Var en tur innom et loppemarked i dag i min higen etter flere vinylskatter. Det var temmelig skralt utvalg, men på bordet ved siden sto en del platespillere i mer eller mindre dårlig stand. Fyren bak bordet, faren til stortrommeslageren i korpset (skulle det vise seg) sa at de hadde et par spillere som de skulle ha på auksjonen på søndag. Det viste seg å være en Lenco L75 og en Dual 1219. Begge hadde Shure-pick'er og så ut til å være i tilnærmet strøken forfatning. Etter litt prat fram og tilbake fikk jeg overtalt fyren til å selge dem for 700 spenn (for begge to).
Kom hjem for ett par-tre timer siden og istedet for å slå på Narvestad & co, koblet jeg opp Lenco'en til Audio Research'en for å ta en lytt. Først syntes jeg det låt litt spinkelt, men etter et par spor fant jeg ut at inngangsimpedansen til denne PU'en ikke var i nærheten av hva RIAA-trinnet sto på (100ohm) og prøvde alle og fant ut at 47kohm var det beste.
Syntes fremdeles dette låt litt ukjent og ble noe overrasket da platesiden var unnagjort på 10-12 minutter. Ble passe flau da jeg oppdaget at hastigheten var 45 og ikke 33 (som Linn'en har). 1-0 til Linn her som tross alt ikke forvirrer med en haug av hastighetsvalg.
Nå falt alt på plass og jeg satt meg ned for å høre på et par av favorittplatene. Etter første plateside var over satt jeg tilbake med et stort fårete glis. For en åpenbaring og nærværelse. For første gang hadde jeg Ellen Nicolaysen og Wence Myhre tilstede i stua mellom høyttalerne. Og ikke todimensjonalt og flatt som med Linn'en, men totalt frigjort fra høyttalerne og det var nesten som om jeg kunne tatt på dem så virkelig var det.........
Koblet opp Linn'en og all magi var som blåst vekk, tilbake var den mekaniske gjengivelsen som jeg før trodde var lydnirvana. Og når vi snakker om Nirvana, Kurt Cobain stage divet rett opp i lyttestolen så jeg fikk en skikkelig vinge rett i nepa.
I morgen blir det Dual sin tur og da tror jeg nok at LP12'en med sin ynkelige Philips mid-fi motor må se sin overmann med et stort og buldrene mellomhjul.
Noen som har bruk for en overpriset, patetisk platespiller med fjærer som gir eieren søvnløse netter og panikk-angst som ikke engang Vidar kan kurere og som en eller annen grisk skotte har pusha på noen hønsejerner av noen pappagutter som er dopa på Linn olje til 40 000 kroner literen?
Kom hjem for ett par-tre timer siden og istedet for å slå på Narvestad & co, koblet jeg opp Lenco'en til Audio Research'en for å ta en lytt. Først syntes jeg det låt litt spinkelt, men etter et par spor fant jeg ut at inngangsimpedansen til denne PU'en ikke var i nærheten av hva RIAA-trinnet sto på (100ohm) og prøvde alle og fant ut at 47kohm var det beste.
Syntes fremdeles dette låt litt ukjent og ble noe overrasket da platesiden var unnagjort på 10-12 minutter. Ble passe flau da jeg oppdaget at hastigheten var 45 og ikke 33 (som Linn'en har). 1-0 til Linn her som tross alt ikke forvirrer med en haug av hastighetsvalg.
Nå falt alt på plass og jeg satt meg ned for å høre på et par av favorittplatene. Etter første plateside var over satt jeg tilbake med et stort fårete glis. For en åpenbaring og nærværelse. For første gang hadde jeg Ellen Nicolaysen og Wence Myhre tilstede i stua mellom høyttalerne. Og ikke todimensjonalt og flatt som med Linn'en, men totalt frigjort fra høyttalerne og det var nesten som om jeg kunne tatt på dem så virkelig var det.........
Koblet opp Linn'en og all magi var som blåst vekk, tilbake var den mekaniske gjengivelsen som jeg før trodde var lydnirvana. Og når vi snakker om Nirvana, Kurt Cobain stage divet rett opp i lyttestolen så jeg fikk en skikkelig vinge rett i nepa.
I morgen blir det Dual sin tur og da tror jeg nok at LP12'en med sin ynkelige Philips mid-fi motor må se sin overmann med et stort og buldrene mellomhjul.
Noen som har bruk for en overpriset, patetisk platespiller med fjærer som gir eieren søvnløse netter og panikk-angst som ikke engang Vidar kan kurere og som en eller annen grisk skotte har pusha på noen hønsejerner av noen pappagutter som er dopa på Linn olje til 40 000 kroner literen?
