ssm skrev:
Ellers må jeg si meg enig med LMC , det du IKKE trenger er elementer som kommer langt ut av kassa , og er ute når neste bass-slaget kommer , da blir det jo ikke no greie på 8)
Man KAN lage en subwoofer som oppfører seg slik, men det har ingen ting med slaglengde å gjøre. La meg forklare:
I kildematerialet har vi et dynamisk rom. Dette kan for eksempel oversettes til spenning. Det dynamiske rommet har et tak. La oss si at man spiller inn to basslag som kommer svært tett, så tett at trykket fra det første ikke opphører før det neste kommer. Da vil man for eksempel nå ca 1V på det første slaget, og på det neste vil man kanskje nærme seg 2V. Hvis det dynamiske headroomet er på 2V betyr det at det ikke er "plass" til et tredje slag. Om det første slaget slår ut på for eksempel 1,5V vil det ikke være plass til hele slag nr 2 osv. Dette gjelder uansett analoge eller digitale innspillinger.
En høyttaler skal ha et gitt forhold mellom demping og resonans. Resonansen er den fundamentale som alle elementer har. Den er vi avhengige av for å få dypbass, eller bass i det heletatt. Når dette forholdet stemmer, og det har ingen ting med slaglengde å gjøre, vil membranens posisjon være ekvivalent med spenningen i signalet.
Om systemet er riktig dimensjonert vil basselementene være i stand til å håndtere headroom opp til det maksimale i signalkilden. Det betyr at ved 2V så vil elementet nå sin maksimale slaglengde (ved enkelte frekvenser). Ved 1V signal har man med andre ord plass til nok et slag. Dersom det første rekker å opphøre i signalkilden før slag nr 2 kommer, rekker det også å opphøre i basselementet slik at det går tilbake til null.
Det forholdet du nevner kan derimot være aktuelt dersom man har et bassystem med svært høy Q-verdi. Det kan være tilfellet for en del bandpassløsninger med høy virkningsgrad.
Noe av det som er essensielt med høyttalerelementer er at for å låte bra, og for at de skal kunne jobbe i kasser som folk har plass til, har de både bevegelig masse og demping. Når man tar med oppheng og kasse får i tillegg elementene en kapasitiv effekt. Disse faktorene til sammen kan oversettes til L, C or R, altså mekaniske ekvivalenter til spole, kondensator og motstand. Forholdene disse i mellom bestemmer forholdet mellom resonans og demping. Dersom vi bar bare C får vi en ekstrem følsomhet, men vi vil ikke kunne lage en frekvensrespons som kan brukes til noe.
Ergo: Vi er avhengige av resonanskomponentene for å kunne lage bass, vi er avhengige av slaglengde for å kunne flytte luft, og om alt er riktig balansert så har verken slaglengde eller virkningsgrad noe som helst å si for lydkvaliteten såfremt man ikke overstiger elementenes tilgjengelige slaglengde.