Musikalsk er for meg, i denne sammenhengen, den magien som oppstår med enkelte høyttalere, på tross av at de på papiret egentlig ikke skal være så gode.
Et utmerket godt eksempel på dette er magiske LS3/5A, som jo på papiret har så mange svakheter og begrensninger, at de burde vært elendige, men hver gang man setter på musikk, særlig akustisk musikk, spesielt kammermusikk, så blir du sittende med åpen og måpende munn. Det som oppstår kan ikke forklares som noe annet enn at høyttalerne er musikalske.
Her finner jeg det riktig å sammenligne vanlige fioliner med de fantastiske mesterverkene til Stradivari, som klangmessig og musikalsk hever seg over alt annet som er laget av fioliner, selv nå, mange hundre år senere. Selv moderne teknologi, har ikke klart å fravriste disse fantastiske instrumentenes fulle og hele hemmelighet. Ingen har klart å etterligne egenskapene til Stradivarius-fiolinene fullt ut.
Slik er det også med høyttalere. De aller fleste høyttalere er simpel hjemmeelektronikk. Tekniske konstruksjoner, og ikke mer enn det. Så er det noen få høyttalerkonstruksjoner som hever seg over dette, uten at det er mulig å sette fingeren på hvorfor.
Kall det gjerne x-faktoren.