Bruckners 7. med Jansons og Symphonieorchester des Bayerischen Rundfunks (BRSO) på BR klassik, live-innspilling fra Musikverein i 2007. Jansons er sjefsdirigent for dette orkesteret og for Concertgebouw, to av verdens fremste.
I mitt stille sinn sammenligner jeg ofte BRSO med The Cleveland Orchestra. Inge svake ledd eller grupper, homogen klang i gruppene og i hele orkesteret og helt fabelaktig konsentrasjon tvers igjennom hva som måtte stå på programmet. Nivået er så høyt at de kan takle hva som helst.
BRSO har spilt mye Bruckner. Orkesterets første sjefsdirigent het Eugen Jochum (i perioden 1949-1961), den dirigenten som sammen Günther Wand kanskje knyttes sterkest til denne komponisten. Jansons' forgjenger, Lorin Maazel, dirigerte også Brukner ofte, gjerne og godt. De har altså Bruckner i ryggmargen.
Denne utgivelsen har vært en stor opplevelse her i gården. Bruckners lange forløp og linjer tegnes tydelig. Den tette orkestreringen trenger en dirigent som holder kreftene i sjakk. Jansons gjør det, det skapes intens spenning og høydepunktene blir virkelig høydepunkt. I et landskap med bare høye trær, ser en bare trær og ikke mye landskap. Det er krefter nok i massevis (og som det klinger!), men de holdes i tømme. Et viktig alternativ til mange andre innspillinger som enten favoriserer strykere eller messingblåsere.
