Klassisk; hva hører du på nå?

[Vidar P]

Som en observasjon fra min side, et faktum jeg ikke så mye har reflektert over før nå, så synes det som om Klemperer går igjen på mine spillelister med en frekvens som tilsier at jeg nok er svært begeistret for hans legat.

For meg er kritikken om "for sakte" en misledet en; Klemperer fører de tempi han behøver for å få frem sine poenger, og det er et klokt valg; velg først hva slags sider og poenger du vil formidle, så tempi som ikke er så raske (eller trege) at du ikke får de frem. Klemperer sa jo med største sinnsro til Walter Legge ang sine tempi; ".. you'll get used to it..". Klemperers kunst er avhengig av disse tempoene for å nå ut.

Brahms sitt tyske requiem her, i en innspilling som noen har sagt er "the only one to have". Sikkert ikke tilfelle, men å ha den er ingen tung byrde å bære for platehylla; den er kjempegod; det åpneste og mest artikulerte tyske requiem på plate? Klemperer gjør som vanlig en imponerende jobb med å åpne opp kompleks musikk. Philharmonia med solister som Schwarzkopf, DiFi, Christa Ludwig etc beriker det hele med stor sangprakt.

Min er en original EMI 2LP boks, men den fås på cd nå til dags;

http://www.amazon.co.uk/Requiem-All...=sr_1_1?ie=UTF8&s=music&qid=1239041955&sr=8-1

Mvh Vidar P

 

[Vidar P]

Brahms fant sin tyske ende, som tittelen på verket forespeilet.

Nå en virkelig spennende komponist; for de som ikke har hørt om pianomusikken til Deodat de Severac (1873-1921) så er det bare å løpe å kjøpe; denne 3LP boksen fra EMI har gått inn og ut av platehylla mi i 20 år, jeg blir aldri lei; dette er usigelig vakkert.. som en slags amalgan av alt det vakreste og mest tankevekkende av fransk musikk. Og en av de fremste eksponenter for denne nydelige musikken er kanskje Aldo Ciccolini, som såvidt meg bekjent ikke er i slekt med en romersk politikerfrøken som ble mest kjent for å posere naken ved fontenene.

Fins på CD også, og her er det bare å kjøpe, selv for de som ikke engang ennå kan stave navnet til komponisten; dette er usigelig vakkert, og ypperlig komplementering i samlingen for de som mest av alt kjenner pianomusikken til og de som er mest bevandret i Beethoven, Mozart, Brahms, Schubert, Debussy, Ravel etc.

http://www.amazon.co.uk/Severac-Pia...=sr_1_1?ie=UTF8&s=music&qid=1239044709&sr=8-1

(Som alltid; med forbehold om at musikken kan kjøpes rimeligere annet sted, har ikke sjekket overalt)

Mvh Vidar P

 

[kibsgard]

Ingen gjør "Denn alles Fleisch es ist wie Gras" som Klemperer i Brahms tyske rekviem. Det er nesten skremmende hvilke krefter som slippes løs.

Munchingers Påskeoratorie går for å være en referanse i klassisk Bach-spill. Dette er non-HIP Bach som evner å bevege og med førsteklasses solister. Og sidrumpet er det ikke .

 

[Valentino]

Før i dag, hos pedal: Scherzo og Finale fra Savalls innspilling av Beethovens Eroica-symfoni. Oj.

Nå, Beethoven i et noget mindre format:

Op. 131 i c#-moll. Endellion String Quartet.

 

[MaKi]

Det går mot påske, og Händel er riktig nå med Concerti Grossi Op. 3, Nos 1 & 2, Chandos Anthems: As Pants the Hart; The Lord is my Light.

Morsomt med Clair De Lune, Steinar. Jeg falt pladask første gang jeg hørte den, nemlig i filmen "Frankie & Johnny" med Al Pacino og Michelle Pfeiffer, en fin historie om to med litt vanskelig bakgrunn som finner hverandre. De hører på nevnte musikk på radioen.

 

[Vidar P]

Mahler #4 med Bertini. Dette tror jeg blir en syklus jeg vil få mye glede av, dette er lovende. Smoothe tempi, solid presentasjon av såvel de eiendommelige rytmene som melodiføring. Virker som Bertini virkelig har noe å by på.

Mvh Vidar P

 

[berxter]

Bruckners F-mollmesse med Herreweghe & co. Lettere og mer gjennomsiktig enn jeg er vant til å høre Bruckner; jeg liker det.

Bernt K

 

[emotikon]

Påske og samme runden igjen....
Bach - Johannes-Passion - Schreier

 

[erato]

Mitt svar på Bach-dominansen:

Det finnes annen påskemusikk vet dere...

 

[emotikon]

;D
Joda, blant annet denne som jeg hører på nå, for å mimre på en enormt bra konsert jeg fikk med meg i Reykjavik sist påske.

 

[Valentino]

Det finnes annen påskemusikk vet dere...

Har noen Haydngreier, både for 4 og for mange flere. Og vår mann Arvo, selvfølgelig.

 

[Vidar P]

Mer Bertini; nå M7 som jeg i tidligere år har pleid å ha et indifferent forhold til, sammenliknet med de fleste andre Mahler-symfonier; Kibsgard brakte heldigvis lys til mitt sinn for noen år siden, og gjorde meg oppmerksom på at jeg bør ta meg bedre tid med verket, noe jeg har gjort. Og er veldig glad for at jeg gjorde.

Mvh Vidar P

 

[kibsgard]

Godt å hoere at Bertini-syklusen gleder! Jeg synes egentlig at han er god i alle symfoniene; noe som er få dirigenter forunt. Størst forkjærlighet har jeg for 5'ern og hans tolkninger av de tidlige symfoniene. Kubelik og Bernstein er vel andre som er rimelig jevne; selv om Bernstein gjør et spesielt valg med bruk av guttesopran i 4'ern. 7'ern er vel det mest modernistiske verket til Mahler, og kanskje det som i størst grad krever en dirigent som får dette til å henge i hop. Synes det er spennende saker.

 

[Vidar P]

Jeg synes fillern meg Bertini er blant de som har "åpnet" dette verket mest så langt jeg. Det drukner ikke i lavfrekvent gjørme, han klarer å holde trykk på fioliner og treblåsere også, og rytmene er jo veldig lett å skjønne seg på.

Mvh Vidar P

 

[Vidar P]

Alle med nogenlunde antenner på dette forumet har vel innen nå anskaffet seg alle boksene i OM-serien Så her er det noe OM-materiale nok en gang.

Da Voff i en annen tråd nevnte at Kertesz er den dårligste Dvorak 9 han hadde hørt, og jeg var veldig uenig i at det var en oppfatning som bør være veiledende for lesere, så har det medført en ny gjennomgang av de mange versjoner i hyllene. Det har endt med at jeg er fortsatt like overbevist om at Kertesz/LSO er blant de beste Dvorak 9 på markedet, om enn noe gammeldags i sin stil, og om enn med stiv konkurranse fra bl.a Giulini og Kubelik.

Nå er det Karajans første innspilling av Dvorak 9 på programmet, langt mer gammeldags enn Kertesz og nærmest antikvarisk ift Giulini, men så er den jo fra 1940 (i Berlin, tenke seg til). Utrolig fascinerende boks forresten!

Mvh Vidar P

 

[kibsgard]

Jeg synes fillern meg Bertini er blant de som har "åpnet" dette verket mest så langt jeg. Det drukner ikke i lavfrekvent gjørme, han klarer å holde trykk på fioliner og treblåsere også, og rytmene er jo veldig lett å skjønne seg på.

Mvh Vidar P

Synes jeg husker at 7'ern til Bertini var meget god, men har bare hørt den en gang for lenge siden. Men hans noenlunde nøytrale tolkninger som samtidig har mye varme og detaljrikdom/transparenthet/godt orkesterspill, fungerer veldig godt som innfallsport til de fleste Mahler-symfoniene. Generelt er også Bertini blant de aller beste til å få symfoniene til å henge sammen. F.eks. for femmern kan han kanskje såvidt overgåes i enkelte satser, men sett under ett er han min favoritt her (og helheten er jo det viktigste). Selv anbefaler jeg alltid dette settet til en som kommer ny til denne komponisten.

 

[kibsgard]

Alle med nogenlunde antenner på dette forumet har vel innen nå anskaffet seg alle boksene i OM-serien Så her er det noe OM-materiale nok en gang.

Da Voff i en annen tråd nevnte at Kertesz er den dårligste Dvorak 9 han hadde hørt, og jeg var veldig uenig i at det var en oppfatning som bør være veiledende for lesere, så har det medført en ny gjennomgang av de mange versjoner i hyllene. Det har endt med at jeg er fortsatt like overbevist om at Kertesz/LSO er blant de beste Dvorak 9 på markedet, om enn noe gammeldags i sin stil, og om enn med stiv konkurranse fra bl.a Giulini og Kubelik.

Nå er det Karajans første innspilling av Dvorak 9 på programmet, langt mer gammeldags enn Kertesz og nærmest antikvarisk ift Giulini, men så er den jo fra 1940 (i Berlin, tenke seg til). Utrolig fascinerende boks forresten!

Mvh Vidar P

Hva med Talich eller Ancerl med Czech PO? Begge med "øde øy" potensiale. Giulini/CSO har jeg nettopp fått bestilt både 8'ern og 9'ern av, men har ikke fått hørt på de ennå.

 

[Vidar P]

Jeg var jo så heldig å være platekjøpende på den tiden et uendelig utvalg av Supraphon-skiver kostet 5,- på alle slags antikvariater i Oslo; og synes de er fortryllende gode de fleste av de. Needless to say; jeg hanket inn så mange Rema-poser jeg klarte å bære dag etter dag.

De står trygt i hylla og gir mye glede. Men ang Dvorak 9 så er det lenge siden eg har hatt et Supraphon-sveip. På tide!

Mvh Vidar P

 

[Vidar P]

Godt å hoere at Bertini-syklusen gleder! Jeg synes egentlig at han er god i alle symfoniene; noe som er få dirigenter forunt. Størst forkjærlighet har jeg for 5'ern og hans tolkninger av de tidlige symfoniene. Kubelik og Bernstein er vel andre som er rimelig jevne; selv om Bernstein gjør et spesielt valg med bruk av guttesopran i 4'ern. 7'ern er vel det mest modernistiske verket til Mahler, og kanskje det som i størst grad krever en dirigent som får dette til å henge i hop. Synes det er spennende saker.

Hører på femmeren nå; må virkelig si at trauermarsjen overrasket med å være både hurtig og distinkt men samtidig kanskje den mørkeste og dystreste jeg har hørt?

Mvh Vidar P

 

[kibsgard]

Godt å hoere at Bertini-syklusen gleder! Jeg synes egentlig at han er god i alle symfoniene; noe som er få dirigenter forunt. Størst forkjærlighet har jeg for 5'ern og hans tolkninger av de tidlige symfoniene. Kubelik og Bernstein er vel andre som er rimelig jevne; selv om Bernstein gjør et spesielt valg med bruk av guttesopran i 4'ern. 7'ern er vel det mest modernistiske verket til Mahler, og kanskje det som i størst grad krever en dirigent som får dette til å henge i hop. Synes det er spennende saker.

Hører på femmeren nå; må virkelig si at trauermarsjen overrasket med å være både hurtig og distinkt men samtidig kanskje den mørkeste og dystreste jeg har hørt?

Mvh Vidar P

Generelt liker jeg det forholdsvis mørkt, dystert eller emosjonelt i starten av symfonien. Bernstein er knepent favoritten i de to første satsene, men synes andre er mer fokusert i spesielt sistesatsen (som Bertini og Kubelik).

 

[Vidar P]

Jeg har også holdt Bernstein sin DGG-innspilling som den beste femmeren, og især er har god i førstesatsen. Walter seiler også fint opp synes jeg, men det er gammelt. Sinopoli gir en overraskende god femmer for DGG også. Nei, det er så mange gode.

Mvh Vidar P

 

[kibsgard]

Jeg kunne godt tenkt meg å låne øre til noe av Sinopoli's syklus. I utgangspunktet går jeg ut i fra at den nok ikke er blant de mest idiomatiske. Egentlig er det vel hans 4'er med Staatskapelle Dresden på Profil Haenssler som frister mest.

 

[patro]

Istedenfor fjell og ski ble det full forkjølelse og innetid, men noe glede likevel - har hørt en del på Kempes Strauss

og opplever Kempe og SD som svært så potente og tilstedeværende, nesten jordnært, midt i blinken for meg mht Strauss. Don Juan, for eksempel, blir svært så livsbejaende og ungdommelig i Dresden. Så får det så være at Karajan og Berlin gjør ham fantastisk; sleip i sin eleganthet..

I tillegg fikk jeg lånt meg plater med Hagenkvartetten – som ikke sjeldent blir omtalt i denne tråden. Og må si jeg forstår hyllesten... Denne

er en perle, med glitrende klar intonasjon, ren energi og veldig fine gester/tolkninger. Det får meg til å huske på (og selvsagt høre igjen) Emersonkvartettens Webern i denne

som er så utrolig bra. Etter at den boksen kom i hus forstod jeg hvor viktig det er at denne musikken spilles med klokkeklar intonasjon. Når Emersons i tillegg har musikalsk overskudd og oppfinnsomhet av verdensklasse, er det bare å si ja – og glede seg til jeg får hørt denne

som ser ut til å være ute av produksjon. Er det noen der ute som har hørt den?

 

[Vidar P]

Dawn Upshaw synger mer enn bare Gorecki; sitter i solveggen på terrassen og koser meg med den ypperlige franske sangsyklusen; også omtalt i Aus der Reihe; dette er jo aldeles nydelig. Det er forresten alle innspillingene jeg har av denne musikken.

Mvh Vidar P

 

[ottone]

Her spiller vi Haydn til kaffen, mens påskeroen senker seg over byen.
Quatuor Ysaÿe med op.54

J.

 

[Vidar P]

.. and now for something completely different (quiz; sitat fra hvem?). I kjølvannet av den nydelige pianomusikken fra Severac, som nevnt over som en løp-og-kjøp-samling, så forlystes man av ytterligere franske pianister. Var og gravde i Hyperion-hyllene, der fins bl.a pianomusikk av Cecile Chaminade (1857-1944), og lekkert er det også.

Små elegiske melodier, romanser, valser, etuder og annet. Smakfullt.

En serie med denne musikken er gjenutgitt på Hyperions Helios-serie nå.

Mvh Vidar P

 

[ottone]

.. and now for something completely different (quiz; sitat fra hvem?). I.............
............

Mvh Vidar P

Heh, påskenøtt! Standard 'BBC phrase' det der:
"And now for something completely different: a man with a tape recorder up his nose."

Og i sakens anledning går jeg løs på Elgarboksen igjen, nå symfoniene.

J.

 

[Vidar P]

Man kan ikke lure d'herrer i klassiskavdelingen nei

Jeg bestilte like godt vol.2 av denne musikken nå, sammen med Severac sanger på Hyperion, og Furtwängler som dirigerer på en 2CD fra Music & Arts;

Mozart, Concerto for 2 Pianos, K.365*; Piano Concerto #22 [w.Paul Badura-Skoda *& Dagmar Bella, pianists. Rec. 1/27/52 & 2/8/49]; Serenade for Winds, K.361 [rec. 10/10/26 & 12/3/47]; Symphony #40 [rec. 12/7-8/48 & 2/15/49]. (All w.Vienna Philharmonic/ Furtwangler)

Noen ganger er BRO rimelige, selv om frakta er stiv.

Mvh Vidar P

 

[Valentino]

@patro. Takk for headup på de to Hagen-skivene. Ikke hørt, må høres. Ikke sant, Vidar P?

 

[Vidar P]

Akkurat Valentino! Jeg kan knapt vente 

Heldigvis har jeg en av de der til å døyve ventetiden. Heldigvis passer jo det moderne repertoire godt for Hagen.

Mvh Vidar P

 

[Valentino]

Ja, og Beethovens siste er jo de mest moderne kvartettene også.

Apropos Beethoven: Repin spiller op. 61. Liker denne innspillingen godt. Repin har en nydelig tone, og det er lite av de smørerier konserten synes å innby til (hør Vengerov med Rostropovitsj f.eks.). Repin minner meg om Heifetz på et vis jeg ikke kan forklare. Og det er fin kontrast mellom fiolin og orkester.

 

[ottone]

Alene våken i huset gir fin mulighet til å spille litt stillferdig musikk for seg selv, som for eksempel Godlberg-variasjonene med Gustav Leonhardt på cembalo fra DHM50-boksen. Rytmisk spennende, nye tolkninger av Goldberg er ofte som å høre helt ny musikk.

Men nå får det være nok, det er på tide å få liv i de unge trøtte.
Da er Berlioz' overtyrer et virkemiddel som bør fungere

Dresdener Staatskapelle og Sir Colin Davis
Åpner med 'Les Francs Juges', den er rett og slett vakker.

Staselige greier, dette må falle i smak før frokost, tenker jeg.
Hvis ikke denne vekkerklokken funker har jeg en backup-plan: Ottorino Respighi

 

[patro]

Monique Haas spiller Haydnsonater, og det er virkelig fantastisk. Samt hennes Kinderszenen, Noble og Sentimentale valser/Le Tombeau de Couperin og Debussys etyder - gleder meg som et barn til Debussypreludiene...

Og introduksjonene til disse Original Masters-boksene er så bra!

Så nå sitter jeg her i en eller annen europeisk påskefestival på 50-tallet! Bort allt vad oro gör..

 

[olllie]

Hallå folkens!!

Har akkurat pløyd gjennom Vårofferet av Stravinski, esse, på ultra super duper hi end anlegget mitt, esse, og halleluja, esse som det låt, esse. Her varre dynnamikk, esse. Var nesten litt sakralt, esse. Fikk nesten frysninger, når en tenker litt på vilken dag det er i dag, esse, skjertorsdag, esse, dagen da Jesus ble ofret (forrått). Her går det ann å trekke noen paraleller, esse. Sterkt!! Men det er da vår i luften, folkens. Vil heller være her enn i Katmandu, esse. Dette er kuult!!!

Olllie

 

[Bach_Man]

Jeg er visst blitt bedre til å lytte forbi dårlig lyd. Furtwängler og Edwin Fischer spiller Brahms op. 83 i B dur. Innspilt i Berlin, 1942. En tøffing denne Fischer.

 

[Steinar O]

Cd 20 i Harmonia Mundi boksen spiller i bakgrunnen, flott, flott.

 

[berxter]

Kanskje en kuriøs plate? Elegant er det ihvertfall.


Bernt K

 

[Hugh]

.. and now for something completely different (quiz; sitat fra hvem?). I kjølvannet av den nydelige pianomusikken fra Severac, som nevnt over som en løp-og-kjøp-samling, så forlystes man av ytterligere franske pianister. Var og gravde i Hyperion-hyllene, der fins bl.a pianomusikk av Cecile Chaminade (1857-1944), og lekkert er det også.

Små elegiske melodier, romanser, valser, etuder og annet. Smakfullt.

En serie med denne musikken er gjenutgitt på Hyperions Helios-serie nå.

Mvh Vidar P

Nydelig John Singer Sargent maleri som cover VidarP. Maleriet heter Carnation, Lily, Lily, Rose og henger i Londons Tate Gallery. Sargent var et ekte Amerikansk geni.

 

[Steinar O]

Alle med nogenlunde antenner på dette forumet har vel innen nå anskaffet seg alle boksene i OM-serien Så her er det noe OM-materiale nok en gang.

Mener du at alle OM boksene er eieverdige for musikkens skyld, eller er det en eietanke innblandet også?

 

[Vidar P]

Monique Haas spiller Haydnsonater, og det er virkelig fantastisk. Samt hennes Kinderszenen, Noble og Sentimentale valser/Le Tombeau de Couperin og Debussys etyder - gleder meg som et barn til Debussypreludiene...

Og introduksjonene til disse Original Masters-boksene er så bra!

Så nå sitter jeg her i en eller annen europeisk påskefestival på 50-tallet! Bort allt vad oro gör..

Patro; den boksen har beriket ettermiddagen og kvelden her også, og du har dine ord i behold; den er så suverent bra!

Steinar; jeg skjønner kanskje ikke helt hva du mener; men jeg samler musikk for musikkens skyld, ikke for eietanken. Jeg eier evig nok plater som det er, og har ingen behov for å booste eietanker utover det jeg har..

Jeg mener at alle og enhver at OM-boksene er verdt sin investering for musikkens skyld. Men de er jo dessverre blitt så dyre i det siste, noe jeg forresten har advart om i lang tid, så det gjør de mindre kjøpbare. Dette er et godt utsnitt av musikk fra det beste fra de fremste artistene hos de fremste plateselskapene under plateutgivelsenes gullalder, og jeg mener at alle er eieverdige etter hvilken som helst musikalsk standard. Men om du mener noe annet, så er jo det berikende å høre om.

Mvh Vidar P