Politikk, religion og samfunn Nei til sosialismen!

Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning

  • cox

    Overivrig entusiast
    Ble medlem
    24.08.2003
    Innlegg
    1.091
    Antall liker
    284
    Sted
    Oslo
    Torget vurderinger
    1
    kort og grei og fin.

    Dette var naivt. Uten å dra frem Stalin og Mao som ytterliggående eksempler hevdes det nærmest at det er en innebygd godhet hos sosialister som ikke vil misbruke makt og kun jobbe for allmennhetens gode. Byråkrater er ikke bedre mennesker enn kapitalister. Vi har her i landet flere eksempler på offentlig korrupsjon og maktmisbruk, uavhengig av politisk styre.
     

    Dr Dong

    Æresmedlem
    Ble medlem
    23.01.2011
    Innlegg
    14.505
    Antall liker
    14.002
    Sted
    landskapet uten motstand
    Torget vurderinger
    1
    Dette var naivt. Uten å dra frem Stalin og Mao som ytterliggående eksempler hevdes det nærmest at det er en innebygd godhet hos sosialister som ikke vil misbruke makt og kun jobbe for allmennhetens gode. Byråkrater er ikke bedre mennesker enn kapitalister. Vi har her i landet flere eksempler på offentlig korrupsjon og maktmisbruk, uavhengig av politisk styre.
    når en ikke vil lese, så er det greit nok.

    det er jo samtidig en kritikk av folk som mao og stalin; var de noen gang demokrater? og den omtaler ikke innebygd godhet i menneskenaturen (tvert imot), men om demokratisering av institusjoner for å motvirke vår hang til korrupsjon.

    ikke rart at opplysning er slik en seig materie.
     
    Sist redigert:

    cox

    Overivrig entusiast
    Ble medlem
    24.08.2003
    Innlegg
    1.091
    Antall liker
    284
    Sted
    Oslo
    Torget vurderinger
    1
    Joda, jeg leser og skjønner hva som står. Vi kan være enig i at er mennesker involvert så vil korrupsjon, maktmisbruk og overgrep finne sted - uavhengig av styreform. Den som ikke tar avstand fra Stalin og Mao burde undersøkes ved en dertil egnet person i hvit frakk, så det faller på sin egen urimelighet.

    Jeg er ikke laget av seig materie og er ikke vanskelig å overbevise dersom argumentene er fornuftige og henger logisk sammen. Det du sier om "demokratisering" av institusjoner er ikke helt konsistent. Offentlige foretak og virksomheter er vel pr definisjon demokratiserte, men likevel utviser de ikke perfekt atferd etter læreboka. Private bedrifter - dersom de skal "demokratiseres" - hvordan skal man løse det. Du renner inn i det største problemet i verden - hvordan fastsette priser og produksjon. Det har ennå ingen sosialistisk styreform noen sinne kunne løse. Det er grunne til at vi har en blandingsøkonomi her og i de fleste land. La det offentlige drive der det eventuelt er markedssvikt eller at oppgaven er så vesentlig at den bør monopoliseres.
     

    cox

    Overivrig entusiast
    Ble medlem
    24.08.2003
    Innlegg
    1.091
    Antall liker
    284
    Sted
    Oslo
    Torget vurderinger
    1
    Du er nå rimelig nedlatende og ufin i tonen.
    Har ennå ikke fått svar på hvordan pris, produksjons og informasjonsproblematikken skal løses i en sosialistisk økonomi.
     

    Dr Dong

    Æresmedlem
    Ble medlem
    23.01.2011
    Innlegg
    14.505
    Antall liker
    14.002
    Sted
    landskapet uten motstand
    Torget vurderinger
    1
    det eneste ufine her er det totalt irrelevante svarinnlegget du startet opp med, og ikke engang greier selvkorrektur etter at du blir arrestert.

    innlegget hadde lite med det du nå etterspør.
     

    cox

    Overivrig entusiast
    Ble medlem
    24.08.2003
    Innlegg
    1.091
    Antall liker
    284
    Sted
    Oslo
    Torget vurderinger
    1
    Arrestert på hva? Jeg kommenterte artikkelen og kan lese. Det du nå bedriver er bare arrogant tullprat.
    Gidder du å svare på hvordan en sosialistisk økonomi skal organiseres, eller er det en umulighet?
     

    Dr Dong

    Æresmedlem
    Ble medlem
    23.01.2011
    Innlegg
    14.505
    Antall liker
    14.002
    Sted
    landskapet uten motstand
    Torget vurderinger
    1
    neida, du kan ikke lese.
    Dette var naivt. Uten å dra frem Stalin og Mao som ytterliggående eksempler hevdes det nærmest at det er en innebygd godhet hos sosialister som ikke vil misbruke makt og kun jobbe for allmennhetens gode. Byråkrater er ikke bedre mennesker enn kapitalister. Vi har her i landet flere eksempler på offentlig korrupsjon og maktmisbruk, uavhengig av politisk styre.
    vis relevans til det som stod.
    eller; gi belegg for det du sier ved å vise til hva som står i artikkelen.

    intet av det du sier her blir påstått i artikkelen. tvert imot.

    prøv igjen.

    (det er slikt som er ufin argumentasjosstrategi. jeg er ganske drittlei slikt.)
     
    Sist redigert:

    Dr Dong

    Æresmedlem
    Ble medlem
    23.01.2011
    Innlegg
    14.505
    Antall liker
    14.002
    Sted
    landskapet uten motstand
    Torget vurderinger
    1
    en del er skeptisk til den postkolonialismen som nå brer seg. samtidig blir den av mange også sett på som forlengelsen av radikal tenking på venstresiden. det siste er feil! her er en litt lengre analyse av tre sentale skrifter innen den postkoloniale tenking, gjort fra et stødig radikalt perspektiv med utgangspunkt i undertrykkelse og klasse. god lese for de som tar seg tid.

    avslutningen:

    What this amounts to saying is that postcolonial theory should not be described as a theory that systematically dismantles master narratives. Instead, it should be taken as functioning with its own preferred narrative — a distinct unease with class and organized politics, whether as an analytical category or as a form of political engagement. This anxiety with class also sits well with the general intellectual climate in which postcolonial theory has developed and flourished. As Aijaz Ahmad observed in his intervention two decades ago, the field came into its own precisely when working-class movements around the world fell into a steady retreat and a general pessimism set in about class politics. During the years in which postcolonial theory has flourished, the sense of despair very quickly morphed into a general hostility to class which has not only pervaded cultural studies but has extended to most every nook and cranny of the academy. This at least partially explains why the rather blatant antipathy to women’s class agency and the pessimism regarding resistance have largely escaped scrutiny in the field.

    While there could be other sources for this antipathy to class politics, in Spivak’s case it also seems to emanate from a genuine theoretical confusion. Upon several occasions, she has expressed an understanding of subalterneity that precludes class struggle as a real option in the Global South. One of the defining aspects of the proletariat in the South, she contends, is that it is inserted into politics in a manner fundamentally different from that in the advanced West. In the West, the working class matures into class politics largely through “its training in consumerism,” whereas “the urban proletariat in comprador countries [] must not be systematically trained in the ideology of consumerism (parading as the philosophy of a classless society) that, against all odds, prepares the ground for resistance.”48 In fact, in the sprawling export-processing zones and subcontracting arrangements typical of economic development in these parts of the world, the suppression of workers’ wages means that “the training [] in consumerism is almost snapped.”49 Hence, what makes a politics organized around class interests so unrealistic in the Global South is that the working class does not get properly trained in it, and what makes that training so rare is that its source is not available to them — an immersion in the ideology and practice of consumerism.

    It’s curious that critics have hardly paid any attention to the strange assertion of consumerism being a training ground for, or the fount of, class politics. We are to believe that the simple experience of work — the subordination to the employer’s authority, long hours, brutal pace of labor, physical intimidation, exposure to injury, insecurity — that all of this is not what impels labor to organize. It is not the daily degradation and humiliation or the experience of grinding poverty that is behind class politics. It is, rather, the participation in consumerism. Now, Spivak has to know that there is a pivotal and venerable distinction between consumption and consumerism. Whereas the former refers to the quotidian act of physical reproduction by workers, the latter points to an ideological formation in which the internalization of goods is turned into an end for itself. The central importance of consumerism has been noted by many social theorists since Marx, most notably members of the Frankfurt School — but only as a development that impedes class consciousness and secures the working class ever more firmly to the mast of capitalism. In redescribing it as the training ground for capitalism, Spivak exhibits confusion on multiple levels. She obscures what is and has been the real source of working-class resistance in capitalism — the experience of oppression and exploitation in the class relation—and at the same time sanctifies as the real source of such politics what is in fact one of the main obstacles to it.

    Regardless of the reasons, a dismissal of women’s class agency is evident in these texts, and it has profound implications for postcolonial theory’s political claims. Our reading confirms the observation made by other critics: that postcolonial theory has not so much enriched the critique of a globalizing capitalism as it has weakened the resources to resist it. While there is no question that the subaltern class’s political agenda must be an expansive one in this era, the struggle against capital is surely at its core. But no such struggle can be waged without a clear conception of what counts as resistance — how to distinguish between strategies that question the dominant order and those that accept its terms — and how to organize to make that resistance more effective. Women’s collective agency around their gender and class interests have to be indispensable parts of deepening that resistance. It is remarkable that in these essays, which are foundational to the development of postcolonial theory, such concerns are either denigrated or dismissed altogether. What is even more striking is that in all the commentary that they have generated, these maneuvers have either gone unnoticed or have been set aside as being of minor consequence. Both of these facts are redolent of not just the direction that the theory has taken, but also of the larger intellectual culture of the field.

     
    Sist redigert:

    Spiralis

    Æresmedlem
    Ble medlem
    13.03.2005
    Innlegg
    19.455
    Antall liker
    7.793
    Torget vurderinger
    0
    Kommunsimen er i teorien en glimrende ide, men dessverre så forutsetter den mennesker som er helt uegennyttige og slike finnes ikke!

    Frihet, likhet og brorskap ( fra fransk revolusjon som ikke var kommunistisk men likevel... ) er så selvmotsigende at hele ideen kan oppgis som annet enn en uoppnåelig drøm! Menneskene er ikke skapt slik.
     

    Espen R

    Æresmedlem
    Ble medlem
    25.03.2002
    Innlegg
    10.083
    Antall liker
    2.620
    Nei til sosialisme i USA!

    Alle vet jo det, ikke sant?
    Vel, markedsliberalismen rår i Texas. Spotprisen på strøm har nådd astronomiske høyder, en kunde fikk en strømregning på 85.000 kroner, 70 ganger høyere enn normalt.
    Det jeg ikke skjønner, er hvordan folk kan klage på det. Dem får jo akkurat det systemet dem ønsker og har etterspurt, spesielt i republikanske Texas.

     

    Voff

    Æresmedlem
    Ble medlem
    03.11.2006
    Innlegg
    10.994
    Antall liker
    8.165
    Torget vurderinger
    1
    Leste om en som fikk strømregning på 140.000kr....
     

    Dr Dong

    Æresmedlem
    Ble medlem
    23.01.2011
    Innlegg
    14.505
    Antall liker
    14.002
    Sted
    landskapet uten motstand
    Torget vurderinger
    1
    Kommunsimen er i teorien en glimrende ide, men dessverre så forutsetter den mennesker som er helt uegennyttige og slike finnes ikke!
    noen går faktisk rundt med den tanken; både forsvarere og kritikere av «den ene sanne lære». bare tull, selvfølgelig, å mene at det skulle være en nødvendig forutsetning. (men det er nok en liten etterdønning av rousseau der.)

    Frihet, likhet og brorskap ( fra fransk revolusjon som ikke var kommunistisk men likevel... ) er så selvmotsigende at hele ideen kan oppgis som annet enn en uoppnåelig drøm! Menneskene er ikke skapt slik.
    det siste ledd i den berømte treeninghet er kanskje mer en historisk relikt fra den føydale samfunn og laugsordningene; ingen grunn til ikke å være skeptisk til den. det den likevel viser hen til er en tanke om fellesskap, hvor det ikke er drapet på nesten som er det dominante, eller i det minste vil kunne holdes i sjakk. det er ikke noe problem å se den tanken innen den republikanske tradisjon. men det er noe annet enn å se på den som en storfamilie (brødre). det siste; å se stat og samfunn i begreper hentet fra familierelasjoner, er sannsynligvis ikke bra.

    de to første i treeningheten tviler jeg vel sterkt på om du er så kjapp med å avvise. de fleste av oss tar det nesten som selvfølgeligheter etter at den franske revolusjon satte de inn i den moderne bevissthet. slikt forlater ikke den menneskelige bevissthet så lett, når de først er introdusert.

    Hvordan mennesker er skapt eller ikke vet vel for det meste gud mest om. det er vel ingen grunn til å anta at de er hverken født ond eller god. og ennå viktigere enn hva vi er skapt som (eller født som), er hva vi greier å gjøre ut av oss selv. tar du den tanken bort, så er jo alt som heter (ut-)dannelse, fremskritt i moralsk henseende og spørsmål om rett og galt henimot meningsløse konsepter.
     

    Dr Dong

    Æresmedlem
    Ble medlem
    23.01.2011
    Innlegg
    14.505
    Antall liker
    14.002
    Sted
    landskapet uten motstand
    Torget vurderinger
    1
    Groeger’s book shows the checkered history of education as an anti-poverty tool. Perhaps most importantly, it helps educators and organizers think about the things that actually do reduce inequality: universal government programs and strong unions.

    Jacobin contributor Mike Stivers spoke with Groeger, a historian at Lake Forest College, about her new book and what education can and can’t do in an unequal society.

    The basic idea you address in your book is that education is a policy solution to inequality. What is the theory that underpins this idea?
    osv

     
    Sist redigert:

    Audiophile-Arve

    Æresmedlem
    Ble medlem
    28.11.2002
    Innlegg
    20.682
    Antall liker
    7.922
    Sted
    Kysten, Nordvestlandet, argaste nynorskdistriktet
    Torget vurderinger
    0
    Det kan iallfall diskuteast om det løner seg å ta utdanning. Innan helsevesenet tener dei margialt, og i undervisningssamanheng der ein no legg opp til at ein må ha mastergrad for å få undervise, ligg startløna på 450 000 (adjunkt, fireårig utdanning, tek du mastergrad ligg du ca 60 000 høgre) Maksimal løn innan skulen er 652 000 (master med tilleggsutdanning).
    Dei som tener mest, er naturlegvis toppleiarar, flygarar og skipsreiarar. Dei som tener minst, er dei som produserer eller omset mat.

    Barnehagelærarar med treårig pedagogisk utdanning eller meir, tener 412 000 i starten, medan ein fiskar ligg på godt og vel det doble.
    Spesialsjukepleiarane tener ca 50 000 i månaden, og er på 130.plass når det gjeld lønsstatistikken. Vanlege sjukepleiarar tener 46 000 og er på 149.plass
    Lærarane tener ca 48 ooo og er på 141.plass
    Barnehagelærarar tener 42000 og er på 220 plass mellom dei 350 yrka som er lista opp her: https://frifagbevegelse.no/nyheter/dette-er-snittlonna-i-over-350-yrker-6.158.677117.08bb96440f
    ....men no skal ein sikre rekrutteringa til læraryrket ved å kreve karakter 4 i matematikk for å få lov å studere pedagogikk.
     

    Voff

    Æresmedlem
    Ble medlem
    03.11.2006
    Innlegg
    10.994
    Antall liker
    8.165
    Torget vurderinger
    1
    Hele lønnsdannelsen er merkelig.....
     

    Voff

    Æresmedlem
    Ble medlem
    03.11.2006
    Innlegg
    10.994
    Antall liker
    8.165
    Torget vurderinger
    1
    Ja, eg er veldig spent på kva som skjer i desse dagar...

    Skjer nok ingenting. De som har mye får mer, og de øvrige vil henge enda mer etter. Det neste som kommer er nok kutt i NAV-støtte slik at man kan gi mer skattelette til de som tjener mer enn de klarer å forbruke. Det er mitt tips.....
     
    Sist redigert:

    yasman

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    04.10.2006
    Innlegg
    1.703
    Antall liker
    296
    Sted
    Grenland
    Torget vurderinger
    13
    Vet ikke hvordan dette passer inn, men følte kallet å skrive noe...

    Mennesket er egennyttig.
    Et samfunn må bygges opp med dette i bunn.
    Om det skal fungere må alle deltakerne se fordeler i det for seg selv, at innsats lønner seg både økonomisk, posisjonsmessig og sosialt
    Det må eksistere et sett regler som f.eks i lagspill, som håndheves, men som alle kan utfolde seg i både med muligheter og konsekvenser ved lovbrudd.
    Det vil gjøre kaka størst mulig og sikre utnyttelse av flest evner. Samtidig hindres overgrep mot de dårligste. Men de må kanskje spille på 2. laget.
    Like muligheter betyr ikke at alle skal tjene likt. Det må være lov til å kunne bli rikere enn andre på lovlig vis. Dyktighet må være bra i et samfunn!
    Når staten definerer yrkesgrupper og oppgaver de lønner må de "henge med" i lønnsdannelsen slik at de får god nok arbeidskraft til å utføre jobbene.
    Statlige arbeidsplasser må også "henge med" i utviklingen som andre private må og være konkurransedyktige, private går konkurs i et marked om de ikke gjør det. Det er ikke noen grunn til at offentlige ikke skal ha samme krav.
    Statens oppgave er å hindre maktkonsentrasjoner, både iblant næringsdrivende, arbeidstakere. Vi er alle forbrukere! Konkurranse og demokrati må dyrkes og etterleves.
    Statens oppgave er å holde orden, sørge for gode rammebetingelser, sikre god infrastruktur, slik at alle kan utfolde seg mest mulig innenfor gitte rammer. Så kan statens størrelse og omfang selvsagt diskuteres; hva som er offentlig gode, meritorisk eller privat. Her er det ikke noen fasit, men maktfordeling og effektivitet må uansett være vektige grunner for valg mener jeg.
    Den franske revolusjon kom som et resultat av ekstreme forskjeller og manglende forståelse for det som står ovenfor. Dessverre ble reaksjonen voldsom og ga grobunn for det motsatte - sosialisme - eller at alle skulle være like, kommunisme. Sistnevnte har vel de fleste forkastet som ideologi, da det strider mot menneskets natur. Noen mener eksempelvis likevel fortsatt at det er rett å ta 50% skatt fra majoriteten av lønnsmottakere med begrunnelse i at forskjeller øker, mens de virkelig rike slipper unna med noe over 20%. Paradoks synes jeg for sosialistene. Og solidaritet virker ofte bare aktuelt innenfor landegrenser, 300% toll på kjøttprodukter som hindrer fattige land å selge sine varer til oss er eks. et godt eksempel. Proteksjonisme er kun bra på kort sikt for særinteresser, ikke for folk flest.

    Regner med det blir synspunkter på dette ja
     

    Voff

    Æresmedlem
    Ble medlem
    03.11.2006
    Innlegg
    10.994
    Antall liker
    8.165
    Torget vurderinger
    1
    Tyngdekraften gjelder. De som har makt har bevilget seg selv mer penger. Ingen gir fra seg privilegier frivillig. Man lærer ikke av historien. Den vil gjenta seg.....
     

    Spiralis

    Æresmedlem
    Ble medlem
    13.03.2005
    Innlegg
    19.455
    Antall liker
    7.793
    Torget vurderinger
    0
    Det er veldig vanskelig å lage et 100% rettferdig system for lønnsnivå.
    I tillegg så har hvert individ et utall ulike måter å geare sine inntekter på.
    Resultatet er at ulikheter øker. Jeg er redd det eneste vi kan enes om er at økende ulikheter ikke er helt gunstig.

    Har vel skrevet det her tidligere, men kan jo gjenta det.
    Ifm. 10 års jubileum for videregående ( gymnas ) ble det selvsagt litt snakk om inntekter. Jeg oppdaget ( til en smule overaskelse ) at jeg hadde netto utbetalt mere en "den store kjærligheten" fra den tiden og hennes mann ( begge adjunkter? ) hadde tilsammen brutto! Greit at jeg tjente godt, men jeg hadde på det tidspunktet gått inn i noe som het "komandittselskap" og det medførte at jeg nesten ikke betalte skatt. Klokelig holdt jeg kjeft om hva jeg hadde utbetalt.

    Problemet er vel at uansett hva "styresmaktene" lager av regler så er det alltid en jævel som er så smart at han finner et smutthull! Det var jo en periode mulig å lånefinansiere livsforsikkringer med følge av kopiøse skatterabatter. Det artige var at dette "hullet" ikke ble tettet før muligheten ble åpnet opp for "almuen". Så leneg det bare var de "rike" som bruket skattehullet var det på en måte greit!
     

    vrøvl

    Overivrig entusiast
    Ble medlem
    22.05.2009
    Innlegg
    943
    Antall liker
    308
    Torget vurderinger
    1
    Jeg er redd det eneste vi kan enes om er at økende ulikheter ikke er helt gunstig.
    Tja. Jeg syns heller ikke det er en sannhet uten forbehold.

    Hvis feks Bill Gates flyttet til Norge, så ville hans enorme formue alene gjort at ulikheten i Norge økte, på statistikken. Ville det vært negativt for samfunnet om han flyttet hit? Ville vanlige folk i Norge fått dårligere liv av det?

    Da den økonomiske krisen i Hellas smalt som verst, førte det til at den økonomiske ulikheten i landet ble mindre. Større likhet. Bør vi etterstrebe det samme i Norge?
     

    Dr Dong

    Æresmedlem
    Ble medlem
    23.01.2011
    Innlegg
    14.505
    Antall liker
    14.002
    Sted
    landskapet uten motstand
    Torget vurderinger
    1
    den vanlige saken… det er forskjell på folk (aka fattig og rik)


    ––––––

    skatt dem herfra til evigheten, skatt dem, la dem ikke finne en jordflekk hvor de kan grave ned rikdommen. skatt dem!
     

    weld77

    Æresmedlem
    Ble medlem
    19.09.2014
    Innlegg
    20.561
    Antall liker
    13.025
    den vanlige saken… det er forskjell på folk (aka fattig og rik)


    ––––––

    skatt dem herfra til evigheten, skatt dem, la dem ikke finne en jordflekk hvor de kan grave ned rikdommen. skatt dem!
    Skattejuss er kompliserte greier og det er visstnok en tendens til at skattemyndighetene går etter lavthengende frukt for å få enkle seire. I en av de mer høyprofilerte sakene her i Norge de siste årene, Transocean-saken, så brukte Økokrim totalt 11 år på saken før de til slutt tapte, riktig nok med 2-1 om jeg husker riktig. Siden saken da pr. def. er tapt for Økokrim så har de brukt 11 år og mer eller mindre ødelagt livet til de sentrale involverte ved å bruke så lang tid på en sak de til slutt endatil tapte. Om man teller med saken for de som fikk arbeidslivet sitt ødelagt av Økokrim har saken tatt totalt 14 år.

    Det er sikkert mange som mener at Transocean bedrev skattesnusk, men det er pr. def. etablert i Norge at de ikke gjorde det siden saken har fått et endelig juridisk punktum.

    Fra Wikipedia:

    Transocean-saken var en straffesak mot to Transocean-selskaper og tre rådgivere som ble kalt «Norgeshistoriens største skattestraffesak».[1][2] Tiltalen hadde 5 tiltaleposter knyttet til ulike skattesaker, og Økokrim hevdet at det var unndratt skatt på ca. 11 milliarder i skattepliktig inntekt. Skatteregningene med skatt, tilleggsskatt og renter var til sammen ca. 7 milliarder kroner. Oslo tingrett frifant samtlige tiltalte ved dom 2. juli 2014 med begrunnelsen at det ikke var unndratt skatt.[trenger referanse] Økokrim påanket frifinnelsen for tre tiltaleposter.

    Spesialenheten for politisaker og Riksadvokaten vurderte om påtaleansvarlig aktor hadde begått «grov uforstand i tjenesten»,[3] etter at påtaleansvarlig var blitt kritisert for å fremme private synspunkter heller enn gjeldende rett i saken.[4][5][6]

    Økokrim trakk anken 13. januar 2016.[7] Dermed ble alle frifinnelser endelige. Økokrim ble etter dette utsatt for sterk kritikk.[8][9] Økokrim-sjef Trond Eirik Schea har offentlig beklaget til de tiltalte.[7] Riksadvokaten har nedsatt et utvalg for å gjennomgå Økokrims håndtering av saken,[10][11] og medlemmer av Stortingets justiskomite har tatt til orde for at Økokrims fremtid bør vurderes.
    [12]




    Etter å ha vært involvert, mistenkt, siktet, tiltalt, frikjent og saksøker i Transocean-komplekset sammenhengende i 14 år, er det nå omsider slutt. Tirsdag besluttet Høyesteretts ankeutvalg å nekte statens anke fremmet. Dermed er det ikke lenger noen løse tråder igjen for advokat Sverre Koch, som var én av rådgiverne som ble trukket inn da Skatt Vest anmeldte offshore-selskapet Transocean i 2004.

    Siden den gang har Høyesterett avsagt minst 12 avgjørelser knyttet til Transocean-saken, hvorav fire er behandlet i avdeling.
     

    xerxes

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    08.01.2005
    Innlegg
    9.631
    Antall liker
    5.276
    Sted
    Holmestrand
    Tror vel ikke at det er sosialismen som er problemet her. Problemet er vel snarere at kapitalistene til fulle utnytter at skattereglene er så kompliserte at knapt noen har full oversikt. Dette gjøres f eks ved å lage svært kompliserte eierstrukturer som ofte gjør det praktisk talt umulig å finne ut av. For eksempel kan vi her nevne de gode, kristelige menneskene som leder Brunstad (BCC).
     

    xerxes

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    08.01.2005
    Innlegg
    9.631
    Antall liker
    5.276
    Sted
    Holmestrand
    Når det gjelder straffesaker så betyr ikke en frifinnelse at du nødvendigvis er uskyldig.
    Tror det gjelder enda mer i saker hvor absolutt alle involverte er advokater ....
     

    xerxes

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    08.01.2005
    Innlegg
    9.631
    Antall liker
    5.276
    Sted
    Holmestrand
    Ja, slik tenker kapitalister.
    Deres oppfatning av rettferdighet er basert på hva den enkelte "fortjener".
    Hva den enkelte å "fortjener" er igjen basert på kapitalistens vurdering av egen innsats.
    Den blir som regelt vurdert et sted i nabolaget høy til uvurderlig.
    Og i den målestokken kommer gjerne andre til kort.

    Kona og jeg tar med barna (de er voksne) ut og spiser.
    Vi tar regninga.
    Rettferdig?
    Vet ikke, men vi deler på det vi har.
    Jeg ser barna våre tenker på samme måte.

    Jeg slutter ikke å forundres over at fordelingspolitikk skal reduseres til misunnelse over at noen har mer.
     

    BT

    Æresmedlem
    Ble medlem
    13.10.2005
    Innlegg
    20.948
    Antall liker
    6.128
    Ja, slik tenker kapitalister.
    Deres oppfatning av rettferdighet er basert på hva den enkelte "fortjener".
    Hva den enkelte å "fortjener" er igjen basert på kapitalistens vurdering av egen innsats.
    Den blir som regelt vurdert et sted i nabolaget høy til uvurderlig.
    Og i den målestokken kommer gjerne andre til kort.

    Kona og jeg tar med barna (de er voksne) ut og spiser.
    Vi tar regninga.
    Rettferdig?
    Vet ikke, men vi deler på det vi har.
    Jeg ser barna våre tenker på samme måte.

    Jeg slutter ikke å forundres over at fordelingspolitikk skal reduseres til misunnelse over at noen har mer.
    Du har altså en stereotypisk oppfatning av hvordan andre tenker, samtidig som du forundres over at de tenker så stereotypisk?
     

    xerxes

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    08.01.2005
    Innlegg
    9.631
    Antall liker
    5.276
    Sted
    Holmestrand
    det er gratispassasjerenes mantra!
    Er jeg gratispassasjer mener du?
    Sist jeg sjekket så har jeg jobbet både som ansatt og som næringsdrivende i langt over 40 år..
    Betalt skatt, forsørget familien, aldri vært sykemeldt.
    Jeg er godt fornøyd med det jeg har, betaler skatt og avgifter uten å blunke, og klager ikke.
    Jeg har ikke anlegg til en million, har ikke dyr bil eller hytte.
    Det plager meg ikke et sekund.
    Hvis dette er beskrivelsen av en gratispassasjer,
    så er gratispassasjer herved en hederstittel.

    Vi kan der i mot ta en diskusjon om lite- eller null-skatteytere.
     

    xerxes

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    08.01.2005
    Innlegg
    9.631
    Antall liker
    5.276
    Sted
    Holmestrand
    Du har altså en stereotypisk oppfatning av hvordan andre tenker, samtidig som du forundres over at de tenker så stereotypisk?
    Det er da virkelig et faktum at mange (kan selvsagt diskutere hva manger betyr) er av den oppfatning at dersom man forfekter at godene er urimelig fordelt, så skyldes det misunnelse.
    Kan ikke se at det på noen måte er en stereotypi.
     

    Dr Dong

    Æresmedlem
    Ble medlem
    23.01.2011
    Innlegg
    14.505
    Antall liker
    14.002
    Sted
    landskapet uten motstand
    Torget vurderinger
    1
    Er jeg gratispassasjer mener du?
    Sist jeg sjekket så har jeg jobbet både som ansatt og som næringsdrivende i langt over 40 år..
    Betalt skatt, forsørget familien, aldri vært sykemeldt.
    Jeg er godt fornøyd med det jeg har, betaler skatt og avgifter uten å blunke, og klager ikke.
    Jeg har ikke anlegg til en million, har ikke dyr bil eller hytte.
    Det plager meg ikke et sekund.
    Hvis dette er beskrivelsen av en gratispassasjer,
    så er gratispassasjer herved en hederstittel.

    Vi kan der i mot ta en diskusjon om lite- eller null-skatteytere.
    du leser motsatt av det som står.

    «at fordelingspolitikk skal reduseres til misunnelse over at noen har mer.»
     

    yasman

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    04.10.2006
    Innlegg
    1.703
    Antall liker
    296
    Sted
    Grenland
    Torget vurderinger
    13
    Norske politikere kjører fordelingspolitikk blandt lønnsmottakere. Det er fordi det er lett å gjøre og at vi ikke har noe annet valg enn å godta det. Her burde det vært flat skatt, dvs lik skatteprosent. De som virkelig har mye er alle redd for å beskatte. Ingen som tør å kjøre flat skatt fullt ut for alle, heller øke skattegrunnlaget
     

    Hønndjevelen

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    12.04.2010
    Innlegg
    7.032
    Antall liker
    7.633
    Sted
    Oslo
    Stort sett har vi jo flat skatt i kongeriket Gnore
    Mva, bensin avgift, alkoholavgifter eller avgift på strøm osv.
    Om man går fra mørke blå til lyserød de er alle enige om å fortsette som idag
    Og som alltid, flate skatter rammer fattigfolk hardest
     
    Sist redigert:

    yasman

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    04.10.2006
    Innlegg
    1.703
    Antall liker
    296
    Sted
    Grenland
    Torget vurderinger
    13
    Stort sett har vi jo flat skatt i kongeriket Gnore
    Mva, bensin avgift, alkoholavgifter eller avgift på strøm osv.
    Om man går fra mørke blå til lyserød de er alle enige om å fortsette som idag
    Og som alltid, flate skatter rammer fattigfolk hardest
    Skjønner ikke hva det er du mener med at flate skatter rammer fattigfolk hardest; er det da at alle betaler likt i kroner du mener?
    Med lik % betaler de som har mer åpenbart mer i kroner til fellesskapet
    I Norge betaler en stor del av lønnsmotakerere opp mot 50% i skatt på en del av sin inntekt, mens de som har masse penger betaler langt lavere, det er ikke lønnsmottakere med litt høyere lønn enn gjennomsnitt det skal fordeles fra om det skal fordeles mener jeg da; heller øke skattegrunnlaget og få til en fordeling fra de 10% riketste ikke at det fordeles fra alle til alle
     
  • Laster inn…

Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning

  • Laster inn…
Topp Bunn