Kontraster....

[BangBang]

.... En reise i fattige Amerika.

I 2005 hadde 46 millioner amerikanere ingen sykeforsikring. 33% av alle svarte amerikanere lever under fattigdomsgrensen. 28 millioner amerikanere får sosialhjelp og foodstamps. Nesten 50% av alle amerikanere vil komme til å oppleve fattigdom før de fyller 60. Velkommen til en reise i fattigdommens USA.

http://www.vg.no/lydbilder/forsiden/vis/id/124

Synes dette var en god tankevekker!

 

[room]

Ja og så bruker de x antall fantazillioner på krig istedenfor og ordne opp i eget land!!!
Kanskje er Obama mannen, skulle han vinne da selsagt.

 

[Spiralis]

Den Amerikanske drømmen har vel falmet for de aller fleste som følger litt med i det som skjer. Da jeg var ung, svært ung, hadde jeg en onkel i Amerika. Det var virkelig noe de andre i gata missunte meg. Men i dag ville man vel ikke si det høyt uten å ha en ferdigskrevet forsvarstale.

Det pussige er jo at noen av verdens glupeste mennesker bor i det der landet...... Det virker ikke likevel å være nok til å veie opp de som står bak Bush Jr. En ting er jo hvordan USA er i dag, og det er da nok å ta fatt i hvis man ønsker å uttrykke misnøye eller undring, men det som skremmer meg er den måten USA er i endring på. Det virker som om totalitært tankegods blir mer og mer populært.

 

[Tølper]

Ja og så bruker de x antall fantazillioner på krig istedenfor og ordne opp i eget land!!!
Kanskje er Obama mannen, skulle han vinne da selsagt.

Nå er Bush og McCain den ekstreme enden av det politiske spekteret i etablert amerikansk politikk, men spektere er uhyre smalt, og Obama vil ikke føre til noen helomvendinger. Tvert imot. Se på Clinton og hva han fikk til, heller enn retorikken rundt ham og du vil se at det var mye av det samme. Det gjaldt i høyeste grad også Kennedy.

Det er tragisk at det lande med flest fordeler sosioøkonomisk og geopolitisk skal behandle sine mennesker på den måten. Mye er bundet opp til markedsretorikken. Mony talks, poverty flourishes.

Mch

Mvh

 

[Slubbert]

Nå er USA fremdeles verdens suverent mest velstående og velfungerende befolkningsrike (>100m innbyggere) land, men det er klart at når Bush i henhold til Kristols neokonservative doktrine slo ben under det som finnes av laissez-faire og med dundrende budsjettunderskudd etablerte en intervensjonistisk storstat, da går det som det måtte gå. Dollaren stuper og arbeidsledigheten stiger. Det er dog verdt å bemerke at arbeidsledigheten fortsatt er langt lavere enn i feks. Frankrike, og at den økonomiske veksten har vært 50% større enn EUs over de siste 50 år.

Ellers minner innslaget noe om det norske hovmod, "gjør som oss og alt blir bedre" som selvsagt er bare tull. We're rich, you're not. End of story. Nåvel, ta en kikk på Karl Johan:

 

[Slubbert]

Det virker som om totalitært tankegods blir mer og mer populært.

Det gjør det vitterligen her på berget også.

 

[Tølper]

Et bilde av tre uteliggere i Oslo er ikke akkurat et knusende argument Slubbert. En statistisk sammenligning av Norge kontra USA når det kommer til uteliggere og f.eks personlige konkurser i forhold til innbyggertallet hadde vært langt mer interessant. Og jeg vet sånn ca. hvordan det ligger an, noe jeg aner du også gjør.

Uansett er det tragisk, og det ser ut til at de fleste mener vi bør dra oss inn i den samme gjørma. Populærkulturen er neppe apolitisk, for rasjonelt er slike politiske overbevisninger kun for sadister og de mest sosialt og økonomisk priviligerte, jevnfør de dokumenterte effektene av thatcherismen, reagonomics, sjokkdoktrinen/chicagoskolen, osv.

Mvh

 

[Slubbert]

Det anslås 5.000-7.000 hjemløse i Oslo (kilde: Boligaksjonen) og 2.000 i Bergen (kilde: Leieboerforeningen). Et svært forsiktig anslag er ti tusen på landsbasis, eller ca 0.25% av landets befolkning. I USA er anslaget ca 850.000 hjemløse (kilde: Department of Housing and Urban Development) eller ca 0.28% av landets befolkning. Personlige konkurser er en mer kompleks sammenligning på grunn av lovmessige såvel som demografiske forhold. Og demografiske forhold gjør uansett sammenligninger relativt meningsløse all den tid USA er et særdeles heterogent samfunn med 300 millioner innbyggere og Norge er et særdeles homogent og konformt samfunn med fire og en halv millioner mennesker og et massivt reservoir av olje og gass.

Det gir mer mening å sammenligne USA og EU, og ta slår de færreste statistikker ut i Europas favør. Om man begrenser seg til EU12 ser det ikke så ille ut, men om man tar med EU25 - som inkluderer en haug land som ble fullstendig rasert av sosialisme i praksis fra 1917-1990 - så blir tallene atskillig mindre flatterende.

Et annet moment som er mer relevant også hva angår Norge er at antallet hjemløse og konkurser øker samtidig som statens størrelse og dens intervensjonisme i økonomiske forhold også øker. Den nominelle velstanden har økt, hvilket jeg som sagt før tilskriver teknologisk utvikling på tross av - og aldeles ikke på grunn av - statlig og politisk innblanding, men antall fattige øker også, i takt med den statlige omfordelingen. Det var ingen uteliggere i gatene for hundre år siden og da var staten langt mer laissez-faire enn den er nå. "Markedet" har eksistert siden mennesker i steinalderen fant ut at de kunne bytte bort ting de ikke trengte mot ting de trengte. "Staten" slik vi kjenner den har bare eksistert siden Freden i Vestfalen og den vokser og vokser uten å gjøre ting bedre. For hundre år siden var normen at statlige utgifter var 10-20% av BNP, nå er normen at statlige utgifter er 30-40% av et langt større BNP. Allikevel, tross denne enorme økningen i statlig innblanding og intervensjonisme, så får man ikke mer likhet. Nå skal det sies at eneste måte å oppnå "likhet" på trolig er Pol-Pot-metoden hvor man summarisk tar av dage alle som besitter andre menneskelige ressurser enn doserne på rismarkene, men "velferdsstatene" har iallefall ikke hjulpet fattige i et historisk perspektiv.

 

[Tølper]

Det anslås 5.000-7.000 hjemløse i Oslo (kilde: Boligaksjonen) og 2.000 i Bergen (kilde: Leieboerforeningen). Et svært forsiktig anslag er ti tusen på landsbasis, eller ca 0.25% av landets befolkning. I USA er anslaget ca 850.000 hjemløse (kilde: Department of Housing and Urban Development) eller ca 0.28% av landets befolkning. Personlige konkurser er en mer kompleks sammenligning på grunn av lovmessige såvel som demografiske forhold. Og demografiske forhold gjør uansett sammenligninger relativt meningsløse all den tid USA er et særdeles heterogent samfunn med 300 millioner innbyggere og Norge er et særdeles homogent og konformt samfunn med fire og en halv millioner mennesker og et massivt reservoir av olje og gass.

Det gir mer mening å sammenligne USA og EU, og ta slår de færreste statistikker ut i Europas favør. Om man begrenser seg til EU12 ser det ikke så ille ut, men om man tar med EU25 - som inkluderer en haug land som ble fullstendig rasert av sosialisme i praksis fra 1917-1990 - så blir tallene atskillig mindre flatterende.

Et annet moment som er mer relevant også hva angår Norge er at antallet hjemløse og konkurser øker samtidig som statens størrelse og dens intervensjonisme i økonomiske forhold også øker. Den nominelle velstanden har økt, hvilket jeg som sagt før tilskriver teknologisk utvikling på tross av - og aldeles ikke på grunn av - statlig og politisk innblanding, men antall fattige øker også, i takt med den statlige omfordelingen. Det var ingen uteliggere i gatene for hundre år siden og da var staten langt mer laissez-faire enn den er nå. "Markedet" har eksistert siden mennesker i steinalderen fant ut at de kunne bytte bort ting de ikke trengte mot ting de trengte. "Staten" slik vi kjenner den har bare eksistert siden Freden i Vestfalen og den vokser og vokser uten å gjøre ting bedre. For hundre år siden var normen at statlige utgifter var 10-20% av BNP, nå er normen at statlige utgifter er 30-40% av et langt større BNP. Allikevel, tross denne enorme økningen i statlig innblanding og intervensjonisme, så får man ikke mer likhet. Nå skal det sies at eneste måte å oppnå "likhet" på trolig er Pol-Pot-metoden hvor man summarisk tar av dage alle som besitter andre menneskelige ressurser enn doserne på rismarkene, men "velferdsstatene" har iallefall ikke hjulpet fattige i et historisk perspektiv.

Du finner en statlig kilde når du skal dokumentere antallet uteliggere i USA, en liten organisasjon som jobber for å skaffe underpriviligerte egne hjem når du vl dokumentere antallet uteliggere i Norg. Finner ingen tall som sier at norge har 10.000 uteliggere, finner dog statestikk på at Norge hadde noe over 6.000 hjemløse for flere år siden. Om det skulle passe overens med virkeligheten i dag vil det si at du har bommet med 60% i amerikanernes favør når det gjelder antallet uteliggere, og følgelig vil statestikken din måtte bli snudd på hodet. Jeg må likevel innrømme at jeg hadde forventet at enda flere amerikanere stod uten hjem.

Antallet uteliggere er et vanskeligere utgangspunkt enn f.eks. personlige konkurser statistisk, ikke motsatt som du påstår. Fordi personlige konkurser er langt lettere å opperasjonalisere enn hva det vil si å være hjemløs. Og hva som kvalifiseer som en bolig, standerer og slik. Sperren ligger nok heller der fordi du vet hva resultatet blir. Om det ikke fungerer i praksis så har du faktisk krav på tak over hodet i Norge, samt helsetjenester (USA har forøvrig et av den vestlige verdens minst effektive helsesystem).

At USA er mer sammenlignbar med østeuropa enn vesteuropa og Norge er historisk og geopolitisk sludder. Men det tjener jo din sak. Industrielt og økonomisk var faktisk Russland og flere sovjet-stater tjent med "kommunismen" da de faktisk gikk fra å være den tredje verden til å bli den andre og på vei inn i den første på et fåtall tiår - uten at det legitimerer tyranniene - før det stoppet opp. Slaveriet var også effektivt, Amerika er grunnlag på det, det betyr ikke at jeg forsvarer det heller. Men synsingene dine treffer ikke alltid like godt.

Pol-Pot jatta jatta, både søkt og tåpelig forsøk på å dra ned diskusjonen på barnehagenivå.

Mvh

 

[Tølper]

Selvfølgelig har velferdsstaten hjulpet fattige i et historisk perspektiv, eller fattige har hjulpet seg selv ved å kjempe frem en velferdsstat. Hvorfor er Norge verdens beste land å bo i rent statistisk, hvorfor følger andre skandinaviske land på like bak? Gode trygdeordninger, gratis helsetjenester (USA, det ledende landet i medisin og farmasi har et av verdens mindre effektive helse"system") , solide fagforeninger, tryggere arbeidssituasjoner, rehabiliteringstilbud, lavere politisk avmakt og demokratisk underskudd (enn f.eks. USA) og så videre er med på å gjøre Norge til et meget godt land å leve i, selv for de som ikke ble født med en sølvskje i munnen. Det er fremskritt. Dog både utviklingen og ståe har vært og er langt fra perfekt.

Mvh
Atle

 

[Slubbert]

Jeg tror du bør lese innleggene mine samt vedlagte linker én gang til. Tallene er der, også de du etterlyser. Hvis du med "statistisk verdens beste land" sikter til FNs Human Development Index så synes jeg den er mangelfull da den vektlegger likhetsvariabler tyngre enn frihetsvariabler (les: frihet fra offentlige tvangsmidler). Den bør i det minste balanseres med Heritages Economic Freedom Index og andre indiktatorer, inkludert statistikken referert til i Bawers essay.

Forøvrig har Island tatt over førsteplassen på HDI over Norge. Det bør også bemerkes at den domineres av små, etnisk homogene og kulturelt konforme land. Det eneste folkerike og etnisk/kulturelt heterogene land nær toppen er nettopp USA, som har vært topp-10 de siste år, men har rykket ned til 12-plass (fortsatt godt over europeisk snitt) etter de neokonservatives statsintervensjonistiske eskapader.