Det finnes en Julenisse! Eller
..
Dette spørsmålet har vært gjenstand for spekulasjon i årtier. Et amerikansk forskerteam har tatt utgangspunkt i fysiske fakta, og har fremlagt sine resultater basert på følgende hypotese: Det finnes en Julenisse, som besoker alle snille barn. Julenissen benytter flyvende reinsdyr og slede ved levering av julegaver.
La oss starte med hypotesen om flyvende reinsdyr. Ingen kjente reinsdyrraser kan fly. Imidlertid finnes det 300.000 dyrearter som enda ikke er vitenskapelig kjent eller klassifisert. Selv om de fleste av disse er insekter og laverestaende arter, så finnes det fortsatt en mulighet for at det finnes flyvende reinsdyr og at julenissen er den eneste som kjenner denne arten.
Videre kan vi fastsla at det finnes 2 milliarder barn under 18 år i verden. Siden julenissen av kulturelle og historiske grunner ikke betjener Muslimske-, Hinduistiske-, Jødiske-, og Buddhistiske barn, reduseres antall barn som julenissen skal besøke julaften til 378 millioner, i henhold til tall fra "Population Reference Bureau". Basert på et gjennomsnitt pa 4.11 barn p.r. husholdning , beregnes antall hjem julenissen skal besøke til 91.8 millioner. Dette forutsetter at det finnes minst et "snilt" barn p.r. hjem.
På grunn av verdens inndeling i tidssoner og jordstasjonen, vil Julenissen maksimalt kunne arbeide 31 timer julaften. Dette forutsetter at han reiser fra øst mot vest, noe som utvilsomt er mest logisk. For å betjene de 91.8 millioner hjem, må julenissen besøke 822.6 hjem pr. sekund. Dette gir Julenissen 1/1000 sekund til å parkere sleden, hoppe ut av sleden, klatre opp pa taket, fyke ned gjennom pipa, børste av seg sot, plasseres gavene under treet, klatre opp gjennom pipa, børste av seg sot, klatre inn i sleden og kjore til neste hus. Dersom en antar at alle de 91.8 millioner hjem er distribuert jevnt over jordens overflate, noe som selvsagt ikke er riktig, men som likevel kan aksepteres som en forutsetning for de videre beregninger, gir dette en gjennomsnittlig avstand pa 1.3. km mellom hvert stopp. Reiserute blir da på til sammen 121.5 millioner kilometer. Dette betyr at julenissen må reise 1088 km. pr. sekund - over 3000 ganger raskere enn lyden. For sammenligningens skyld bør det nevnes at den raskeste farkost menneskeheten så langt har konstruert, Ulysses romsonde, har en maksimal hastighet på 43.5 km p.r. sekund. Et konvensjonelt reinsdyr kan maksimalt oppnå 24 km p.r. time.
En annen viktig faktor, er sledens last. Dersom vi antar at hvert barn kun får en gave som ikke overstiger størrelsen på et middels stort Legosett, vil sleden ved start veie 160.650 tonn. I tillegg kommer julenissen, som konsekvent beskrives som overvektig. På land kan et konvensjonelt reinsdyr ikke trekke mer enn ca. 150 kg. Dersom vi antar at et flyvende reinsdyr kan trekke 10 ganger mer en tradisjonelle reinsdyr, slik vi kjenner dem, vil det ikke være mulig a trekke sleden med åtte eller ni reinsdyr. Det trengs 214.200 reinsdyr. Dette øker vekten pa ekvipasjen til 176.715 tonn, og da regner vi hverken med julenissens eller sledens vekt. For sammenligningens skyld: Ekvipasjens vekt vil utgjøre mer en fire ganger vekten til skipet Queen Elisabeth.
176.715 tonn med en fart pa 1088 km. p.r.sekund gir en enorm luftmotstand. Denne luftmotstanden vilvarme reinsdyrene opp på samme måte som når et romskip flyr inn i jordens atmosfære. De to første reinsdyrene vil bli utsatt for en energimengde tilsvarende 14.3 Quintillion joule p.r. sekund - hver! Kort sagt, de to første reinsdyrene vil gå opp i flammer nærmest umiddelbart. Når de to første er borte, vil de to neste utsettes for samme energimengde, slik at det vil oppstå en eksplosiv kjedereaksjon. Samtlige reinsdyr vil fordampe i løpet av 4,26 tusendels sekund. Julenissen vil gjennom denne kjedereaksjonen bli utsatt for sentrifugalkrefter pa 17.500,6 ganger tyngdekraften. Julenissen med en vekt på 125 kg, som antas a være lite, vil bli presset bakover i sleden med en kraft pa 2.167.007 kilo.
Konklusjonen er enkel: Dersom julenissen overhode rakk å levere noen gaver, så er han trolig død nå. Selvsagt er det mulig at Julenissen rår over en teknologi eller behersker dimensjoner som til nå ikke er kjent. Reinsdyrets Rudolfs røde nese, som muligens er en avansert form for varmeskjold, kan tyde på at dette er tilfellet. Dette er i så fall halmstrået vi fortsatt kan klamre oss til, når det gjelder Julenissens eksistens.
Dette spørsmålet har vært gjenstand for spekulasjon i årtier. Et amerikansk forskerteam har tatt utgangspunkt i fysiske fakta, og har fremlagt sine resultater basert på følgende hypotese: Det finnes en Julenisse, som besoker alle snille barn. Julenissen benytter flyvende reinsdyr og slede ved levering av julegaver.
La oss starte med hypotesen om flyvende reinsdyr. Ingen kjente reinsdyrraser kan fly. Imidlertid finnes det 300.000 dyrearter som enda ikke er vitenskapelig kjent eller klassifisert. Selv om de fleste av disse er insekter og laverestaende arter, så finnes det fortsatt en mulighet for at det finnes flyvende reinsdyr og at julenissen er den eneste som kjenner denne arten.
Videre kan vi fastsla at det finnes 2 milliarder barn under 18 år i verden. Siden julenissen av kulturelle og historiske grunner ikke betjener Muslimske-, Hinduistiske-, Jødiske-, og Buddhistiske barn, reduseres antall barn som julenissen skal besøke julaften til 378 millioner, i henhold til tall fra "Population Reference Bureau". Basert på et gjennomsnitt pa 4.11 barn p.r. husholdning , beregnes antall hjem julenissen skal besøke til 91.8 millioner. Dette forutsetter at det finnes minst et "snilt" barn p.r. hjem.
På grunn av verdens inndeling i tidssoner og jordstasjonen, vil Julenissen maksimalt kunne arbeide 31 timer julaften. Dette forutsetter at han reiser fra øst mot vest, noe som utvilsomt er mest logisk. For å betjene de 91.8 millioner hjem, må julenissen besøke 822.6 hjem pr. sekund. Dette gir Julenissen 1/1000 sekund til å parkere sleden, hoppe ut av sleden, klatre opp pa taket, fyke ned gjennom pipa, børste av seg sot, plasseres gavene under treet, klatre opp gjennom pipa, børste av seg sot, klatre inn i sleden og kjore til neste hus. Dersom en antar at alle de 91.8 millioner hjem er distribuert jevnt over jordens overflate, noe som selvsagt ikke er riktig, men som likevel kan aksepteres som en forutsetning for de videre beregninger, gir dette en gjennomsnittlig avstand pa 1.3. km mellom hvert stopp. Reiserute blir da på til sammen 121.5 millioner kilometer. Dette betyr at julenissen må reise 1088 km. pr. sekund - over 3000 ganger raskere enn lyden. For sammenligningens skyld bør det nevnes at den raskeste farkost menneskeheten så langt har konstruert, Ulysses romsonde, har en maksimal hastighet på 43.5 km p.r. sekund. Et konvensjonelt reinsdyr kan maksimalt oppnå 24 km p.r. time.
En annen viktig faktor, er sledens last. Dersom vi antar at hvert barn kun får en gave som ikke overstiger størrelsen på et middels stort Legosett, vil sleden ved start veie 160.650 tonn. I tillegg kommer julenissen, som konsekvent beskrives som overvektig. På land kan et konvensjonelt reinsdyr ikke trekke mer enn ca. 150 kg. Dersom vi antar at et flyvende reinsdyr kan trekke 10 ganger mer en tradisjonelle reinsdyr, slik vi kjenner dem, vil det ikke være mulig a trekke sleden med åtte eller ni reinsdyr. Det trengs 214.200 reinsdyr. Dette øker vekten pa ekvipasjen til 176.715 tonn, og da regner vi hverken med julenissens eller sledens vekt. For sammenligningens skyld: Ekvipasjens vekt vil utgjøre mer en fire ganger vekten til skipet Queen Elisabeth.
176.715 tonn med en fart pa 1088 km. p.r.sekund gir en enorm luftmotstand. Denne luftmotstanden vilvarme reinsdyrene opp på samme måte som når et romskip flyr inn i jordens atmosfære. De to første reinsdyrene vil bli utsatt for en energimengde tilsvarende 14.3 Quintillion joule p.r. sekund - hver! Kort sagt, de to første reinsdyrene vil gå opp i flammer nærmest umiddelbart. Når de to første er borte, vil de to neste utsettes for samme energimengde, slik at det vil oppstå en eksplosiv kjedereaksjon. Samtlige reinsdyr vil fordampe i løpet av 4,26 tusendels sekund. Julenissen vil gjennom denne kjedereaksjonen bli utsatt for sentrifugalkrefter pa 17.500,6 ganger tyngdekraften. Julenissen med en vekt på 125 kg, som antas a være lite, vil bli presset bakover i sleden med en kraft pa 2.167.007 kilo.
Konklusjonen er enkel: Dersom julenissen overhode rakk å levere noen gaver, så er han trolig død nå. Selvsagt er det mulig at Julenissen rår over en teknologi eller behersker dimensjoner som til nå ikke er kjent. Reinsdyrets Rudolfs røde nese, som muligens er en avansert form for varmeskjold, kan tyde på at dette er tilfellet. Dette er i så fall halmstrået vi fortsatt kan klamre oss til, når det gjelder Julenissens eksistens.
