Klassisk; hva hører du på nå?

[nilsen64]

denne er fin på en lørdagskveld

 

[Valentino]

Kantate for første søndag etter nyttår BWV 153 Schau, lieber Gott, wie meine Feind. Gardiner på SDG. Opptak fra Berlin.

 

[erato]

En herlig plate med vidunderlig, melodisk musikk. Super lyd og flotte sangprestasjoner.

Konserter og kantater. Mer dramatisk, og mer gjenklang i lyden. Flott plate dette og (men holder en liten knapp på Hyperion).

 

[Vidar P]

Har som et av nyttårsforsettene mine bestemt meg for å bli flinkere til å spille Delius. Egentlig er jeg jo en skap-delusianer. Denne Orchestral Works-serien til Naxos med Beecham er vel neppe det verste stedet å starte for å få følelsen av Delius' musikk, den står klar i hylla, og jeg er i gang med vol 1, 1927-34.

Om innspillingene;  http://www.naxos.com/mainsite/blurb...letype=About this Recording&language=English#

 

[erato]

Jeg er ikke Delius-ional, men det jeg har har hørt om denne plata til den latterlige pris av litt over 4 £ hos mdt, har ført den langt opp på innkjøpslistene mine:

 

[ottone]

Deliusianer er ikke det verste man kan si om meg.
Kanskje denne kunne være noe å anbefale?

The Complete CBS Recordings, 5 CDs
Innspilt 1951-56

Fås under grensa fra MDT nå

 

[erato]

Finnes også som 5 volum på Naxos Historical. Hadde vært interessant å vite hvem som har de beste remastingene.

 

[Vidar P]

Jeg vet ikke hvordan de innspillingene er Jøgga, så er ikke i en posisjon til å anbefale noe som helst egentlig. Kommer vel til noen av de siden de er i Naxos-serien min. Men var ikke 30-tallet med nye LPO liksom gullæraen for Delius under Beecham tro? Nei, han holdt vel koken utover også. Ytterligere studier må til.

Uansett så er Beecham tydeligvis mannen for orkesterverkene iallefall. Fra Wiki;

Except for Delius, Beecham was generally antipathetic to, or at best lukewarm about, the music of his native land and its most acclaimed composers. Beecham's championship of Delius promoted the composer from relative obscurity. The great authority on Delius, Eric Fenby, referred to Beecham as "excelling all others in the music of Delius... Groves and Sargent may have matched him in the great choruses of A Mass of Life, but in all else Beecham was matchless, especially with the orchestra."

Beecham put on a Delius Festival in 1929 and presented his operas and concert works throughout his career. Beecham also led the programme of the Delius Society to record the composer's works.

Erato; så spennende ut den der, liker Tasmin Little godt jeg. Det var vel fire fiolinsonater såvidt jeg vet, 1-3 og en unummerert i H. Et annet alternativ er kanskje denne;

http://www.mdt.co.uk/MDTSite/product//3705662.htm

.. men jeg er ikke spesielt begeistret for Menuhin av gammel vane antakelig. Dessuten ser den ut til å mangle den siste sonaten (eller egentlig den første, siden den ble skrevet av 30-åringen Delius i 1892). De andre ble jo ferdigstilt hhv 1914, 1923 og 1930 så det var mye senere.

 

[ottone]

Finnes også som 5 volum på Naxos Historical. Hadde vært interessant å vite hvem som har de beste remastingene.

Interessant, dette vil jeg kunne sammenlikne. Jeg trodde ikke disse var de samme, siden jeg leser 1951-56 hos MDT, men det er sannsynligvis ikke korrekt/fullstendig.

 

[soa]

[No message]

 

[otare]

Begynte på denne boksen i dag:

Startet med CD 1 - Symfoni nr. 1. Underlig musikk. Utdrag fra klassiske komposisjoner som vris og vrenges til det ukjennelige. Deler av symfonien er for jazz-ensemble som improviserer. Det er med orgel. Orkesterstemmingen før konserten er med som en del av symfoniens første sats. Dette var rart, men kommer sikkert til å høre det igjen når jeg får lyst til å "kalibrere" ørene.

Nå "avreagerer" jeg med Mozarts Requiem i Böhms tapning fra DGs 111-boks. Så tidligere at noen syntes dette ble vel tungt i forhold til hva som er vanlig i dag, og det kan jeg være enig i, men det fine med Mozart er at musikken hans fungerer også når den spilles som romantisk musikk.

 

[awe]

Alfred Schnittke var en underlig komponist, men han skrev mye flott musikk. Han videreførte mange av de forvridde, sykelige og groteske stemningene en kan finne hos Scriabin. Mest grotesk er Faust-kantaten "Seid nüchtern og wachet". Det er ren terror, skrekk, forferdelse og grusomhet. Alle jeg har spilt den for har protestert. BIS-innspillingene er bra.

 

[friedman]

Spiller noen deilige nocturner fra en boks jeg liker meget godt:




Samtidig laster jeg inn V. Williams-symfonier til min iPod for morgendagens spasertur.

 

[nilsen64]

 

[Vidar P]

Det der er iallefall en kjempegod boks! Kan det være de beste London-innspillingene på markedet? Det er iallefall en solid kandidat til de beste jeg har.

 

[Valentino]

Fryktelig tett i pappen i dag. Sofa, te og paracet, men det har da sine gode sider slike tilstander også: Inspirert av Vidar Ps oppfordring om oppvåkning over i "Historisk" lar jeg Artur Schnabel foredra Beethovens "Pathetique"-sonate.

Glimrende restaurert av Naxos Historical.

 

[vredensgnag]

Jeg måtte begynne dagen med Bach.
Denne innspillingen går sine egne veier, og fordi den moderne hovedveien er så oppgått sitter jeg og stusser mens jeg lytter. Men sjansene er store for at dette er langt nærmere hva Bach kanskje hørte enn hva som spilles nå. (Selv om han altså ikke brukte gitar i nummer 5, og det påstås at han selv muligens aldri hørte dette verket oppført!)

Det første jeg reagerer på er fransk barokkpitch, instrumentene er stemt med A=392Hz. Dette fordi det var franske blåseinstrument som dominerte da disse ble komponert, og Egarr dermed antar at orkestrene ble stemt rundt disse.
Trompetspilleren måtte si seg enig i valget. Han har vanligvis spilt på barokkpitch - 415Hz - men opplevde en musikalsk forbedring ved bruk av fransk pitch. (Performing it at this pitch (415) is always precarious. His immediate reaction at having the piece at extra-low pitch was that for the first time it allowed a much gentler, flexible delivery. The need not to "blast" obviously resulted in a much happier balance within the quartet of "soloists.")
Bach kalte selv verket "Six Concerts Avec plusieurs Instruments" - i manuskriptet han sendte til markgreven av Brandenburg, så Egarrs antagelse om pitch er langt fra urimelig.

Egarr anbefaler sterkt denne artikkelen om Brandenburg-konsertene:
http://www.classicalnotes.net/classics2/brandenburg.html

I dag skal jeg dypdykke i innspillingen, med liner-notes og denne artikkelen som guider.

For dem som husker diskusjonen om musikk og matematikk i Keepin' it Real tråden. Morsomt nok brukte jeg et bilde av en slik trapp som henvisning til matematikken i Bach. Kort etter kom denne innspillingen, så det gikk troll i bilde. Det var ellers i den tråden en del innsigelser til at musikk og matematikk kunne ha noe å gjøre med hverandre.
http://www.hifisentralen.no/forum/index.php?topic=29346.msg553553#msg553553

Egarr om emnet.

Mathematical games prevail in Nr. 3 for those wishing to discover them. These range from the simple use of the numbers 3 (3rd Concerto, 3 violins, 3 violas, 3 celli, 3-note rhytmic pattern, 3 half-note periods of harmonic rhythms, etc.) and 7 (the last movement reduces to 7 parts, the melodic sixteenth-note wave spans a seventh, etc.)
There is also complex numerical planning. Perhaps the most important of these concerns the middle one-bar 'Adagio'. Sometimes a certain embarrassment factor (a "what can we do here?") is very obvious in certain (mostly period-instrument) performances in places like this. Instead of Bach's two chords in this Adagio, some have seen fit to introduce all kinds of replacement 'movements' stolen from sonatas or trio sonatas, or add 'improvised' cadenzas.
Bach's 'Bar' is perfect, and indeed creates perfection when seen in the mathematical context of the last movement. Written in 12/8 time, it is in a binary form: the first part contains 12 bars (3x4), the second 36 bars (3x3x4) - the two parts of the movement are therefore in the ratio 1:3, with a total of 48 bars. If we add the preceding one-bar Adagio to the total we have 49 bars: 7x7 - total perfection.
I could continue this contentious avenue of investigation, but perhaps the point has been made. What matters most of course is the superbly scintillating, joyous nature of the interweaving counterpoints, not the maths.

I artikkelen han anbefaler, linket til ovenfor, er det et større avsnitt om hva folk har gjort med denne problematiske 'adagioen.'

...
En gåte fra Egarr, som jeg ikke har løst:

If this set of "Brandenburgs" becomes the 464th hit on the search engine, it might elicit a slight numerological smile from Bach in e-heaven.

 

[otare]

Barokkopera er flott:

Fantastiske cover på disse innspillingene. Og fantastisk musikk!

 

[vredensgnag]

Barokkopera er flott:

Fantastiske cover på disse innspillingene. Og fantastisk musikk!

Møter jeg noensinne de ansvarlige for denne praktserien så går jeg ned i kne og smeller pannen i bakken.

Nå sitter jeg og lytter til to slike horn - som i følge Harnoncourt skal oppføre seg som "unwanted guests", og det gjør de i Egarrs versjon.

 

[Valentino]

Fra harddisk. ;D

 

[Valentino]

Falt i vannet IGJEN!

Sitter og sammenlikner Siegfrieds Rheinfahrt i forskjellige tapninger.
Den symfoniske Wagner-Dressler-utgaven med Darlington og Duisburg er laaaaangsom og veeeldig energirik under 100Hz, hehe
Solti er spenstig
Karajan er som Fangios bilkjøring

Og sånn kan man holde på...

 

[plasma]

Vil opplyse at Royal Liverpool Philharmonic Orchestra er i storform om dagen under ledelse av Vasily Petrenko og tidvis James Judd. Samme går for Baltimore SFO under Marin Alsop. Førstnevntes utgave av Schostakovich`s symfonier er helt fremragende. Foreløpig 5.og 9. Resten er på vei. Glemte i farten Tsjaikovsky "Manfred". Den er og fremragende. Alsop spilte i fjor inn Bernsteins "Mass" fra 1971. Som dere vet er det Naxos som utgir disse. Prisen er lav og lyden, ja den er i referanseklasse. Jeg anbefaler disse inngående.

 

[otare]

Her går det på Schubert (hører du, Vidar )

£14,78 - mva på Amazon.co.uk. Ikke mye for 8 CDer.
Schuberts klavermusikk er vakker og tidløs, selv om sonatene hans ikke egentlig ligner på sonater. De er mye "løsere i fisken" enn det en sonate egentlig skal være. De kan kalles rapsodiske, men er alt for store og omfattende til egentlig å være rapsodier. Sonate-rapsodier kanskje?
Uansett - Uchida spiller disse med sin vanlige sjarm og ynde, noe som kler musikken veldig godt.

 

[nb]

Det har vært jul, og da må Händels Messias spilles.Denne gangen ble det primært den gamle innspillingen dirigert av Hogwood fra 1980(?). Det er vel ganske tidlig inne originalinstrument-rørsla. Artig å lese hvem som er i koret og orkesteret, finner noen av de snere sentrale folkene Gardiner brukte der. Veldig flott versjon av "But who may abide" der sunget av Emma Kirkby.

 

[friedman]

Fauré, Op. 73, Op. 19 og Op. 103

Jean-Philippe Collard ved flygelet.

Synes denne linjen er godt beskrivende: "Faure's refusal to make allowances for gratuitous ornamentation, his insistence on sustaining his musical argument at all costs, this is his supreme - classical - elegance: far removed from the salon variety."

 

[erato]

Fauré, Op. 73, Op. 19 og Op. 103

Jean-Philippe Collard ved flygelet.

Synes denne linjen er godt beskrivende: "Faure's refusal to make allowances for gratuitous ornamentation, his insistence on sustaining his musical argument at all costs, this is his supreme - classical - elegance: far removed from the salon variety."

Jeg tilhører fansen. Synes kanskje dessverre at disse innspillingene er litt harde i klangen, for all del, jeg hører på mye eldre innspillinger men kunne tenke meg å hatt et sett med tipp topp moderne lyd også gitt, som i tillegg holdt kunstnerisk 100% mål. Den kombinasjonen er visstnok ikke helt enkel å finne.

 

[friedman]

Jeg ønsker ikke en skjebne lik den å vente på Godot
Sammenliknet med mye annet synes jeg lyden er tilfredsstillende og vel så det. Mangler kanskje det fløyelsmyke lydbilde som trolig hadde stått meget fint til musikken, men lyden i seg selv er helt kurant og ikke noe jeg tenker over ved avspilling. Kan faktisk være at vi er i nærheten av å ha samme oppfatning når det kommer til stykke.

 

[achri-d]

Hva skulle jeg gjort uten Harmonia Mundi,



BIS og



Ondine?

 

[MaKi]

Samson Francois spiller Liszts pianokonsert nr.1, en EMI-innspilling fra 1960. Lenge siden jeg har hørt, langt bedre enn jeg kunne huske. Kan faktisk ikke huske så mye dramatikk fra dette stykket.

 

[Valentino]

En av de 59 grunnene til å kjøpe DG111-boksen. To cover er visst gangbare.

Det er jo jul ennå. Her snubles iallefall i nisser og glitter.
Tillegg: Og jaggu er ikke utgangsprosesjonen i messen Jeg synger julekvad. Alt hva man lærer!

 

[Vidar P]

I bilen idag;

 

[Steinar O]

Her går det på Schubert (hører du, Vidar )

£14,78 - mva på Amazon.co.uk. Ikke mye for 8 CDer.
Schuberts klavermusikk er vakker og tidløs, selv om sonatene hans ikke egentlig ligner på sonater. De er mye "løsere i fisken" enn det en sonate egentlig skal være. De kan kalles rapsodiske, men er alt for store og omfattende til egentlig å være rapsodier. Sonate-rapsodier kanskje?
Uansett - Uchida spiller disse med sin vanlige sjarm og ynde, noe som kler musikken veldig godt.

Bestilte meg denne.
Gode tips her og stoler på deg etter Bantock tipset fra en tidligere AudioRoyal kveld.

Mvh

 

[ottone]

Til frokost: Debussy/Previn

 

[ottone]

Til formiddagskaffen
Debussy: La Mer - Nocturnes
Czech Philharmonic/Jean Fournet
Supraphon LP


Jean Fournet


?eská filharmonie

 

[friedman]

Jeg er litt "kjedelig" i det at jeg stadig hører på samme musikk over lengre perioder. Så gjett hva; i dag er det Gabriel Fauré! ;D

Barcarolles and Impromptus it is.

 

[Vidar P]

Til frokost: Debussy/Previn

Til glede for alle Previn-elskere så er disse innspillingene også å finne i den suverene EMI-boksen "The Great Recordings". Denne fins til £23 på play.com også, men enhver får søke og se om de finner en under MVA-grensen siden det er et grensetilfelle.

http://www.mdt.co.uk/MDTSite/product//2679692.htm

http://www.play.com/Music/CD/4-/9272647/Andre-Previn-The-Great-Recordings/Product.html

 

[awe]

I Brendels siste syklus med Beethovens klaversonater finnes det mange perler. I det hele tatt bli jeg mer og mer klar over hvor viktig disse opptakene er både for forståelsen av musikeren Brendel og komponisten Beethoven. Slike gedigent helstøpte tolkninger gir lytteren så mye over tid, men det krever tålmodighet. En sats her og der duger ikke.

For små penger er dette opplevelser som beriker tilværelsen på de dypere plan så lenge en vil. Lydkvaliteten kommer ikke i veien for musikktilegnelsen.

 

[Valentino]

Så da hører jeg ikke helt feil. Utmerket.

 

[MaKi]

Turandot er muligens en anelse tøff kost for meg så tidlig

 

[friedman]

A Sea Symphony, Sir Adrian Boult, EMI, 1968