- Ble medlem
- 28.04.2009
- Innlegg
- 1.329
- Antall liker
- 7
Ja, ikke sant, urkMilenko skrev:Kondolerer, 45 er alt for tidlig...
Varme tanker til deg...
Mvh
|
Ja, ikke sant, urkMilenko skrev:Kondolerer, 45 er alt for tidlig...
Varme tanker til deg...
Takker, ja ikke sant du. Helt enig.Gjestemedlem skrev:Leit å høre, og en påminner om tilværelsens flyktighet. Viktig å bruke tid på venner og familie, for plutselig er de ikke der lenger. Minn de gode stunder, for resten kan du ikke gjøre noe med. Og skap nye minneverdige stunder med de som fortsatt er her.
[video]kNaCMhF2mfo[/video]
Masse hjertelig takk skal du ha.pstraums skrev::''(
Sorry DoMentor.. Jeg føler med deg :'(
Nei, men vi forstår / vet definitivt hvordan det føles ja......Ove W skrev:Kondolerer,jeg kjenner jo ikke deg og din venn !
Men jeg mistet min bestekompis i en ulykke for noen år siden og det var vondt.
Tenker mye på han ennå og savner han.
Mvh
Ove
1000 hjertelig masse takk kjære venn. Det gjør vi, heldigvis.Designeren skrev:Det var utrolig trist å høre SI. Ta godt vare på hverandre i sorgen.
Tenker på dere!
Mvh.
Roald.
Huff, ikke sant :'( kondolerer masse tilbake.Destiny skrev:Har oplevd det samme :'( og det er ufattelig trist, og det river i hjertet!
Kondolerer
Destiny.. :'(
Kjære deg, snakk om kipt sammentreff da, forstår så altfor godt hvordan du har det nu ja :'( Mine dypeste kondolanser til deg. Husk å bevar de vakre minnene etter din kjære venn i hjertet ditt du også da, og husk de med glede og takknemlighet.sclalars skrev:Kondolerer så mye DoMentor! Jeg mistet kameraten min i en "ulykke" på fredag morgen, så jeg vet akkurat hvordan du har det akkurat nå. Ta vare på de gode minnene av ham.
Fryktelig trist :'(
Mvh
Lars
Hjertelig takk skal du ha. Tja, hodet og fornuften forstår det vel på en måte, men tyngden av stikket i hjertet er det verre med, ja...... :'( Det er iallefall godt at du har gjemt og bevart de fine minnene etter han i hjertet ditt, og husker de med glede og takknemlighetrumath skrev:Kondolerer så mye.
Mistet en av mine få nære venner for 1,5 år siden, var mer forberedt, men kan man egentlig forstå det, før samtalen ikke lenger er mulig?
Savner fremdeles, og bildet av han er plassert et sted som gjør at jeg aldri glemmer, på arbeidsrommet!
Omfavn minnene, slik vil han leve videre.