Mellom oss er jeg ikke så glad i korpsmusikk selv, men jeg elsker korpsbevegelsen som er et ekte "kinderegg" for mennesket og hva er egentlig alternativet!?
Setter pris på en skikkelig marsj spilt av et glødende militærkorps fremført i dens rette element i når som helst. Av og til spretter faktisk tårene.
Startet opp et talentprogram for bandmusikere i høst. Der har vi 10 over gjennomsnittet flinke ungdommer hvor noen har bakgrunn fra korps og andre ikke.
Det er faktisk stor forskjell der. Korpsmusikantene har lært noter, klokka, disiplin og felleskap. De som kun har gått for en lærer, øvd selv eller spilt i egne band har ofte et stykke igjen for å si det slik.
Svakheten til korpsdriften ligger i stor grad i foreldrenes hender. De som sitter i styret og stell er faktisk etter min mening den viktigste faktoren for hvordan korpset er å spille i for barna og pedagogene som jobber der.
Kan være litt frustrerende for instruktører etter årsmøtet hvor nye styrer med markeringsbehov er blitt valgt og en ny musikalsk agenda er bestemt. At de fleste skolekorpsinstruktører i dag har like lang eller lengre utdannelse enn leger og livslang erfaring fra korps bryr de færreste nye styrer seg om. :-\
Kulturbevisste foreldre som for R.E.S kan det være langt mellom.
Lykke til i NM for alle som bidrar der!
Emotikon: Det var ingen lur ide og ha vorspiel hos deg. Tipper nachtspielet blir roligere. ;D