Da er min første tråd her på Sentralen lest. Det er spennende og lærerikt å få ta del i hva mange tydeligvis har lagt til dels mye arbeide i å kommentere og undre seg rundt.
Jeg kan tilnærmet ingenting om hvordan lyd lages, men jeg er litt opptatt av hvordan lyd oppfattes. For meg er utgangspunktet at når lyd er produsert mekanisk, digitalt eller levende (organisk), så vil jeg tro at lydbølgene kan beskrives og måles på mange vis. Dersom en er enig om hva som er viktig å måle, vil det kunne lages instrumenter og metoder for å gjøre dette på en god og gyldig måte. Dette kan nok gjøres med naturvitenskapelige krav. Dette er således objektivt, det er repeterbart og det er mulig å få en enighet om hva som måles. Denne type fenomener lar seg måle kanskje bare med en måling, når en vet hva en er ute etter.
Så skal lyd prosesseres og oppleves. De aller første stadier av bearbeiding av lyd vil for de fleste mennesker være ganske lik. Så langt kan fremdeles lyd beskrives tilnærmet naturvitenskapelig. Deretter skal lyd oppleves hvorav stikkord som; oppleve, føle og tenke inngår. Da er vi ikke lenger i en lovmessig bottum-up prosess som er typisk for ren og tidlig sansning. Nå beveger en seg inn i prosesser som kan beskrives som top-down. Det innebærer at hukommelse, vurderinger, følelser og forutintatte meninger vil spille inn på det signalet som kommer inn. Disse prosessene kan godt studeres med samfunnsvitenskapelige metoder. Det innebærer at en nå er avhengig av selvrapportering og et vokabular for å uttrykke opplevelser, meninger, synspunkter, følelser med mer. Det vil på dette nivå ikke være mulig å få enstemmige målinger eller rapporteringer. Det skyldes mange forhold. Dels vil de enkelte personers hjerner prosessere lyd ulikt mellom de to hjernehalvdeler (jmfr for eksempel kunnskap fra dikotisk lytting), og mer selvfølgelig alle våre subjektive erfaringer kan i større og mindre grad spille inn.
Så mange som ca 10% av befolkningen vil også ha reelle vansker med å kunne oppfatte rytme eller intonasjon, og disse vil således ikke være i stand til å rapportere noe i nærheten av det de ca 90% resten av befolkningen kan.
Når det så er snakk om å måle lyd, og evt feil med lyd vil det for meg være nyttig å vite hva og hvor i prosessen lydproduksjon overføring av lyd og oppfattelse av lyd en uttaler seg om. Bruker en ord som vitenskapelig så bør det presiseres hvilke metoder en anser som å møte kravene og når. Det skal mye gjøres å gjøre hele prosessen naturvitenskapelig jeg tror ikke det er mulig eller ønskelig. Og, det at selve opplevelsen av lyd er forskjellig for personer rettferdiggjør jo nettopp det store utvalg av ustyr, lydfilosofier og lydsignaturer. Kommer en selger og forteller meg at jeg ikke kan gjøre min egen subjektive vurdering av utstyr, oppfatter jeg vedkommende som ikke så interessant å forholde meg til.
Når jeg nettopp har byttet ut en glimrende pre, med en annen (og mye dyrere pre), så er det ikke fordi den nye er bedre på alt. Men, den endrer seg tilsynelatende over tid. Mest fordi jeg venner meg til den, og har bestemt meg for at det er den jeg har lyst å ha en stund (helst en lang stund i følge lommeboka mi). Dette er uproblematisk, og spennende for meg. Om noen skulle måle den annerledes enn den andre pre, så er det mindre interessant. Forskjellen er åpenbar når jeg setter den andre tilbake. Det som påvirker hva jeg synes er best se det kan variere over tid. Ikke minst når det kommer nye ting å sammenligne disse to mot.
Har dette noen relevans til temaene om ulike varianter av blindtester, seende eller ei? Tja, for min del blir det en litt underlig ide at noen som helst gruppe av mennesker skulle beskrive sammensatte og komplekse forhold på samme måte. Vinsmakere, lydguruer, kunstkjennere, estetikere innen ulike felt de kan sikkert finne mer og mindre gode vokabular for å formidle sine inntrykk. Og, de kan kanskje også være i stor grad enig. Men, full enighet ala en naturvitenskapelig beskrivelse av en bølgelengde gitt de og de forhold? Nei, nei og atter nei. Tror ikke noe på det. Og, lever veldig godt med det også.
Mvh
JMK
