Det er meldt at Gustav Lorentzen, kjent fra Knutsen og Ludvigsen, døde onsdag 21. april av hjertestans. Han ble 62 år gammel. Hans bortgang er også meldt tidligere på Hifisentralen i R.I.P. tråden: http://www.hifisentralen.no/forum/index.php?topic=28524.msg864682#msg864682
Gustav Lorentzen var vokalist, gitarist, komponist, forfatter og programleder, og kjent fra "Knutsen og Ludvigsen". Hans engasjement har vært stort, både for musikk og for barn, og han har også engasjert seg i flyktningearbeid mm.
http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.7091070
- Han laget noen av de største klassikerne i norsk musikkhistorie, som har satt standard for hva god barneunderholdning skal være.
- Han var et geni og en utrolig varm person, sier Ivar Dyrhaug.
- Gustav hadde absolutt gehør, både for musikk og for barn.
http://www.dagbladet.no/2010/04/21/nyheter/gustav_lorentzen/dodsfall/11392322/
- Han var så smart, og jeg var fascinert over hvordan Knutsen og Ludvigsen klarte å skrive sanger som egentlig var rettet mot barn, og fikk de til å bli så universelle. Den duoen klarte å viske ut skillelinjene mellom sjangrene i musikken, sier Brøndbo.
Lorentzen har mottatt Spellemannsprisen seks ganger, fire av dem som soloartist. Som soloartist har han vunnet Spellemannprisen 1987 for «Ludvigsens hostesaft», 1990 for «Bli blid», 1992 for «1. klasse» og 1995 for «Kanskje kommer kongen». Også den femte og siste soloplaten, «Amadeus» (1997), ble nominert.
http://www.vg.no/rampelys/artikkel.php?artid=10000511
- Gustav Lorentzen var en av Norges fineste låtskrivere innenfor popsjangeren. Han gjorde utrolig mye for å heve statusen til musikk for barn, sier studieleder Audun Molde ved Nordisk Institutt for Scene og Studio (NISS) og forfatter av boken Wow! Populærmusikkens historie, til Aftenposten.no.
http://www.aftenposten.no/kul_und/article3617512.ece
Den folkekjære artisten, komikeren og forfatteren er mest kjent som Ludvigsen i duoen Knutsen og Ludvigsen, som står bak kjente og kjære klassikere som «Grevling i taket», «Grønn papegøye i en snor», «Hallo, hallo», «Dum og deilig» og «Kanskje kommer kongen».
Hvordan Knutsen og Ludvigsen ble en realitet er det litt usikkerhet rundt, men bandet kan nok ha vært et resultat av sene nachspiel på hyblene på Studentersamfundet i Trondhjem på slutten av 60-tallet, der både Lorentzen og Dolmen studerte.
Den første plata, kalt «Knudsen og Ludvigsen» kom i 1970, samme år som duoen slo igjennom i Barnetimen. Lorentzen og Dolmen holdt sammen fram til 1986, og hadde fra slutten av 90-tallet flere gjenforeningskonserter.
Tilsammen har Gustav Lorentzen gitt ut 17 plater, inkludert en rekke soloplater.
I tillegg til musikken har Lorentzen skrevet flere bøker, både for barn og voksne. Den siste, «Spille i band», kom i fjor og var en håndbok for ungdom. Bøkene han skrev for voksne handlet om barns rettigheter, rasisme, omsorg og terapi. Lorentzen har vært Goodwill-ambassadør for Unicef siden 1993.
Siden slutten av 90-tallet har han brukt mye av tiden sin på å hjelpe flyktningebarn traumatisert av krig, sammen med psykologene Magne Raundalen og Marianne Straume.
http://www.side2.no/livsstil/article2888736.ece
Det var altfor tidlig. Måtte vi alle få dø som engasjerte og livsglade mennesker.
Siste Hilsner, Bjørn
Gustav Lorentzen var vokalist, gitarist, komponist, forfatter og programleder, og kjent fra "Knutsen og Ludvigsen". Hans engasjement har vært stort, både for musikk og for barn, og han har også engasjert seg i flyktningearbeid mm.
http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.7091070
- Han laget noen av de største klassikerne i norsk musikkhistorie, som har satt standard for hva god barneunderholdning skal være.
- Han var et geni og en utrolig varm person, sier Ivar Dyrhaug.
- Gustav hadde absolutt gehør, både for musikk og for barn.
http://www.dagbladet.no/2010/04/21/nyheter/gustav_lorentzen/dodsfall/11392322/
- Han var så smart, og jeg var fascinert over hvordan Knutsen og Ludvigsen klarte å skrive sanger som egentlig var rettet mot barn, og fikk de til å bli så universelle. Den duoen klarte å viske ut skillelinjene mellom sjangrene i musikken, sier Brøndbo.
Lorentzen har mottatt Spellemannsprisen seks ganger, fire av dem som soloartist. Som soloartist har han vunnet Spellemannprisen 1987 for «Ludvigsens hostesaft», 1990 for «Bli blid», 1992 for «1. klasse» og 1995 for «Kanskje kommer kongen». Også den femte og siste soloplaten, «Amadeus» (1997), ble nominert.
http://www.vg.no/rampelys/artikkel.php?artid=10000511
- Gustav Lorentzen var en av Norges fineste låtskrivere innenfor popsjangeren. Han gjorde utrolig mye for å heve statusen til musikk for barn, sier studieleder Audun Molde ved Nordisk Institutt for Scene og Studio (NISS) og forfatter av boken Wow! Populærmusikkens historie, til Aftenposten.no.
http://www.aftenposten.no/kul_und/article3617512.ece
Den folkekjære artisten, komikeren og forfatteren er mest kjent som Ludvigsen i duoen Knutsen og Ludvigsen, som står bak kjente og kjære klassikere som «Grevling i taket», «Grønn papegøye i en snor», «Hallo, hallo», «Dum og deilig» og «Kanskje kommer kongen».
Hvordan Knutsen og Ludvigsen ble en realitet er det litt usikkerhet rundt, men bandet kan nok ha vært et resultat av sene nachspiel på hyblene på Studentersamfundet i Trondhjem på slutten av 60-tallet, der både Lorentzen og Dolmen studerte.
Den første plata, kalt «Knudsen og Ludvigsen» kom i 1970, samme år som duoen slo igjennom i Barnetimen. Lorentzen og Dolmen holdt sammen fram til 1986, og hadde fra slutten av 90-tallet flere gjenforeningskonserter.
Tilsammen har Gustav Lorentzen gitt ut 17 plater, inkludert en rekke soloplater.
I tillegg til musikken har Lorentzen skrevet flere bøker, både for barn og voksne. Den siste, «Spille i band», kom i fjor og var en håndbok for ungdom. Bøkene han skrev for voksne handlet om barns rettigheter, rasisme, omsorg og terapi. Lorentzen har vært Goodwill-ambassadør for Unicef siden 1993.
Siden slutten av 90-tallet har han brukt mye av tiden sin på å hjelpe flyktningebarn traumatisert av krig, sammen med psykologene Magne Raundalen og Marianne Straume.
http://www.side2.no/livsstil/article2888736.ece
Det var altfor tidlig. Måtte vi alle få dø som engasjerte og livsglade mennesker.
Siste Hilsner, Bjørn
