Matteuspasjonen

[Steinar_Lund]

Nå nærmer påsken seg atter en gang. Hver Langfredag lytter jeg til Matteuspasjonen, og gråter hver gang. For meg er dette verket et av de desiderte høydepunkter innen klassisk musikk. I år står innspillingen med Paul McCreesh for tur; den har jeg ikke lyttet til før. I tillegg har jeg Herreweghe, Harnoncourt og Furtwängler. Jeg hadde også Peter Schreier en gang, men den har jeg visst klart å rote bort. Min favoritt blant disse, uten å ha hørt McCreesh ennå, er nok Herreweghe. Furtwängler er nå en gang Furtwängler; han forhaster seg ikke akkurat. Harnoncourts versjon er bra, bortsett fra at han gjør noen merkelige kunstpauser i koralen som dukker opp første gang som "Erkenne mich, mein Hüter". Akkurat denne koralen er en av mine favoritter, og jeg føler at disse pausene til Harnoncourt ødelegger mye av flyten og fremdriften. Dette gjør at jeg mister mye av gleden ved å lytte til denne innspillingen.
Det kunne være artig å høre andres mening; hvilken innspilling dere synes er best. Jeg regner med at mange vil si John Eliot Gardiner. Den hadde jeg en gang, men solgte den for en krone. Det gikk litt for fort i svingene for meg.

Undres forresten på om det har vært forsøkt å dramatisere Matteuspasjonen? Kanskje det i utgangspunktet er dødfødt; Matteus-evangeliets beskrivelse av begivenhetene er sannelig fortettet og intens nok, og uten Evangelistens resitasjon ville muligens noe av dramatikken bli borte.

 

[berxter]

Jeg er fryktelig glad i Schreier. Hovedsakelig nok pga ham selv; jeg liker at evangelisten har særpreg og virkelig gir uttrykk for pine og vånde. Ellers har jeg vel mest hørt på denne her, med Karl Richter. Ernst Haefliger, evangelisten, har nok ikke samme gjennomslagskraft som Schreier, men disse synger også; Engen, Seefried, Fahberg, Topper, FiDi og Proestl, og de gjør jo et skikkelig stykke håndverk. Innspillingen er fra 1959, så det er intet som ligner på HiP her. Richter var jo seg selv, så tempoet er adstadig og så "hellig" at mange nok kan synes det blir i meste laget, men ikke jeg. Såvidt jeg vet er den fortsatt å få fra DG/ Archiv, og jeg anbefaler alle en lytt til den tids oppføringspraksis. Bildet er fra Archivs samlede Bach- utgivelser på LP; jeg har ikke alle, men denne sikret jeg meg. Dessverre var min elskelige gamle far uheldig med side 3 for 20-30 år siden, og det får han til stadighet høre.


Bernt K

 

[kbwh]

Jeg mener at Herreweghe har gjrt Matteuspasjonen to ganger. Min innspilling er fra '84.

 

[erato]

Jeg mener at Herreweghe har gjrt Matteuspasjonen to ganger. Min innspilling er fra '84.

Det er rett. Og kritikerne syntes ved utgivelse av nr 2 for 3-4 år siden å være ørfint i favør av den første.

 

[kibsgard]

Jeg er fryktelig glad i Schreier. Hovedsakelig nok pga ham selv; jeg liker at evangelisten har særpreg og virkelig gir uttrykk for pine og vånde. Ellers har jeg vel mest hørt på denne her, med Karl Richter. Ernst Haefliger, evangelisten, har nok ikke samme gjennomslagskraft som Schreier, men disse synger også; Engen, Seefried, Fahberg, Topper, FiDi og Proestl, og de gjør jo et skikkelig stykke håndverk. Innspillingen er fra 1959, så det er intet som ligner på HiP her. Richter var jo seg selv, så tempoet er adstadig og så "hellig" at mange nok kan synes det blir i meste laget, men ikke jeg. Såvidt jeg vet er den fortsatt å få fra DG/ Archiv, og jeg anbefaler alle en lytt til den tids oppføringspraksis. Bildet er fra Archivs samlede Bach- utgivelser på LP; jeg har ikke alle, men denne sikret jeg meg. Dessverre var min elskelige gamle far uheldig med side 3 for 20-30 år siden, og det får han til stadighet høre.

Bernt K

Jeg lånte denne Matteus-pasjonen av Karl Richter på biblioteket i dag. Solistene er blant annet Edith Mathis, Janet Baker, Peter Schreier og Dietrich Fischer-Dieskau, og det høres jo rimelig heftig ut. Noen her som har hørt denne?

 

[Steinar_Lund]

Jeg husker at for mange år siden, da jeg var enda yngre enn jeg er idag , kjøpte jeg Schreiers innspilling - på vinyl - gjennom Bokklubben. Den ga jeg bort da jeg skaffet meg CD-spiller. Lite ante jeg hvor sterkt jeg skulle angre på det idag :-[
Jeg takker for alle svar så langt. Håper det kommer fler.
Jeg mener å huske at Gramophone for noen år siden holdt Richter's innspilling som sin favoritt i The Classical Good CD Guide.
Til kibsgard og berxter: Er det samme innspilling dere omtaler? Jeg spør fordi noen av solistnavnene er forskjellige.

 

[Wagnersen]

Det er garantert den første Richter innspillingen som nevnes av Gramophone. Konsensus er nok at den er den beste.
Da Richter spillte inn den siste (78-79??) var han syk og trett, og det merkes på tempi og "spirit".
Ellers bør Ton Koopmans Mattheus-passion fra -93 (Erato) nevnes. Meget koopmansk innspilling- spreke tempi,
flott lyd, engasjerende, solid ensemble og kor, og ujevne solister! I disse ører langt mer spennende enn Gardiners.
God påske!

 

[soundscape]

Ton Koopman's versjon fra 93 har stått i hylla lenge, fikk Herreweghe's innspilling i jubileumsboksen til Harmonia Mundi. Begge er verd å lytte til.

 

[berxter]

Det er garantert den første Richter innspillingen som nevnes av Gramophone. Konsensus er nok at den er den beste.

Ikke så sikker på det; her fant jeg en gammel Gramophone- "bibel", og den de nevner først er med Schreier, FiDi, Mathis, Baker, Salminen. Boka ble utgitt i '84, og de skriver om den "nye" Richter-versjonen.... Så Kibsgards versjon er nok den samme som March, Layton og Greenfield skrøyt av i '84.

EDIT: PENGUIN- BIBEL.. ikke Gramophone, hvis det skulle gjøre noen forskjell.

Bernt K

 

[Wagnersen]

...and I stand corrected!
Trøtt er den iallefall. Ihvertfall sammenlignet med mange av de frodige kantateinnspillingene Richter
gjorde tidligere. Ich habe genug BWV 82 med Fischer-Dieskau (1968),anyone...?
Sukk!