulle tro var temmelig likt Norge på folkehelse, arbeidsliv og denslags.
Ikke at jeg betviler det funnet, men det er i så fall mildt interessant at en del av det offisielle Norge (NAV) sitter på mye data om slikt over lang tid, mens en annen del av det offisielle Norge (politikere) hardnakket hevder at alle egentlig ønsker å jobbe og sykepenger/AAP og lignende her ufrivillig og et resultat av at det har gått en ille på en eller annen måte.
Du kan helt sikkert dette mye bedre enn meg, men mener å ha sett at dersom man legger sammen andel arbeidsledige, folk på ymse permanente eller midlertidige støtteordninger på tvers av land så får man et tall som ikke varierer allverdens avhengig fra nasjon til nasjon, den store forskjellen er fordelingen på ulike kategorier innad i landene. Norge har eksempelvis, sammenlignet med mye av verden, over lang tid oppsiktsvekkende lav arbeidsledighet, men like oppsiktsvekkende høye tall på f.eks sykelønn og uføretrygd sammenlignet med f.eks Sverige - et land man i utgangspunktet skulle tro var temmelig likt Norge på folkehelse, arbeidsliv og denslags.
Ja, Nav har utrolig gode registre på sine brukere, også over lang tid. Det er heldigvis ikke alle som får lov til å rote og koble disse internt og eksternt, spesielt mot SSB. Om du søker på nav.no finnes det mange analyser på atferd blant ulike stønadsgrupper.
Ja, det er en liten snedighet dette med andelen på sykepenger - AAP og uføretrygd. Sykepengekompensasjonen er for de aller fleste på 100%, mens i andre land varierer den fra ca 50 opp til 90 prosent. Nederland har også, om jeg husker rett, 100 prosent, men der er arbeidsgiverperioden mye lenger enn den norske på 16 dager. Det gir arbeidsgiverne et incitament for å få folk tilbake i arbeid hurtigere. Andelen på AAP ligger i området 4 prosent, dette er bare en ventestasjon på uføretrygd. Andelen på uføretrygd ligger på drøyt 10 prosent. I Oslo er den på drøyt 6, mens i innlandet over 14 prosent. Dette er en gedigen utfordring for samfunnet/oss alle å redusere denne andelen.
