Det er noen artister eller kunstnere eller kall-dem-hva-du-vil som jeg etterhvert har opparbeidet en respekt og glede for som nærmer seg det pinlige. 'gwai er ett av de bandene.
Når jeg jobba på Platekompaniet i Tromsø i -98 ble jeg pusha på meg "Young Team" av butikksjefen min (takk Hege!) som mente jeg kom til å elske det. Det hadde hun helt rett i.
Mogwai på sitt aller, aller beste er live. Jeg har sett de live 3 ganger etterhvert (forhåpentligvis 4 til høsten, de kommer til Rockefeller...) og det har vært helt fantastisk alle gangene. Det er sjelden, altfor sjelden, at jeg står og gliser med gåsehud over hele kroppen i 2 timer og vel så det. 'gwai er et av banda som klarte det (noen andre: GYBE, Femi Kuti, Queens of the Stone Age).
Den siste plata, Mr.Beast., er en videreutvikling av soundet deres. De er mindre HARDT-MYKT-HARDT-MYKT enn for noen år siden, men mer atmosfærisk, mer utfordrende. De etterlater meg med noen bilder og følelser som få andre band klarer.
Lydmessig syns jeg de varierer. Platene er stort sett veldig bra, noen av EP'ene er helt elendige (My Father, My King er en helt absurd låt live, på EP'n syns jeg den mister all dynamikk).
Jeg husker siste konserten jeg så med dem på Rockefeller... De ti siste minuttene var et hav av hvit feedback, sleazy gitarsoloer og noe av det nærmeste jeg har kommet en religiøs opplevelse.
Poenget: 'gwai anbefales. Det er et av de viktigste, mest gjennomførte og kloke rock-bandene jeg vet om. De klarer å ta et gammelt formular og gjøre, om ikke noe radikalt nytt, så i hvert fall noe stort ut av det. Begynne med f.eks. "Come On, Die Young" eller den siste skiva og ta det derfra.
Når jeg jobba på Platekompaniet i Tromsø i -98 ble jeg pusha på meg "Young Team" av butikksjefen min (takk Hege!) som mente jeg kom til å elske det. Det hadde hun helt rett i.
Mogwai på sitt aller, aller beste er live. Jeg har sett de live 3 ganger etterhvert (forhåpentligvis 4 til høsten, de kommer til Rockefeller...) og det har vært helt fantastisk alle gangene. Det er sjelden, altfor sjelden, at jeg står og gliser med gåsehud over hele kroppen i 2 timer og vel så det. 'gwai er et av banda som klarte det (noen andre: GYBE, Femi Kuti, Queens of the Stone Age).
Den siste plata, Mr.Beast., er en videreutvikling av soundet deres. De er mindre HARDT-MYKT-HARDT-MYKT enn for noen år siden, men mer atmosfærisk, mer utfordrende. De etterlater meg med noen bilder og følelser som få andre band klarer.
Lydmessig syns jeg de varierer. Platene er stort sett veldig bra, noen av EP'ene er helt elendige (My Father, My King er en helt absurd låt live, på EP'n syns jeg den mister all dynamikk).
Jeg husker siste konserten jeg så med dem på Rockefeller... De ti siste minuttene var et hav av hvit feedback, sleazy gitarsoloer og noe av det nærmeste jeg har kommet en religiøs opplevelse.
Poenget: 'gwai anbefales. Det er et av de viktigste, mest gjennomførte og kloke rock-bandene jeg vet om. De klarer å ta et gammelt formular og gjøre, om ikke noe radikalt nytt, så i hvert fall noe stort ut av det. Begynne med f.eks. "Come On, Die Young" eller den siste skiva og ta det derfra.