SAL skrev:
Fin tone, viktig det! Noen som vil kjøpe Pantera`n min, skal kjøpe meg Fiat 127. ;D
PS. Pantera`n er noe skadet da jeg forsøkte å blindteste mot 127`n....
Siden vi begge også er bitt av bilbasillen, men basiller med litt ulikt DNA:
Den gamle Xantia'n min flyr gjennom
älgtesten i 80-85 km/t, samme som Porsche 911 GT2 og delt rekord i øvelsen. På 205/60R15-dekk. BMW og Teknikens Värld krangler fortsatt så busta fyker om nye 523i greier 68 eller 73 km/t i samme manøver. Uansett er det like morsomt hver gang å knekke nye BMWer opp rampen til en motorvei, spesielt siden fyren i BMWen har betalt sju-åtte ganger så mye for prestisjeobjektet sitt som jeg ga for den brukte Xantia'n. Har ikke en sjans til å henge på uten å fyke av veien, og kommer så etter i autobahn-fart med hvite knoker rundt rattet så snart veien blir rett igjen. Enkel moro for oss fra landet. Målinger kan være morsomme, de, hvis man vil ha bang for the buck heller enn å betale grisedyrt for middelmådighet innpakket i "prestisje".
Det er egentlig en veldig god parallell i ditt hjørne av bilhobbyen. En gjøk kan skryte av sin '69 Mustang og påstå at den har 650 hk, minst, men hvis den da bruker f eks 16 sek på kvartmila vil vel de fleste bli litt skeptiske. Kall det målemafia om du vil, men der har du en krystallklar måling som skjærer gjennom all synsing og skryt. For å snu rundt de argumentene som enkelte kommer dragende med til stadighet ("målemafian mener at alt låter likt"): Arrangøren av et dragracingstevne har vel ikke som utgangspunkt og forutbestemt resultattabell at alle biler kjører kvartmila på samme tid? Og du mener vel ikke at skrytet ved kafébordet skal bestemme resultattabellen, uten tidtaking?
For meg er poenget med sånne øvelser som dette nettopp "bang for the buck": Finne løsninger som gir uforholdsmessig mye ytelse for pengene og unngå overprisede middelmådigheter, uansett hvor berømt merkenavn som er klistret på frontpanelet eller hvor flott dingsen er designet i edeltre og eloksert metall eller at den blir levert i mahognyboks med gullskrift på. Så lenge man har en eller annen begrensning i hvor mye penger man kan eller vil legge ned i denne hobbyen, så må da vel det være interessant? Forutsatt at det er lytteopplevelsen man er interessert i, selvsagt.
Jeg har ærlig talt litt vanskelig for å forstå hvorfor noen som hevder å være opptatt av lytteopplevelsen, tilsynelatende ikke
vil begripe at en sånn test som spanjolene har gjennomført nettopp fokuserer på selve lytteopplevelsen og forsøker å holde alt det andre unna. Så dings A låter like bra som dings B som koster fem ganger mer. Da kan jeg kjøpe dings A, og musikk for pengene jeg sparte, eller legge pengene i den delen av kjeden som gir mest lytteopplevelse for pengene. Lytteopplevelse, altså, ikke den estetiske nytelsen av å se på kabelemballasje i mahogny og gull. Men noen ganger undrer jeg litt på hva subjektivistene blant oss egentlig er mest opptatt av.