Moralkompasset

[Honkey-Chateau]

Hva med dem som investerer i aksjer og taper stort på det, eller tar opp lån med pant i hus for å finansiere egen bedrift som så går konkurs? Hva med dem som som bruker alle sparepengene sine på veldedighet i i Brasil? Eller hva med dem som bare bruker mesteparten av pengene på seg selv og minimalt på familien? Hva med de som drikker opp lønningen før kona får kloa i husholdningsdelen? Skal disse umyndiggjøres og settes under offentlig administrasjon? Slås personlig konkurs og utleveres ukepenger? Skal de fratas barna kanskje? Alle disse skader jo en felles økomi å må jo da sanksjoneres i mot. Gjeldsfengsel kanskje? Det må vel virke preventivt nok..

Jeg er enig med deg i at verden er full av dillemmaer, men er dog motstander av en verdensanskuelse som sier ENTEN full frihet ELLER full tvang (eller settes under offentlig administrasjon, som du her prediker). Vi skiller lag på ideen om hvorvidt vi skal ha visse regulerende samfunnsinstanser eller ei. Sannsynligvis kan vi ikke enes om dette heller, jeg finner så vel din som Stipilo's argumentasjon konsekvent nok i og for seg, jeg deler bare ikke konklusjonene. Min oppfatning er i kortform at jeg ønsker visse sammfunssregulerende tiltak, som til en hver tid på være oppe til revisjon. Motivet må alltid og uten unntak være å beskytte individet mot overgrep fra andre individer.
Så må vi bare leve med at vi ender med forskjellig grensesetting. Det er på dette punktet det kommer godt med å ha et fungerende demokrati.

Honkey

 

[Honkey-Chateau]

Det er likefullt selvmotsigende når du sier at du mener noe bør forbyr samtidig som du sier at du mener det ikke er andres anliggende å legge seg bort i det.

Jeg mener det er fullstendig legitimt å kombinere min peronlige oppfatning av at det enkelte menneske ikke skal legge seg opp i hva som foregår av uskadelig aktivitet, med oppfatningen om at samfunnet kan ha andre motiver. Årsaken til at dette ikke nødvendigvis er en selvmotsigelse, er nettopp den at en lov ikke kan dekke samtlige enkelttilfeller som kan oppstå i et samfunn.
Jeg hadde en betydelig klarere moralistisk innstilling til livet i mine yngre dager, da gikk jeg ikke av veien for å kritisere andre menneskers oppførsel grunnet min egen perverterte moralske innstilling. Man bli mer avslepet med årene, og det ville ikke undre meg om også du vil kunne komme til å se at verdensbildet får litt mykere kanter ettersom årene går. Og det er ikke sikkert det gjør livet fattigere, heller!

Honkey

 

[Honkey-Chateau]

Når du skriver

sier du egentlig at du innser at lovgivning er nødvendig for å hindre at utsatte grupper (kvinner) kommer under press,  og kan bli utnyttet, selv om loven i seg selv rammer alle.

Det samme er tilfelle med lovforslaget fra Pølse-Hansen, nemlig at man ønsker å innføre 21 års grense for å tillate arrangerte ekteskap. Dette for å beskytte kvinner mot utnyttelse.
Venstresiden er selvsagt motstandere av denne loven, siden den innskrenker innvandreres rett til å misbruke kvinner.

Uten å snakke direkte om henteekteskap, men mer generelt, så kan du vel lese av min argumentasjon i samtlige debatter at jeg kan se at det kan være soner det er en interessekonflikt mellom personlig frihet og vern av enkeltindivider. Som med spill, dop og fart på veiene, for eksempel.
Uansett skal samme lov gjelde for alle i et samfunn.

Honkey

 

[Gjestemedlem]

Hvis folk blir fratatt ansvaret slutter de å fungere som mennesker. Da blir de bare sittende som fugleunger og gape og skrike etter gåsemor som kommer med velferd. Samme gjelder for "beskyttende lover". Syr man for mange puter under armene på folk, så mister de evnen til å beskytte seg selv og blir totalt prisgitt statsmakten.

Norge er et rikt land og vi har råd til dyre velferdsordninger, selv for dem som ikke "produserer" nok å a forsvare dette. "Intet arbeid, intet brød" er en tankegang som hører totalitære samfunn til. Selv om folk skal har råderett over seg selv, sin kropp og sine egne meninger og stå ansvarlig for egne handlinger, skal man ikke heve seg over å hjelpe dem som faller igjennom. Tilby helsehjelp til de syke, selv de selvforskyldte, tilby rehabilitering til rusmisbrukere, omskolering til dem som valge feil utdannelse, livsopphold til dem som er for late til å jobbe. Alle borgere av Norge har krav på del av rikdommen og utbyttet av naturessursene og skal gis en minimum levestandard uansett hvem de er og hvorfor de er som de er.

Det er alltid rom for streberene å skaffe seg et bedre liv uansett. At alle skal være en produktiv og nyttig del av samfunnet og et tannhjul i det stor maskineriet har jeg lite sansen for. Mennsker har større egenverdi enn nytteverdien for staten og bedriftseierene.

----------------------------------------------------------

"Syndens sold er den visse død
Be og arbeid. Arbeid og be! For
i ditt ansikts sved skal du tjene ditt brød
Be og arbeid. Arbeid og be!

Lediggang er sjelens fiende, verdens ondskap har sin rot
i ørkesløshet, dovenskap – og alt som taler Herren midt i mot!
Be og arbeid. Arbeid og be!"

-Tor Åge Bringsværd (Gullhjelmen)

 

[oddgeir]

Results

Your Moralising Quotient is: 0.00.

Your Interference Factor is: 0.00.

Your Universalising Factor is: -1.

Jeg ble litt overrasket, men etter å ha tenkt gjennom problemstillingene, der det private, det personlige er irrelevant, sitter man igjen med det offentlige rom. Det er der man setter grensene for hva som er akseptabelt eller ikke.

Hvor høy frossen kylling faktoren er innenfor hjemmets fire vegger, er uinteressant, men det er interessant hvor høy denne faktoren er i samfunnet sett som en helhet.

 

[Back_Door]

Man bli mer avslepet med årene, og det ville ikke undre meg om også du vil kunne komme til å se at verdensbildet får litt mykere kanter ettersom årene går. Og det er ikke sikkert det gjør livet fattigere, heller!

Honkey

Jeg er selv snart i ferd med å passere et halvt hundre år. Det du sier kan også sies på en annen måte: Man blir litt mer komfortabelt anlagt med årene..

 

[Honkey-Chateau]

Results

Your Moralising Quotient is: 0.00.

Your Interference Factor is: 0.00.

Your Universalising Factor is: -1.

Jeg ble litt overrasket, men etter å ha tenkt gjennom problemstillingene, der det private, det  personlige er irrelevant, sitter man igjen med det offentlige rom. Det er der man setter grensene for hva som er akseptabelt eller ikke.

Hvor høy frossen kylling faktoren er innenfor hjemmets fire vegger, er uinteressant, men det er interessant hvor høy denne faktoren er i samfunnet sett som en helhet.

På dette deler vi faktisk oppfatning 100%.
Til tross for dette er du og jeg uenige i det meste som debatteres. Vi må vel kunne si at moralkompasset har visse mangler, om vi skal se helhetlig på det.

Honkey

 

[Honkey-Chateau]

Norge er et rikt land og vi har råd til dyre velferdsordninger, selv for dem som ikke "produserer" nok å a forsvare dette. "Intet arbeid, intet brød" er en tankegang som hører totalitære samfunn til. Selv om folk skal har råderett over seg selv, sin kropp og sine egne meninger og stå ansvarlig for egne handlinger, skal man ikke heve seg over å hjelpe dem som faller igjennom. Tilby helsehjelp til de syke, selv de selvforskyldte, tilby rehabilitering til rusmisbrukere, omskolering til dem som valge feil utdannelse, livsopphold til dem som er for late til å jobbe. Alle borgere av Norge har krav på del av rikdommen og utbyttet av naturessursene og skal gis en minimum levestandard uansett hvem de er og hvorfor de er som de er.

Det er alltid rom for streberene å skaffe seg et bedre liv uansett. At alle skal være en produktiv og nyttig  del av samfunnet og et tannhjul i det stor maskineriet har jeg lite sansen for. Mennsker har større egenverdi enn nytteverdien for staten og bedriftseierene.

Hvorfor skal alle disse enorme naturressursene tilfalle kun de som har vært så heldige å være blant de 4 - 5 millioner som har tilgang til A/S Norges pengebinge?

Hva hvis majoriteten av befolkningen finner ut at det å jobbe i grunn er litt kjedelig? Når begynner det å bli en så stor skjevfordelig i "rettferdigheten" at vi må gjøre et eller annet med det?

Honkey

 

[oddgeir]

På dette deler vi faktisk oppfatning 100%.
Til tross for dette er du og jeg uenige i det meste som debatteres. Vi må vel kunne si at moralkompasset har visse mangler, om vi skal se helhetlig på det.

Honkey

Vi kan vel ha likt moralsyn selv om vi befinner oss på hver vår kant av den politiske skalaen.

Jeg lurer likevel på om ikke troen på den personlige friheten i størst grad finner grobunn på den liberale høyresiden.

 

[Gjestemedlem]

Jeg er enig med deg i at verden er full av dillemmaer, men er dog motstander av en verdensanskuelse som sier ENTEN full frihet ELLER full tvang (eller settes under offentlig administrasjon, som du her prediker). Vi skiller lag på ideen om hvorvidt vi skal ha visse regulerende samfunnsinstanser eller ei. Sannsynligvis kan vi ikke enes om dette heller, jeg finner så vel din som Stipilo's argumentasjon konsekvent nok i og for seg, jeg deler bare ikke konklusjonene. Min oppfatning er i kortform at jeg ønsker visse sammfunssregulerende tiltak, som til en hver tid på være oppe til revisjon. Motivet må alltid og uten unntak være å beskytte individet mot overgrep fra andre individer.
Så må vi bare leve med at vi ender med forskjellig grensesetting. Det er på dette punktet det kommer godt med å ha et fungerende demokrati.

Honkey

Ja prinsippet her er det viktigste. Som sak i seg selv er ikke automatene viktig, men er bare med på å sette en standard og en trend som kan være skummel for andre saker.

Ingen land har så vidt jeg vet en helt fri gamblingindustri, men håndteringer er svært forskjellige.

1. Total forbud (totalitære stater)

2. Total forbud med mindre staten får eller disponerer inntektene.

3. Lovlig med småspill og maskiner med svært begrenset gevinst, bingohaller etc.

4. Reguleing av omfang, steder, etc. F.eks. lisensierte kasinoer og bookmakere, under statlig kontroll.

5. Samfunn basert rundt gambling (Las Vegas etc.) Ingen begrensing av private initiativ. Men likevel reguleringer av industrien.

Vi har til nå ligget rundt nivå 3 på frihetsskalaen, men er nå sunket ned på 2. Jeg ville ønsket et steg opp til 4. Som Danmark og England.

Som enestående eksempel er det jo ikke så voldsomt viktig, men det er viktig å kjempe mot trenden som beveger Norge i feil retning på skalaen mot individuell frihet vs. statskontroll. Jernteppet er falt og det er ingen grunn til å ønske seg tilbake til den ideologien.

 

[Gjestemedlem]

Hvorfor skal alle disse enorme naturressursene tilfalle kun de som har vært så heldige å være blant de 4 - 5 millioner som har tilgang til A/S Norges pengebinge?

Vi har nå en gang delt inn verden i land og stater som selvstendige enheter. Det er ingenting som tilsier at vi ikke kan dele hvis vi vil, heller ingenting som sier at vi skal dele hvis vi ikke vil. Det er opp til innbyggerene.

Hvis vi ønsker å delta i ett større felleskap med større del av felles økonomi kan vi melde oss inn i EU. Men det har jo så langt blitt avslått.

Hva hvis majoriteten av befolkningen finner ut at det å jobbe i grunn er litt kjedelig? Når begynner det å bli en så stor skjevfordelig i "rettferdigheten" at vi må gjøre et eller annet med det?

Ja hvis det skjer vil vi jo ha mindre å dele ut til alle, og da blir det jo ikke så attraktivt lenger og de fleste vil da sikkert lete etter jobb og ekstra inntekter. Det vil jo regulere seg selv.

Noe annet er om det er sannsynlig at det skjer. Hvis majoriteten av befolkningen bestemte seg for å reise til Geilo neste lørdag ville det også medføre store problemer.

Ville du sluttet i din jobb selv om man ga rusmisbrukere tak over hodet, eller de late 4000kr mer i måndeden å leve for? (Kanskje nok trygd til å emigrere til Thailand og leve på 9.000kr måneden i trygd). Ville du valgt dette eller fortsatt i jobben din som før og ønsket dem lykke til på reisen?

 

[Stipilo]

Det er alltid rom for streberene å skaffe seg et bedre liv uansett. At alle skal være en produktiv og nyttig del av samfunnet og et tannhjul i det stor maskineriet har jeg lite sansen for. Mennsker har større egenverdi enn nytteverdien for staten og bedriftseierene.

Ja, men det bestemmer du da selv. Det er engang slik at hvis du ikke er materielt produktiv, så vil du ende opp med mindre materielle verdier i ditt eie, slik bør det i hvertfall være - en prioriteringssak. At folk prioriterer andre ting enn å være samfunnsnyttige har jeg ingenting imot, men det blir feil hvis disse da krever å skulle stille like godt materielt som de som faktisk er samfunnsnyttige. Frihet følges av ansvar, det gjelder åndelig, men også i høyeste grad materielt. At libertariansk økonomisk tenkning er av mer "liberal ånd" enn sosialdemokratisk, hvor staten bestemmer hva du er verdt, er da også hevet over enhver tvil for min del. På et fritt marked bestemmer du selv din egen verdi gjennom dine evner og dine handlinger. Du velger, ikke staten.

Årsaken til at dette ikke nødvendigvis er en selvmotsigelse, er nettopp den at en lov ikke kan dekke samtlige enkelttilfeller som kan oppstå i et samfunn.

Det som havner i rettssalen er enkelttilfeller. Er det riktig at disse avgjøres på et lovmessig grunnlag som ikke tar hensyn til enkelttilfellet? Nå er det åpent for å bruke skjønn i retten, men hvis du blir tatt for feks narkotikabesittelse, så vil du idømmes straff selv i den eventualitet at det i ditt enkelttilfelle ikke medfører noen problemer.

Man bli mer avslepet med årene, og det ville ikke undre meg om også du vil kunne komme til å se at verdensbildet får litt mykere kanter ettersom årene går. Og det er ikke sikkert det gjør livet fattigere, heller!

Avslepen er én ting, ryggradløs er en annen. Å være uten ideologi, å kun være pragmatisk uten tanker og visjoner rundt det eksistensielle, vil jeg anta gjør livet fattigere. En overbevisning er god bagasje å ha med seg, det er ikke dermed sagt at man ikke kan leve med at verden man befinner seg i faktisk langt fra er slik. Det er retningen som på lang sikt teller.

 

[Gjestemedlem]

Ja, men det bestemmer du da selv. Det er engang slik at hvis du ikke er materielt produktiv, så vil du ende opp med mindre materielle verdier i ditt eie, slik bør det i hvertfall være - en prioriteringssak. At folk prioriterer andre ting enn å være samfunnsnyttige har jeg ingenting imot, men det blir feil hvis disse da krever å skulle stille like godt materielt som de som faktisk er samfunnsnyttige. Frihet følges av ansvar, det gjelder åndelig, men også i høyeste grad materielt. At libertariansk økonomisk tenkning er av mer "liberal ånd" enn sosialdemokratisk, hvor staten bestemmer hva du er verdt, er da også hevet over enhver tvil for min del. På et fritt marked bestemmer du selv din egen verdi gjennom dine evner og dine handlinger. Du velger, ikke staten.

Det skal altid være mye mer til dem som arbeider eller på andre måter tjener penger selv. Det eneeste jeg mener er at alle skal sikres en minimums levestandard, gjerne en som er høyere enn i dag, men likevel mindre enn dem som arbeider for lønn. En ordning med borgerlønn på en fast sum i stedet for alle mulige trygde- og sosialordninger vil spare enorme summer i administrasjon som kan komme klientene til gode. Dette kan også sammenlignes med at alle statborgere har aksjer i staten, og har krav på et vist utbytte.

F.eks. kan en slik lønn settes til 120.000 kr i året. Ikke mye å flotte seg for men nok til å leve sparsommelig, eller evt. godt hvis man tar med seg pengene og emigrerer til et lavkostland. En gjennomsnitslønn i Norge i dag er vel rundt 350.000+ så det er nok å hente for dem som vil arbeide.

 

[Pink_Panther]

Tror dere virkelig at trygdemottakere velger å motta trygd fremfor å arbeide?

 

[ErosLoveking]

Tror dere virkelig at trygdemottakere velger å motta trygd fremfor å arbeide?

Selvsagt. Fordi det er en sannhet for enkelte, er det en regel for alle i gruppen. Legg merke til at enkeltindividet er det helligste som finnes, bare det ikke faller inn under grupper vi ikke liker, da gjelder det alle..... :

 

[palmaris]

Sjølvsagt! Einkvar idiot som er so dum å verta sjuk,eller påp anna måte redusert fortener ikkje å ha det nokonlunde bra. Det må då alle forstå.

 

[Pink_Panther]

Selvsagt. Fordi det er en sannhet for enkelte, er det en regel for alle i  gruppen. Legg merke til at enkeltindividet er det helligste som finnes, bare det ikke faller inn under grupper vi ikke liker, da gjelder det alle.....  :

Og de kaller seg opplyste mennesker ;D

 

[Honkey-Chateau]

Det som havner i rettssalen er enkelttilfeller. Er det riktig at disse avgjøres på et lovmessig grunnlag som ikke tar hensyn til enkelttilfellet? Nå er det åpent for å bruke skjønn i retten, men hvis du blir tatt for feks narkotikabesittelse, så vil du idømmes straff selv i den eventualitet at det i ditt enkelttilfelle ikke medfører noen problemer.

Har absolutt sans for det poenget du her setter opp. Min personlige oppfatning er at i en del enkelttilfeller er det rett og slett greiest å la nåde gå for rett. Tviler dog på at samfunnet er klar for dette, og kun ved å hevde denne innstillingen kjenner jeg den lille angsten inni meg rekke opp hånda og si noe i retning av: Men da er det fort gjort at det sklir ut!! Klare, greie lover er definitivt enklest (best??) for rettsstaten, da det har noe med likhet for loven å gjøre. Men jeg er absolutt ikke bombastisk på dette.

Avslepen er én ting, ryggradløs er en annen. Å være uten ideologi, å kun være pragmatisk uten tanker og visjoner rundt det eksistensielle, vil jeg anta gjør livet fattigere. En overbevisning er god bagasje å ha med seg, det er ikke dermed sagt at man ikke kan leve med at verden man befinner seg i faktisk langt fra er slik. Det er retningen som på lang sikt teller.

Å tro på noe i livet er i grunn greit, personlig velger jeg også å revidere min egen tro så å si kontinuerlig. Men jeg ser ikke hva det har med mangel på ryggrad å gjøre. Tanker og oppfatninger har jeg så det holder, og ryggraden står så abslolutt oppreist av seg selv. Ofte vil folk mistolke kompromissvilje som mangel på ryggrad. Kanskje er det faktisk omvendt av og til...?

Honkey

 

[Honkey-Chateau]

Vi har nå en gang delt inn verden i land og stater som selvstendige enheter. Det er ingenting som tilsier at vi ikke kan dele hvis vi vil, heller ingenting som sier at vi skal dele hvis vi ikke vil. Det er opp til innbyggerene.

Hvis vi ønsker å delta i ett større felleskap med større del av felles økonomi kan vi melde oss inn i EU. Men det har jo så langt blitt avslått.



Ja hvis det skjer vil vi jo ha mindre å dele ut til alle, og da blir det jo ikke så attraktivt lenger og de fleste vil da sikkert lete etter jobb og ekstra inntekter. Det vil jo regulere seg selv.

Noe annet er om det er sannsynlig at det skjer. Hvis majoriteten av befolkningen bestemte seg for å reise til Geilo neste lørdag ville det også medføre store problemer.

Ville du sluttet i din jobb selv om man ga rusmisbrukere tak over hodet, eller de late 4000kr mer i måndeden å leve for? (Kanskje nok trygd til å emigrere til Thailand og leve på 9.000kr måneden i trygd). Ville du valgt dette eller fortsatt i jobben din som før og ønsket dem lykke til på reisen?

Jeg vil helst jobbe.

Så til fordelingen i verden. OK at vi har delt verden inn i stater, sloss oss til en eller annen boplass opp gjennom historien. Verden er pr i dag grusomt skjevfordelt. Du sier vi kan bli medlem av EU og dele om VI har LYST. Med disse andre rike brødrene, altså.
Er dette fair? Hva med afrikanere og palestinere; hvor står deres frihet på individnivå? ER det helt ok å bare si "stakkars dem", snu ryggen til å stikke bort på næremste restaurant? Og for øvrig så ligger ikke oljefeltene I Norge, men faenivold ute i havet, der vi selv valgte å sette presedens for ca 40 år siden med 200-mils sone.

Honkey

 

[oddgeir]

En morsom tanke.
Hva om vi omfordelte jorden på nytt.
La oss si at vi som er fra vesteuropa ble flyttet til Afrika, de ble flyttet hit. Så blåste dommeren i fløyten, og så begynte vi på nytt. Hvordan ville det se ut om 2000 år?

Vi sulter og afrikanerne velter seg i rikdom? Sannelig om jeg vet. ;D

 

[ErosLoveking]

En morsom tanke.
Hva om vi omfordelte jorden på nytt.
La oss si at vi som er fra vesteuropa ble flyttet til Afrika, de ble flyttet hit. Så blåste dommeren i fløyten, og så begynte vi på nytt. Hvordan ville det se ut om 2000 år?

Vi sulter og afrikanerne velter seg i rikdom?  Sannelig om jeg vet. ;D

Rent egoistisk så skal vi være glade for at vi har det som vi har det.

 

[Gjestemedlem]

Så til fordelingen i verden. OK at vi har delt verden inn i stater, sloss oss til en eller annen boplass opp gjennom historien. Verden er pr i dag grusomt skjevfordelt. Du sier vi kan bli medlem av EU og dele om VI har LYST. Med disse andre rike brødrene, altså.
Er dette fair? Hva med afrikanere og palestinere; hvor står deres frihet på individnivå? ER det helt ok å bare si "stakkars dem", snu ryggen til å stikke bort på næremste restaurant? Og for øvrig så ligger ikke oljefeltene I Norge, men faenivold ute i havet, der vi selv valgte å sette presedens for ca 40 år siden med 200-mils sone.
Honkey

Rettferdiget, skjebne, tilfeldigheter, guddommelig rett, flaks, resultat av maktbruk, arv, overlegenhet, forvisning.... spiller egentlig ingen rolle.


Vi valget å bosette oss her lenge før oljerikdommene ble oppdaget, før den tid hadde vi trukekt det korte ståret med nordpolklima og uegnet land til jordbruk og dyr kommunikasjon.

Hvis man mener verden er urettferdig er det lov å arbeide for omfordeling. Hvis man ikke bryr seg er det heller ingen plikt. Så lenge vi ikke direkte bidrar til at andre lider er det heller ikke noen tvunget oppgave å gjøre noe med det. Hvis vi alikevel velger å gjøre noe er det fordi det gir oss noen fordeler, enten via tilkjøpt selvtilfredshet, bedret image, rykte og reklameverdi, eller annen egeninteresse som markedstilgang og avtaler som kommer alle til gode.

Vi har ikke andre plikter som nasjon enn de vi selv tillegger oss.

Det er ikke noe som er riktig og galt her, bare forskjellige vurderinger og prioriteringer.

 

[Back_Door]

En morsom tanke.
Hva om vi omfordelte jorden på nytt.
La oss si at vi som er fra vesteuropa ble flyttet til Afrika, de ble flyttet hit. Så blåste dommeren i fløyten, og så begynte vi på nytt. Hvordan ville det se ut om 2000 år?

Vi sulter og afrikanerne velter seg i rikdom?  Sannelig om jeg vet. ;D

"Nød lærer naken kvinne å spinne"
Hvorfor ikke dette ordtaket har virket i Afrika, er nok et komplisert spørsmål. Hitler ville nok kunnet gitt oss et klart svar..

 

[Parelius]

Whatever:

Your Universalising Factor is an aggregate measure of your tendency to judge moral wrongdoing in universal terms. A score of 1.00 means that every time you have determined one of the acts depicted in these scenarios to be morally wrong, you have universalised the judgement of moral wrongoing; that is, you have indicated that the act is wrong regardless of prevailing cultural norms and social conventions. A score of 0.00, on the other hand, means that where you see moral wrong in the acts depicted in these scenarios, you have not once universalised the judgement of moral wrongdoing; that is, you have indicated that whether an act is to be thought of as wrong is largely a matter of social norms, and that it is quite possible that what is wrong in one culture may not be wrong in another. A score of -1 means that you saw no moral wrong in any of the activities depicted in these scenarios, and so it is not possible for this activity to determine the extent to which you see moral wrongdoing in universal terms.

 

[Stipilo]

En ordning med borgerlønn på en fast sum i stedet for alle mulige trygde- og sosialordninger vil spare enorme summer i administrasjon som kan komme klientene til gode. Dette kan også sammenlignes med at alle statborgere har aksjer i staten, og har krav på et vist utbytte.

F.eks. kan en slik lønn settes til 120.000 kr i året. Ikke mye å flotte seg for men nok til å leve sparsommelig.

Enig i at en grunnleggende borgerlønn kan ha noe for seg, såfremt den er atskillig mindre enn det du sitter igjen med hvis du selv tjener til livets opphold. Utover det får markedskreftene rydde opp. Som alt annet, bør lønnsforhold være et individuelt anliggende.

Legg merke til at enkeltindividet er det helligste som finnes, bare det ikke faller inn under grupper vi ikke liker, da gjelder det alle.....

Hvis du velger å "tilhøre", eller å over noe identifisere deg med, en gruppe, da er det du selv som har valgt å ta til deg den stigmata denne gruppen eventuelt vedhenges. Du blir ikke født nazist eller muslim, det er ikke en del av ditt fysiologiske jeg, å tilhøre en slik gruppe er noe du selv velger, da får du akseptere hele "pakka" - eller prøve å endre "gruppa" innenfra. Gjør noe, ikke sitt og klag. Det er også tallrike eksempler på at folk med vilje og evne har greid å jobbe seg ut av et sosialt uføre, starte på ny frisk. Jeg har lite sympati for dem som bare sitter og klager over sitt uføre. Det er ingen motsigelse i dette, individuell frihet betyr også individuelt ansvar.

Så til fordelingen i verden. OK at vi har delt verden inn i stater, sloss oss til en eller annen boplass opp gjennom historien. Verden er pr i dag grusomt skjevfordelt.
Er dette fair? Hva med afrikanere og palestinere; hvor står deres frihet på individnivå? ER det helt ok å bare si "stakkars dem", snu ryggen til å stikke bort på næremste restaurant?

Som sagt har jeg lite sympati for dem som bare sitter og klager over sitt uføre. Det er ikke gitt at iranere skal ha dårligere levekår enn nederlendere eller svensker, tilgang til naturressurser tilsier tvert om det motsatte. Hvis du hadde sett intervjuet med Hirsi Ali på TV i går, så hadde du kanskje fått med deg noe av kjernen til at de ikke kommer ut av sitt uføre. I stor grad sitter de og tvinner tomler og formaner at ting blir bedre "hvis Allah vil", hvis skjebnen står dem bi. Hvis de våkner av dvalen, innser at skjebne er en fantasi som ikke finnes og at de faktisk må få finger'n ut av utløpet og gjøre noe, så har de alle muligheter. Gjør noe for faen. Det samme gjelder palestinerne. Hvis de hadde et snev av konstruktivt tankegods mellom ørene, så hadde de sluttet å kjøpe AK47-geværer og avdankede sovjetiske raketter for alle pengene de faktisk får, de hadde begynt å bygge en fremtid. Kina har greid det, India er i ferd med å greie det. I midtøsten og øst-Afrika har de alle naturressurser og muligheter til å greie det hvis de vil, men de er fanget i et neadertalsk tankesett som frarøver dem enhver mulighet til fremskritt. Derfor har de i liten grad min sympati. Folk som sitter på ræva og klager over hvor dårlig de har det får ikke den, hvis du vil endre situasjonen din, gjør noe, få ut finger'n.

Som sagt tidligere; hvis folk vil oppfattes som individer, så får de begynne å oppføre seg som individer. Slutt å slå ring om dogmene, om gruppetilhørigheten, om kollektivismen. Hvis du ikke har noen gruppetilhørighet, så er du også usårbar ovenfor enhver stigma av noen gruppe og den er derfor irrelevant. Unntaket er rase og kjønn, siden dette er en medfødt gruppetilhørighet du ikke kan gjøre noe med. Derfor er rasisme og sexisme uakseptabelt. Resten er selvvalgt.

 

[ErosLoveking]

Hvis du velger å "tilhøre", eller å over noe identifisere deg med, en gruppe, da er det du selv som har valgt å ta til deg den stigmata denne gruppen eventuelt vedhenges. Du blir ikke født nazist eller muslim, det er ikke en del av ditt fysiologiske jeg, å tilhøre en slik gruppe er noe du selv velger, da får du akseptere hele "pakka" - eller prøve å endre "gruppa" innenfra. Gjør noe, ikke sitt og klag. Det er også tallrike eksempler på at folk med vilje og evne har greid å jobbe seg ut av et sosialt uføre, starte på ny frisk. Jeg har lite sympati for dem som bare sitter og klager over sitt uføre. Det er ingen motsigelse i dette, individuell frihet betyr også individuelt ansvar.

Hvor feil kan en ta? Ei påstår jeg at jeg tilhører noen "gruppe" beskrevet på forumet, og ihvertfall tar jeg ikke til meg noen som helst stigmata. Å forstå noen eller noe, er ikke ensbetydende med og identifisere seg med eller tilhøre noen. Uansett tilhører jeg ikke en gruppe jeg på noen som helst måte har tenkt på å prøve og forandre innenfra. Dog gir jobben min en mulighet å forandre andres liv i en positiv retning, fordi jeg er med på å gi saker et offentlig søkelys.
Mest sannsynlig bidrar jeg med flere skattekroner, enn den gjengse bruker her på forumet, og er fornøyd med det. Ikke sitter jeg med noen som helst form for uføre, og ikke klager jeg over det hvis så var tilfelle, uten å fordømme de som gjør det.
De er ikke meg, så jeg vet ikke bedre. Faktisk så har jeg et snev av selvinnsikt nok til å skjønne at jeg er priviligert, og ikke gå rundt å skule rundt og moralisere ovenfor alle andre. Til det har mennesket for mange "sorte" sider, til og med jeg. Ikke er jeg religiøs, og av alder er jeg "kun" 34 år.
Mitt mål i livet er å ha det godt med meg selv, behandle mine neste med respekt og kjærlighet, og utøve et livssyn som gir rom for alle, så lenge mennesker gir meg og andre det samme tilbake.

 

[OKA]

En morsom tanke.
Hva om vi omfordelte jorden på nytt.
La oss si at vi som er fra vesteuropa ble flyttet til Afrika, de ble flyttet hit. Så blåste dommeren i fløyten, og så begynte vi på nytt. Hvordan ville det se ut om 2000 år?

Vi sulter og afrikanerne velter seg i rikdom?  Sannelig om jeg vet. ;D

Afrika har de rikeste ressursene. Plusser du på en arbeidsmoral, lovlydig samfunn, rettsikkerhet og fred så ville Afrika være himmelrik på jord. Nordeuropa deriomot, dersom mennene skulle se på kvinnene jobbe, ikke høste inn for vinter og uår, ikke planlegge fremover men satse på å høste når behovet er der -> sveltihjel ganske fort.

Kanskje er det nettopp pga manglende ressurser og årstider at vi har vår rikdom. Vi har måtte jobbe for det. Nå som tilværelsen er så uutholdelig lett, så mister vi en del av dette som har skapt rikdommen.

 

[Kabeldragern]

Jeg, en moralist!

Results

Your Moralising Quotient is: 0.83.

Your Interference Factor is: 0.50.

Your Universalising Factor is: 0.75.

What do these results mean?

Are you thinking straight about morality?

There was no inconsistency in the way that you responded to the questions in this activity. You indicated that an act can be wrong even if it is entirely private and no one, not even the person doing the act, is harmed by it. There is nothing contradictory then in a claim that the actions depicted in these scenarios are morally problematic.

 

[Stipilo]

Hvor feil kan en ta? Ei påstår jeg at jeg tilhører noen "gruppe" beskrevet på forumet, og ihvertfall tar jeg ikke til meg noen som helst stigmata.

Jeg har ikke sagt at du er eller gjør det. Men alt for mye "skyld", eller vekt, legges på omstendigheter, det er ansvarsfraskrivelse. Ikke nødvendigvis for deg selv, for andre.

Faktisk så har jeg et snev av selvinnsikt nok til å skjønne at jeg er priviligert...

"Priviligert" og "vanskeligstilt" er overvurderte termer. Shahid Rasool og Tommy Sharif har samme bakgrunn, møter samme utfordringer i et entosentrisk norsk samfunn, er i like stor grad "vanskeligstilt" i form av utgangspunkt. Én sitter i fengsel, én er millionær. Det har ikke noe med "privilegier" å gjøre, det har med handlinger å gjøre, hva du selv gjør. Ayaan Hirsi Ali hadde samme utgangspunkt som andre somaliere, hun har forkastet dogmene, gruppetilhørigheten og faktisk gjort noe, og lever nå i matriell velstand. De fleste andre har denne muligheten, det handler om hva du gjør. "Priviligert" er et overvurdert ord, det er hva du gjør som 95% bestemmer hva du blir. Jeg sier ikke at alle bør søke materiell rikdom, tvert om er jeg positiv til de som finner sine atspredelser i andre ting, det være seg kultur, rusmidler eller hva det måtte være. Men jeg har lite sympati for folk som er misfornøyde med livssituasjonen, men ikke gjør annet med den enn å klage. Og jeg har enda mindre sympati for de som forsøker å tilskrive alle andres livssituasjon til omstendigheter, hvor "priviligerte" eller "vanskeligstilte" de er osv. Som individualist faller dette meg helt naturlig.

Mitt mål i livet er å ha det godt med meg selv, behandle mine neste med respekt og kjærlighet, og utøve et livssyn som gir rom for alle, så lenge mennesker gir meg og andre det samme tilbake.

Da håper jeg du gjør det som skal til for at du oppnår dette målet. For det er dette det til syvende og sist koker ned til; hva du gjør.

 

[ErosLoveking]

Jeg har ikke sagt at du er eller gjør det. Men alt for mye "skyld", eller vekt, legges på omstendigheter, det er ansvarsfraskrivelse. Ikke nødvendigvis for deg selv, for andre.


"Priviligert" og "vanskeligstilt" er overvurderte termer. Shahid Rasool og Tommy Sharif har samme bakgrunn, møter samme utfordringer i et entosentrisk norsk samfunn, er i like stor grad "vanskeligstilt" i form av utgangspunkt. Én sitter i fengsel, én er millionær. Det har ikke noe med "privilegier" å gjøre, det har med handlinger å gjøre, hva du selv gjør. Ayaan Hirsi Ali hadde samme utgangspunkt som andre somaliere, hun har forkastet dogmene, gruppetilhørigheten og faktisk gjort noe, og lever nå i matriell velstand. De fleste andre har denne muligheten, det handler om hva du gjør. "Priviligert" er et overvurdert ord, det er hva du gjør som 95% bestemmer hva du blir. Jeg sier ikke at alle bør søke materiell rikdom, tvert om er jeg positiv til de som finner sine atspredelser i andre ting, det være seg kultur, rusmidler eller hva det måtte være. Men jeg har lite sympati for folk som er misfornøyde med livssituasjonen, men ikke gjør annet med den enn å klage. Og jeg har enda mindre sympati for de som forsøker å tilskrive alle andres livssituasjon til omstendigheter, hvor "priviligerte" eller "vanskeligstilte" de er osv. Som individualist faller dette meg helt naturlig.



Da håper jeg du gjør det som skal til for at du oppnår dette målet. For det er dette det til syvende og sist koker ned til; hva du gjør.

Selvsagt er det hva jeg gjør og har gjort, som gjør at jeg har blitt den jeg har blitt. Med en solid arbeiderklassebakgrunn, kjærlige, og ikke minst tollerante og åpne foreldre, samt en god porsjon egeninnsats har brakt meg der jeg er idag.
I løpet av mine korte 34 leveår har jeg jobbet, dobbeljobbet og trippeljobbet, og til sum betalt skatt og i timer jobbet like mye som en gjennomsnittlig 40-åring og vel så det. Det har vært mine valg, uten at jeg av den grunn moraliserer over andre. At jeg bruker begrepet "priviligert", føler jeg helt naturlig, fordi jeg selv føler meg i den situasjonen, selv om du er av en annen oppfatning av begrepet.

Du innfører også "vanskeligstilt", uten jeg har brukt det som et begrep. Hvis du tror at jeg ser på f.eks mennesker med knekk i beina, vandrende rundt i Skippergata/Karl Johan (tidligere Plata) som vanskeligstilte mennesker, med en bakgrunn fra alkoholistert, kriminelle og voldelige hjem, får du tro om igjen. Latsabber som ikke gidder å tilbringe samfunnet noe, søpplehuer og menneskelig ubrukelige. En vanskelig livsituasjon, ja, men spørsmålet jeg stiller meg er hvordan de havnet der. Svarene er like mange som antall mennesker som har havnet utpå. Er det ikke litt for lett å dømme andre, når en selv står utenfor og har null peil og forståelse? Hvorfor er det de som fremholder enkeltindividet som det viktigste, som likevel putter mislikte mennesker i samme sekk, som også er den største eksponenten for kritikk av enkelte menneske/samfunnsgrupper? Ethvert menneske har sin historie og sin røst, hvorfor er det da sånn at de såkalte liberale har størst problem med å slippe til de?

Hvorfor velger du forresten å dra inn mennesker med utenlandsk bakgrunn, når du først skal argumentere mot? Er det vi og de andre tenkningen som slår inn for fullt?
Hvorfor blir ikke et eksempel som Tommy Sharif dratt frem når muslimer skal omtales. Står gruppetenkningen for sterkt? Er ens eget verdensbilde så låst at en da ikke tør å se at det finnes unntak, fler og fler etterhvert.

Har du forresten møtt Rasool eller Sharif? Jeg har møtt begge, og kan fortelle på tvers av det, at marginene er små for at man blir som den man blir, den ene eller andre veien. Det gjelder uansett kulturell/politisk/økonomisk/religiøs bakgrunn.

 

[Honkey-Chateau]

Som sagt har jeg lite sympati for dem som bare sitter og klager over sitt uføre. Det er ikke gitt at iranere skal ha dårligere levekår enn nederlendere eller svensker, tilgang til naturressurser tilsier tvert om det motsatte. Hvis du hadde sett intervjuet med Hirsi Ali på TV i går, så hadde du kanskje fått med deg noe av kjernen til at de ikke kommer ut av sitt uføre. I stor grad sitter de og tvinner tomler og formaner at ting blir bedre "hvis Allah vil", hvis skjebnen står dem bi. Hvis de våkner av dvalen, innser at skjebne er en fantasi som ikke finnes og at de faktisk må få finger'n ut av utløpet og gjøre noe, så har de alle muligheter. Gjør noe for faen. Det samme gjelder palestinerne. Hvis de hadde et snev av konstruktivt tankegods mellom ørene, så hadde de sluttet å kjøpe AK47-geværer og avdankede sovjetiske raketter for alle pengene de faktisk får, de hadde begynt å bygge en fremtid. Kina har greid det, India er i ferd med å greie det. I midtøsten og øst-Afrika har de alle naturressurser og muligheter til å greie det hvis de vil, men de er fanget i et neadertalsk tankesett som frarøver dem enhver mulighet til fremskritt. Derfor har de i liten grad min sympati. Folk som sitter på ræva og klager over hvor dårlig de har det får ikke den, hvis du vil endre situasjonen din, gjør noe, få ut finger'n.

Som sagt tidligere; hvis folk vil oppfattes som individer, så får de begynne å oppføre seg som individer. Slutt å slå ring om dogmene, om gruppetilhørigheten, om kollektivismen. Hvis du ikke har noen gruppetilhørighet, så er du også usårbar ovenfor enhver stigma av noen gruppe og den er derfor irrelevant. Unntaket er rase og kjønn, siden dette er en medfødt gruppetilhørighet du ikke kan gjøre noe med. Derfor er rasisme og sexisme uakseptabelt. Resten er selvvalgt.

Sett i denne trådens sammenheng finner jeg en viss fascinasjon i å se hvor moralisitisk du i bunn og grunn er overfor de DU mener gjør noe som ikke passer ditt tankesett! Hva er det som er moralsk mer forkastelig med å sitte og klage enn å pule en iskald kylling? Hvem tar skade av at f.eks. jeg skulle finne på å klage på livets tildtragelser? Gidder du ikke høre på, så stikk! Det har du din individuelle frihet til.

Honkey

 

[Stipilo]

Sett i denne trådens sammenheng finner jeg en viss fascinasjon i å se hvor moralisitisk du i bunn og grunn er overfor de DU mener gjør noe som ikke passer ditt tankesett! Hva er det som er moralsk mer forkastelig med å sitte og klage enn å pule en iskald kylling? Hvem tar skade av at f.eks. jeg skulle finne på å klage på livets tildtragelser?

For all del, klag i vei. Men ikke forvent sympati herfra, og ei heller støtte til en samfunnsdoktrine hvor man gjennom skatter og omfordeling skal få like gode levekår om man sitter og klager som om man tar sin skjebne i egne hender. Jeg respekterer andres rett til å være sosialister, men det ligger ikke for meg.

 

[Honkey-Chateau]

For all del, klag i vei. Men ikke forvent sympati herfra, og ei heller støtte til en samfunnsdoktrine hvor man gjennom skatter og omfordeling skal få like gode levekår om man sitter og klager som om man tar sin skjebne i egne hender. Jeg respekterer andres rett til å være sosialister, men det ligger ikke for meg.

Forventer ikke mer sympati enn det jeg ville forvente som kyllingpuler. Poenget er at dersom du har så stor moralsk avslappethet angående så å si alt mulig folk kan finne på å gjøre; hva pokker er problemet med klaging? Jeg forventer like stor overbærenhet, kun! Men du har vist gjennom et utall inlegg at det har du altså ikke overfor de som ikke gjør som mora di sier!

Honkey

 

[Back_Door]

Forventer ikke mer sympati enn det jeg ville forvente som kyllingpuler. Poenget er at dersom du har så stor moralsk avslappethet angående så å si alt mulig folk kan finne på å gjøre; hva pokker er problemet med klaging? Jeg forventer like stor overbærenhet, kun! Men du har vist gjennom et utall inlegg at det har du altså ikke overfor de som ikke gjør som mora di sier!

Honkey

Er din aversjon mot alt som forbindes med moral så stor at du ikke klarer å forholde deg til realiteten i innholdet i det Stipilo skriver??

 

[322_911]

Forventer ikke mer sympati enn det jeg ville forvente som kyllingpuler. Poenget er at dersom du har så stor moralsk avslappethet angående så å si alt mulig folk kan finne på å gjøre; hva pokker er problemet med klaging? Jeg forventer like stor overbærenhet, kun! Men du har vist gjennom et utall inlegg at det har du altså ikke overfor de som ikke gjør som mora di sier!

Honkey

Har bare lest fraksjoner av tråden, men dette innlegget oppsumerer den godt for min del. Stakkars Stipilo som gjennom sosialistiske intervensjoner besørger mat på bordet for udugelige undermennesker, dette resurser han kunne brukt på å understreke sin egen fortreffelighet, ad infinitum. For min del mistet det sin underholdningsverdi for æoner siden.

Mvh

 

[oddgeir]

Har bare lest fraksjoner av tråden, men dette innlegget oppsumerer den godt for min del. Stakkars Stipilo som gjennom sosialistiske intervensjoner besørger mat på bordet for udugelige undermennesker, dette resurser han kunne brukt på å understreke sin egen fortreffelighet, ad infinitum. For min del mistet det sin underholdningsverdi for æoner siden.

Mvh

Spiller ingen rolle, siden du ikke har injurierende kraft. ;D

 

[322_911]

Spiller ingen rolle, siden du ikke har injurierende kraft. ;D

Men det ønsker jeg da heller ikke å ha. Det er særs hyggelig å kunne kalle f.eks deg jævla innronka grusgrevling med god samvittighet.

Dagen min blir straks å så mye bedre.

 

[oddgeir]

Men det ønsker jeg da heller ikke å ha. Det er særs hyggelig å kunne kalle f.eks deg jævla innronka grusgrevling med god samvittighet.

Dagen min blir straks å så mye bedre.

Bare hyggelig å kunne stå til tjeneste.

 

[322_911]

Bare hyggelig å kunne stå til tjeneste.

:-*

 

[Stipilo]

I løpet av mine korte 34 leveår har jeg jobbet, dobbeljobbet og trippeljobbet, og til sum betalt skatt og i timer jobbet like mye som en gjennomsnittlig 40-åring og vel så det. Det har vært mine valg, uten at jeg av den grunn moraliserer over andre.

Hvordan du får det for deg at jeg moraliserer, er for meg ubegripelig. Ha deg med frosne kyllinger, søstera di eller prostituerte, bruk narkotika, gjør akkurat hva du vil. Jeg er imot ethvert forbud som regulerer "umoralsk" oppførsel utover beskadigelse eller overgrep mot andre mennesker og deres eiendom, mitt nullresultat på testen var oppriktig, dette er forhold som ingen har noe med. Men, frihet betinger også ansvar, hvis du skylder din misære på omstendighetene, "det urettferdige samfunnet", skjevfordelingen eller hva det måtte være så vil ikke jeg hindre deg i det, men du taler for døve ører.

Er det ikke litt for lett å dømme andre, når en selv står utenfor og har null peil og forståelse?

Jeg har aldri dømt noen, det får de gjøre selv. Jeg sier bare at å skylde på "det urettferdige samfunnet" ikke holder, utover det bryr jeg meg ikke om hva du gjør med livet ditt.