I går ettermiddag kom jeg hjem med Mary Gauthiers alldeles nydelige "Between the daylight and the dark". På vinyl, selvsagt. Det er en av de vakreste platene jeg har kjøpt på veldig lenge. Klassisk Americana av ypperste merke. Enhver med et nært forhold til tidlig Waits, Nanci Griffith, Dylan, Townes..eller for den saks skyld Nick Drake burde definitivt ha denne i hylla. Jeg har blitt rimelig kresen etterhvert, og det er slett ikke ofte jeg går i taket av henrykkelse, så da er det jo desto bedre når det skjer. Og da må det jo deles! Dette er historier, hverdagspoesi, levd liv. Nært og ekte. Helt ujålete og veldig troverdig. Gåsehud! Det er bare å løpe...
Ser foresten at denne er omtalt noen ganger før her inne, men sånt kan jeg jo ikke la meg stoppe av. "En god ting..." osv..
Ser foresten at denne er omtalt noen ganger før her inne, men sånt kan jeg jo ikke la meg stoppe av. "En god ting..." osv..