Klassisk i videre forstand

[Arne_Marco]

På min vei inn i en klassiske musikken, har jeg dristet meg til å lytte til mindre kjente komponister og/eller mer moderne verk. Jeg mener det hjelper på forståelsen av klassisk musikk og dens spennvidde, enn bare å lytte til de kjente og sikre verk.

Sist jeg var i Oslo kjøpte jeg Cikada strykekvartettens nye skive på ECM med Kaija Saariahos "Nymphéa", John Cages "String Quartet in Four Parts" og Bruno Madernas "Quartetto per archi in due tempi". De to første stykkene har jeg lyttet til og spesielt Saariaho er et sært og fremmed bekjentskap, men likefullt fascinerende. Stykket er fra 1987 og gir en helt annen opplevelse av hvordan strykeinstrumenter kan spilles. Etter min mening verdifullt for å begripe instrumentenes bredde og mulighet for uttrykk. ECM New Series 1799.

Jeg er svært glad i fiolinen og har også en innspilling av Philip Glass fiolinkonsert fra 1987, spilt av Gidon Kremer med Wiener Philharmonikerne, dirigert av Christoph von Dohnányi. Muligens ikke en helt stor konsert, men interessant fordi jeg mener å høre at Glass er bl.a. inspirert av pop/rock. Musikken er samtidig. På platen spiller Kremer også Rorems fiolinkonsert og Bernsteins Serenade. Mye hørverdig her. DG 445 185-2

Et morsomt og levende stykke er Alban Bergs 3 Orchesterstücke op. 6. Spilt av Wiener Philharmonikerne dirigert av Claudio Abbado. DG 445 846-2. På samme skive er også "Sieben frühe Lieder" og "Der Wein". Her synger Anne Sofie von Otter.

En fin fiolinkonsert med en meget betagende annensats er Samuel Coleridge-Taylors fiolinkonsert op. 80. Jeg har den i to versjoner, men foreløbig bare hørt denne: Philippe Graffin med Johannesburg Philharmonic Orchestra dirigert av Michael Hankinson. På platen er også Dvoráks fiolinkonsert op 53. Avie AV0044. Den andre versjonen av C-Ts konsert er spilt inn av Anthomy Marwood med BBC Scottish Symphony Orchestra, dirigert av Martyn Brabbins. Denne er gitt ut i Hyperions serie om romantiske fiolinkonserter CDA67420. På platen er også Sir Arthur Somerwells fiolinkonsert.

Ved å lytte til slike og andre verk, samt sonater, duoer, trioer, kvartetter osv., øker forståelsen min for klassisk musikk. Å lytte til forskjellige komponister og tider, gjør det mulig å forstå bedre den enkelte komponists størrelse og betydning. Fortsatt er Beethoven en favoritt hos meg, spesielt når det gjelder både dybde og helhet, men for tiden prøver jeg meg en god del også på Mahler, en musikk som har fått meg til å spørre om mannen var gal, eller i det minste hadde en sær personlighet.

Jeg er overrasket over den store bredde i uttrykk og følelser som er mulig å gjengi med klassiske instrumenter. Samtidig oppdager jeg at pop/rocken har mange motiver fra den klassiske musikken.

 

[kbwh]

Ja crossover, hvis man kan kalle det det, er kult. Jeg tenker på hva Elvis Costello og Fläskkvartetten har fått til, for å ta et par eksempler.

Men det jeg egentlig ønsker å si er at jeg ikke har kommet lenger på "tidsaksen" enn til Janacek og Mahler, og at innlegget ditt er en spore til videre utforsking.

 

[nb]

En ting jeg synes er ganske stilig, selv om det strengt tatt er for barn, er Benjami Brittens "Young persons guide to the orchestra". En fin-fin innføring i de ulike instrumenter og instrumentgrupper i et symfoniorkester.

Samtidsmusikk har jeg dessverre alt for liten oversikt over selv, så tips i den retning er alltid velkomne.

 

[awe]

Mahler er en overgangsfigur, og er like interessant sett fra det 20. århundres synsvinkel som det foregående. Andre innovatører er Wagner(særlig "Tristan..") og Liszt(på grensen av det fritonale i sene klaververker, sjekk innspillinger med Richter, Brendel og Pollini). Debussy representerer en annen linje(f. eks kan etydene overraske mange, særlig i Pollinis hender), men er like viktig. Stravinskij var en banebryter. Schönberg, Berg og Webern er helt sentrale.

Av samtidskomponister vil jeg her begrense meg til å nevne Penderecki, av flere utropt til en ledende figur.

Dette er bare skraping i overflaten, der hensikten er å peke på nøklene til vår tid. Det triste er at den vestlige, seriøse musikktradisjonen er i ferd med å dø ut. Den kulminerte med overgangen til det 20. århundre. Det er fristende å gjøre Hamlet til profet: "The rest is silence."

Mvh

 

[kbwh]

En gang for ganske lenge siden nå var jeg i Stavanger Konserthus og hørte blandt klassisk klassisk (wienerklassisk?) musikk et stykke av Arne Nordheim. Jeg tror anledningen var at han hadde "rund" bursdag.
Jeg var begeistret og ga uttrykk for det til damen ved siden av meg. Hun sa at ørene hadde krøllet seg og at hun gledet seg til Haydn.
Det som er trist er at jeg ikke har filla peiling på hvilket Nordheimstykke som ble spilt. Jeg mener å huske at det kun var strykere involvert, ingen elektroNordheim altså. Men hva kan det være jeg hørte?

 

[Rockefoten]

et lite sukk:
uttrykket "den seriøse musikktradisjonen" er vel kun ødeleggende for den klassiske musikken da den virker svært arrogant på de som også har en fot i populærmusikken. regner med du skjønner at det finnes seriøse mennesker også på den siden
rant over

 

[jekri]

et lite sukk:
uttrykket "den seriøse musikktradisjonen" er vel kun ødeleggende for den klassiske musikken da den virker svært arrogant på de som også har en fot i populærmusikken.

Har litt med kultursnobberi å gjøre
Hvis det er kun klassisk musikk, så er jo 95% av all musikk useriøs ??? Okei, 75% da

 

[kbwh]

Fort gjort å gå i baret, som Rockefoten påpeker. La oss tro at awe bruker uttrykket "den seriøse musikktradisjonen" av mangel på et som er politisk korrekt.
Kultursnobberi skal dere få her og nå: P4 suger!

Skal vi heretter holde oss til tema?

 

[slowmotion]

Forstår egentlig ikke at uttrykket "den seriøse musikktradisjonen" skal være
noe problem. Alle skjønner jo meningen. Vi må jo ikke på død og liv være
så politisk korrekte hele tiden, det blir bare slitsomt.

Tilbake til tema,
Vil gjerne fremheve Shostakovitsch,
og også Martinu og Sofia Gubaidulina.

 

[awe]

Ser at ordet seriøs har vakt harme og indignasjon. Fra min side lå det ingen føringer i retning av nedlatenhet eller arroganse i det. Saken er at det er tradisjon, rent språklig, for å omtale denne hovedsjangeren av musikk slik. Forklaringen er enkel: Klassisk kommer egentlig fra wienerklassisk, og av og til kan det være hensiktsmessig å skille denne epoken fra senere epoker, f. eks. i det 20. århundre. Hvis jeg ikke har misforstått, er det nettopp nyere musikk som er tema i denne tråden.

"Seriøs" kan misforstås, og har vært vurdert som en vanskelig/problematisk betegnelse - uten at man har kommet frem til gode, allment aksepterte alternativer. Jeg antok at konteksten og det faktiske innholdet i det jeg skrev ville redusere faren for misforståelser. Der har jeg nok feilvurdert det ærede publikum.

Mine innlegg her har utelukkende vært skrevet i god hensikt. At de likevel ikke oppfattes slik, bør jeg naturligvis ta høyde for, og toner virksomheten en smule ned.

Mvh

 

[Vidar P]

Mine innlegg her har utelukkende vært skrevet i god hensikt. At de likevel ikke oppfattes slik, bør jeg naturligvis ta høyde for, og toner virksomheten en smule ned.

Mvh  

   

Gjør endelig ikke det, jeg tror nok du vil finne at evt kritikk mot slike begreper kommer fra svært smale hold, og at de fleste interesserte i klassisk musikk helst ser at debatten om terminologi bør kanaliseres til annet sted enn hyggelige musikktråder.

Mvh Vidar P

 

[slowmotion]

Jeg setter stor pris på dine seriøse innlegg, awe .
Fortsett å spre det gode budskap, er du snill!

 

[Bach_Man]

Ingen grunn til å tone ned innleggene, awe. Vi trenger en motvekt til Kari Bremnes-tyranniet.

 

[Arne_Marco]

Tyranni? Er det noe jeg har gått glipp av? Selv har jeg nylig oppdaget Bremnes musikk og finner meget bra der, men opplever ikke hennes bidrag til musikken som tyranni.

 

[Bach_Man]

Damen har vel muligens sine meritter, men etter mengden omtale hun får her i forumet å dømme (som ofte fokuserer mer på lyd enn musikk) så skulle man tro at hun var større enn Beethoven.

 

[LPA]

Damen har vel muligens sine meritter, men etter mengden omtale hun får her i forumet å dømme (som ofte fokuserer mer på lyd enn musikk) så skulle man tro at hun var større enn Beethoven.

Jeg har samme inntrykk - det kan bli litt for mye av det gode.

Men her er noen gode forslag til musikk litt utenfor alfarvei:

Charles Ives - Symfoni nr. 4 - f.eks. med von Dohnanyi på Decca. Symfoni nr. 2 og 3 samt Central Park in the Dark - Bernstein på Sony

George Crumb: Ancient Voices of Children. Nonesuch
A Little Suite for Christmas. Bridge.

John Cage. Music for prepared piano. Naxos.

Og ikke å forglemme: Gubaidulina (tidligere nevnt) og
Ulstvolskaya.

Leif the second

 

[Grace]

En liten kommentar bare;- må nok si uttrykket "seriøs musikk" av og til provoserer,- men benytter det allikevel av og til;- man kan naturligvis tale om kunstmusikk,- men det åpner for nye diskusjoner;- tror jeg heller til "tradisjonell vestlig kunstmusikk" (den kunstmusikkalske kanon);- eller hvorfor ikke gjøre det enkelt,- "klassisk musikk".

 

[Grace]

En kommentar til:- ser at awe karakteriserer Gustav Mahler som et overgangsfenomen;- tillater meg å stille et spørsmålstegn ved en slik fremstilling;- jeg mener tvertimot at han hovedsaklig er trygt forankret i det senromantike idiom.

 

[Arne_Marco]

Forrige uke kjøpte jeg en CD med mer musikk av Kaija Saariaho. Den inneholder tre stykker:
1. Graal Théâtre med Gidon Kremer på fiolin og BBC Symphony Orchestra;
2. Château de l'Âme med Dawn Upshaw sopran med medlemmer av The Finnish Radio Chamber Choir og Finnish Radio Symphony Orchestra;
3. Amers med Ansii Karttunen på cello og Avanti! Chamber Orchestra.
Alle tre dirigiert av Esa-Pekka Salonen, som visst er Saariahos "hoffdirigent".

En interessant, meget moderne samling musikk. Men som vitner om dyktig og kyndig komposisjon og som har fascinerende innhold. Må høres mer, uten tvil.

 

[kbwh]

Jeg har vært på konsert (Festspillene i Elverum) og hørt Pierre Boulez' "Messagesquisse" for solo cello og 6 celli. Plate er bestilt, med samme solist som på konserten, Jean-Guihen Queyras:

Jeg skal tåle at det er et par andre verker av Boulez på platen. Jeg skal også tåle at platen har en Gramophone Award.

 

[Arne_Marco]

Muligens litt sent svar, men jeg har også denne platen, kjøpt før du presenterte den. Har bare hørt den en gang så langt.

Jeg er ikke så flittig lytter til samtidsmusikk, men synes det likevel er viktig å ha noe av den og lære å lytte til det. Og det som forbauser meg, er hvor meget musikk eller klangbilder det er mulig å få ut av klassiske instrumenter. Spennvidden er helt utrolig.

I går kjøpte jeg den nye samlingen fra DG med György Ligetis musikk "Clear or Cloudy. Complete Recordings on Deutsche Grammophon". Det er en pakke med 4 CDer og er ordnet kronologisk. Det gjør det lett å få en historisk oversikt over musikken.

Jeg hørte på "Atmosphères for large orchestra", "Volumina for organ" og "Lux aeterna". Den første og siste ble kjent da musikken ble brukt av Kubrick i "2001 - en romodysse". Spesiell klangmessig musikk.

I dag hørte jeg på "Concerto for Violin and Orchestra", et meget yngre verk. Selv om det selvfølgelig er meget uvant, er det ikke vanskelig å høre at han er en god komponist som har dyp insikt i instrumentene han skrev for.