U
Utgatt24668
Gjest
Poenget med å bryte opp gamle strukturer, f eks innen samferdsel, er å kutte kostnader, øke kapasiteten / tilbudet og redusere CO2 avtrykket. Om de lykkes med dette så spiller direktørlønningene liten rolle. Det er ikke en økt kostnad i så måte.De nye strukturene har faktisk fått fart på moderniseringen, og mye ligger til rette for at togene kan ta unna mer av person- og godstrafikken på sikt. F.eks ved å oppgradere infrastrukturen kan godstog kjøre på natten (framfor at de driver med vedlikeholdsarbeid på sporene).
På punkt 2 så er jeg enig. Det spørs om de er for idealistiske mht leverandør og bestiller rollene. Hvor mye penger skal vi bruke på at vi ikke har tillitt til hverandre? Det er faktisk endringer på gang her, som i det minste sikrer bedre samarbeid mellom partnene. Men husk at flere og flere leverandørtjenester krever mer og mer spesialistkompetanse i en raskt teknologisk utvikling, som det ikke er hensiktismessig å ansette da behovene er kortvarig. Langvrige kontrakter som f.eks. vask av tog kan derimot diskuteres, spesielt om det går utover arbeidsforholdene.
Dokumentasjon av arbeid har en effekt. Folk gjør det de blir målt på, men kulturen i Norge har bare delvis plass til denne tankerekken. Det er mest brukt innen helse per i dag, og det kan diskuteres om det er riktig bruk. Eldre trenger omsorg og god mat, ikke kun piller og ferdigmat som eks.
Min tilnærming til dette er at leverandører kan og bør brukes der hvor vi har behov for spesialkompetanse fra utlandet for å lykkes, og/eller på kortvarige tiltak (der hvor det ikke er lønnsomt eller formålstjenelig å ha faste ansatte i statlige eide selskaper). På langvarige kontrakter mht drift og vedlikehold bør staten gå foran med et godt eksempel mht lønn og arbeidsvilkår, eller at kravene i kontraktene til leverandørene strammes opp. Et tak på lederlønninger i statlige eide selskaper eller i offentlig sektor kan også ha en god signaleffekt, selv om det betyr mindre i kroner og ører.
Sist redigert av en moderator:
