Lebrecht om Karajan.

[Vidar P]

Har akkurat lest en artikkel av Norman Lebrecht; I can't bear the synthetic sound of this fuhrer with a baton.

Ikke alle er like begeistret for den store mester tydeligvis.

Mvh Vidar P

 

[atonal]

Nok et eksempel på en kritiker som er mer opptatt av sitt inntrykk av personen Karajan fremfor musikken.

 

[Vidar P]

Det kan hende han er. Men han kritiserer jo musikken også. Homogenisering og dobbeltpasteurisering er vel blant hans begreper om fremførelser av Karajan

Mvh Vidar P

 

[berxter]

Så lenge han snakker om der alte Kapellmeister, og det sammenfalt vel mer eller mindre med digitalisering av musikk, og HvKs umiddelbare forelskelse i denne teknikken og alt det den tillot med strigling av opptak osv, kan man jo til en viss grad forstå kritikken. Karajan før ~1980-85, derimot, kunne være direkte sublim.
Kjenner forresten godt folk som har sunget for ham, og de oppfattet ham slett ikke som "det som henger under buken på en hannhest".
EDIT: Forresten spiller de nå Ravels forterskede "Bolero" på nrk klassisk, så nå må det bli noe annet; Alkans Grande Sonate spilt av Hr. Hamelin.

Bernt K

 

[Steinar_Lund]

Undres på når Norman Lebrecht har hatt noe positivt å si om noen. Etter å ha lest Richard Osborne's bok om Karajan for noen år siden, nevnte jeg for Jan Bøyum i Aktiv Klassisk at jeg syntes boken var litt vel "pro-Karajan". Jan anbefalte meg da å lese Lebrecht's bok "The Maestro Myth". Der ble ikke disse dirigent-divaene våre levnet mye ære! Lebrecht har sikkert rett i alt han skriver, og jeg må si jeg fant boken ganske underholdende, men det virker på meg som forfatteren har sett det som sin livsoppgave å skrive negativt om folk. Det får meg til å minnes salig Haagen Ringnes' ord om kryssordforfattere: Hvordan ser de ut inni?

 

[awe]

Er du kun en viljeløs tjener og budbringer her, Vidar P, eller er det noe du gjerne vil fortelle oss?

 

[Vidar P]

Er du kun en viljeløs tjener og budbringer her, Vidar P, eller er det noe du gjerne vil fortelle oss?

Jeg bare syntes omtalene var moro lese jeg, og tenkte at flere kanskje kunne ha moro av å lese det. Vil ikke assosieres med innholdet og forfatterens meninger; de har jeg ikke sagt noe om.

Imidlertid er det jo ofte slik at selv den største løgn har et snev av sannhet (jmf Skrue McDuck's betraktninger om temaet i en Carl Barks-historie); og det kan jo være at forfatteren har et og annet hint til et gyldig poeng, selv om han kanskje spissformulerer de såpass at poengene drukner litt i hans antagonisme.

Mvh Vidar P

 

[awe]

Takker for både utspill og innspill i denne lille tråden. Ekstreme utsagn kan noen ganger sette oss på sporet av en innsikt, det er jeg enig i. Vår referanse her, Lebrecht, overdriver imidlertid konsekvent, slik at ubalansen tipper hele fremstillingen mot det (ufrivillig) parodiske. Som alle store kulturpersonligheter bør selvfølgelig også Karajan under lupen, men da fortrinnvis med et åpent undersøkende utgangspunkt. Lebrecht virker mer opptatt av klangen i egne mishagsytringer enn det temaet han foregir å skulle si noe om. Slik sett er han lite produktiv som kritiker i forhold til musikalske kvaliteter i Karajans tolkninger. Ensidig, endimensjonalt negativ kritikk har forresten alltid vært en nisje blant musikkskribenter, og Lebrecht tjener nok noen dollar på sitt svovelstinkende ordgyteri.

Generaliseringer har en tendens til å stenge for innsikt. Perspektivene snevres inn, skylappene kommer på, retorikken forsimples. "Rør forvrenger." " Icepower lyder dødt og umusikalsk." "Karajans 80-tallsinnspillinger bør en styre unna."

Hva angår Karajan-biografier: Elders "My Autobiography" inneholder interessante avsnitt, bl. a. der Karajan forteller om Furtwängler.

 

[Valentino]

Maestro Myth har jeg ikke lest, men jeg hadde stor glede av Maestros, Masterpieces and Madness. Var det ikke der jeg leste at "Vår Siegfried", dvs. tenoren de helst ville ha til å synge Siegfried i Solti-Culshaws Ring var Wunderlich? Culshaw skriver i Ring Resounding riktig tydelig at "Vår Siegfried" ikke var i stand til å øve, så Windgassen to the rescue klokka fem over tolv.

Jeg synes ikke det var så mye Karajan-bashing i MM&M, men boka handlet jo også om mye annet, bl.a. om grådig og kunnskapsløs corporate management.

 

[erato]

Eller for å si det rett ut: Wunderlich (med en av de mest vidunderligste tenorstemmer noen sinne) var vel en stor fyllebøtte, og døde også alt for ung etter å ha falt ned trappa i fylla.