Lyd og preferanser og andre tanker.

[tweakMan]

Jeg bryr meg ikke en døyt om opptakskvaliteten så lenge opptaket makter å formidle artistens sjel...
Eller i noen tilfeller kan vi helt glemme artistens sjel, for det er produsentens (eventuelle mangel) på sjel vi hører. (tenk boyband/konstruksjons-pop og slikt...)

Man sier, opptaket komprimerer, fydda! ut med det!
Jeg synes at verdenen i High-End er som eventyret med askeladden og hjelperne jeg...
Skipet som kunne fly, kisen som kunne ete stein og raskeløpern og blåsekisen og alt dette!

Synes dere ikke det er en påfallende likhet?
Å nå var det kalt her ja! Blås ett par somre her Cardas!!
Eller, å fydda nå var det varmt ja! Blås noen vintre da 3-harmonisk! Eller hva man nå velger seg...

Det jeg merker meg i eventyret er at alle hadde sin del av historien!!!
Men vet du hva, det er ting inne musikken som liksom ikke har sin plass i det moderne eventyret!!!
SPRØYT!!! Er det tatt opp kan det spilles av! Og det er det ett annlegg er til for å gjøre!!!

Noe annet er bare gråstein...
Imperial, som spiller opptak på sitt annlegg! liker ikke å høre om noe annet!

Jada jada, det er selvsagt lov til å ha den meningen om at det bare skal spilles ikkekomprimerte opptak laget av noen som vasker seg bak øra med lano og bare sover med henda over dyna men det blir litt rart for meg altså!!!
Urørt, purt, ubesudlet i alle ledd! Jommen sa jeg smør!!!
Ikke har disse menneskene taklys heller, de har en 300B amp hengende opp ned!
Ikke dusjer de! De bader i lyd vøttø, holder det....

mvh

mvh

 

[Roysen]

Jeg bryr meg ikke en døyt om opptakskvaliteten så lenge opptaket makter å formidle artistens sjel...
Eller i noen tilfeller kan vi helt glemme artistens sjel, for det er produsentens (eventuelle mangel) på sjel vi hører. (tenk boyband/konstruksjons-pop og slikt...)

Man sier, opptaket komprimerer, fydda! ut med det!
Jeg synes at verdenen i High-End er som eventyret med askeladden og hjelperne jeg...
Skipet som kunne fly, kisen som kunne ete stein og raskeløpern og blåsekisen og alt dette!

Synes dere ikke det er en påfallende likhet?
Å nå var det kalt her ja! Blås ett par somre her Cardas!!
Eller, å fydda nå var det varmt ja! Blås noen vintre da 3-harmonisk! Eller hva man nå velger seg...

Det jeg merker meg i eventyret er at alle hadde sin del av historien!!!
Men vet du hva, det er ting inne musikken som liksom ikke har sin plass i det moderne eventyret!!!
SPRØYT!!! Er det tatt opp kan det spilles av! Og det er det ett annlegg er til for å gjøre!!!

Noe annet er bare gråstein...
Imperial, som spiller opptak på sitt annlegg! liker ikke å høre om noe annet!

Jada jada, det er selvsagt lov til å ha den meningen om at det bare skal spilles ikkekomprimerte opptak laget av noen som vasker seg bak øra med lano og bare sover med henda over dyna men det blir litt rart for meg altså!!!
Urørt, purt, ubesudlet i alle ledd! Jommen sa jeg smør!!!
Ikke har disse menneskene taklys heller, de har en 300B amp hengende opp ned!
Ikke dusjer de! De bader i lyd vøttø, holder det....

mvh

mvh

Jeg er litt usikker på om jeg skjønner hva du mener. Mener du at det ikke er lydmessig forskjell på ulike opptak eller mener du at man ikke burde bry seg om dette og konsentrere seg om musikken / kunsten / opplevelsen?

Mvh
Roysen

 

[nb]

Bare å konvertere til klassisk musikk da, da får man i alle fall opptak det er tuklet minimalt med

 

[kbwh]

Har noe Beethoven på LP med en ganske ung Alfred Brendel. Hos theStig (hvor grammofonen min bor enn så lenge) hører man rimelig godt krystallpickupers herjinger og forunderlig mikrofonplassering, men det er jaggu fort glemt gitt. Hos theStig er det flat frekvensgang (+/- 0,3dB omtrent) svært lite forvrengning, og ennå færre 300B-rør, forresten.

Tillegg: Jeg fikk en CD med kor og orgelmusikk gjort av lokale krefter forleden. Tatt opp og mastret av et rock- og pophue. Hvis du lurer på hvordan barokk kirkemusikk høres ut når crestfaktoren er 6dB kan jeg fortelle hvordan du kan skaffe deg et eksemplar, nb.

 

[tweakMan]

Jeg er litt usikker på om jeg skjønner hva du mener. Mener du at det ikke er lydmessig forskjell på ulike opptak eller mener du at man ikke burde bry seg om dette og konsentrere seg om musikken / kunsten / opplevelsen?

Mvh
Roysen

Det jeg mener er :"Just listen"...
Man setter på de platene man liker...
Jeg opplever at ALL musikk låter bra på mitt annlegg, eller mine annlegg da.
Joda, jeg hører forskjell på møkkaopptak og nydelig kunst, det er ikke det...
Men jeg synes musikk er musikk jeg! Ett annlegg skal kunne yte alle opptak rettferdihet.
Selvfølgelig vil det ikke være deilig å høre på Gullars på full guffe for 34 gang på rad!
Eller "ta en potet" Med Jarl, men det er da forventet...

Jeg har en test, jeg setter en sang på repeat, så lar jeg den bare spille og spille og spille...
Når det kommer til ett punkt hvor den liksom bare blir "bagrunn, da stopper jeg sangen. Venter noen seunder, skrur opp volumet og spiller den en gang til.
Så stopper jeg sangen igjen, og spiller den en gang til på ett lavt volum...
Om sangen nå ble "grå" ... da må det tweaking til...
Da er denne sangen ett problem for oppsettet... og alt er ikke som det skal være, synes jeg.

Man må bruke en sang med litt dynamikk. Jeg liker å bruke elektronika fra før komprimeringsalderen jeg...
Eller ifra cd'en "the tube" Den cd'n vøtt som high fidelity hadde noen spor ifra på 90 tallet. Eller tidlig 2000 tallet da. Den er bra for slikt!
Det jeg lytter etter er obskuring av detaljer og harmonisk kompletthet...
Grunne til å spille ett volum og så øke for så nermest å mer enn halvere er å "numme" hjernen med sangen å sjekke om jeg etterpå lett hører sangen, eller om jeg nå virkelig må konsentrere meg for å høre.

Noen annlegg synger, andre siterer, og noen igjen gjengir, andre igjen hva skal man si, det er visse sanger eller plater om man skal si det som de ikke liker å spille. Plutselig har man dette med at man må konsentrere seg for å høre sangen, selv på vanlig volum...

Som sagt, dette blir bare tanker og ingen konklusjoner.
For andre igjen kan ha helt andre ønsker ved det å lytte til musikk enn det jeg har, og er fornøyd med det.
Seffern liker jeg hyperoppløsning og klarhet og stille og lavt støygulv... joda liker det!

mvh

 

[nb]

Har noe Beethoven på LP med en ganske ung Alfred Brendel. Hos theStig (hvor grammofonen min bor enn så lenge) hører man rimelig godt krystallpickupers herjinger og forunderlig mikrofonplassering, men det er jaggu fort glemt gitt. Hos theStig er det flat frekvensgang (+/- 0,3dB omtrent) svært lite forvrengning, og ennå færre 300B-rør, forresten.

Tillegg: Jeg fikk en CD med kor og orgelmusikk gjort av lokale krefter forleden. Tatt opp og mastret av et rock- og pophue. Hvis du lurer på hvordan barokk kirkemusikk høres ut når crestfaktoren er 6dB kan jeg fortelle hvordan du kan skaffe deg et eksemplar, nb.

Takk, men nei takk. Da finner jeg heller fram en Herrweghe eller en Gardiner. Og lar teknikk være teknikk, selv om det ikke er noe å si på den i de tilfellene.

 

[tweakMan]

Har noe Beethoven på LP med en ganske ung Alfred Brendel. Hos theStig (hvor grammofonen min bor enn så lenge) hører man rimelig godt krystallpickupers herjinger og forunderlig mikrofonplassering, men det er jaggu fort glemt gitt. Hos theStig er det flat frekvensgang (+/- 0,3dB omtrent) svært lite forvrengning, og ennå færre 300B-rør, forresten.

Tillegg: Jeg fikk en CD med kor og orgelmusikk gjort av lokale krefter forleden. Tatt opp og mastret av et rock- og pophue. Hvis du lurer på hvordan barokk kirkemusikk høres ut når crestfaktoren er 6dB kan jeg fortelle hvordan du kan skaffe deg et eksemplar, nb.

You're a lover, not a fighter..
Into winning the war with a kiss, not a slap...
The slap is a challenge, the kiss; a caress...
The other type of attention leads easily into distress.
Not the sort of conduct, a lover will choose to impress..

;D

 

[KJ]

Av og til det jo direkte deprimerende å legge øret til enkelte «haifai-riktige» innspillinger/utgivelser, som bommer fullstendig på det aller vesentligste - å fomidle musikkens vesen ... joda det hender at de musikalske prestasjonene på «disse» skivene også er langt under pari, kanskje med for mye «flinkis»-faktor og for mye «teknisk» perfeksjon, men for lite musikalsk samspill ... i sammenhengen kan jeg når som helst høre på pinpongstereoen fra på klassiske rock-utgivelser fra midten/slutten av 60-tallet, for ikke å snakke om mer eller mindre råtne (mht. lydkvalitet) live-bootleggs av interessante band/artister.

mvh
KJ

 

[Roysen]

Av og til det jo direkte deprimerende å legge øret til enkelte «haifai-riktige» innspillinger/utgivelser, som bommer fullstendig på det aller vesentligste - å fomidle musikkens vesen ... joda det hender at de musikalske prestasjonene på «disse» skivene også er langt under pari, kanskje med for mye «flinkis»-faktor og for mye «teknisk» perfeksjon, men for lite musikalsk samspill ... i sammenhengen kan jeg når som helst høre på pinpongstereoen fra på klassiske rock-utgivelser fra midten/slutten av 60-tallet, for ikke å snakke om mer eller mindre råtne (mht. lydkvalitet) live-bootleggs av interessante band/artister.

mvh
KJ

"Pingpongstereoen"? ;D

 

[KJ]

...
"Pingpongstereoen"? ;D

Legg øret til Jimi Hendrix Experience - Axis bold as love! og du vil ikke være i tvil om hva som ligger i begrepet ;D

mvh
KJ

 

[Roysen]

...
"Pingpongstereoen"? ;D

Legg øret til Jimi Hendrix Experience - Axis bold as love! og du vil ikke være i tvil om hva som ligger i begrepet ;D

mvh
KJ

;D

 

[kbwh]

Nå kommer jeg også på andre tanker her. Jeg har en dobbel samleLP med Chuck Berry i kunstig stereo. Men Almost grown svinger som bare pokker for det.

 

[BT]

Jeg for min del må nok bare innrømme at jeg foretrekker god musikk med haifairiktig lydkvalitet framfor møkkamusikk med elendig lydkvalitet. Jeg kan jo ikke noe for det...

 

[nb]

Jeg for min del må nok bare innrømme at jeg foretrekker god musikk med haifairiktig lydkvalitet framfor møkkamusikk med elendig lydkvalitet. Jeg kan jo ikke noe for det...

Kanskje graden av audiophilucus nevroticus kan diagnositseres ved å se på hvordan man forholder seg til supermusikk med heller laber lydkvalitet?

 

[BT]

Jeg for min del må nok bare innrømme at jeg foretrekker god musikk med haifairiktig lydkvalitet framfor møkkamusikk med elendig lydkvalitet. Jeg kan jo ikke noe for det...

Kanskje graden av audiophilucus nevroticus kan diagnositseres ved å se på hvordan man forholder seg til supermusikk med heller laber lydkvalitet?

Æsj, må du gjøre det så vanskelig nå som jeg følte jeg hadde kontroll her...

 

[Fosse]

Det har vært påpekt i en del tråder den siste tiden at vi har en viss arroganse innenfor hobbyen vår. At noe er "riktig" musikk og Aqua Lene ikke kan spilles om man liker det aldri så mye. Men hvorfor kan ikke BT få lov til å prioritere og nyte det han mener er god musikk med god lyd uten å skulle diagnostiseres?

Når det er nevnt så spiller jeg selv både opptak med dårlig og super lyd, men jeg merker at jeg prefererer de opptakene hvor både lyden og musikken er god. Det finnes kildemateriale nok der ute til at man ikke går tom.

 

[nb]

Det har vært påpekt i en del tråder den siste tiden at vi har en viss arroganse innenfor hobbyen vår. At noe er "riktig" musikk og Aqua Lene ikke kan spilles om man liker det aldri så mye. Men hvorfor kan ikke BT få lov til å prioritere og nyte det han mener er god musikk med god lyd uten å skulle diagnostiseres?

Når det er nevnt så spiller jeg selv både opptak med dårlig og super lyd, men jeg merker at jeg prefererer de opptakene hvor både lyden og musikken er god. Det finnes kildemateriale nok der ute til at man ikke går tom.

Mitt innlegg var humoristisk ment, og på ingen måte tiltenkt som noen form for forkleinelse av BT. Jeg synes det er trist om man ikke kan lytte til musikk selv om lyden er dårlig, jeg mistenker på ingen måte BT for å mene det.

For å bruke en felles "bekjent" av oss som eksempel: Om alt man klarer å si om Seeger Sessions er at lyden ikke er helt på topp, så synes jeg det er noe trist...

 

[Fosse]

Du kom kanskje litt uheldig i skuddlinjen nb, beklager det. Godt å lese at du ikke er av den oppfatning, men jeg tror faktisk det er noen som synes det er "mindreverdig" å sette stor pris på lydkvaliteten for dennes egen skyld.

Når det gjelder musikk kontra lyd så er jeg HELT på linje med deg. Jeg lar ikke være å spille musikk jeg mener er god på grunn av dårlig lyd, men jeg hadde kanskje spillt platene enda mer om lyden i tillegg var strålende?

Å avskrive en plate på grunn av lydkvalitet mener jeg blir snevert. Ellers mener jeg at et velbalansert anlegg skiller klart mellom opptakene men gjør dårlige opptak hørbare, det er min prioritering.

 

[Dr.No]

Det er mange typer "dårlig lyd". Noe kan være uutholdlig, mens annet, slik som mange gamle mono-opptak, kan ha god konsistens og gi stor tilfredsstillelse.
Uansett, i forhold til den type utstyr som omtales på hifisentralen, er nesten samtlige innspillinger elendige, rent lydmessig! Betenker man dette, vil man nok naturlig slutte seg til det gamle kamprop fra den franske revolusjon (noe parafrasert): La oss henge den siste lydtekniker i den siste producers tarmer! No

 

[kbwh]

Hehe, da får vi nok mye nytt å lytte til etterhvert gitt.

 

[KJ]

Det har vært påpekt i en del tråder den siste tiden at vi har en viss arroganse innenfor hobbyen vår. At noe er "riktig" musikk og Aqua Lene ikke kan spilles om man liker det aldri så mye. Men hvorfor kan ikke BT få lov til å prioritere og nyte det han mener er god musikk med god lyd uten å skulle diagnostiseres?
...

Det virker ofte som mange er mer opptatt av hva som er «riktig» og «best»; enn hva det er som behager en, hvilke preferanser en har. Dersom en ikke lot sine egene preferanser «styres» av hva som er «riktig» og «best», så vil det i svært mange tilfeller være mye enklere å komme til poenget, og å bli mye tydeligere på f.eks. anbefalinger og des like, foruten at mange skyttergravspossisjoner hadde forsvunnet som dugg for solen. På meg virker det som om om koblingen mellom preferanser og «riktig»/«best» i mange tilfeller ikke er bevisst. Dersom vi hadde blitt flinkere til å fronte våre egene valg i forhold til egene preferanser, kontra hva som enn måtte være «riktig» eller «best», så hadde også «behovet» for «diagnostisering» muligens ha blitt noe redusert. På den andre siden så har vi jo nok av «politipatruljer»: «Haifai-politiet» som behandler Fidelitys evangelium som lov; «Tørre trangsynte teoretikere» som falsifiserer alt som ikke kan forklares og/eller bevises, «målemmafiaen» som kun er opptatt av desimaler bak komma, «Rør-evangelistene» som er hellig overbevist om at komponenter produsert etter 1965 ikke kan reprodusere musikk, «The DualGang», i tillegg til alle disiplene av diverse überguruer og venneforeninger etc. (det er sikker en mengde andre, også innenfor musikkdelen av det vi driver med). Det må være lov til å si at jeg ikke er opptatt av å ha de beste dimsene eller en perfekt reproduksjon av musikken. Det er ikke alltid vi vil ha «bedre» stæsj, selv om vi sier det; ofte virker det som vi egentlig ønsker litt forandring for forandringens skyld, selv om vi kaller det forbedring, jf. diverse innlegg om beste ditt og beste datt; best kabel, best strømfilter, best høyttaler etc.

På den andre siden så virker det også av og til som at noen «sliter» litt med endrede lydpreferanser, og legger skylden på anlegget ...

mvh
KJ

 

[kbwh]

Jeg skrev her om dagen at Pay og Hogwoods innspilling av Mozarts klarinettkonsert er den beste jeg har. Det er noe fordømt sludder å skrive, jeg medgir det. Men at det er min favorittinnspilling blandt de jeg har er sikkert. Nå har jeg ikke hørt Förster f.eks, så...

Veldig godt innlegg, KJ.

 

[Snickers-is]

Dette med preferanser er jo en meget viktig del av det som diskuteres her. Jeg tror det er på sin plass å gjøre et forsøk på å kategorisere de parametrene som havner i gruppen av egenskaper som er med på å etablere våre preferanser.

Først og fremst så har jeg inntrykk av at, til tross for det utbredte snakket om preferanser, smak og behag osv, så er det både enighet om at virkeligheten låter aldeles nydelig, og ikke minst at de virkelig sinnssykt gode anleggene virker det som om det er enighet om at også låter veldig bra.

Da er spørsmålet; betyr ikke preferanser noe når det kommer til nær perfekte situasjoner? Min konklusjon på dette er både ja og nei. Man kaster ikke preferansene over bord, men man er i en situasjon der de aller fleste, uansett smak og preferanser, faktisk får sitt behov og sine ønsker dekket. Hvordan?

Om vi sier at et oppsett ikke har noen positive egenskaper, altså, ikke for å være grunnleggende negativt innstilt, men mer for å slå fast at alle hørbare egenskaper også bør kunne kategoriseres ensidig som hørbare feil, da betyr det at smak og preferanser går på hvilke feil vi er villig til å akseptere for å få mer korrekt gjengivelse av andre ting.

Jeg har i det siste snakket ut i det kjedsommelige om både spredning og frekvensgang, men min erfaring er allikevel at ulike preferanser er nært knyttet til akkurat disse tingene. Både de (i praksis nesten utelukkende enorme) avvikene vi har i frekvensgangen i et real life oppsett, og ikke minst de store variasjonene i ulike spredningsmønstre sammen med ulike rom kan for meg virke som viktige brikker i dette bildet. Ofte virker det for meg som om de faktisk tegner nesten hele bildet i praksis.

Men dette er det jo mange som er uenig med meg i, så hvorfor mener så mange at dette er feil?

Nær sagt en hver diskusjon rundt slike temaer ender opp med at man ikke kommer til enighet, fordi det betyr at man må kaste så mye av det arbeidet man har gjort i eget oppsett i søpla og tenke nytt, eller det strider kanskje ved første øyekast mot den oppfatningen som praktiske eksperimenter parret med teorier har vist.

I de fleste slike tilfeller tror jeg det handler mer om å bytte ut teoriene enn å bytte ut løsningene. Om vi igjen sier at alle "egenskaper" er det samme som feil, så består jobben i utgangspunktet i å fjerne feil. Dette gjøres normalt på en av tre måter:
- Man aksepterer dem.
- Man kamuflerer dem.
- Man fjerner dem.

Når man har jobbet lenge med en ting og er overbevist om at man har forbedret sluttresultatet kraftig så er som regel konklusjonen at man har fjernet feil. Jeg har sjelden eller aldri hørt at noen har konkludert med noe annet, og av 10 oppsett der eieren hevder at det låter meget virkelighetsnært så minner ikke noen av de oppsettene om hverandre selv på en god dag med en heldig innspilling.

Jeg tror det er på tide å ta til seg det faktum at vi sjelden er i en situasjon der vi bare fjerner feil. I de aller fleste tilfeller hvor vi har en feil så har vi flyttet akseptgrensen ganske høyt før vi begynner å jobbe med problemet. Det betyr at om vi fjerner eller kamuflerer 20% av problemet beveger vi oss drastisk nærmere det korrekte.

Men så har vi fortsatt en ikke så rent liten gjeng som klart påberoper seg en rekke faktorer som ikke er målbare, men som de klart hører. Faktum i mange av disse tilfellene er at det ikke er noen forskjell, mens i mange andre tilfeller er de høyst målbare om man bare måler riktig. Imidlertid kan forskjellene ofte vise seg å være noen helt andre enn hva man først antok.

Da er vi over på et nytt problem. Mange oppnår forbedringer, og får presentert en plausibel teori på hva som gjør den hørbare forskjellen. Denne teorien stemmer dårlig over ens med den teorien de selv har lagt til grunn for sin modifikasjon, og årsaken er som regel at deres egen teori er svært puritansk og "edel" og det å få bekreftet en slik teori ved lytteforsøk gir en selv en stor stjerne i sin egen bok signert "prestisje".

Det kan virke som om frykten for å få slike "avsløringer" eller slike "kjetterske teorier" til tider er stor, og mange vegrer seg for å slippe folk "fra en annen menighet" inn og høre på oppsettet. Får man allikevel servert en teori som ikke samsvarer med ens egne, betyr det ofte at man kaster seg i skyttegraven, og man blir i beste fall sittende igjen med en viss forståelse av den nye teorien, men knapt nok noen viten om den utfyllende kunnskapen som gjør denne teorien sannsynlig.

Den nye teorien er en trussel, ikke bare fordi den er ny og fremmed, men også fordi den innebærer at man er lenger fra den totale perfeksjon enn man først trodde. For enkelte betyr dette at anlegget låter bedre om de får beholde sin opprinnelige teori enn om de er nødt til å tro på den nye teorien.

Derfor er min konklusjon: Troen på en løsning kombinert med mangel på faglig kunnskap om temaet er nøkkelen til å bli villedet.

 

[Boffen]

...
"Pingpongstereoen"? ;D

Legg øret til Jimi Hendrix Experience - Axis bold as love! og du vil ikke være i tvil om hva som ligger i begrepet ;D

mvh
KJ

Originalmixen er i Mono, stereoversjonen er hastverksarbeid. Mono rules. (avogtil iaffal)
Og det er 2 forskjellige stereomixer av dette albumet.

 

[kbwh]

Enig i konklusjonen til Snickers (og tar på meg splintvest, vernemaske og karbonhjelm; Ibsens Vildanden rinner ihu).

 

[Dr.No]

Hehe, da får vi nok mye nytt å lytte til etterhvert gitt.

hmm ja, det ville nok bli en pause ..

Men så fikk man ta og utdanne noen nye!
Bare denne gangen måtte det bli etter det revolusjonære lydråds progressive retningslinjer! En hovedregel ville for eksempel være at ingen fikk sysle med kassiske opptak som ikke lyttet til klassisk musikk på fritiden, og som ikke var grundig kjent med hele opptakstradisjonen fra 1950 og frem til idag, på godt og ondt. (særlig ondt).

Innenfor jazz og pop fikk man sende noen til Sverige til opplæring, der det jo faktisk har blitt laget bra ting innemellom. ( det vil alltids være noen der som har greid å vri seg ut av strikken). No

 

[KJ]

...
Originalmixen er i Mono, stereoversjonen er hastverksarbeid. Mono rules. (avogtil iaffal)
Og det er 2 forskjellige stereomixer av dette albumet.

Jeg må innrømme at jeg ikke har studert stereomiksen på mine to Axis skiver særlig inngående. Den ene skiva er ne Polydor-utgivelse (?, dvs trur eg) antagelig fra sent 70/tidlig 80-talls, den andre er 180g utgaven fra MCA fra slutten av 90-tallet, dvs begge på vinyl, og begge miksene oppfatter jeg som pingpong.

mvh
KJ

 

[soundscape]

Å avskrive en plate på grunn av lydkvalitet mener jeg blir snevert. Ellers mener jeg at et velbalansert anlegg skiller klart mellom opptakene men gjør dårlige opptak hørbare, det er min prioritering.

Man bruker vel den musikken man spiller mest som referanse når man setter opp et anlegg.
Enig at det meste bør være tålelig å lytte til. Noe musikk er dog så dårlig innspilt at det er bare låter stygt. Hadde en morsom opplevelse med anlegget til min datter på 20 år. Der går det mye i black-metal og rock av det tyngste slaget.
Hun hadde en ganske dyr Denon forsterker og JmLab høyttalere. Forstekeren streiket, og i samme stund skulle broren min kvitte seg med en 70 talls Sony forsterker som jeg fikk for en 100 lapp. Resultatet ble at hun aldri hadde hatt bedre lyd i anlegget !
Så Denon forsterkeren står her ennå og venter på service

Og jeg må ærlig innrømme at gammel Norsk Black-Metal nesten spiller bedre på anlegget hennes enn på mitt x - antall 100 K. kroners anlegg !

 

[Back_Door]

Skal vi få valuta for våre dyre anlegg, må det forefinnes innspilt musikk som BÅDE kunstnerisk og teknisk faktisk fortjener å bli spilt på våre dyre anlegg..
Sagt på en annen måte: Det er lite logisk å bruke enorme ressurser (tid og penger) på anlegg, dersom man samtidig ikke bryr seg om den tekniske kvalitet på innspillingene. Det blir jo ikke bedre enn det svakeste ledd?
Dersom man er fornøyd kun basert på det kunstneriske, kan man vel like godt holde seg til en gammel Kurèr?

 

[KJ]

Skal vi få valuta for våre dyre anlegg, må det forefinnes innspilt musikk som BÅDE kunstnerisk og teknisk faktisk fortjener å bli spilt på våre dyre anlegg..
Sagt på en annen måte: Det er lite logisk å bruke enorme ressurser (tid og penger) på anlegg, dersom man samtidig ikke bryr seg om den tekniske kvalitet på innspillingene. Det blir jo ikke bedre enn det svakeste ledd?
Dersom man er fornøyd kun basert på det kunstneriske, kan man vel like godt holde seg til en gammel Kurèr?

Det er vel snarere snakk om prioriteringsrekkefølge. For egen del forsøker jeg å prioritere musikken i første rekke, og innspillingskvalitet i andre; i den grad det er en aktuell problemstilling. Det er ikke det jeg har også brukt noen kroner på utgivelser hvor de produksjonsteknsike kvalitetene har vært i første rekke, men de har en tendens til å bli stående i hyllene sammenliknet med skiver med tvilsom innspillingsteknikk men med god musikk. Dvs. jeg etterspør primært musikken, dersom innspillingskvaliteten/utgivelseskvaliteten følger med så har jeg også en betalingsvilje for det. Med andre ord er DCC-pressinga mi av Made in Japan ikke til salgs, og å overtale meg til å vurdere å selge vil bli en forholdsvis kostabar affære ...

Det svakeste ledd? Ett eller annet sted mellom mikrofonmembran og mitt yttre øret håper jeg 8)

mvh
KJ

 

[Back_Door]

re KJ:

Missforstå meg ikke: Jeg kjøper aldri musikk jeg ikke liker, bare fordi innspillingskvaliteten er god
Man vil jo helst ha i både pose og sekk. Men det blir altså, etter mitt syn, irrasjonelt å hevde at man ikke bryr seg om innspillingskvalitet samtidig som man har brukt store penger på sitt anlegg..