Som "proprietær" ;D ( for de udannede kan det opplyses at dette betyr eiendomsbesitter ) med en sønn som faktisk er noe så arkaisk ( og det er trist men hører hjemme i en annen tråd ) som odelsgutt har jeg kanskje litt peiling jeg også. De som har fulgt med nicket "Spiralis" vet at jeg har en "normalt godt" lønnet jobb og slipper å være idealistisk matprodusent med pantefuten permanent stående på dørterskelen. Istedet har jeg et hyggelig feriested med flere hundre mål tomt og 1-2,5 km strandlinje ( har aldri giddet å måle ) helt forskånet fra ferienaboer og innsyn. ;D
Egentlig er det trist og jeg mener det er et tap for samfunnet at jeg og alle andre i samme situasjon har sett oss nødt til ( selvsagt av egoistiske økonomiske motiv ) å drive med noe annet enn å ta vare på den dyrkamarka som ennå finnes i dette landet. ( Men det er kanskje en annen tråd det også? )
Når det gjelder landbruksforhandlingene er jeg enig i at dette virker en smule utdatert i 2008. Hvilke andre selvstendig næringsdrivende forhandler med Staten om hvor mye de skal tjene? I et kunnskapsløst samfunn som det norske sørgelig nok har blitt, er dette et argument som dessverre er lett å selge, og det blir da også solgt!
Det FRP og andre glemmer her er at bonden ikke på noen måte er selvstendig næringsdrivende. Det er vel ingen andre bransjer der aktørene er så bastet og bundet av statlige reguleringer og statlig prisfastsetting av nødvendige råvarer, samt statlig fastsetting av rammebetingelser. Til og med salgsprisen på gården din ( fabrikken din ) vil Staten bestemme!
Man kunne selvsagt latt bonden ta den pris for produktene som var nødvendig, men det ( og dette er utgangspunktet for det hele, og det ligger laangt tilbake i tid og er i en tabloid verden blitt glemt! ) ville ha ledet til matvarepriser som hadde ført til, om ikke revolusjon, så i allefall at AP's hegemoni fra siste del av 40 tallet og langt opp på 80 tallet vile blitt knust. Vi skal ikke gå så veldig mange årene tilbake i tid før vi ser at det ikke var praktisk mulig å dekke behovet for matvarer i dette landet med import. I mange år har den norske landbruksproduksjonen vært en helt nødvendig del av matforsyningen i landet. Og prisen til forbruker på de norske matvarene har derfor betydd mye for det generelle prisnivået i riket. Vi må også ta med at etter krigen var det politisk bestemt at valuta skulle brukes til å gjennoppbygge landet og ikke til "unødvendig" import, hvilket matvarer ble regnet som. Dette må ikke glemmes i en slik diskusjon.
Jeg tillater meg derfor å konkludere ( til manges hyl og protester ;D ) med at det ikke er bonden som er subsidiert, men forbrukerne. Og at disse pengene i mange år har vært ren "korupsjon" som AP har "kjøpt" stemmer med.
Vi bør også være klar over ringvirkningene av landbruksproduksjonen. Husker ikke tallet men hver bonde holder liv i et omfattende landbruksbyråkrati, hvorav stordelen bor i Oslo og regner seg som "urbane", selv om lønna de mottar lukter møkk! At det foregår en smule vidreforedling i fabrikker er velkjent så det skal jeg la ligge nå, selv om også dette gir nødvendige arbeidsplasser, med ringvirkninger i barnehager, skoler og butikker i det ganske land. Det jeg vil fokusere på er den nasjonale satsing på turisme. I den sammenheng er bondes vedlikehold av kulturlandskapet så vesentlig at uten landbruk i landet kan vi glemme det meste av turistrettet virksomhhet. Det norske kulturlandskapet er en vesentlig del av det produktet turistene vil betale for. De betaler for et "prospektkort" de ønsker å se med egne øyne, og det er bonden som har regi på dette bildet, å kalle bonden "vaktmester" - ubetalt vaktmester, er kanskje en riktigere beskrivelse. Det var for et par uker siden en ekspert på slike saker som sa på TV at om Norge kom i den situasjonen at man måtte velge mellom rovdyr og sau/geit, ulv eller bonde, måtte man for Guds skyld velge bonden fordi han var så enormt mye viktigere for landet enn ulven.
Det er i en slik kontekst man må se landbruksforhandlingene. Selvsagt kan det med rette hevdes at vi har malt oss inn i et hjørne, for systemet er ikke på noen måte ideelt. Men om det skal reformeres er det uhyre viktig å vite hva man gjør og konsekvensene på lang sikt av de grep som gjøres. Populisme er et dårlig verktøyskrin når denne operasjonen skal gjennomføres, det kan bli sørgelig dyrt å gjøre feilgrep.
Når det gjelder Dephs lovprising av de lokale torgkoner så er jeg enig i at dette er både hyggelig og sjarmerende, når man er på ferie. Det var slik på 50 - 60 tallet her i Norge også, men nå er det slik at samfunnet har forandret seg og "mor" er ikke lenger hjemmværende med mulighet til å gå til torget for å kjøpe egg og potet! Nå handler vi mat i full fart etter jobb når vi har hentet barna i barnehagen, før vi skynder oss hjem for å varme opp ett eller annet halvfabrikata før barn skal ut til foppaltrening eller til kulturskolen. Ferske høykvalitets råvarer er blitt "valgt bort" i dette landet på effektivitetens og prisens alter. Vi ser ikke lenger etter kvalitet i Norge, dvs de store masser, kundene som utgjør volumet av omsetningen, vi ser på pris, og på pris, og på pris! De få som etterspør kvalitet og vareutvalg er for få til at de blir sett på som en lønsom kundegruppe, med unntak av enkelte storbyer der det kan bli nok av dem til at spesialforretninger kan lønne seg.
Og når vi nå er inne på pris er det, som andre har nevnt, forstemmende at ikke "folket" vil fatte at maten er BILLIG i Norge. Når man regner om matkurven til arbeidstid og ikke kroner har vi blant de aller laveste matprisene i Europa. Greit at mat koster mindre i kroner på Svinesund og at bilene er billigere i Sverige, men hvis du byttet jobb med en svenske ville du fort sett at han betaler skatt og har en lønn som gjør at han må jobbe mye lengere enn Ola Dunk for å betale denne maten. Og at han for mange yrkesgrupper har en noe lavere levestandard, men denne sammenligningen blir litt skjev da svenskene på enkelte områder har det værre enn oss og på andre bedre. Det blir som å sammenligne epler og pærer.
Nei la bøndene få mulighet til å få en god inntekt av å produsere mat. Endringer av systemet MÅ ta den nødvendige tid med de nødvendige konsekvensutredninger, - for det er mye sannhet i at: " Alt henger sammen med alt! "
