Politikk, religion og samfunn Mysteriet på Oscarsborg, 9. april 1940

[Hardingfele]

Alf Jacobsen:

Eriksen lot seg ikke narre. Bare noen minutter tidligere var han blitt utfordret av kommandørkaptein Andersen, som forlangte kategorisk beskjed om hva han skulle gjøre. Skyte med skarpt eller ikke?
Det var et uhørt krav fra en underordnet så nær en avgjørende strid og ga nærmest uttrykk for at torpedobatteriets sjef ikke hadde tillit til fortsjefen og ville ha ryggen fri - om noe gikk galt. Nøytralitetsvaktens reglement slo fast at det skulle innhentes tillatelse fra kommanderende admiral før det ble skutt med skarpt, men det fantes ikke tid til å konsultere Oslo. Det var heller ikke tid til å formulere en skriftlig ordre, og Eriksen må ha kjent skuffelsens klo. Frontalsperren og Karljohansvern hadde sviktet. Om han fulgte regelboken og skjøt varselskudd, ville han ikke greie å lade om før inntrengerne var forbi. Også han ville ha sviktet og det var en utålelig tanke. Ansvaret var hans, oppsetsighet og defaitistisk prat ville ikke bli tålt. Da han snudde seg mot ordonnansen, falt ordene som piskeslag:
"Visst fanden skal der skytes med skarpt!"

Innlegget i Aftenposten dikter en situasjon som slett ikke rådet på fortet. Andersen var ikke den eneste som var redd for å få problemer, fordi Eriksen ønsket å skyte med skarpt med en gang. Så dette i Aftenposten er en omskrivning:

Oberst Eriksen visste at det var avgitt protest da de tyske fartøyene passerte grensen til Oslofjorden krigshavn. Det var skutt varselskudd mot fremmede fartøyer fra fortene Rauøy og Bolærne, som lå lenger ute i Oslofjorden. Oscarsborg, Rauøy og Bolærne var en del av Oslofjorden krigshavn, og fra Oscarsborg skulle derfor ikke skytes varselskudd nok en gang.

===

Jacobsen om Undersøkelseskommisjonen:
Vurderingen inneholdt ikke en eneste rosende omtale av oberst Eriksens unike innsats - på et tidspunkt da han som øverste sjef sto absolutt alene og holdt landets skjebne i sine hender.
Tvert imot valgte kommisjonen få dager seinere å offentliggjøre argumentasjonen i en av sine meget sjeldne pressemeldinger - med følgende konklusjon: "Om Oscarsborg uttaler kommisjonen at den etter alt det som foreligger om kampene ved Oscarsborg finner at det ikke er grunn til å gjøre rettslig ansvar gjeldende i anledning av overgivelsen av festningen på det tidspunkt den fant sted."
Ikke en stavelse om Eriksens heltemot, ikke et ord om hans helt avgjørende betydning - kun mistenkeliggjøring og bakvaskelse, bygd på syltynne undersøkelser. Ikke grunn til å gjøre rettslig ansvar gjeldende. Kommisjonen hadde talt. Landets første og største motstandshelt var blitt offentlig henrettet.

 

[Spiralis]

Landets første og største motstandshelt var blitt offentlig henrettet.

Men så langt fra den siste!!

 

[Hardingfele]

Fra krigshistoriene samlet av Aftenposten. Merk hva Eriksen fortalte sin gode venn: ... selv om det var mot ordre fra høyeste hold.

 

[grammofon]

Alf Jacobsen:

Eriksen lot seg ikke narre. Bare noen minutter tidligere var han blitt utfordret av kommandørkaptein Andersen, som forlangte kategorisk beskjed om hva han skulle gjøre. Skyte med skarpt eller ikke?
Det var et uhørt krav fra en underordnet så nær en avgjørende strid og ga nærmest uttrykk for at torpedobatteriets sjef ikke hadde tillit til fortsjefen og ville ha ryggen fri - om noe gikk galt. Nøytralitetsvaktens reglement slo fast at det skulle innhentes tillatelse fra kommanderende admiral før det ble skutt med skarpt, men det fantes ikke tid til å konsultere Oslo. Det var heller ikke tid til å formulere en skriftlig ordre, og Eriksen må ha kjent skuffelsens klo. Frontalsperren og Karljohansvern hadde sviktet. Om han fulgte regelboken og skjøt varselskudd, ville han ikke greie å lade om før inntrengerne var forbi. Også han ville ha sviktet og det var en utålelig tanke. Ansvaret var hans, oppsetsighet og defaitistisk prat ville ikke bli tålt. Da han snudde seg mot ordonnansen, falt ordene som piskeslag:
"Visst fanden skal der skytes med skarpt!"

Innlegget i Aftenposten dikter en situasjon som slett ikke rådet på fortet. Andersen var ikke den eneste som var redd for å få problemer, fordi Eriksen ønsket å skyte med skarpt med en gang. Så dette i Aftenposten er en omskrivning:

Oberst Eriksen visste at det var avgitt protest da de tyske fartøyene passerte grensen til Oslofjorden krigshavn. Det var skutt varselskudd mot fremmede fartøyer fra fortene Rauøy og Bolærne, som lå lenger ute i Oslofjorden. Oscarsborg, Rauøy og Bolærne var en del av Oslofjorden krigshavn, og fra Oscarsborg skulle derfor ikke skytes varselskudd nok en gang.

===

Jacobsen om Undersøkelseskommisjonen:
Vurderingen inneholdt ikke en eneste rosende omtale av oberst Eriksens unike innsats - på et tidspunkt da han som øverste sjef sto absolutt alene og holdt landets skjebne i sine hender.
Tvert imot valgte kommisjonen få dager seinere å offentliggjøre argumentasjonen i en av sine meget sjeldne pressemeldinger - med følgende konklusjon: "Om Oscarsborg uttaler kommisjonen at den etter alt det som foreligger om kampene ved Oscarsborg finner at det ikke er grunn til å gjøre rettslig ansvar gjeldende i anledning av overgivelsen av festningen på det tidspunkt den fant sted."
Ikke en stavelse om Eriksens heltemot, ikke et ord om hans helt avgjørende betydning - kun mistenkeliggjøring og bakvaskelse, bygd på syltynne undersøkelser. Ikke grunn til å gjøre rettslig ansvar gjeldende. Kommisjonen hadde talt. Landets første og største motstandshelt var blitt offentlig henrettet.

Det kan i ettertid være full enighet om at oberst Eriksen i sin livstid ikke fikk den heder som han burde.

Samtidig må man i iveren for å berømme og rehabilitere Eriksen ikke komme i skade for å sverte eller nedvurdere de andre aktørene i dramaet som utspilte seg natten til 9. april. Jacobsen levner i sin bok kommandørkaptein Andersen liten ære, og så vidt jeg har forstått, var det i den kommende filmen (som bygger på Jacobsens bok) planlagt å gjøre et nummer ut av dette. I NRK's forhåndsomtale av sendingene 9. april 2015 står det imidlertid å lese:

"Oldebarnet til kommandørkaptein Andreas Anderssen, Mads Gram Rygg, mener påstandene om at Anderssen ba om en skriftlig ordre er ettertrykkelig tilbakevise.
– Disse påstandene er direkte feil, det ble bedt om en kategorisk ordre over sambandet før krigshandlingen tiltok morgenen 9. april. At Alf R. Jacobsen har lest noe mellom linjene danner ikke grunnlaget for å sverte en person som er hedret for sin krigsinnsats med krigskors med sverd, sier Rygg til NRK.
Han forteller at familien har forelagt dokumentasjon til filmregissør Erik Poppe som lager film basert på Alf R. Jacobsens bok om 9. april. Ifølge Rygg har Poppe endret filmet på dette punktet."

Kommandørkaptein Andersens samtidige nedtegninger er fortsatt intakte og finnes i familiens eie. De viser en noe annen versjon enn Jacobsen tydeligvis har gått ut fra som den "riktige". Det er korrekt at Andersen i forkant - da skipene nærmet seg -ba om en "kategorisk ordre". Bakgrunnen var - ifølge nedtegningene overhode ikke mistillit til Eriksen, men kort og godt at Andersen satt i torpedobatteriet inne i fjellet flere hundre meter fra festningen og måtte ha en klar ordre å holde seg til. Når det gjaldt forholdet mellom Andersen og Eriksen var det visstnok Eriksen selv som anmodet den pensjonerte Andersen om å bistå som leder av torpedobatteriet - gudene vet om han fikk godtgjørelse for det i det hele tatt. Andersen og Eriksen hadde et godt tillitsforhold, og det blir derfor ganske tøvete å fremstille Andersen som en "mytterist". Rundt seg hadde Andersen en gruppe nykomlinger som han straks han ankom batteriet, satte i gang med å lære opp slik at de i det hele tatt skulle være i stand til å lade torpedoene og få dem av gårde. Det var med andre ord ikke bedre stelt i torpedobatteriet enn på Oscarsborg for øvrig. Hadde det ikke vært for Andreas Andersen, ville Blücher aldri vært senket.

 

[Hardingfele]

^ Men under krigen og rett etter, ble Andersens anklager mot Eriksen fundamentet i hvordan Eriksen ble behandlet. Naturligvis er det mange som søker å styre ettertidens oppfatninger. Men at Andersen koordinerte med andre offiserer på fortet med andre fremstillinger enn Eriksens, i ettertid, fortoner seg underlig. Fin bok, den til Jacobsen. Skjønner godt at Andersens familie ikke vil ha det på film.

 

[grammofon]

Her blander du flere spørsmål. En ting er hva som skjedde natt til 9. april. En annen ting hva som skjedde senere. Jeg har kun pekt på det første.

 

[Hardingfele]

Her blander du flere spørsmål. En ting er hva som skjedde natt til 9. april. En annen ting hva som skjedde senere. Jeg har kun pekt på det første.

Nei. Andersens anklager bygde på Eriksens handlinger der og da.

Vi kommer aldri til å få vite sannheten. Men at Eriksen handlet mot "ordre fra høyeste hold" da han angrep Blücher kan forklare Kummetz speidertroppaktige forhold til Oscarsborg.

 

[grammofon]

???

Jeg tror kanskje du skal gå tilbake til de opprinnelige kildene istedenfor kun å holde deg til Jacobsens bok.

 

[Gubra]

Her blander du flere spørsmål. En ting er hva som skjedde natt til 9. april. En annen ting hva som skjedde senere. Jeg har kun pekt på det første.

Nei. Andersens anklager bygde på Eriksens handlinger der og da.

Vi kommer aldri til å få vite sannheten. Men at Eriksen handlet mot "ordre fra høyeste hold" da han angrep Blücher kan forklare Kummetz speidertroppaktige forhold til Oscarsborg.

Speidertroppmentaliteten fikk tyskerne forbi alle andre steder i Norge......

 

[Terje-A]

Vi kan være enige om en ting;
Det er alltid seierherren som skriver historien.

 

[BT]

Jeg kan til nød strekke meg til å være enig i at Blücher ikke kom seg forbi Oscarsborg.

 

[grammofon]

Jeg kan til nød strekke meg til å være enig i at Blücher ikke kom seg forbi Oscarsborg.

Den kom seg jo forbi da, men ikke så veldig langt.

Med hensyn til at det alltid er seierherren som skriver historien, har jeg lenge savnet tyske dokumentarer om krigen. Også dokumentarer om årene før og etter sett fra tysk side kunne vært uhyre interessant. I alle fall det som vises på NRK, er kun engelsk- eller amerikanskprodusert, samt noe norsk.

 

[Hardingfele]

???

Jeg tror kanskje du skal gå tilbake til de opprinnelige kildene istedenfor kun å holde deg til Jacobsens bok.

Var i mange år nabo til fortet, og har gravd i mange kilder, samt snakket med lokale som opplevde de dagene. Jacobsens bok er det hold i.

 

[grammofon]

Alf R. Jacobsen er en glitrende skribent, og det er flott at folk som han griper tak i dramatiske hendelser i vår nære historie og gjør dem tilgjengelige for folk flest. Faghistorikere er vel ikke alltid like begeistret for slike fremstillinger, men alt i alt bidrar de til å øke folks viten og vekke interessen for historie. Jacobsen har fått flere priser for sin litteratur, og det er vel fortjent.

Historieskriving er ikke noen objektiv reproduksjon av faktiske hendelser, men en skapende prosess der man skal fortelle et budskap. Det er helt nødvendig å trekke linjer og foreta vurderinger for å gjøre stoffet interessant og forståelig. Det ligger i sakens natur at denne prosessen vil være preget av forfatterens egne synspunkter og de inntrykk han eller hun har fått ved gjennomgangen av kildematerialet. Det gjelder ikke minst bruken av generelle karakteristikker for å beskrive hvordan aktørene "må ha" opplevd situasjonen, eller hvilke hensikter de hadde. Slike tolkinger eller forklaringer finnes ofte ikke i kildematerialet selv, men er noe forfatteren på mer eller mindre sikkert grunnlag må slutte eller gjette seg til. Dette er ikke noe negativt trekk ved slike bøker, men det gjør at leserne bør lese bøkene med en viss kritisk sans. Forfatteren må også tåle at andre kan være uenige i hans vinkling av stoffet, og/eller de fortolkningene som er gjort. Jacobsen er som nevnt en dreven skribent, og tåler nok den smule kritikk han har fått, meget vel.

Saken her er vel at enkelte lesere ikke tåler å se Jacobsens tolkninger bli imøtegått. Dette er i og for seg ikke oppsiktsvekkende. Ofte er det jo slik......

 

[Jim.I.Hendriksen]

Vi kan være enige om en ting;
Det er alltid seierherren som skriver historien.

Historien blir gjerne skrevet av seierherren