Nye kostholdsråd kommer i Juni og da spør man eksperter om råd.
– Innholdet i bakgrunnsartikkelen er ikke til å kjenne igjen i anbefalingene. Det er problematisk og veldig overraskende, sier Marit Kolby.
www.aftenbladet.no
I juni kommer det nye nordiske kostråd (NNR).
Rundt 400 eksperter innen ernæring, helse og bærekraft har gått gjennom store mengder forskning på ulike næringsstoffer og matvaregrupper. Dette har de oppsummert i en rekke
bakgrunnsartikler.
Med bakgrunn i disse artiklene, har en egen
NNR-komitélaget anbefalinger til nye nordiske kostråd.
Disse anbefalingene ble nylig sendt på høring.
– Kjenner ikke igjen
Men nå reagerer flere i ernæringsmiljøet kraftig på anbefalingene for en av matvaregruppene: ultraprosessert mat.
Marit Kolby er en av dem.
Hun er ernæringsbiolog og er en av dem som har fagfellevurdert bakgrunnsartikkelen om ultraprosessert mat.
– Innholdet i bakgrunnsartikkelen er ikke til å kjenne igjen i anbefalingene. Det er problematisk og veldig overraskende, sier Kolby.
Hun utdyper:
– I bakgrunnsartikkelen fastslås det at det er solid evidens for å begrense inntaket av ultraprosessert mat, mens i utkastet til rapporten blir det ikke gitt råd om dette. Komiteen fremstiller også kunnskapsgrunnlaget som begrenset og usikkert. Det er en feilaktig fremstilling, særlig for fedme og overvekt, sier Kolby.
– Overrasket
Elling Tufte Bere er professor i folkehelsevitenskap ved Universitetet i Agder og en av forfatterne bak bakgrunnsartikkelen.
– Vi ble litt overrasket over at konklusjonen i arbeidet vårt ikke ble tatt til følge. Vi la ned et grundig stykke arbeid, sier han.
Han støttes av medforfatter Filippa Juul, ernæringsforsker ved NY University School of Global Public Health.
– Studiene er veldig entydige på at det er sterke assosiasjoner mellom ultraprosessert mat og flere typer helseutfall, som mortalitet, fedme og diabetes. Jeg står for det jeg skrev i bakgrunnskapitlet, men ikke for det komiteen har skrevet i sluttrapporten, sier Juul.
Bere påpeker at det finnes flere svakheter ved studienegjort på ultraprosessert mat. Men samtidig var de ikke i tvil da de konkluderte.
I
bakgrunnsartikkelen var det derfor klare anbefalinger om å «begrense inntaket av ultraprosessert mat, og velge mat som er mindre prosessert, når mulig».
Men i
NNR-komiteens anbefalinger [side 153] gis det «ingen anbefalinger om ultraprosessert mat».
- Se hva leder av NNR-komiteen svarer lenger nede i saken.
Grunner for å unngå råd
Susann Stave og Evelina Svensson, begge med master i samfunnsernæring, reagerte kraftig da de leste dette og grunnene NNR-komiteen oppgir.
– Det er ikke samsvar mellom begrunnelsen for rådene og det ekspertgruppen konkluderte med i sitt utkast, sier Stave.
Hun er prosjektleder i «Barnematbyen», Svensson er høyskolelektor ved Oslo Nye Høyskole.
Her er en forkortet versjon av noen punkter komiteen oppgir
[for mer, se side 153 her] for å ikke gi råd om ultraprosessert mat, og Stave og Svenssons tanker om grunnene:
1. Begrepet «ultraprosessert mat» omfatter mange typer matvarer som allerede er dekket av våre forslag til kostråd
– Flere ultraprosesserte matvarer omfattes ikke. Dessuten vil det å kun fokusere på å redusere inntaket av salt, sukker og mettet fett, ikke nødvendigvis fjerne helserisikoen knyttet til disse produktene. Dette poengterer også kapittelforfatterne, sier Stave.
2. Vi vet ikke nok om hva det er med ultraprosessert mat som gir dårlig helse
– Det er en viktig del fra det opprinnelige kapitlet, om mekanismene bak dette, som er utelatt fra sluttrapporten, sier Svensson og legger til:
– Det er mange år til vi har nok forskning til å forklare i detalj
hvordan denne maten påvirker kroppen, og vi kan ikke vente.
3. En anbefaling om ultraprosessert mat er i «konflikt med» noen av rådene vi allerede har
– Rådene er utdaterte. Vi må se på maten i et nytt lys, og ikke kun som summen av dens næringsstoffer. Noen av matvarene som vi til nå har sett på som sunne, er sannsynligvis ikke det, eksempelvis flere frokostblandinger.
4. Konseptet er vanskelig for forbrukeren å forstå
– Vi kan ikke la være å gi råd fordi konseptet er komplisert. Andre råd komiteen oppgir er heller ikke enkle å forstå, som at man skal begrense inntaket av tilsatt sukker til fem til ti energiprosent, sier Stave.
5. Tid til å lage mat, og tilgang til den, gjør det utfordrende å gi råd om ultraprosessert mat
– Det finnes mye mat av god kvalitet som ikke krever mye tilberedning. Vi stiller heller aldri spørsmål ved å bruke tid til å ta vare på helsen vår ellers, som med fysisk aktivitet, sier Svensson.
Kolby sier dette om argumentene NNR-komiteen bruker:
– Det er åpenbart at dette kommer fra industrien. Vi kjenner igjen alle argumentene derfra, mener hun.
Dette svarer NNR-komiteen
Rune Blomhoff leder arbeidet med de nye nordiske kostrådene (NNR) og er leder for NNR-komiteen.
Han påpeker at komiteen fortsatt arbeider med rapporten, vurderer alle innspill og om de foreløpige konklusjonene bør justeres.
– Det blir feil å kommentere for mye på dette nå, siden vi er i en prosess og dette er et foreløpig utkast, sier Blomhoff.
– Men flere av forfatterne av bakgrunnsartikkelen sier de ikke kjenner igjen det de har skrevet. Hvorfor er det ikke samsvar mellom det de skriver og det dere skriver?
– NNR-komiteen har et selvstendig ansvar for å vurdere den totale kunnskapsstatus. Komiteen vektlegger en rekke store, omfattende kunnskapsoppsummeringer, i tillegg til bakgrunnskapittelet om ultraprosessert mat. Vi har gode argumenter og en klar logikk for hvorfor vi i utkastet foreslår at man ikke bør gi råd om ultraprosessert mat, sier Blomhoff.
Han påpeker at de vurderer dette videre frem mot 20. juni, da endelige råd lanseres.
– Du vil ikke si noe mer om det nå?
– Vår endelige konklusjon vil være godt begrunnet og dokumentert i rapporten som kommer i juni. Vi diskuterer og vurderer fortløpende innholdet i hele rapporten, spesielt alle kostrådene, sier Blomhoff.
Han påpeker at de er glad for alle innspill de har fått og at de er i god dialog med artikkelforfatterne.
– Marit Kolby mener grunnene for å ikke gi råd om ultraprosessert mat må komme fra industrien. Hva tenker du om den påstanden?
– Det er uforståelig og selvfølgelig helt uriktig. Vi har mange kontroll- og sjekkpunkter som skal sørge for at rapporten ikke påvirkes av slike interesser og har best mulig kvalitet, sier Blomhoff.
Støtter Blomhoff og NNR-komiteen
I tillegg til Marit Kolby var det to andre som fagfellevurderte bakgrunnskapitlet: Nina Cecilie Øverby, professor ved Universitetet i Agder, og Marjaana Lahti-Koski, generalsekretær i Finnish Heart Association.
Begge stiller seg bak konklusjonene til Blomhoff og NNR-komiteen.
Lahti-Koski begrunner det slik i en e-post:
- Mekanismene for hvordan prosessert mat påvirker helsen, er ukjent.
- Begrepet prosessering er bredt og vanskelig å forstå.
- Per nå er det ikke noe evidens for at et kosthold med mye ultraprosessert, men sunn ultraprosessert mat, påvirker helsen vår.
- Det er metodologiske utfordringer med å klassifisere ultraprosessert mat.
Vil ha navnet sitt fjernet
Marit Kolby mener det haster å komme med en anbefaling om ultraprosessert mat.
– Det er kanskje ti år til rådene oppdateres igjen. Når en stor mengde studier viser at et råvarebasert kosthold er forbundet med mye lavere risiko for sykdom, så har vi ikke råd til å vente med råd om dette. Dessuten er det ingen risiko ved å gi et slikt råd, sier Kolby.
Hun påpeker at det ikke er snakk om å gi konkrete mengderåd, men bare råd om å basere kostholdet på råvarer og minimere inntaket av ultraprosessert mat.
Kolby har nå gitt beskjed om at hun ikke lenger vil ha navnet sitt på arbeidet med bakgrunnsartikkelen.
– Med mindre rådene blir omfattende revidert til å reflektere innholdet i artikkelen, kan jeg ikke stå inne for at jeg har noe med det utfallet å gjøre, sier Kolby.
Blomhoff er informert om at Kolby nå vil trekke seg som fagfellevurderer.
– Det respekterer vi selvsagt, sier Blomhoff.
- og jeg er p.t. i Lisboa... foreløpig lite bacalhau i finne i det nærmere nabolag... kommer nok.. har ei uke igjen..
enkle hvitløksreker i dag (smør/olivenolje/hvitløk/finhakket løk/chilliflak/salt og masse persille. loffestoff med smør ved siden, for å få med all den deilige «sausen».) det er vel nesten den ultimate kobling raskt, enkelt og godt.
Vi hat vel vært borti det en par, tre ganger før, men som jeg pleier å si at det ikke er uten grunn at det står på pizzaesken at plasten må fjernes før en setter pizzaen i ovnen….
Da har årets hvalkjøtt dukket opp i butikken. Jeg kjøpte en bit på 2,5 kilo i går, det skulle holde til fire middager for to personer. Jeg deler biten i 4 og vakumerer og fryser tre av dem. Prisen i år er 285 pr. kilo, men alt annet har jo også blitt dyrere. Det er vesentlig billigere enn okse og minst like godt. Jeg steker det kort i grillpanne så det fortsatt er rødt i midten og serverer med kokte poteter og løksaus av engelsk type. Løk, fond, tørr sennep og en skvett hvitvin. Løken brunes forsiktig i 20 minutter, resten av ingrediensene tilsettes og det hele står og trekker på svak varme i et par timer. Dette spiser vi minst en gang i uka til sesongen er over i august engang.
Prisen på sjøkreps nærmer seg hummer. Fullstendig idiotisk men holder vi oss vekke av den grunn? Neida.. har en egen “hoffleverandør“ som jeg tusler bort til og forteller hvor mange jeg vil ha. Sørlandsidyll!
Bare å øve opp smaksløkene.
www.newyorker.com
