U
utgatt60135
Gjest
Mye diskutert tema, men jeg synes det er veldig interessant i forhold til HiFi prefereanser. Jeg har oppholdt meg veldig mange ganger blant musikere, men det var først i går at jeg tok meg tid til å virkelig lytte med HiFi hobbyen i tankene i Oslo konsert hus. Mens Oslo Filharmonien spilte beveget jeg meg på ulike stedet på scenen og i salen. Jeg ble enda mer oppmerksom hvordan klangen endret seg fra god avstand til nærme. På scenen i mikavstand så finner jeg det jeg pleier å holde som referanse. Hvor direktelyd dominerer. Denne virkelige referansen stemmer godt med det jeg hører fra mitt anlegg. Focal synes jeg har en nøytral "direkte" lydgjengivelse. Ute i salen treffer lydfilosofien mye mer med merker som Sonus Faber og Respons. Men det slo meg at det ene er jo egentlig ikke noe mer korrekt enn det andre. Det er vel ikke noe som heter rett avstand? I salen blir diskanten mer avrundet og man får en mørkere klang. Det gir betydelig mer snill og behagelig klang, noe som enkelte mener låter "naturlig".
Mange ganger når jeg lytter til klassisk over anlegg så synes jeg at lyse toner fra mange fioliner som spiller kraftig samtidig og lyse toner fra blåseinstrumenter (særlig fløyter) kan låte littegrann ubehagelig. Bitte litt skjærende og fioliner har litt "gnellelyd". Men når jeg sto på scenen i går så hørte jeg faktisk det samme, noe som bekrefter at det er slik det virkelig låter og det er ikke HiFi anlegget sin "skyld". Alle opptak gjøres fra scenen og ikke fra salen hvor slike tendenser er fraværende (også pinpointing). Men det er mulig det er bare min hørsel som er for ømfintlig for dette uten at jeg vet det.
Dette gjelder jo ikke bare klassisk musikk men all musikkopptak/lytting. Jeg mener det er viktig at vi forstår ulike prefranser med avstand til musikerne når vi snakker om nøytralitet og hva som er korrekt. Da tenker jeg f.eks på debattene omkring "HiFi vs "musikalitet".
Hva mener dere bør ligge som referanse for nøytralitet? Veldig ofte så er jo avstanden til musikkintrumentene ned til få centimetre. Særlig vokal. Personlig liker jeg godt litt større avstand en næropptak, ref Naim. Men noen ganger er det flott med næropptak også. Men kanskje hadde jeg foretrukket nærmik hvis mer avstand hadde vært det vanlige?
Her er forøvrig resultatet fra i går ; http://www1.nrk.no/nett-tv/indeks/149963
Mange ganger når jeg lytter til klassisk over anlegg så synes jeg at lyse toner fra mange fioliner som spiller kraftig samtidig og lyse toner fra blåseinstrumenter (særlig fløyter) kan låte littegrann ubehagelig. Bitte litt skjærende og fioliner har litt "gnellelyd". Men når jeg sto på scenen i går så hørte jeg faktisk det samme, noe som bekrefter at det er slik det virkelig låter og det er ikke HiFi anlegget sin "skyld". Alle opptak gjøres fra scenen og ikke fra salen hvor slike tendenser er fraværende (også pinpointing). Men det er mulig det er bare min hørsel som er for ømfintlig for dette uten at jeg vet det.
Dette gjelder jo ikke bare klassisk musikk men all musikkopptak/lytting. Jeg mener det er viktig at vi forstår ulike prefranser med avstand til musikerne når vi snakker om nøytralitet og hva som er korrekt. Da tenker jeg f.eks på debattene omkring "HiFi vs "musikalitet".
Hva mener dere bør ligge som referanse for nøytralitet? Veldig ofte så er jo avstanden til musikkintrumentene ned til få centimetre. Særlig vokal. Personlig liker jeg godt litt større avstand en næropptak, ref Naim. Men noen ganger er det flott med næropptak også. Men kanskje hadde jeg foretrukket nærmik hvis mer avstand hadde vært det vanlige?
Her er forøvrig resultatet fra i går ; http://www1.nrk.no/nett-tv/indeks/149963