Klassisk; hva hører du på nå?
- Trådstarter berxter
- Startdato
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Synes HvK hadde en kul stil, jeg 8)
Nå: Ildfuglen, med Boulez og Cleveland Orch.
Nå på DVD: The Full Monteverdi
En emosjonell film der lydsporet utelukkende er Monteverdis 4. madrigalbok sunget av ensembelet I Fagiolini
http://thefullmonteverdi.wordpress.com/
Enda en av Bøyums anbefalinger, mannen har smak.SSteinar O
Gjest
Jobber videre med 4 cd Prokofiev boksen idag. Spennende og variabelt.
Har lyttet til Joshua Bell spille Debussy og "Girl with the flaxen hair" flere ganger.
Den prestasjonen går gjennom marg og bein.
Gynger gjør han også, visstnok i mangel på dirigent
http://www.youtube.com/watch?v=G4XgxduIv_0
Det var en innertier. Ingen klassisk utøver har figurert på flere latterlige cover enn von Karajan, og din parodi kunne nesten vært virkelig. Man har prøvd alt, fra macho-Herbert til lettkledde kvinner, for å selge åndsverker.Valentino skrev:
Samtidig er det viktig ikke å forveksle cover med musisering. Har kjørt HvK på kryss og tvers i Richard Strauss i senere tid, og det er simpelthen det beste av det beste, i mine ører. Og joda, jeg har sammenlignet. Og nei, jeg har ikke tatt lett på oppgaven. Kanskje det er et tips for en nyslått wagnerianer?
Rett skal være rett: Jeg rappet den fleipen.
Takk for tips om Karajan; Jeg har R. Strauss-potensiale, og skal plukke med meg denne bevingede motorsport-platen om jeg ikke får innsigelser:
Lørdag 8. august skal jeg foresten høre Metarmorphosen i septettutgaven som ble funnet i '97. Festspillene i Elverum, Stange kirke.Jeg har generelt veldig liten sans for Karajans (von'en har han rappet, familien var opprinnelig gresk) selvsentrerte fremtoning - og trodde opprinnelig coveret (da jeg så det på en annen site) var ekte, gubben var fullt truende til det.
Men når det er sagt, Ringen hans er meget god og er finslepent musisert med eleganse og sans for de fine nyanser på bekostning av brutaliteten i Wagners opus.
Jeg vil generelt tro at det har lite for seg å forveksle cover og person også, selv om coveret er aldri så dustete. Nigel Kennedys sveis, Osmo Vänskas utstudert overfriserte øyenbryn eller Karajans skinnjakke osv. forteller lite om hvordan de spiller eller dirigerer. De er/har vært meget seriøse og hardarbeidende utøvere.
Jeg har også i høyeste grad Strauss-potensiale (synes flere av operaene hans jeg har hørt i sin helhet er dørgende kjedelige), men vil anbefale Kempeboksen for de orkestrale verkene; og så er den jo nesten gratis:
Boksen ser slik ut, men ramma i annen farge.
BVedlegg
- Ble medlem
- 24.10.2005
- Innlegg
- 7.597
- Antall liker
- 10
Ludwig van Beethoven: Symfoni nr 3 (Eroica).
Staatskapelle Dresden og Blomstedt. 1979 Brilliant Classics.
Energisk.Blomstedt og Eroica sammen med Oslo Filharmoniske var virkelig fantastisk for noen måneder siden i Olso Konserthus. Han er absolutt en av favorittdirigentene - både Nielsen og Sibelius med San Francisco er ypperlig.
Fikk forøvrig tak i denne
for en stund siden. Ikke minst symfoniene med Zinman er absolutt hørverdige greier. I dag - Bronfman og Zürich/Zinman med fjerde klaverkonsert. Den midtre satsen er fabelaktig fremført!Vedlegg
Valentino - det er ikke lenge siden du sleit med Tristan, og det under selveste Carlos Kleiber. Hva har skjedd? Hva var nøkkelen? Og fikk du forresten tak i billetter til Tannhaüser?...
mvh
patro
Nøkkelen var kombinasjonen Solti-Culshaws Rheingold, og en dansk bok om Ringen.
Når jeg tenker på det ble jeg anbefalt å lese Hobbiten før Ringenes Herre. Var ikke noe trøkk i Hobbiten. Ringenes Herre er andre greier. Skal det være mytisk så skal det være mytisk, antar jeg.
En liten feiring av at jeg fikk tak i billetter til 12/3:
;DDa må jeg bare få gratulere, med nøkkel og billetter!!! Tannhaüser har jeg nærmest sinnsvake forventninger til, så jeg må begynne å psyke med ned allerede nå.
Og - at du klarte å knekke koden utenfor salen er en bedrift. Jeg hadde nok aldri klart det uten den fysiske tilstedeværelsen, gitt...
Culshaw sa en gang at han prøvde å få det visuelle inn på to lydspor. Med synopsis og oversatt tekst til (Wagners tyske stavrim går litt over hodet på meg) virket det på meg iallefall.
Wagner (forutsigbar, jeg?): Die Walküre. Leinsdorf '62. Nilsson er Brünnhilde.
Det er Decca , men ikke Culshaw. Han holdt på med Soltis Ring på den tiden. Felelyden er litt mot det harske, og det grøter litt i forspillet. Men intensiteten er definitivt på plass. Sjekk Customer Reviews litt nedover på siden hos Amazon.
Jeg har lånt Ringen på Hamar Bibliotek. De har vært selektive:
Rheingold: Solti
Walküre: Leinsdorf '62
Siegfried: Solti
Götterdämmerung: Böhm live i Bayreuth '67
Det blir nok til at jeg handler Solti. Den er en milepæl i grammofonens historie; Minst like stor som Elvis på Sun, hehe. Konseptet med å putte alt det teatrale inn på stereosporet når man ikke har noe å se på tiltaler meg. På DVD har man, dvs. Hamar Bibliotek, min mann Boulez, og åpningen på Valküres tredje akt fra den ligger rett oppi denne tråden.
Må si jeg liker retningen du har tatt når det gjelder "Ringen" Valentino
Selv har jeg på morgenkvisten vært i et noe annerledes landskap, men alikevel ikke så aldeles fjernt....
Granville Bantock - Royal Philharmonic Orchestra - Vernon Handley fra Bantockboksen
1. The Cyprian Goddess (Symphony No.3): Maestoso e sforzato - Lentamente - Poco largamente - Con piu moto
2. The Cyprian Goddess (Symphony No.3): Liberamente - Affrettando -Tranquillo molto sostenuto
3. The Cyprian Goddess (Symphony No.3): Animando - Con fuoco - Con moto agitato
4. The Cyprian Goddess (Symphony No.3): Lentamente - Lento sostenuto - Poco lentando - Allegretto grazioso - Con fuoco - Con anima
5. The Cyprian Goddess (Symphony No.3): Piu moto, affrettando - Tranquillo, e molto sostenuto
6. Helena (Orchestral Variations On The Theme HFB): Theme: Lento molto
7. Helena (Orchestral Variations On The Theme HFB): Variation I: Allegro molto con fuoco
8. Helena (Orchestral Variations On The Theme HFB): Varation II: Poco tranquillo
9. Helena (Orchestral Variations On The Theme HFB): Variation III: Allegretto scherzando
10. Helena (Orchestral Variations On The Theme HFB): Variation IV: Molto moderato quasi religioso
11. Helena (Orchestral Variations On The Theme HFB): Varation V: Capriccioso
12. Helena (Orchestral Variations On The Theme HFB): Variation VI: Poco agitato
13. Helena (Orchestral Variations On The Theme HFB): Variation VII: Lento molto e sostenuto
14. Helena (Orchestral Variations On The Theme HFB): Variation VIII: Con moto affettuoso
15. Helena (Orchestral Variations On The Theme HFB): Variation IX: Allegro impetuoso
16. Helena (Orchestral Variations On The Theme HFB): Variation X: Non piu Allegro
17. Helena (Orchestral Variations On The Theme HFB): Variation XI: Andante doloroso
18. Helena (Orchestral Variations On The Theme HFB): Variation XII: Finale: Allegro appassionato
19. Dante And Beatrice - Maestoso - Poco largamente - Vivo - Lento - Allegro con fuoco - Appassionato - Sostenuto cantabile - Andante tranquillo, poco rubatoVedlegg
Bbuster
Gjest
Har hatt stående en samlebox med Shostakovich strykekvartetter. The complete String Quartets. St Petersburg String Quartet. Hyperion. Den har ikke blitt spilt før nå. Du verden for en spennende opplevelse. Vanvittig god musikk som er svært godt framført. Electrifying... I tillegg meget god lyd gjør dette til min store oppdagelse i min platesamling. Vi har vel alle noen plater som vi ikke helt vet hvor gode de er :. Må høre mer....
Mvh
Bjørn
- Ble medlem
- 16.11.2003
- Innlegg
- 226
- Antall liker
- 0
Her går det i Elektra. Nytt bekjentskap, men benytter muligheten til å sette meg inn i denne da jeg fikk tak i en billett til forestillingen neste uke. Opptaket fra 1966, et Culshaw-produkt naturligvis, er klart som vann.
Dette er bra greier. Den beste filmmusikken til Shostakovich (jeg har vel ca 10 CDer, inkl den komplette Capriccioserien) er prime time Shostakovich. Prima lyd. CDen inneholder i tillegg tidenes første innspilling av et fragment av det som skulle bli symfoni nr 9, før Shostakovich ombestemte seg og plasserte et slag i Solar Plexus til Stalin.
http://www.ringdesnibelungen.com/
Man kommer av og til over saker på nettet der man lurer på hva som skjedde.
"Liker De Brahms?" sa de på radio for mange år siden.
Jeg gjorde ikke det da, ikke Schubert heller for den saks skyld.
Men det er lenge siden, og det er håp for alle, wir kommen alle in den Himmel.
For eksempel som her, når Josef Suk og Julius Katchen spiller Brahms' sonater
Kingsway Hall, London, 1967. Decca Legends.
PS: Den der med Starker tror jeg er til å sikle etter, patro.
Fristelser, kom til meg.Vvredensgnag
Gjest
Noen som har lyttet til denne Brandenburg-innspillingen, på Linn?
http://www.linnrecords.com/recording-Brandenburg-Concertos-Nos-1-4-BWV-1046-1049-I-Barocchisti.aspx
Lurer på å gå til innkjøp.
Brahms kammermusikk har noe helt, helt eget ved seg. Jeg har forsøkt å høre ihjel det meste av det, men det er ikke mulig. Blir dratt inn i det hver gang.Jøgga skrev:"Liker De Brahms?" sa de på radio for mange år siden.
Jeg gjorde ikke det da, ikke Schubert heller for den saks skyld.
Men det er lenge siden, og det er håp for alle, wir kommen alle in den Himmel.
For eksempel som her, når Josef Suk og Julius Katchen spiller Brahms' sonater
Kingsway Hall, London, 1967. Decca Legends.
PS: Den der med Starker tror jeg er til å sikle etter, patro.
Fristelser, kom til meg.
Fristelsen med Starker og Sebok kom inn med posten i dag, har hørt den på nytt nå og jeg har en følelse at det blir en gjenganger. Veldig lovende. Starker spiller så utrolig bra!!
Om man er pirkete mht balansen kan man kanskje undre seg over at klaveret av og til virker litt tilbaketrukket i lydbildet. Hva det skyldes - avstand i studio, mikrofonplassering, svært dynamisk klavér eller en litt anonym Sebok enkelte steder - er jeg ikke sikker på. Men jeg tenker meg heller sittende på en litt ugunstig plass i salen og kvelden er topp!
per
Fiint gammelt cover, det er vel slik originalboksen (5 LP) så ut i 1961 eller så.
Men jeg spiller CD-utgivelsen fra '84. Et biblioteklån. Amazon har shippet 97-remasteren av hele Ringen retning meg.Vvredensgnag
Gjest
Fra 1997 Rheingold-innleggets første side:
De-hissing the Ring
When we were asked to investigate the possibility of reducing the inherent tape noise in these analogue recordings, we were hesitant. Most "de-hissing" devices produced in the past decade removed not only the noise, but also many of the overtones and much of the ambience of the original tape. To parody a slogan of a sister company: "No noise, no sound!"
When, after all, does tape noise end and music begin? Does the 'hiss' create a false impression of extra overtones on the old recordings? The answer is very subjective, but we felt that with discretion and careful monitoring CEDAR's latest device, the DE-HISSER DH2, could significantly lessen the hiss without damaging the musical end result.
To add to the challenge we must remember that The Ring was recorded over an eight year span and several improvements in recording technology within that period require constant adjustment in our procedures as we moved from Rheingold (1958) to Siegfried (1962), Götterdämmerung (1964) and finally Die Walküre (1966). New tape formulas were introduced, and most significantly, in 1964 a new, quieter mixing console was installed in the famous Sofiensaal recording studio.
What we found in re-examining this epic undertaking was a remarkable consistency of sound. Throughout the four recordings, the placement of the orchestra, the focus of the voices and the 'bloom' of the Sofiensaal remained intact. We were also surprised by the number of studio noises left in by the original engineers. Squeaking chairs, exhorting the conductor, perhaps even the famous studio cat, all were present beneath the old analogue noise-floor. We have left them there since removing them would have compromised the low end of the considerable dynamic range of the original tapes. In this era of sanitised recorded sound, where every page turn must be eliminated, surely we can greet these extra noises as friendly ghosts from a glorious past.
James Lock,
Spring 1997
Sitter og lytter til resultatet nå, og det er meget bra!
Har du allerede fått den i hus?
Lot seksåringen se animasjonen av Walküreforspillet på PCen i går, og i stad etter skolen syntes han det var storveis med Leinsdorf på stereoen her. Men foreløpig holder det med løpingen i tordenstormen.
Josef Suk kan mer enn sin Brahms
Her spiller han Mozart konserter K218-219 for meg
Mozart i Paris, 1778
Praha Kammerorkester, Libor Hlavacek, 1972
Josef Suk, barnebarn av komponisten med samme navn, og oldebarn av Dvorak.
Glimrende fiolinist med intenst og følsomt uttrykk, en riktig spillemann.Kom over denne samtalen
http://www.youtube.com/watch?v=ue4jbU9n6mQ
og måtte umiddelbart høre litt på Jascha for å sammenlikne...Vedlegg
-
-
Laster inn…
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…