topline skrev:
Tollmurene har en funksjon, bevare norsk landbruk.
Det er dyrt å produsere mat i Norge med små enheter og store avstander. I et åpent marked ville ikke noen norske bønder ha en sjangs.
Derfor er et fritt marked det samme som å rasere norsk landbruk. Ok, so what?
Arbeidsdeling som prinsipp framfor selvberging i enhver bygd er jo det som har drevet vår sivislisajon fremover. Norge er ikke lenger en isolert øy men en integrert del av et større europa og et velfungerende verdensmarked. Det er ikke nødvendig å produsere så mye mat på hjemmebane som vi gjør i dag all den tid vi kan handle med omverdenen. Tenk bar på hvor mange tusen tonn (?) med fisk vi eksporter til resten av verden og blir skrekkelig opprørt når disse produktene blir møtt med straffetoll. Mens det er akkurat det samme vi gjør hvis vi skal kjøpe kyllingkjøtt fra de samme landene som kjøper fisk av oss.
Jeg har ingen tro på at alle bønde vil forsvinne, men mange av dem må nok fokusere på annet enn å pridusere melk fra 20 kyr eller ha en gulerotflekk bak fjøset for å sette det litt på spissen. Når det kommer til avstander, så må vi ikke glemme at det er like langt fra Oslo til Kirkenes som det er til Roma eller deromkring. Så det bør jo sette dette i et litt annet perspektiv.
Mat er det fri tilgang på. Likevel er sult et av de største problemene vi har på jordkloden.
Ja men det skyldes helt andre faktorer enn at land har fellesmarked og at de handler med hverandre. Den viktigste faktoren er jo fattigdom, og den beste måten å få land opp av den hengemyren er å slippe dem til på våre markeder slik at de kan produsere og selge varer og bira til utvikling i sitt eget land. Det er endel land som har eksportrestriksjoner må enkelte produkter som ris og korn nettopp for å sikre at det er nok mat... men importrestriksjoner av mat er jo det stikk motsatte.
Hva gjør vi hvis tilgangen til importert mat innskrenkes?
Vi klarer oss nok, men utvalget blir enda dårligere og prisene enda høyere. Og det er vel ikke ønskelig for andre for de fleste forbrukerene?
Klima og epidimier kan fort endre grunnlaget for matproduksjon i de fleste land. Det som i dag er overflod kan fort bli en mangelvare også for oss.
I slike situasjoner er det derfor viktig at vi har gode samarbeidsavtaler med land som hjelper hverandre og som vil demme opp for effekten av noe slikt. Jeg vil nok tro at et hvilket som helst EU land er mye tryggere i en krisesituasjon enn små utkantland som satser på isolasjon og proteksjonisme på disse feltene.
Og dette gjør matvareproduksjon spesiell i forhold til andre varer. Den er livsnødvendig for overlevelse. Det landbruket som legges ned i dag kommer ikke opp igjen på noen tiår, kompetansen forsvinner også. Hva gjør vi om det blir mindre tilgang på verdensmarkedet?
Dette skjer som sagt svært gradvis. Hvis tilgangen på hverdensmarkedet blir lav og prisene stiger vil det igjen bli mer lønnsomt å produsere mer her hjemme. Vi kan ikke kutte all produskjon, det er hverken lurt eller ønskelig. Men jeg har ikke noe særlig til overs for at man stadig vekk skal bruke krig, krise og epidemier for å skremme befolkningen til å akseptere at vi skal nekte å handle med våre venner som også har produkter vi kan like og bruke.
Kanskje det er helt nye former for produksjon, nye metoder og ny teknologi som er like viktig som å låse seg til dagens trivelige, men ueffektive produksjon som er fremtiden. Kanskje vi heller bør tenke på hva vi kan produsere som ikke bare er mulig å gjøre her hjemme men som også kan bli nye eksportartikler og nye industrier. Havbruksnæringen har vært svært flink til dette, og her har bøndene endel å lære tror jeg.
Dette er det ikke mange som er villige til å sjanse på, unntatt Frp, som visstnok har "skjønt" det.
Hva de har skjønt fatter ikke jeg men.
Nei, her er vi i det minste helt på linje.
Når vi i tillegg til å kunne dekke 50% av eget matbehov også vet at vi holder liv i bygdenorge og kulturlandskapet så er det liten tvil for meg om at det er verdt prisen. Ikke dermed sagt at norsk landbruk ikke kan endres, men den endringen har pågått de siste tiårene allerede. Jeg er for endringer, men ikke en rasering.
Ja slike endringer kan ikke skje over natten, det er jeg helt enig i. Det må skje en gradvis omlegging og en gradvis nedbygging av tollmurene og en oppårning av markedet som gir bøndene god tid til å omstille seg og sin produskjon eller finne andre områder der deres kompetanse er etterspurt.
Jeg ønsker på ingen måte en nedlegging av norsk landbruk, og jeg tror heller ikke det vil skje selv om markedet åpnes. Noen vil forsvinne og andre vil komme til. Etterspørselen etter de norske produktetene og de lokalt produserte varene, merkevarene og spesialitetene vil bestå fordi folk ønsker å kjøpe dem. Men om en svinekotelett er produsert i Danmark eller på østlandet burde være helt uten betydning.