Re: Lytterommets egenskaper og subjektiv oppfattel
Husk at det er forskjell på etterklang og tidlige refleksjoner. Sistnevnte er fyfy, mens førstnevnte er en forutsetning for at man skal kunne føle at lydbildet er nogen lunde naturlig.
Det der er en overforenkling.
Et eksempel: Jeg har en liten TV på kjøkkenet. Lyden er så-som-så. På grunn av plagsomt mye romklang installerte jeg lydhimling med Rockfon Sonar. Før låt TV-en bråkete og forvrengt. Alt som avga lyd på kjøkkene genererte plagsom støy. Nå låter TV-en mye mer naturlig. Vi kan skru lyden langt forbi det punktet som tidligere ga hørbar forvrengning. Det går til og med an å følge med på TV-en selv om noen fører en samtale og oppvaskmaskinen står på i bakgrunnen. Jeg har maks dempet 25% av tidligrefleksjonene. Men forbedringen i lydkvalitet er likevel fremragende. Fra alle lyd- og støykilder i rommet.
Enten man snakker om tidligrefleksjoner, senere refleksjoner, room gain etc. - så dreier det seg om den samme fysiske prosessen: Lydbølger som støter mot en materie med annen massetetthet og sender en del av lydbølgen i retur. Returlyder som kansellerer, forsterker eller modulerer sammen med andre lydbølger.
Psykoakustisk så er det forskjell på tidligrefleksjoner og andre refleksjoner. Tidligrefleksjoner vil oppfattes som direktelyd, mens senere refleksjoner oppfattes som romklang. Det er i alle fall teorien.
Men når overgangen mellom tidlige og senere refleksjoner flyter over i hverandre så er det kanskje ikke - psykoakustisk sett - like lett å skille det ene fra det andre. Og når senere refleksjoner og mer eller mindre stående bølger (romklang) maskerer direktelyden vesentlig, så vil det også være negativt. Må innrømme at jeg spekulerer litt her; mine egne erfaringer på området lar seg ikke helt forklare av konvensjonelle forklaringer.
Det beste er kanskje utelyd. Så slipper man unna med den ene tidligrefleksjonen og romklang.