Vokste opp med rørlyd i heimen, fra et stort radiokabinett,
Philips Tango 2, Type F5N 7A. (har skannet bruksansvisningen om noen trenger en kopi.). Har dette kabinettet fortsatt, men ikke her jeg er nå. Fant ikke bilde på nett, men det ligner stygt på den Sølvsuper 7 skapmodellen jeg legger ved bilde av under her (bildet fant jeg her:
http://www.nrhf.no/T%27ss-7-12-skap.html).
" i rommet til høyre er det plass for båndopptaker eller plateskifter på den dertil anordnede uttrekkshylle. Innebygd lys i skapet sørger for at man har god oversikt under betjening av tilleggsutstyret. Helt til høyre er det avsatt plass for platearkiv eller magnetofonbånd "
står det i bruksanvisningen til Philipsen. Plateskifter og magnetofonbånd ja.
"Rørbestykning: ECC 85, ECH 81, EF 89, EABC 80, EL 84, EM 80 og EZ 80".
"Høyttalere 2 stk., type AD 3700 M, 7" med dobbeltmembran"
Men dette var jo mono. Stereo ble det først i 1975, tror jeg det var, da min eldre bror kom hjem med en Tandberg
Sølvsuper 11, et par 20 liters ITT høyttalere og en
Dual 502 platespiller (trur eg det var). Da fikk jeg blod på tann, spesielt etter at han introduserte meg for Pink Floyd! Mitt første stereoanlegg ble da et alt-i-ett anlegg med platespiller, receiver og et par 15liters høyttalere:
Stereogram 512 FM, et produkt i Monark serien, som det står på bruksanvisningen jeg har tatt vare på (bilde nr 2 under). Har forsøkt å finne info om dette på nett, men slik billig forbrukerelektronikk er det kanskje ikke så mange som har interesse av å lagre informasjon om. Flere års musikkglede fikk jeg uansett ut av det. Så "bra" var det at da vi flyttet fra byen til landsbygda noen år senere, så fikk jeg solgt det der for like mye som jeg ga for det nytt. Har fortsatt litt dårlig samvittighet for akkurat den biten, men han som kjøpte det virket nå såre fornøyd da. Han beholdt det nå et par år før han fikk seg noe bedre.
Anyway, husker da min bror satte opp sitt sølvsuper-anlegg og vi ventet spent på en prøvelytt. Fy så skarp lyd - var reaksjon da første plata snurret og volumet ble skrudd opp. Men, vi vennet oss fort til det nye. Når jeg senere i livet hørte folk snakke om rørlyd vs transistorlyd, så innbillte jeg meg dog at jeg forstod hva de siktet til. Vi var jo vant med den varme og ørevennlige lyden fra Philips-kabinettet før det kom en transistorforsterker i hus. Senere i livet kom det andre begreper inn i bildet, som japansk vs britisk sound, og amerikansk. Sistnevnte ble assosiert med basstung Cerwin Vega lyd. Relevansen av skillet mellom japansk og britisk mente jeg selv å erfare da jeg senere skiftet fra en
Sony Str 4800 receiver (som jeg ser avbildet lengre opp i tråden her) med
Sony høyttalere, til en
NAD 3020 og et par små spilleglade
Castle Clyde C høyttalere (som jeg fikk per postorde fra
Nimbus Audio i Oslo, der. bl.a. Knut Vadseth var medeier - om jeg ikke tar feil). NADen har jeg fremdeles, dog lagret i et kott, må få skiftet volumpotentiometer på den - det spraker når jeg skrur. Mulig jeg drar den frem og bruker den gode forsterkerdelen med en rør-pre, om jeg slikt får i hus en gang, vi får se.