Klassisk; hva hører du på nå?

[erato]

Kammermusikkaften i går.

Først to av Mozarts strykekevintetter i regi av det klassiske (og utvidete) Grumiaxensemblet, bla den fabelaktige i g- moll.

Deretter 2 av Bartoks magiske kvartetter i regi av Ragazzakvartetten, nr 3 og 5. Flotte versjoner av verker som jeg ikke alltid synes ensembler får helt til, jeg har mange versjoner i hyllene. Ikke musikk man har på i bakgrunnen, men magisk og suggererende om man bare legger andre ting bort.

 

[berxter]

Gamle travere på ei plate jeg bare ikke kunne la stå igjen til den store uvaskede hop... (som sikkert ville sette både fingeravtrykk, Cola-flekker og flass på den).

 

[erato]

Som alle vet, man blir ikke kvitt flass.

 

[Valentino]

Det regner, så

Den observante vil se at hastighetsvelgeren faktisk står på 45.

 

[erato]

Spørsmålet er jo hvilken toneart det kommer ut i.

 

[berxter]

Speller ny denne også, og som vanlig utmerket kvalitet:

 

[Lancaster]

De Profundis - ut av et sorgfullt eller desperat dyp (om jeg leser det riktig), er godt representert gjennom århundrede kan det leses på internettet. Musikalsk sett fra salme 130 i det gamle testamentet, til Lully og Charpentier på tampen av 1600-tallet og nåtidens Arvo Pärt. Det er nok mange andre musikalske varianter i mellom disse også, samt dikt, bøker og senere filmer. Oscar Wild skrev også brev til sin venn og elsker den tid han satt fengslet i Reading Gaol, som etter hans død fikk samme tittel. Daværende fengselsdirektør Nelson mente at brevskriving kunne være mer lakserende for de innsatte, enn praktisk arbeid. Skriving var dermed både tillatt og anbefalt av medisinske årsaker.

Nuvel.
Jeg er hverken sorgfull, desperat eller forstoppet, dog er vi (for min del) inne i årets vakreste måned, september. Med den kommer mørket, levende lys, farvenes memento mori og den litt gode melankolien. Da er det i alle fall for min del både lett og godt å henfalle til MacLeod sin dype bass og nydelige strengeinstrumenter i vakkert samspill. Jeg dras mer mot catharsis enn catharic, enn så lenge.

​

 

[Tweedjakke]

^ Mitt første innfall i dag var at det kunne vera same tekstgrunnlag som BWV 131. Sjølvsagt er det det.

 

[otare]

Jeg er stadig på jakt etter ting jeg ikke har hørt før. Så i går ble det mye ukjent Bizet.
Enakteren Djamileh over det samme temaet som operaen Namouna av Lalo. Deretter Vasco da Gama. Så Le retour de Virginie (som visstnok ble spilt for første gang i 2024) og så Clovis et Clotilde - kantaten som han vant Prix de Rome med, men som han aldri hørte fremført selv.
Samt sanger og klaververk. Alt fra denne "boksen":

Edit: Jeg har faktisk hørt Djamileh før, da jeg ser at jeg har en annen innspilling av operaen også.

 

[Bonus]

I motsetning til Otare, består min klassiskverden i enorme mengder musikk jeg ikke har hørt før

Dette var vakkert avspilt fra det «humble» hytteanleggget.

 

[olllie]

Mitt tredje Max Richter album. Nydelig musikk en stille søndag morgen.

 

[otare]

Etter å ha hørt på klassisk musikk, kjøpt LPer og Cder, og gått på utallige konserter siden 1973 har man hørt mye, men det er jo fremdeles masse nye ting man ikke har hørt, spesielt moderne ting og fra barokken. Og mye annet.
Jeg kjøper nå nesten utelukkende ting fra Bru-Zane (som dekker ukjent fransk musikk fra 1770-1920, spesielt opera) og Château de Versailles Spectacles (som i hovedsak, men ikke bare, spiller fransk barokk).
Litt annet innimellom - som musikals. (My fair lady kommer i en nyinnspilling om ikke så lenge)

Jeg har nå hørt 7 av Saint-Saëns 13 operaer (hvis man regner med Frédégonde som han skrev sammen med Guiraud og Dukas). Samson et Dalila, Déjanire, La princesse jaune, Le timbre d'argent, Les barbares, Phrymé og Proserpine. Alle (unntatt Samson et Dalila er på Bru Zane. Samson et Dalila har jeg faktisk sett på Metropolitan i New York). Og nå kommer også L'áncètre på Bru Zane som nok også blir kjøpt inn. Målet må jo være å ha alle 13 - jeg er svak for Saint-Saëns som jeg synes er en undervurdert komponist.

De som mangler i samlingen nå er Étienne Marcel, Henry VIII, Ascanio, Héléne (og Frédégonde). Det er jo interessant å følge utviklingen fra den første operaen (Le timber d'argent (1865) til Déjanire (1910))

 

[aiso]