- Ble medlem
- 26.05.2014
- Innlegg
- 1.663
- Antall liker
- 850
Lenge siden jeg kikket i dette bladet men mener å huske at de fleste "testene" var relativt korte omtaler på litt over en side
|
Hi-Fi magasin Lyd og bilde toer sine hender – igjen!
- Trådstarter Academic_South
- Startdato
M
MusicBear
Gjest
Hva What Hi Fi angår tror jeg det er mer nytte å lese de små kommentarene de gir, enn å telle stjerner. Og tenk det å drive et blad det er så mye å ta av på egen hjemmebane - hvorfor lete frem en sær greie fra et annet land hvis folk allikevel shopper made in GB.
Nå anmelder de i hovedsak engelske produkter også da. Ikke alle, men (trolig) de produkter de mener har noe nytt å tilføre, som gir publikum noe mer (og med dette dem selv fordi de omtaler dette), og da er produktene som regel bra. Virkeligheten er jo også sånn, at har man laget noe nytt så er det neppe dårligere.
Husk også at disse stjernene angis med utgangspunkt i prissegmentet de hører hjemme i, mens eksempelvis Lyd & Bilde kan teste produkter med fire-gangeren i pris og allikevel angi en vinner.
hifi-miljøet har utviklet sin egen standardløsning - uavhengig av produkt - "tiden" løfter alt til nye hifi-høyder - uansett pris
kort oppsummering:
"Amir how much warm up time did you give these things? I doubt you subscribe to it but Jason Stoddard mentioned that it needs about 72 hours to stabilize. The Gungnir MB I tried changed sound for about three days. Then it had much subtler changes for a week. (Subjective impressions)"
What Hi Fi gir stort sett toppscore til engelske produkter og finner som regel noe negativt med alle andre produkter. Jeg ble derfor positivt overrasket når de ga Rotel-RDD 1580 DAC en veldig god omtale, en dac som utfordrer konkurrenter til 3 ganger prisen på optisk og coaksial inngangene, men USB var ikke like bra. (Dette var en av årsakene til at jeg havnet opp med en slik da jeg ikke trenger USB, og jeg angrer ikke) I tillegg til å lese What Hi Fi sporadisk på nett kjøper jeg HiFi og Musik stort sett hver måned. Funker for meg
Det produsenten ikke skjønte i dette tilfellet, er at han hevder produktet er termisk ustabilt. Som om termisk ustabilitet var en positiv spesifikasjon. Det er jo litt rart at journalister ikke stiller spørsmål ved slike og liknende uttalelser.
Stemmer ikke. Mest 4 og 5, men en del 3 også. Disse fant jeg på noen minutter.... 5 til "nesten hvert eneste" er en sterk overdrivelse. Har aldri brydd meg om What Hifi, men måtte bare korrigere deg litt
https://www.whathifi.com/roksan/k3-dac/review
https://www.whathifi.com/cambridge-audio/azur-650r/review
https://www.whathifi.com/musical-fidelity/m1-dac/review
https://www.whathifi.com/musical-fidelity/eb-50/review
https://www.whathifi.com/bw/686/review
https://www.whathifi.com/rega/elicit/review
https://www.whathifi.com/rega/rx1/review
Sist redigert:
Jeg vil heller benytte anledningen til å rette en takk til hifi skribentene, som i det hele tatt gidder å lage noe som helst til et så utakknemlig publikum.
Godt jobba.
Bladene og testene leser jeg når jeg har lyst, og leser det som interesserer meg. Glad for å ha den muligheten.
Godt jobba.
Bladene og testene leser jeg når jeg har lyst, og leser det som interesserer meg. Glad for å ha den muligheten.
Om journalistikk kan det være interessant å se hvor inntektene kommer fra; leserne eller annonsørene.
Hvis det er leserne som står for journalistens inntekter, kan man anta at disse incentivene styrer utfallet.
Hvis det er annonsørene som står for journalistens inntekter, kan man anta at disse incentivene styrer utfallet.
Videre kan man se på heterogeniteten i henholdsvis leserskare vs annonsører for å få ytterligere kulør rundt problemstillingen om journalistens incentiver og dermed utfallet.
Hvis det er leserne som står for journalistens inntekter, kan man anta at disse incentivene styrer utfallet.
Hvis det er annonsørene som står for journalistens inntekter, kan man anta at disse incentivene styrer utfallet.
Videre kan man se på heterogeniteten i henholdsvis leserskare vs annonsører for å få ytterligere kulør rundt problemstillingen om journalistens incentiver og dermed utfallet.
2
2xJ
Gjest
Selv har jeg omtrent slutta og lese haifai blader... men er helt enig det som blir sagt av thomand
Ser du har en boksers perspektiv, og jeg er enig i utfallet, vektforkjellen tatt i betrakning. Men jeg har fra sikre kilder at Bruce Lee var the real deal. Han var tidlig ute med å blande det beste fra flere kampsporter, og var i så måte tidlig ute med mma. Og vi har vel sett hvordan det gikk med rene boksere de første sesongene av UFC? ??????
Sist redigert:
M
MusicBear
Gjest
Dette er enkelt.
A: Betaler du penger for bladet og det er annonser i det = løssalgs-/aboinntekter/annonser dekker utgiftene (Eks.: Lyd & Bilde)
B: Mottar du et blad gratis og det er annonser i det = annonsørene dekker utgiftene (Eks.: Stereo+)
C: Betaler du for et blad uten/nesten uten annonser = stort sett dekker løssalgs-/aboinntekter utgiftene (Eks.: Fidelity)
Av dette fatter du sikkert hvilken blader som er avhengig av annosørene eller ikke eller midt mellom der.
Enda verre på kontinenentet, eksempelvis Tyskland, der bestiller man en reportasje mot å annonsere i mange typer fagblader.
Enda verre enn dette, noen blader tillater at leverandøren selv skriver reportasjen i mange typer fagblader.
Det er enkelt, men litt mer komplisert.
Vi må se på miksen av inntekter. Det er forskjell på 90/10 og 10/90 når det gjelder inntekter fra henholdsvis lesere og annonsører.
I tillegg kommer heterogenitetspoenget.
Det er jo i disse dager mulig å tilpasse alt individuelt. En tilnærming av haifai-blader til den enkelte kundes ønsker og spesifikasjoner burde være greien. Nei faen, glemte at alt skal være billigst mulig visst det skal være kult
Mange år siden jeg har kjøpt ett lyd og bilde blad, syns det er alt for lite fokus på hifi og for mye på pc og mob gadget, syns det har blitt ett fjortis blad
OK, så la meg komme med en aldri så liten utfordring, da.
Rognliens Hifi-blogg. 0 annonser, 0 inntekter, bestikkelser fungerer heller ikke i min verden.
Men han Rognlien har allikevel tatt et standpunkt om at han faktisk ikke ønsker å utsette hifi-importørenes arbeidsplasser for fare, ved å sable ned produktene de selger. Man skal være f... så sikker på å ha rett om man påstår at et produkt er ubrukelig. Vi skribenter utfordres til stadighet på hvorvidt beskrivelsene av gode produkter er riktige, om produktene faktisk er så gode som vi sier. Om vi kan ta feil den ene veien, kan vi så definitivt også ta feil den andre! Senest forrige uke leverte jeg tilbake et produkt, og fortalte leverandøren at dette produktet har enkelte utfordringer som må løses før det kan skrives om. Dette er tatt på alvor, og produktet kommer etter hvert tilbake med nødvendige utbedringer. Den løsningen er også til det beste for alle potensielle kunder! Jeg kunne valgt å slakte produktet, fortelle om feil på feil, og breie meg i min egen fortreffelighet, eller jeg kunne si til leverandøren at dette funker ikke. Jeg valgte altså det siste. Slike situasjoner blir alltid kontroversielle, men jeg har vært der noen ganger i løpet av mine 25 år som hifi-skribent, og har roen på hvordan jeg skal løse det.
Så hva er ærlighet? Er det et krav fra leserne at vi av og til skal slakte noe, bare for å bevise et eller annet? Jeg kunne selvfølgelig velge å slakte samtlige OTL-forsterkere fordi de knapt evner å drive en eneste kommersiell høyttaler, men ville det tjent noen hensikt? Kanskje ville det være bedre å fortelle leseren hvordan du får fram de gode egenskapene i en slik forsterker, samt foreslå litt om samarbeidspartnere? Enkelte lesere vil ha det til at alle produkter som ikke fungerer like bra med alt du kaster på den er en feilkonstruksjon, hvordan skal jeg som skribent forholde meg til et slikt ståsted? Jeg snakker med konstruktøren, og hører tross alt at han vet 100% godt hva han har laget, skal jeg da overprøve hans erfaring og kunnskap?
Det er opp til en hver om man ønsker å høre på erfarne fjellfolk eller ei, for meg er det problemfritt. Det jeg derimot ikke er så glad for, er å bli beskyldt for diverse saker uten rot i noen kjent virkelighet. Vi er som en liten familie, snart, vi hifi-folk. La oss prøve å bygge opp, i stedet for å bygge ned.
Mvh
Håkon Rognlien
Hvis du måler, blir det enklere å skille de gode fra de dårlige.
(Kompetent) måling er en fin ting. Det subjektive kan diskuteres.
Kan det være en ide at noen tar seg av målinga, altså bistår/avlaster folk som HR med slike målinger, hvis det er ok for HR, seff? Noe for deg, S-H?
Hvem skal betale?, Frakte utstyret frem og tilbake? Osv. Osv.
Slike bagateller tar vel en entusiast som "svart-hvit" og hans likesinnede på sin kappe, også hvis det skulle oppstå defekt eller andre skader/utgifter under prosessen. Hvis ikke, så kan vel de som brenner etter slike målinger - selv sier jeg ikke "nei, takk", men altså ikke så viktig for meg - spytte i en pott der slike utgifter dekkes? Pokker heller, hvorfor ikke lage sin egen blogg eller gi ut egne blader i samme slengen når man først er i gang? Når den viktigste delen, målingene, først er på plass, så kan jo "hvem som helst" skrible ned den mindre betydelige subjektive delen.
Sist redigert:
Så om jeg foretar en (kompetent) måling på en OTL-forsterker, bør den helst konkludere med at "denne forsterkeren er ikke god"! Eller?
Mvh
Håkon Rognlien
Problemet man fort støter på for å kunne å opptre som en fullstendig objektiv og kritisk anmelder, er at man må ha så forbasket god teknisk innsikt og plettfritt rulleblad at alle motangrep kan prelle av som vann på gåsa.
ta f.eks en titt på spritzer og kevin gilmore som henger ut på head-case.org, og bruker egne penger til å kjøpe diverse high-end Headfi utstyr, for deretter å plukke det fra hverandre og påpeke tekniske svakheter, middelmådige løsninger og konstruksjonsfeil.
selvfølgelig har de sitt eget perspektiv og agenda som kommersielle aktører, men tviler på at noen kan stå med rak rygg og si dem imot på de konklusjonene de kommer med.
altså ikke noe som gjør en særlig populær i hifi-verdenen, men har man nok tyngde kan man jo velge å bære den børen om man vil.
ta f.eks en titt på spritzer og kevin gilmore som henger ut på head-case.org, og bruker egne penger til å kjøpe diverse high-end Headfi utstyr, for deretter å plukke det fra hverandre og påpeke tekniske svakheter, middelmådige løsninger og konstruksjonsfeil.
selvfølgelig har de sitt eget perspektiv og agenda som kommersielle aktører, men tviler på at noen kan stå med rak rygg og si dem imot på de konklusjonene de kommer med.
altså ikke noe som gjør en særlig populær i hifi-verdenen, men har man nok tyngde kan man jo velge å bære den børen om man vil.
Eller betre: å sette saman eit måltid av ymse ingrediensar. Finne ein dessert som passar etter hovudretten.
Det er også visse anlegg/oppsett/einskildkomponentar som fungerer veldig godt til t.d. rock, men ikkje fiksar kammermusikk, og motsett. Og subwooferar som fiksar film utan å vere så veldig hyggjelege når det kjem til musikalsk realisme.
M
MusicBear
Gjest
Minst like viktige som målinger, som uansett de færreste (!) forstår noe av, er en forklaring av produktet hvordan produsenten har laget det og deres intensjoner med produktet. Mesteparten av dette foreligger i produsentens egne omtaler, marketing omkring produktet eller info fra instruksjonsbøker etc.
Har produsenten eksempelvis laget utyret for filmbruk, ja så blir det dustete å forsøke å teste det med musikk som krever andre parametere i konstruksjonen for maksimalt resutat. En "jorsdkjelv-sub" skiller trolig ikke på en bassgitar og en kontrabass, som et eksempel.
Og hvordan forklare lyden med målinger på sært utstyr, tunet etter ørene og ikke kurver på papir.
Så til gjengivee av tekniske data. Dersom en produsent ikke gjengir eksakte måledata i form av utgangspunkt for resultatet, har det liten verdi.
En høyttalers frekvensområde oppgitt uten hvilke plus minus toleranser er helt verdiløst.
Dempefaktor kan måles, gjengis og forklares på "hundre måter" - nesten verdiløst - og nesten verdiløst under visse konstruksjonsmessige forhold ved en enkelte forsterkere.
Har produsenten eksempelvis laget utyret for filmbruk, ja så blir det dustete å forsøke å teste det med musikk som krever andre parametere i konstruksjonen for maksimalt resutat. En "jorsdkjelv-sub" skiller trolig ikke på en bassgitar og en kontrabass, som et eksempel.
Og hvordan forklare lyden med målinger på sært utstyr, tunet etter ørene og ikke kurver på papir.
Så til gjengivee av tekniske data. Dersom en produsent ikke gjengir eksakte måledata i form av utgangspunkt for resultatet, har det liten verdi.
En høyttalers frekvensområde oppgitt uten hvilke plus minus toleranser er helt verdiløst.
Dempefaktor kan måles, gjengis og forklares på "hundre måter" - nesten verdiløst - og nesten verdiløst under visse konstruksjonsmessige forhold ved en enkelte forsterkere.
Nå tror jeg dette begynner å bli vel «off-topic», men her skrev du en del jeg reagerte på, bl.a. følgende:
«Har produsenten eksempelvis laget utyret for filmbruk, ja så blir det dustete å forsøke å teste det med musikk som krever andre parametere i konstruksjonen for maksimalt resutat. En "jorsdkjelv-sub" skiller trolig ikke på en bassgitar og en kontrabass, som et eksempel».
Et hifi-anlegg skiller definisjonsmessig ikke mellom «filmbruk» og musikk*.
For øvrig er hele lydfaget kommet dit det er i dag på grunn av teori og målinger. Merk at «målinger» inkluderer psykoakustiske studier.
*Et lydanlegg som høres bra ut på musikk, men dårlig ut på film, er neppe hifi. Et lydanlegg som høres bra ut på film, men dårlig ut på musikk, er neppe hifi.
Sist redigert:
Tja, kva skal ein seie?
Digresjonar er snarare mønsteret enn unntaket her på sentralen. Og den noko kryptiske overskrifta på denne tråden, samt dei tema som eigentleg drøftast gjer det ovettes fristande å digrere vidare...
Vi kan alltids diskutere integriteten til hifipressa. Eg kjenner ein del av både skribentar og importørar, og må vel poengtere at det ikkje ser ut som dei økonomisk sett ligg så veldig mykje høgre enn andre gubbar i over-middagshøgd-alderen.
Lat meg få komme med ein kommentar til diskusjonen: Å teste dårleg hifi er kjedeleg. Eg likar det ikkje, men skal gjere det viss eg får betaling. Noko det har vore dårleg med det siste tiåret. Det har gått så langt at eg må be importørar om å betale returfrakt av testobjekta. Så når eg tek eit avbrekk frå pedagogisk rettingsarbeid (nødvendig for å betale lån og musikkinvesteringar), husbygging og bestefaroppgåver, aktar eg ikkje å kaste bort levetida på dårleg hifi. Ikkje tale om. Då skal eg ha godt betalt. Så når eg testar ting, er det ut frå magekjensla av at eg ikkje risikerer å få dårleg humør.
Og elles:
Det er nok slik at multikanaloppsett har visse fordelar framfor to kanalar. Men så kjem problemstillingane rundt det å betale fem kanalar i staden for to. Meir styr er det også.
Eg har dessutan merka meg at eg ikkje gidd høyre så mykje på 5.1-anlegget som 2.0-oppsettet. Det er nok skilnad på bass og bass. Trass i at bass skal gå like djupt (etter målingane) på mine to anlegg, er det ikkje tvil om at 2.0.anlegget formidlar bass mest realistisk.
Men kino vert ein annan idrett. Det er noko som gjer at kinolyden ikkje er så viktig som lyden når eg fokuserar på denne åleine i stereo. Eg har truleg vorte sløvare når det gjeld heimekino. Filmar vert etter kvart helst sett på 2.0-oppsettet, trass i at 5.1 har lerret....og no gidd eg ikkje kjøpe ny projektor heller. 5.1.-anlegget vert altså berre brukt til bakgrunnsmusikk når vi oppheld oss i denne stova, og til ei og anna gjennomlytting av 2L-innspelingar og denslags.
Eg har også lagt merke til at vintage har fått ein sterkare posisjon dei seinare åra. Higast det etter noko vi har tapt med den tilnærma perfekte lydattgjevinga det i dag er råd å oppnå om ein legg mykje pengar, tid og målingar i oppsettet? Sjølv er eg fullstendig overtydd om at vinyl er det "beste" musikkmedium vi har (no vil eg ikkje blande inn spoleband her), og eg vil helst ha rørforsterking i signalvegen (berre brukskomfortomsynet til resten av familien og kostnadsnivået på mitt forsterkarbehov i rør held meg borte) . Men skuldast dette manglande vilje/evne til å akseptere det perfekte?
Digresjonar er snarare mønsteret enn unntaket her på sentralen. Og den noko kryptiske overskrifta på denne tråden, samt dei tema som eigentleg drøftast gjer det ovettes fristande å digrere vidare...
Vi kan alltids diskutere integriteten til hifipressa. Eg kjenner ein del av både skribentar og importørar, og må vel poengtere at det ikkje ser ut som dei økonomisk sett ligg så veldig mykje høgre enn andre gubbar i over-middagshøgd-alderen.
Lat meg få komme med ein kommentar til diskusjonen: Å teste dårleg hifi er kjedeleg. Eg likar det ikkje, men skal gjere det viss eg får betaling. Noko det har vore dårleg med det siste tiåret. Det har gått så langt at eg må be importørar om å betale returfrakt av testobjekta. Så når eg tek eit avbrekk frå pedagogisk rettingsarbeid (nødvendig for å betale lån og musikkinvesteringar), husbygging og bestefaroppgåver, aktar eg ikkje å kaste bort levetida på dårleg hifi. Ikkje tale om. Då skal eg ha godt betalt. Så når eg testar ting, er det ut frå magekjensla av at eg ikkje risikerer å få dårleg humør.
Og elles:
Det er nok slik at multikanaloppsett har visse fordelar framfor to kanalar. Men så kjem problemstillingane rundt det å betale fem kanalar i staden for to. Meir styr er det også.
Eg har dessutan merka meg at eg ikkje gidd høyre så mykje på 5.1-anlegget som 2.0-oppsettet. Det er nok skilnad på bass og bass. Trass i at bass skal gå like djupt (etter målingane) på mine to anlegg, er det ikkje tvil om at 2.0.anlegget formidlar bass mest realistisk.
Men kino vert ein annan idrett. Det er noko som gjer at kinolyden ikkje er så viktig som lyden når eg fokuserar på denne åleine i stereo. Eg har truleg vorte sløvare når det gjeld heimekino. Filmar vert etter kvart helst sett på 2.0-oppsettet, trass i at 5.1 har lerret....og no gidd eg ikkje kjøpe ny projektor heller. 5.1.-anlegget vert altså berre brukt til bakgrunnsmusikk når vi oppheld oss i denne stova, og til ei og anna gjennomlytting av 2L-innspelingar og denslags.
Eg har også lagt merke til at vintage har fått ein sterkare posisjon dei seinare åra. Higast det etter noko vi har tapt med den tilnærma perfekte lydattgjevinga det i dag er råd å oppnå om ein legg mykje pengar, tid og målingar i oppsettet? Sjølv er eg fullstendig overtydd om at vinyl er det "beste" musikkmedium vi har (no vil eg ikkje blande inn spoleband her), og eg vil helst ha rørforsterking i signalvegen (berre brukskomfortomsynet til resten av familien og kostnadsnivået på mitt forsterkarbehov i rør held meg borte) . Men skuldast dette manglande vilje/evne til å akseptere det perfekte?
Sist redigert:
1. Det er ingen offisiell standard på hvordan og hvilke målinger som skal brukes for å avgjøre objektiv kvalitet, ei heller er det en standard som avgjør vekting av de forskjellige målingene for å avgjøre totalresultatet.
Dette gjør jo selvfølgelig at man ikke har noen ubestridt formel for hva som kvalifiserer som bra, middels eller dårlig.
Riktignok vet vi sånn ca hva som betyr noe og hva som ikke betyr noe, men ikke nødvendigvis alltid i alle tilfeller.
Ergo vil alle målinger nødvendigvis bli med forbehold om at det kan være hørbart. Dette forklarer til dels hvorfor målinger ikke gjøres eller presenteres oftere, den økonomiske biten forklarer resten.
Toole har en løsning; få på plass en standard for hvilke/hvordan målinger skal inkluderes fra produsent slik at forbrukerne kan lese nødvendig info. Han sier så fint at man får mer og bedre info på siden av et bildekk enn man får fra produsenter av høyttalere.
2. Så lenge vi aksepterer at rom, akustikk og smak har en betydning for opplevd resultat må vi også akseptere at forskjellige produkter vil gi forskjellige opplevde resultater. Uten fasit er det vanskelig å stille det riktige spørsmålet.
3. Hvis det var én korrekt måte å skrive om en hobby på, så ville vi sett bare ett blad/magasin om hver hobby.
4. Før vi får en standard å rette oss etter, en uavhengig statsfinansiert blekke og standardiserte rom og smak, så vil vi aldri få på plass en fasit av hvordan man best vil tilfredsstille både den objektive og subjektive delen av publikum.
...Synes fortsatt pressen skal bli mye flinkere til å ta produsenter i løgn og misledende påstander.
Dette gjør jo selvfølgelig at man ikke har noen ubestridt formel for hva som kvalifiserer som bra, middels eller dårlig.
Riktignok vet vi sånn ca hva som betyr noe og hva som ikke betyr noe, men ikke nødvendigvis alltid i alle tilfeller.
Ergo vil alle målinger nødvendigvis bli med forbehold om at det kan være hørbart. Dette forklarer til dels hvorfor målinger ikke gjøres eller presenteres oftere, den økonomiske biten forklarer resten.
Toole har en løsning; få på plass en standard for hvilke/hvordan målinger skal inkluderes fra produsent slik at forbrukerne kan lese nødvendig info. Han sier så fint at man får mer og bedre info på siden av et bildekk enn man får fra produsenter av høyttalere.
2. Så lenge vi aksepterer at rom, akustikk og smak har en betydning for opplevd resultat må vi også akseptere at forskjellige produkter vil gi forskjellige opplevde resultater. Uten fasit er det vanskelig å stille det riktige spørsmålet.
3. Hvis det var én korrekt måte å skrive om en hobby på, så ville vi sett bare ett blad/magasin om hver hobby.
4. Før vi får en standard å rette oss etter, en uavhengig statsfinansiert blekke og standardiserte rom og smak, så vil vi aldri få på plass en fasit av hvordan man best vil tilfredsstille både den objektive og subjektive delen av publikum.
...Synes fortsatt pressen skal bli mye flinkere til å ta produsenter i løgn og misledende påstander.
Det er en myte i hifi-miljøer at det ikke finnes standarder for lydavspilling i rom. Ta en titt på denne artikkelen, ikke minst fotnotene:
https://www.genelec.com/sites/default/files/media/About Us/Academic_Papers/2001_makivirta_anet.pdf
Ellers har du rett i at høyttalere i rom er komplekst. Men journalister skriver også om bokser som kommer før høyttaler. Det er ikke så veldig vanskelig å avdekke produkter som ikke holder mål objektiv sett, jf. testene på ASR.
Jo, men så å si en hver SET og/eller OTL rørforsterker holder overhodet ikke mål, heller. Ei heller en lang rekke hornhøyttalere.
Allikevel har denne typen produkter sine selvsagte plasser i hifi-hobbyen. Man velger sine kompromisser, og det er ikke nødvendigvis noen fasit som passer like bra i alles liv.
Mvh
Håkon Rognlien
ASR-test???
Audio Science Review (ASR), se f.eks. denne testen:
https://www.audiosciencereview.com/...-of-schiit-lyr-tube-headphone-amplifier.2451/
En fin test som avdekket åpenbare svakheter i produktet.
- Ble medlem
- 18.02.2009
- Innlegg
- 24.590
- Antall liker
- 15.155
- Sted
- Kopervik og Bergen
- Torget vurderinger
- 1
Amen til det!
- Ble medlem
- 04.03.2004
- Innlegg
- 8.700
- Antall liker
- 7.011
Det mangler ikke på standarder for lyd i rom nei, men i det du kaller myte ligger det slik jeg forstår det
1. Det er for mange standarder og de er i stadig utvikling.
2. Standardene er utarbeidet for det profesjonelle markedet.
3. Mediumet innspillingsstandard varierer kraftig og har gjort det i årtier.
4. Det er tildels store variasjoner på avspilling av lyd i små rom.
Enig i at det er mange standarder, men de har vel noen fellesnevnere?
Hjemmelyd er lag på lag med kompromisser, men noen inngår ikke kompromisser selv om det er hjemmelyd (8x12tom).
Men nå er vi off-topic. TS og OP handlet om journalister som har bias.
Kabel-tester er synonymt med å stikke edle deler inn i et vepsebol - blir mye hyl og skrik. Er faktisk litt spendt på hva utfallet blir denne gangen, siden Stereo+ for meg er et blad som har forholdsvis god bakkekontakt.
Fidelity er for meg bladet med minst bakkekontakt.
Fidelity er for meg bladet med minst bakkekontakt.
Sist redigert:
M
MusicBear
Gjest
Dersom du påstår Fidelity gutta ikke har bakkekontakt må du ha lest det med en nyutdannet professors øyne, nygift med ei halvsur kjerring og nedsyltet i gjeld, en bil som du vet snart tar kvelden og evt. annet negativt som har surret i bakodet de gangene du har lest Fidelity.
Bare så du ikke skal tro jeg slenger ut av meg noe surmaget oppgulp, ville det hjulpet om Fidelity gutta testet integrete forsterkere mellom 11.000 og 14.000 kroner? I så fall tror jeg TV-2 hjelper deg er en mer egnet sted å hente ut aktuell informasjon.
Selv nyter jeg at gutta i Fidelity guttaktig omtaler produkter jeg kun ser på bilder og guttaktig ønsker meg men like guttaktig lar Fidelity gjengen gi meg smakebiter på hvordan de subjektivt & guttaktig opplevde.
X
X186841
Gjest
Guttunga får holde seg til Fidelity så får vi mannfolka lese Stereo+
Er sutre-UNGER i begge leire... Fidelity har de beste bildene og de fineste historiene, men lite å bidra med ifht objektive vurderinger... Stereo+ har den beste nettplattformen, oppdatert på mange produkter og gode "hjemme-hos" , men har feilet totalt i sin målsetting av å være kritisk ifht bransjen.
Realiteten er at vi, som lesere, får de publikasjoner vi fortjener. Og nå om dagen er det gadgets, uintr priser fra EISA og pocket haifai som er the word..
Realiteten er at vi, som lesere, får de publikasjoner vi fortjener. Og nå om dagen er det gadgets, uintr priser fra EISA og pocket haifai som er the word..
Å! Trudde forsterkaren min hadde fått skjenn.......http://www.asraudio.de/Epdf/IEEmitter2.pdf